32 år, burde jeg stresse?

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig plass å poste, for jeg vil ikke kategorisere meg som verken en prøver eller ufrivillig barnløs. Men kanskje noe sånn som «hva hvis jeg har lyst på barn»-fase. Jeg vet ikke enda om det er noe jeg vil i det hele tatt. Samtidig som jeg har tenkt, det skjer sikkert en gang. Så det jeg lurer på, er det slik at jeg burde stresse nå eller om noen år? For jeg tar livet med knusende ro for øyeblikket. Og lurer egentlig bare på hvilken alder man burde begynne å virkelig sette inn støtet? Jeg er også singel bare så det er sagt. Er kanskje solomorskap noe jeg burde vurdere? Hva tenker dere? 

Anonymkode: f92b4...d13

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske vanlig å være i din alder og situasjon å ta den store runden med seg selv. Jeg gjorde i hvert fall det. Jeg grublet et års tid og kom fram til at jeg ikke ville gjøre det alene, men noen år senere hadde jeg både mann og barn.

Ikke stress, for stress er ikke bra for deg. Finn ut hva som er viktig for deg, snakk med andre i ulike situasjoner og ta deg tid til å finne ut hva du vil. Bare en ting: jeg tror de aller færreste noensinne blir helt klare for å få barn. Man hopper i det og velger å stole på at man lander på begge beina.

Anonymkode: 0c850...526

[AnonymBruker]

Ja. Det tar tid å finne en mann og etablere et forhold før man er klar til å bli foreldre sammen. Innen da er du nok 35. Da kan du risikere at fertiliteten er laber. Ikke helt borte, men dårligere.

Anonymkode: b37a6...0e8

[Lillemy8]

Føler at mange ser på det som en kulturell plikt å bli mor og ikke av eget ønske, og synes det skinner litt gjennom i teksten din. Før du begynner å stresse, må du prøve å finne ut om du faktisk ønsker barn ved å stille deg selv en rekke spørsmål og svare helt ærlig.

Hvis ingen andre hadde forventet noe av meg – ville jeg selv valgt å få barn?

Når jeg forestiller meg å ha barn, er det selve foreldrerollen jeg ønsker, eller liker jeg mest tanken på baby/familieliv?

Når jeg forestiller meg at jeg aldri får barn, kjenner jeg lettelse, sorg, likegyldighet eller panikk?

Er ønsket mitt noe jeg faktisk kjenner, eller bygger det mest på «det skjer sikkert en gang»?

Også om livet med barn:

Hvordan føles tanken på at hverdagen min i mange år må ta utgangspunkt i et annet menneskes behov?

Hvor mye av friheten, spontaniteten, søvnen, økonomien og alenetiden min er jeg villig til å gi avkall på?

Når jeg ser for meg meg selv som 40, 50 eller 60 år: ser jeg for meg et liv med barn som en naturlig del av det, eller ikke?

Hvilke deler av foreldreskap tror jeg at jeg ville elsket?

Hvilke deler tror jeg at jeg ville syntes var skikkelig krevende?

Har jeg nok nettverk til å være alenemor?

[AnonymBruker]

Hvilken alder en bør sette " igang støtet' for å få barn vil jo variere, det viktigste er kanskje at du finner ut om du faktisk ønsker deg barn. 

Jeg var 32 med første og 38 med neste.

Anonymkode: 257ad...253

[AnonymBruker]

Istedenfor å stresse ville jeg brukt tid på å kjenne på hva som er rett for deg. Lag deg en liste over hva som er positivt og negativ med å få barn - og ha mest fokus på de årene barna trenger deg som omsorgsperson. For min del ble listen over det som jeg tenker er negativt mye større enn det som er positivt, og derfor har jeg valgt å ikke få barn - med mindre ting skulle forandre seg i stor grad. Jeg tror nok at jeg kan komme til å kjenne på et savn over å ikke ha egen familie når jeg blir eldre, men det er ikke det som først og fremst bør motivere en til å få barn.

Anonymkode: b8833...656

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år og er i samme situasjon som deg.

Jeg valgte å fryse ned noen egg i mai i år for å ha flere ben å stå på. Føler at det hjelper litt på stresset som jeg av og til slet med. Det at jeg har fryst egg før fylte 35 år er også en fordel med tanke på eggkvaliteten.

Anbefaler deg å gjøre det samme  

 

 

Anonymkode: 15b22...558

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke burde stresse, men at tiden er inne for å tenke grundig igjennom spørsmålet om barn. Sannsynligvis kan du få barn i mange, kanskje over 10 år, til. Men det er så store individuelle forskjeller, både i hva man ønsker seg og i hvor lenge man er fruktbar. Det finnes ingen fast alder man bør begynne å stresse i. 

Jeg var stresset da jeg var 30 år, men i en annen situasjon. Jeg hadde et sterkt ønske om å oppleve å få barn, ønsket meg mer enn ett barn og var sammen med en som ikke visste om han ønsket seg barn. Vi gikk til en fertilitetsundersøkelse, for å snakke med noen om hvorvidt vi burde stresse eller kunne vente litt. Der fikk vi beskjed om at vi ikke burde vente hvis vi ville ha mer enn ett barn, pga. lave eggreserver for alderen og nedsatt sædkvalitet. Lang historie kort så droppet vi prevensjon, men det kom ikke noe barn. Og til slutt fikk vi to barn vha. IVF da jeg var 34 og 36 år, og både samboeren og jeg er veldig glade for at vi sjekket det ut den gangen. Men for meg hadde det vært ordentlig, ordentlig trist om jeg ikke hadde fått barn, det var ikke noe jeg lurte på. Samboeren var usikker, og tenker at han kunne hatt et lykkelig liv uten barn, men sier nå at det er fordi han ikke visste at vi skulle få akkurat de to vi fikk, og at nå som han vet det, kunne han aldri vært uten dem (heldigvis). 

Men, en fertilitetssjekk hvor alt ser bra ut gir ingen garanti for at man får barn uten problemer. Og jeg har venner som lever gode liv og er lykkelige uten barn, enten fordi de valgte å ikke få eller fordi det ikke gikk da de prøvde. Dette er også veldig personlig, derfor tror jeg det er lurt å reflektere nøye rundt det. 

Anonymkode: 3de71...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg tenker at du ikke burde stresse, men at tiden er inne for å tenke grundig igjennom spørsmålet om barn. Sannsynligvis kan du få barn i mange, kanskje over 10 år, til. 

Anonymkode: 3de71...586

Enkelte kvinner, men langt fra alle kvinner, kan det.

Anonymkode: 15b22...558

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på, da dette er så individuelt. Mannen min og jeg tenkte lenge at vi ikke hadde lyst på barn, før vi gikk over i en «vet ikke»-fase. Vi begynte til slutt å prøve da jeg var 39, helt uten stress - vi tenkte mer at «hvis det er meningen at vi skal få barn så får vi et barn». Så ble jeg gravid og vi ville aldri i livet valgt annerledes - livet uten barn var veldig bra, og livet MED barn er også veldig bra. Ting ble mye mindre annerledes enn vi hadde sett for oss.

Anonymkode: 1996d...e13

[AnonymBruker]

Hvis du er 32 så begynner det vel å haste litt. Eggene blir ikke bedre med åra. Etterhvert blir du litt som en tom eggkartong.

Anonymkode: 20c3e...18a

[Mandagsunge]

Eg var der du er når eg var akkurat like gamal. 

Blei gravid  som solomor når eg var trettiåtte, men ville ikkje tilrå andre å starte prøvinga så seint. Det er sant at dei fleste blir gravid utan problem etter fylte femogtredve og opp mot dei førti, men om du skulle ha fertilitetsproblem som du ikkje veit om, så gjer det ikkje saka betre å vente. 

Hadde eg visst det eg no veit når eg var trettito, så hadde eg spytta pengar i ein fertiltetssjekk og teke nokre fleire rundar med meg sjølv rundt kva eg eigentleg tenkte om barn. 

(dette er nok litt politisk ukorrekt å seie, men mi erfaring er at dei fleste som er usikre på barn/tenkt at skjer det så skjer det, dei blir gode foreldre når ungane kjem. )

Endret 27. september av Mandagsunge

[AnonymBruker]

Jeg var 38 år da jeg traff mannen min, og 42 år da jeg ble mamma. Oldemor var 45 år da hun fikk den siste 

Det er absolutt håp, men det tar lenger tid å bli gravid når man blir eldre, og kan oppleve flere spontanaborter.

Bare lev livet som vanlig og ta de mulighetene som byr seg, og plutselig har du funnet en mann å få barn med. ♥️

Anonymkode: acfca...c09

[AnonymBruker]

Det er ikke dumt å veie opp/ned, tenke fremtid hva man har lyst på mtp familie. Ikke noe å stresse over. Heller at det er en tid det er greit å ta stilling til hva man ønsker i livet mtp familie/barn/fremtid. 

Man har godt liv som regel om man har barn eller ikke. 

Anonymkode: 97ff6...af6

[AnonymBruker]

Du er kommet i en alder der du må ta stilling til det med barn. Det du burde gjøre er å starte med å ta en fertilitetssjekk. Da får du en pekepinne hvordan ståa er pr i dag. Har du et reelt ønske om barn i fremtiden så ville jeg frosset ned egg nå. Eggkvaliteten din blir å synke fremover. Å ha egg som er fra du er 32 år mot egg som er fra du er 38 år har mye å si når det kommer til sjansen for å lykkes.

Ta også å undersøke om du faktisk ønsker å bli solomor nå. 
Så er det greit å vite at bestemmer du deg for å bli solomor og søker behandling i det offentlige så vil det ta tid. Det er lang ventetid og prosessen går sakte. 

Anonymkode: 4c825...b41