Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei. Din jobb er å være syk, ts.

Han er et friskt menneske. Dette må dere derfor endre: han gjør hovedandelen av husarbeidet. All vask, vedlikehold, støvsuging, klesvask og alt tyngre arbeid faller - som et absolutt minimum - på han. Han tar også av seg nattevåk og 50% av all oppfølging av barna. Dersom du kan mestre å ivareta egen helse OG lage mat kan du gjerne ta 50% av matlagingen. Han tar innkjøp, om dere ikke får levert.

Det over, ts, er minimumskravet til en helt adekvat partner. Det over var min far, på 1980-tallet, i et samliv med min kronisk syke mor. Og han verken er eller var et eksepsjonelt menneske. Han er bare et helt normalt ok menneske. Fordi det han gjorde er, og har alltid vært, minimumskravet.

Følger han ikke opp er du tjent med samlivsbrudd. Mindre hus - mindre å vaske. Barna 50%, null behov for å organisere eller ordne for et voksent barn.

Anonymkode: dff36...804

Dette er det dummeste jeg har lest på lenge.

"din jobb er å være syk"

Nei,det er det ikke.
Å være uføre er ikke noe frikort når man har familie og ansvar.

Mannen blir ikke mindre sliten fordi du syk.
Han og du bør samarbeide bedre.

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Barna er 4-5 timer i barnehagen 3-4 dager i uken, og du får ikke tid til å hvile (til tross for at sykdommen din krever det?) fordi du fyller de timene med husarbeid?

Dere er jo begge urimelige. Han legger seg sent, og klager på lite søvn. Du velger å ikke ha barna lenger i barnehagen, men klager på at du ikke får hvilt nok.

Du kan fint ha barna i barnehagen 9-15, 5 dager i uken. Det er mindre enn de fleste barn med foreldre som jobber 8-16. Det er begrenset hvor mange timer man må bruke på å handle og gjøre husarbeid per UKE, så det skal være rom for hvile da. Mannen din får legge seg tidligere hvis han trenger mer søvn, også sover dere ut én dag hver i helgen.

Anonymkode: ef515...a90

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barna er 4-5 timer i barnehagen 3-4 dager i uken, og du får ikke tid til å hvile (til tross for at sykdommen din krever det?) fordi du fyller de timene med husarbeid?

Dere er jo begge urimelige. Han legger seg sent, og klager på lite søvn. Du velger å ikke ha barna lenger i barnehagen, men klager på at du ikke får hvilt nok.

Du kan fint ha barna i barnehagen 9-15, 5 dager i uken. Det er mindre enn de fleste barn med foreldre som jobber 8-16. Det er begrenset hvor mange timer man må bruke på å handle og gjøre husarbeid per UKE, så det skal være rom for hvile da. Mannen din får legge seg tidligere hvis han trenger mer søvn, også sover dere ut én dag hver i helgen.

Anonymkode: ef515...a90

Nei, nei, nei… nå forveksler du Kvinneguiden med den virkelige verden!

Her på Kvinneguiden er husarbeid en 150% stilling.

Ja, det er faktisk MER arbeid enn det var før vi fikk vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger, oppvaskmaskin og alt mulig annet som gjør arbeidet for oss.

Og vi kan bare grue oss til den dagen vi får roboter som bretter klesvasken når den er tørr, for da stiger nok hushjelp til 200% stilling – minst!

Anonymkode: 0c38d...14f

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så mannen til ts får slack seks dager i uken og ts én - og du kaller det rettferdig?! 

Anonymkode: 0d57e...571

Hva snakker du om? Jeg skrev at de bør ta hver sin dag i helgen og gi HVERANDRE litt slack. 

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er kritisk til de som brujer unnskyldningen, jeg kunne ikke vite at jeg skulle bli syk... Nei man kan ikke vite det, men store livshendelser som endrer livet kan treffe hvem som helst.

Velger å få barn når man allerede er ufør, blør man tenke nøye igjennom hvilken kapasitet man har.

Hva gjlr ts hvis mannen dør i morgen og hun blir helt alene med barna som hun tydeligvis ikke har kapasitet til? Ikke kan man forvente å få hjelp av andre heller. Hun kan håpe og være takknemlig hvis hun får hjelp, men det er ikke andre enn henne som har valgt å få barn..

Anonymkode: 23a57...2c5

Det er stor forsjkjell på å ta alt fordi man ikke har noe valg og på å føle at man ikke drar lasset sammen. Når man heller ikke føler egen partner respekterer en og det man bidrar med, så er det enda tyngre. Slik jeg leser ts sine innlegg, så er det akkurat manglende respekt for hennes behov og innsats som er problemet. 

Blir man alene, så vil omgivelsene gjerne stille mer opp. Det er i alle fall min opplevelse etter at min mann døde, og jeg har ikke en gang barn. 

Anonymkode: 0161d...2e8

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ufør og har 3 barn mellom 8-11.

Vi står opp hver morgen sammen som familie. 

Når mann og barn er ute av døren så er det "min" tid. Jeg legger meg igjen om jeg trenger det, trener, vasker huset én gang/vasker klær i uka og ukeshandler med hjemlevering.

Jeg er den som tar imot barna, hjelper med lekser og fikser middag. 

Men barna må gjøre mye selv.

De vasker, bretter og fikser egne klær og sengetøy. De tørker støv og rydder sitt bad, rom og loftstuen de bruker.

De må fikse egen frokost, lunsj og kveldsmat.

De sykler/tar bussen til det meste av fritidsaktiviteter.

Mannen kjører de om det er spesielle ting. I tillegg tar han seg av hus, hage, bidrar ellers i huset mht klesvask/bretting, oppvask, søppel osv.

I helgene så er det sjeldent jeg sover lenger enn til 08-09.

Barna er temmelig selvgående på morgenen, så har null problemer med å la han sove ut. Han liker å sove til 10 og det får han hver helg.

Han slipper derimot alt av jobb og andre ting utfor hjemmet om jeg har dårlige perioder.

Jeg er den viktigste for han og ungene. 

Nå er jo dine litt yngre, men det er lov å bruke litt skjerm på morgenen i helgene så dagen ikke må starte latterlig tidlig.

Men du er ufør. Det betyr jo at det er en grunn til at du ikke står i jobb.

Jeg ville aldri godtatt at mannen brukte meg som personlig hushjelp og barnevakt.

Hadde barna vært yngre hadde det vært like mye hans jobb å levere og hente barn i barnehagen og om du trenger det, lage middager halve uken.

Vi har funnet en balanse som fungerer for oss som vi har blitt enige om sammen.

Han kompenserer meg f.eks økonomisk ved å putte mer penger inn til Familien AS(han er villig til å betale for vaskehjelp, men det vil ikke jeg). Det gir meg mer rom til sparing og har mer å rutte med for meg selv hver mnd.

Dere burde sette dere ned sammen og ta en skikkelig prat om hverandres forventninger og hva som vil gi begge mer overskudd og energi.

Anonymkode: f771e...4eb

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Hadde jeg vært deg så hadde jeg foreslått at dere får sove ut en dag hver i helgen som de andre foreslår og at han har noen faste dager han henter eller leverer i bhg. Du er jo ufør av en grunn det må han respektere. Husarbeid er en stor jobb og går utifra at du trenger hvile litt i hverdagen du også. Ville ha prøvd å lage en plan som fungerer bedre og er mer rettferdig. Du skal ikke straffes fordi du er ufør....

Anonymkode: 48d39...9b4

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er ufør og har 3 barn mellom 8-11.

Vi står opp hver morgen sammen som familie. 

Når mann og barn er ute av døren så er det "min" tid. Jeg legger meg igjen om jeg trenger det, trener, vasker huset én gang/vasker klær i uka og ukeshandler med hjemlevering.

Jeg er den som tar imot barna, hjelper med lekser og fikser middag. 

Men barna må gjøre mye selv.

De vasker, bretter og fikser egne klær og sengetøy. De tørker støv og rydder sitt bad, rom og loftstuen de bruker.

De må fikse egen frokost, lunsj og kveldsmat.

De sykler/tar bussen til det meste av fritidsaktiviteter.

Mannen kjører de om det er spesielle ting. I tillegg tar han seg av hus, hage, bidrar ellers i huset mht klesvask/bretting, oppvask, søppel osv.

I helgene så er det sjeldent jeg sover lenger enn til 08-09.

Barna er temmelig selvgående på morgenen, så har null problemer med å la han sove ut. Han liker å sove til 10 og det får han hver helg.

Han slipper derimot alt av jobb og andre ting utfor hjemmet om jeg har dårlige perioder.

Jeg er den viktigste for han og ungene. 

Nå er jo dine litt yngre, men det er lov å bruke litt skjerm på morgenen i helgene så dagen ikke må starte latterlig tidlig.

Men du er ufør. Det betyr jo at det er en grunn til at du ikke står i jobb.

Jeg ville aldri godtatt at mannen brukte meg som personlig hushjelp og barnevakt.

Hadde barna vært yngre hadde det vært like mye hans jobb å levere og hente barn i barnehagen og om du trenger det, lage middager halve uken.

Vi har funnet en balanse som fungerer for oss som vi har blitt enige om sammen.

Han kompenserer meg f.eks økonomisk ved å putte mer penger inn til Familien AS(han er villig til å betale for vaskehjelp, men det vil ikke jeg). Det gir meg mer rom til sparing og har mer å rutte med for meg selv hver mnd.

Dere burde sette dere ned sammen og ta en skikkelig prat om hverandres forventninger og hva som vil gi begge mer overskudd og energi.

Anonymkode: f771e...4eb

Hvorfor må barna gjøre så mye selv om du er ufør og hjemme??

Anonymkode: 4404f...951

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hadde jeg vært deg så hadde jeg foreslått at dere får sove ut en dag hver i helgen som de andre foreslår og at han har noen faste dager han henter eller leverer i bhg. Du er jo ufør av en grunn det må han respektere. Husarbeid er en stor jobb og går utifra at du trenger hvile litt i hverdagen du også. Ville ha prøvd å lage en plan som fungerer bedre og er mer rettferdig. Du skal ikke straffes fordi du er ufør....

Anonymkode: 48d39...9b4

Er det en SÅ stor jobb?

Jeg er frisk nok til å stå i jobb, så legger meg ikke bort i kapasiteten til uføre, men siden de som står i jobb klarer å utføre den utenom arbeidstid så er det jo begrenset hvor stor den egentlig kan være.

Anonymkode: ef515...a90

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor må barna gjøre så mye selv om du er ufør og hjemme??

Anonymkode: 4404f...951

Jeg er ikke den du siterer, men er det ikke hensiktsmessig at barna lærer å bidra, uansett om mor er hjemme?

Ellers ender vel spesielt gutter opp med å være en av dem kjærestene deres beklager seg over på KG om 15-20 år. 

Anonymkode: 9fd8f...8c4

  • Liker 2
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, nei, nei… nå forveksler du Kvinneguiden med den virkelige verden!

Her på Kvinneguiden er husarbeid en 150% stilling.

Ja, det er faktisk MER arbeid enn det var før vi fikk vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger, oppvaskmaskin og alt mulig annet som gjør arbeidet for oss.

Og vi kan bare grue oss til den dagen vi får roboter som bretter klesvasken når den er tørr, for da stiger nok hushjelp til 200% stilling – minst!

Anonymkode: 0c38d...14f

Ja, nei, da skjønner jeg jo at det er tøft.

Lever heldigvis ikke i kvinneguiden-verden, så kan fint balansere husarbeidet med 100% jobb og aleneansvaret for to små.

Anonymkode: ef515...a90

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor må barna gjøre så mye selv om du er ufør og hjemme??

Anonymkode: 4404f...951

Sikkert fordi man er ufør av en grunn, og ikke for å være hushjelp. Akkurat som at TS er ufør fordi hun er syk, ikke for å kunne gi barna kortere dager i barnehagen.

Anonymkode: ef515...a90

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun tar ikke alt, de deler på ettermiddagen? Ellers er hun hjemme, han jobber. Det er ikke å ta "alt".

Anonymkode: fad75...4dd

Du undervurderer hvor mye man får gratis av å jobbe. Mestringsfølelse. Du vet du klarer deg pengemessig sett. Det sosiale. Du har en rutine. Du har utviklingsmuligheter. 

Folk tror det virker så flott å sitte hjemme, men mange som plutselig får prøve det føler at det er noe ganske annet enn det de trodde der var. Spesielt når forventninger til deg ikke er at du jobber med å blir bedre, utvikler deg, driver med hobbyer, men at huset er rent, maten er klar, ting er kjøpt inn, og "du skal være glad for at du ikke trenger å jobbe". For de fleste er det faktisk ganske vanskelig å ikke ha noe særlig voksenkontakt gjennom mesteparten av hverdagen. Og så har man de andre som ikke jobber som man kan være med, men det kan jo også være en litt stusselig gjeng, som kanskje også sitter i en situasjon de gjerne ikke skulle vært i. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Kan legge til at jeg legger meg rundt 21-22 hver dag for å sørge for nok søvn når jeg kan. Mens han gjerne sitter våken til 03:00. 
 

ts

Anonymkode: f1519...ffa

Hvis han gamer til kl. 03 om natta, fortjener han ihvertfall ikke å sove ut.

Anonymkode: 9119c...ac9

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun har jo valgt å få barn. 

Anonymkode: e5218...69e

Ja? Jeg har også valgt å få barn, til tross for at jeg er på jobb 8-16.

Du kan jo anse det å være ufør som at jobben deres er å hvile 8-16. Da kan man ikke hente tidligere, gi fri, stå på pinne for resten av husholdningen osv. Da deler man ansvaret med partneren sin på ettermiddag/kveld, eller lar barn ta del i husarbeidet ved en viss alder.

Det er jo flott og fint hvis noen har kapasiteten til å utføre mer, men man kan jo ikke forvente at en som ikke kan stå i arbeid automatisk har nok kapasitet til å utføre alt alene.

Anonymkode: ef515...a90

  • Liker 4
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Lyslys skrev (1 time siden):

Hva snakker du om? Jeg skrev at de bør ta hver sin dag i helgen og gi HVERANDRE litt slack. 

Men når mannen til TS får seks dager totalt i uken, og TS får én? Det er jo ikke rettferdig i det hele tatt! Når skal mannen til TS gi denne slacken?

Anonymkode: 0d57e...571

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du snakker som om husarbeid er vanskelig og tungt. Det er det virkelig ikke! Hatt periode der jeg var hjemme og hadde ansvar der istedenfor å jobbe, og det gjorde hverdagen så utrolig mye lettere. Nei husarbeid er IKKE tilsvarende ordentlig arbeid 

Anonymkode: fe169...9fc

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men når mannen til TS får seks dager totalt i uken, og TS får én? Det er jo ikke rettferdig i det hele tatt! Når skal mannen til TS gi denne slacken?

Anonymkode: 0d57e...571

Han begynner på jobb kl 6, så vil ikke si at han har mye "slack" bare fordi han ikke står opp og leverer barna.

TS kan jo ha en roligere morgen før levering, så det er jo litt "slack" der også.

Anonymkode: ef515...a90

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men når mannen til TS får seks dager totalt i uken, og TS får én? Det er jo ikke rettferdig i det hele tatt! Når skal mannen til TS gi denne slacken?

Anonymkode: 0d57e...571

Han jobber fem dager i uken og de deler på ettermiddagene?

Hva tenker du, at det er 50/50, han skal stå opp med barna 4 dager i uken. Han begynner på jobb kl. 06? 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, nei, nei… nå forveksler du Kvinneguiden med den virkelige verden!

Her på Kvinneguiden er husarbeid en 150% stilling.

Ja, det er faktisk MER arbeid enn det var før vi fikk vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger, oppvaskmaskin og alt mulig annet som gjør arbeidet for oss.

Og vi kan bare grue oss til den dagen vi får roboter som bretter klesvasken når den er tørr, for da stiger nok hushjelp til 200% stilling – minst!

Anonymkode: 0c38d...14f

Vet ikke om du er mann eller kvinne, men ja husarbeid er blitt 150 % stilling, minst ! 
Hvorfor ? Fordi vi, alle andre, samfunnet og miljøet og hele verden forventer det. Du skal se perfekt ut og snakke perfekt. Barna skal være perfekt. Jobben skal være perfekt. Huset og bilen og ikke minst hytta skal være perfekt. Ekteskapet skal være perfekt. Vi sliter oss ut ! Vi skal være med på alt, vi skal være engasjerte og miljøbevisste. Rart vi klarer å gå på jobb i det hele tatt. Uføre skal jobbe, barna skal klare seg selv men samtidig være overbeskyttet og overvåket. Menn og kvinner skal være supermennesker. Vi setter sånne vanvittige krav til oss selv at det går på bekostning av livet nesten. Ts gjør mer enn hun burde fordi det er forventet av mannen. Mannen forventer å få slack fordi kona er hjemme og gjør ingenting. Men dette ingentinget er jo der for at ting skal fungere i familielivet. Sikkert mye som ikke trengs, men slik er det ikke. En forelder kan ikke la være å ta ansvar for det man selv har skapt. Men kanskje senke forventningene og kravene. Folk må finne roen igjen. 

Anonymkode: a2395...b5a

  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...