Begravelse og deltakelse

[AnonymBruker]

Jeg går ikke i begravelse eller bisettelse til noen jeg aldri har møtt. Jeg kan gå i bisettelse til venners foreldre og søsken, men bare hvis jeg har møtt dem og dermed har en relasjon til dem. Det samme med venner og families partner. 

Jeg går vanligvis i bisettelse for egen del. Det gir rom for å takke for det som har vært, og å ta farvel. Jeg går også for å vise mine nære at jeg er med dem i sorgen.

Jeg har bisatt foreldre og svigerforeldre, og det varmet at våre venner deltok, men det var alle venner som hadde møtt våre foreldre mange ganger gjennom livet. 

Anonymkode: 5c430...1c7

[AnonymBruker]

Men det er ikke så lett å få fri fra jobb pga en begravelse til fetteren til ei venninne liksom.. 

 

Jeg ønsker gjerne å stille opp for venner, men det er ikke alt man kan ta seg fri for.

Anonymkode: 95467...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg går kun til nærmeste familie.

Er heller ikke religiøs, så er ikke så interessant å høre på messingen når man starter med det ritualet.

En begravelse er jo kristendommen sin måte å si farvel på, jeg er ikke kristen eller religiøs.

Anonymkode: 3d9ad...e23

Veldig viktig opplysning, du…ingen er så religiøs som ateisten.

Anonymkode: 68c0f...410

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig i jobb at de ikke gir velferdspermisjon med mindre det er nær familie. Iaf min jobb, og det er rart å dra på begravelse til noen man ikke kjenner

Anonymkode: 0cf0e...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Jeg går aldri i begravelsen til en person jeg aldri har snakket med selv om jeg kjenner den personen som har mistet sin kjære. 

Anonymkode: 64b35...eca

[AnonymBruker]

Jeg satte så uendelig stor pris på at noen venner kom i begravelsen til mamma. De visste at familien min var liten og jeg ikke hadde noen der for meg. 

Anonymkode: f539b...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går kun til nærmeste familie.

Er heller ikke religiøs, så er ikke så interessant å høre på messingen når man starter med det ritualet.

En begravelse er jo kristendommen sin måte å si farvel på, jeg er ikke kristen eller religiøs.

Anonymkode: 3d9ad...e23

Det finnes også borgerlige begravelser. HEF tilbyr ikke-religiøse begravelser. Også andre religioner har selvsagt begravelser; å stede de døde til hvile er ikke noe kun de kristne driver med. 

Anonymkode: 5abe2...7d2

[AnonymBruker]

For å svare direkte på det du spør om: nei det er ikke vanlig å gå i begravelsen når en som er nær for en som «kun» er bekjent dør. Det er mer vanlig hvis det er snakk om en nær for en du selv er nær, tett kollega med osv.

Dessuten, det er forskjell på når den som dør er forelder/barn, og besteforeldre/svoger/«andre som oppleves nære». 

. 

Anonymkode: e46dd...d98

[AnonymBruker]

Har tatt del i mange begravelser  av både nære familiemedlemmer, venner,  og bekjente, og det er vel slik at relasjoner til avdøde,familie, og nettverk rundt den avdøde er avgjørende for deltagelsen.   Den  avdødes betydning  blir nok ofte lagd vekt  på, og avgjørende for oppsluttningen til begravelsen, og omstendigheter rundt dødsfallet. 

Ein fargerik  person som utmerket seg, og  brukte mye energi i korps, kor, idrettlag, jobben, fotballaget. får vel ofte stor oppsluttning. 

Anonymkode: 3355e...fe4

[godfisk]

En kollega som jeg er veldig glad i mistet et familiemedlem på dramatisk vis, det falt meg dessverre ikke inn at jeg kunne møtt opp i begravelsen, i og med at jeg ikke hadde møtt hennes nærmeste.

Jeg tilbydde imidlertid praktisk hjelp, som for eksempel å handle  mat og levere mens jeg visste at familien var opptatt med å ta vare på hverandre, og jeg holdt kontakt utenom, og når jobben kom i gang igjen viste jeg at jeg var tilgjengelig som samtalepartner og var ganske ofte innom med små oppmerksomheter for å vise omtanke. Men ingen blomster, for det har jeg opplevd å få selv, og for min del hjelper det ikke å ha buketter som visner mens jeg er trist, selv om jeg vet at jeg fikk dem fordi folk bryr seg om meg.

De fleste viser nok omtanke på den måten som ligger dem nærmest, og omtanken kan vise seg på mange forskjellige måter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Kondolerer !    ❤️

Det er i sorg og "krise" og  annen motgang ein ser hvor ein  ofte har sitt folk  !  Trur ikkje du skal regne med å få så mye empati,og støtte  blandt lesere på KG.  Det er det mellom-menneskelige som betyr noe nå folk havner i en  sorg /krise, og her er det avgjordt erfaringer som ofte er avgjørende. 

En psykolog har det bare  utifra læreboka, men  kanskje ingen selvopplevd erfaringer .

Anonymkode: 3355e...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Det er vanlig at nære venner kommer i begravelsen til andre venners foreldre. 

For å støtte sin venn.

Men det er ikke vanlig med mindre nære venner og mindre nære slektninger. 
 

Jeg har vært i begravelse til venners besteforeldre, men da har det vært fordi vennene mine var ekstra knyttet til disse.

Jeg hadde ikke ordnet fri fra jobb og reist langt for å gå i en hver begravelse til alle besteforeldrene, tantene og onklene til vennene mine. 

Anonymkode: cbeb2...a21

[Daria]

Jeg stilte i begravelsen da en nær venninne mistet sin mor relativt tidlig. Først og fremst for å være der for henne, men vi hadde kjent hverandre fra vi var tenåringer, så jeg hadde også sett en del til moren hennes. Å gå i begravelsen til noen jeg aldri hadde møtt, tror jeg ville føles litt som å være en inntrenger, med mindre en av de pårørende var en av mine nærmeste og ønsket min tilstedeværelse.