Begravelse og deltakelse

[AnonymBruker]

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

[AnonymBruker]

Hvor mange trenger du støtte fra? 

Det skal ekstremt mye til for at jeg går i en begravelse for noen jeg ikke kjenner. Da skal jeg være temmelig nær den pårørende. 

Anonymkode: 438bc...1ec

[AnonymBruker]

Jeg går ikke i begravelse til folk jeg ikke kjenner. Jeg syns du forventer alt for mye TS. 

Anonymkode: d6642...61e

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gått i begravelsen til foreldre/søsken av nære venner. Men jeg kjente jo forsåvidt de også. Det er en vurderingssak, ikke uvanlig at noen kommer for å vise støtte til de pårørende. Det kommer litt ann på. 

Anonymkode: f0ec1...fef

[AnonymBruker]

Hvis en du er veldig nær mister noen så skal man møte opp - til støtte for den du er nær. 
 

Den avdøde er død og vet ingenting. 

Anonymkode: 7bb3c...2a7

[AnonymBruker]

Det skal veldig mye til at jeg velger å gå i en begravelse for å "støtte" andre. Når en kollega mistet mannen brått, la jobben til rette for at vi kunne gå. Det var fint gjort. Det samme når en annen mistet sønnen sin. 

Når jeg var ung stilte jeg opp i begravelsen, når min venninne mistet sin mor. Nå har vi blitt så gamle at vi må forvente at foreldrene faller i fra. Jeg kommer ikke til å stille opp, med mindre jeg har hatt et nært forhold til foreldrene. Forventer heller ikke at noen stiller opp, når mine foreldre går bort. 

Det handler ikke om at man ikke vil. Men når man blir eldre, har man nok med familie og nære. Det er litt begrenset hvor mange begravelser man kan og skal gå i per år. 

Anonymkode: 138d3...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Går ikke i begravelse for folk du ikke kjenner. Bestevenn sin mor/far/mann/kone/barn ok!

Men ellers nei. Folk får ikke fri til dette heller...

 

Anonymkode: dc543...794

[AnonymBruker]

Begravelse er for de som er igjen. Dersom jeg har mulighet går jeg hvis noen jeg er nær sørger. For eksempel når en god venninne mistet faren sin brått. 

Anonymkode: 679be...550

[FionaLi]

Jeg går ikke i begravelse til noen jeg ikke kjenner. 

[AnonymBruker]

Alle har jo ikke muligheten til å avspasere eller ta fri.

Samtidig vet jeg selv at jeg satte utrolig stor pris på de som møtte opp i min manns bisettelse fra "min side" selv om de ikke kjente ham godt. Så jeg prøver selv å stille opp der jeg kan når det føles naturlig. 

Anonymkode: 81e10...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Det er veldig spesielt å sært å gå i begravelse til folk man ikke kjenner eller har en form for forhold til. At du forventer det av dine venner, sorry så kravstor kan du ikke være.

Anonymkode: 77c1e...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

Altså jeg har gått i begravelser til søsken og foreldre til nære venner. 

Hvem forventer du egentlig at skal komme. Ser du skriver at en del bekjente kom. Forventer du at alle som vet hvem du er skal komme så er det jo litt spesielt.

Anonymkode: c0ec6...b21

[AnonymBruker]

Går ikke i begravelse til noen jeg ikke kjenner. 

Anonymkode: e6988...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg går ikke i begravelse til folk jeg ikke kjenner. Jeg syns du forventer alt for mye TS. 

Anonymkode: d6642...61e

Jeg går kun til nærmeste familie.

Er heller ikke religiøs, så er ikke så interessant å høre på messingen når man starter med det ritualet.

En begravelse er jo kristendommen sin måte å si farvel på, jeg er ikke kristen eller religiøs.

Anonymkode: 3d9ad...e23

[AnonymBruker]

Støtte viser jeg ellers på døgnet, begravelser holder jeg meg unna med mindre jeg kjenner vedkommende.

Anonymkode: 4826f...d3b

[AnonymBruker]

Min mann døde. Vi hadde ikke hatt så mange år sammen. Men i begravelsen kom det veldig mange av hans tidligere venner og fjærne slektninger. Skjønner de ville ta adjø. Men jeg synes det var veldig slitsomt med så mye folk som skulle liksom bry seg og høre hvordan hans siste år hadde vært. Han hadde ingen nær familie igjen som levde. Men tanken var vel god. 

Anonymkode: 8e07d...c8a

[AnonymBruker]

Mye dårlige mennesker her! I min verden støtter man de pårørende,det er en selvfølge. 

Anonymkode: c64b4...7c6

[alfathealfa]

Jeg går i begravelser for å støtte de pårørende. Det er sånn sett mindre poeng i å gå for den avdøde. Hvilken forskjell skal det gjøre for vedkommende? Det er de som er igjen som er i sorg. Selvfølgelig stiller jeg opp for den som er i sorg hvis jeg kan. Det er ikke alltid jeg kan stille, f.eks. om jeg trenger å flekse fra jobb og har oppgaver eller lignende. Men som utgangspunkt tenker jeg det er fint å stille opp når noen jeg bryr meg om er i sorg og har mistet noen. 

Hvis jeg ikke er nærstående går jeg normalt kun til seremonien og ikke til minnestund, medmindre jeg spesifikt er invitert. Det har hendt. Ellers går jeg tilbake til jobb. Ofte er jeg passende kledd fra morgenen, ellers er det alltid et alternativ å sitte langt bak eller ved galleriet.

Jeg opplever at de pårørende legger merke til at vi kommer og at det er noe som betyr noe for dem at vi stiller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg går kun til nærmeste familie.

Er heller ikke religiøs, så er ikke så interessant å høre på messingen når man starter med det ritualet.

En begravelse er jo kristendommen sin måte å si farvel på, jeg er ikke kristen eller religiøs.

Anonymkode: 3d9ad...e23

Antar du da heller ikke går i bryllup og hører på den messingen. 

Anonymkode: 1ee5d...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nylig døde noen veldig nær meg, en del venner og bekjente kom, men mange kom ikke fordi de ikke hadde møtt min slektning og "går ikke i begravelse til folk de ikke har møtt". Jeg sa at jeg hadde satt pris på støtten, at hvis de hadde kommet ville det jo vært for meg eventuelt da. De hadde ikke tenkt på det på den måten før. 

Det får meg til å lure, er det vanlig? 

Anonymkode: b89a1...eb3

I min krets er det ikke vanlig å være med i begravelser av den typen. Hva gjør at du forventer at så mange av de i kretsen din som ikke har møtt vedkommende skal delta? Veldig spesielt. De har heller ikke krav på fri eller fri med lønn fra jobben og det kan være vanskelig for dem å delta. Er det ikke viktigere at de viser sin støtte i hverdagen?

Anonymkode: 21cb0...e0b