Komme seg etter utbrenthet

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 20 veldig heftige år med belastende utfordringer i eget liv og familien. På veien har jeg flere ganger vært helt utslitt (vi snakker ganske store fysiske symptomer) og så vidt hanglet meg videre. Nå har de aller fleste av disse belastningene heldkgvis gitt seg, og jeg sitter igjen med en ganske så utbrent kropp, vært 11 mnd utenfor jobb og begynner å bli bedre, men langt fra normalkapasitet fortsatt. En av tingene som har fallt helt ut er trening, går tur med hunden, men ellers ingenting med særlig belastning, og det er krevende å få en rutine opp igjen. Prøver å balansere jevn økning i å gjeninnføre funksjon, uten å gå i fellen å overbelaste igjen (ut i fra der jeg er). Kroppen er liksom helt fullstendig ferdig med å presse seg gjennom ting og setter fort på nødbremsen, så må ta det veldig gradvis. Og det er utrolig krevende på tålmodigheten. 

Noen som har erfaring fra å ha vært der og har kommet opp i tilnærmet normalfunksjon igjen? Hvordan begynte du med trening igjen? Hvor lang tid tok det? 

Anonymkode: 57e62...fd3

[AnonymBruker]

Har du lest boka "Utmattelse" av Rune Karlson? Ville definitivt begynt der ❤️ 

Anonymkode: 68fde...a15

[AnonymBruker]

Ikke hørt om den nei, men skal sjekke den ut. Takk for tips! 

Anonymkode: 57e62...fd3

[AnonymBruker]

Utslitt og utbrent er vel to forskjellige ting?

Anonymkode: 544e5...48e

[Sukkerbunn]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har du lest boka "Utmattelse" av Rune Karlson? Ville definitivt begynt der ❤️ 

Anonymkode: 68fde...a15

Veldig enig, den boken var veldig opplysende for meg 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Utslitt og utbrent er vel to forskjellige ting?

Anonymkode: 544e5...48e

Til en viss grad i følge diverse orakler.

Anonymkode: b1998...1cb

[AnonymBruker]

Vel, jeg var jo utslitt selvsagt, men jeg ble utbrent. Og har du vært det, så vet du forskjellen. Det var slik at jeg besvimte, ikke kunne slutte å skjelve, hadde panikkanfall, osv..Det var heftig. Og den første måneden var stort sett i senga. Og jeg greide ikke roe ned. Jeg drakk for å roe ned. Og jeg drikker ikke. Men da gkorde jeg det. 

Det tok to år å komme seg såoass at jeg kunne trene. Jeg begynte med små turer, som ble litt lenger. Men det rok kanskje 4 år alt i alt. Nå er jeg oppe igjen. Men da er det ny jobb. Jeg kunne ikke drive med prosjektledelse mer, for å si det slik. Jeg begynte i 20 % stilling. Nå er jeg i 100. 

Anonymkode: 4ca8d...aee

[AnonymBruker]

Er man skikkelig utbrent så kollapser kroppen,da bare smeller man rett ned i gulvet og får spasmer med påfølgende sykehusinnleggelse i 2-3 uker.

For min del så hjalp det å kutte ut alt som har med jobb og gjøre,låse meg inne hjemme,få "hjelp" av 4 psykologer i to forskjellige kommuner samtidig. 

Har vel egentlig vært alvorlig syk i to år nå,helsevesenet har hjulpet meg gjennom det siste året.

Det som er litt artig var at jeg selv ikke klarte å forstå at jeg var utbrent selv om jeg hadde fire epelepsi lignende anfall på jobb i løpet av seks Mnd. Og to hjemme i samme periode....

Anonymkode: b1998...1cb

[AnonymBruker]

Så, ser fler merker seg at jeg bruker ordene utbrent og utslitt om hverandre. Nå er det ikke jeg selv som har diagnostisert meg som utbrent, det har jeg blitt av lege og psykolog. Men jeg bruker nok utslitt litt synonymt, rett og slett fordi det er det jeg selv har følt meg. Helt fullstendig slitt og revet i stykker av belastningene. Så har jeg jo også hatt fremgang på de 11 mnd siden jeg ble sykemeldt, men det er en treig og seig reise og akkurat nå ønsker jeg meg bare håp om at det går an å komme dit at man fungerer tilnærmet "normalt" igjen. Selvom jeg selvfølgelig er forberedt på at det ikke blir den samme normalen som før. 

Anonymkode: 57e62...fd3

[AnonymBruker]

Jeg har vært nesten helt nede for telling. Årsaken var sykdom og stor omsorgsbyrde samtidig, og etter det gikk det nedover i flere år.

Kom meg oppover igjen ved å aktivisere og roe samtidig. Det høres rart ut, men jeg har jobbet masse med egenomsorg, grenser, tankemønstre og PRT-behandling etc samtidig som jeg har økt aktivitetsnivået sakte men sikkert. Er i deltidsjobb for første gang på mange år.

Men trening har jeg ikke fått til ennå. Går på en del rolige yogatimer da, men tør ikke kjøre "sliten-trening" med styrke eller kardio foreløpig. Håper å komme dit, men det går sakte. 

Anonymkode: 50716...d6a

[AnonymBruker]

Er seks år siden jeg kollapset. I dag er jeg i stand til å jobbe deltid, men jeg merker at jeg er veldig sårbar for stress, reagerer kraftig og raskt fortsatt selv om det er mye bedre. Men jeg har ikke fravær på jobb, jeg bruker alle erfaringer til å tilrettelegge og hvile og sove nok utenom jobb. Trener (eller er i aktivitet aldri hardt) når jeg kjenner på overskudd, ellers får jeg bare turer. 

Jeg begynte med små rusleturer med solbriller og caps, og hvilte jevnlig  i mørkt soverom. Det ble veldig mye frem og tilbake den første tiden før jeg kom meg opp på et nivå der jeg var litt mer stabil og tålte litt mer inntrykk. Nå kan jeg ta en tur til byen, noe som var fullstendig utelukket i starten.

Anonymkode: 23163...67b

[AnonymBruker]

Jeg ser ofte at folk blander begrepene utslitt og utbrent her inne, så tenkte å dele en metafor som har hjulpet meg veldig med å forstå hva som faktisk skjer i kroppen.

Tenk på kroppen som en bil:

Å være utslitt = Å kjøre tanken tom for bensin 

Du har kjørt hardt og har ikke passet på å fylle på. Motoren stopper fordi det mangler drivstoff, men selve bilen er helt fin.

• Løsningen? Fyll tanken! En god helg med skikkelig søvn, god mat og litt avkobling, så ruller bilen som før igjen.

Å være utbrent = Å kjøre motoren tom for olje 

Du har kjørt så lenge uten «smøring» og vedlikehold at alt har overopphetet. Metall har gnisset mot metall, og motoren har skjært seg.

• Løsningen? Det hjelper overhodet ikke å fylle på bensin (ta seg en langhelg på fjellet) når motoren har skjært seg. Å fikse en skjært motor krever full overhaling, utskifting av deler og lang tid på verksted.

Når du er utslitt, har du brukt mer kalori- og dagsenergi enn du har rukket å hente inn.

Når du er utbrent, har kroppen gått så lenge på høygir at den er tom for de mikronæringsstoffene, enzymene og byggeklossene cellene desperat trenger til kontinuerlig reparasjon, betennelsesdemping og vedlikehold. Selve det biologiske selvreparasjons-systemet i kroppen har brutt sammen. Motoren har skjært seg.

Anonymkode: 544e5...48e

[AnonymBruker]

Jeg ble helt utbrent og oppbrukt etter åresvis med stor omsorgsbelastning og null hjelp fra partner. Jeg var også der at jeg kollapset på gulvet, var sengeliggende flere måneder osv. Jeg har sakte jobbet meg oppover, og klarer nå, 10 år etterpå, å trene forsiktig innimellom. Jeg er fortsatt veldig vár for stress, og kan ikke jobbe enda. Mannen dro sin vei. 

Det skal lite til at det smeller igjen, så skyndter meg sakte. Om kroppen noen gang blir det den var, vet jeg ikke.. 

Anonymkode: 12aff...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2026 den 22.10):

Er man skikkelig utbrent så kollapser kroppen,da bare smeller man rett ned i gulvet og får spasmer med påfølgende sykehusinnleggelse i 2-3 uker.

For min del så hjalp det å kutte ut alt som har med jobb og gjøre,låse meg inne hjemme,få "hjelp" av 4 psykologer i to forskjellige kommuner samtidig. 

Har vel egentlig vært alvorlig syk i to år nå,helsevesenet har hjulpet meg gjennom det siste året.

Det som er litt artig var at jeg selv ikke klarte å forstå at jeg var utbrent selv om jeg hadde fire epelepsi lignende anfall på jobb i løpet av seks Mnd. Og to hjemme i samme periode....

Anonymkode: b1998...1cb

Kan du si noe om de epilepsilignende anfallene? Hvordan utartet de seg? Hva sa legene som forklaring? Fikk du noe behandling? Hva gjorde at anfallene forsvant? Spør fordi en nær venninne har hatt flere av den type anfall og sykehuset mener at det ikke er epilepsi. 

Anonymkode: 0e910...17c