Overtenking, bekymring og katastrofetanker.

[AnonymBruker]

Blir så sliten i hodet, har ingen å rådføre meg eller noen nære. Jeg bekymrer meg så mye at jeg sliter med å fungere om dagen. Jeg hater å være voksen av og til. Jeg savner den tiden barnevernet hadde omsorgen for meg, og jeg bodde på barnehjem. Savner å legge meg på kvelden og følelsen av trygghet og at jeg kunne spørre de voksne spørsmål eller få hjelp av voksne hvis jeg trengte. Jeg er snart førti, og jeg savner de årene barnevernet redda livet mitt. 

Anonymkode: 04e63...f18

[AnonymBruker]

Det har du garantert. Ellers hadde du ikke nevnt det støtteapparatet du har hatt tidligere. 

Anonymkode: e9e60...dec

[FrkSolsikke]

Dette kan være en vanligere følelse enn du tror for mange i ulike faser av livet. Alle ønsker seg innimellom «en voksen person som vet best», det er ikke alltid lett å vite hvilke valg i livet som er riktige til enhver tid.

Så bare tenk at alle har det sånn innimellom, og skulle ønske at noen kunne visst hva som var rett til enhver tid. Men det er altså ingen av oss som gjør, alle kan føle seg usikre innimellom. Så får vi bare gjøre som best vi kan og tilgi oss selv hvis vi tar feil valg.