Til kvinner som har fått barn alene

[AnonymBruker]

Jobber dere alenemødre fulltid? Ja, men var ikke i fast jobb før hun var 2,5 (hadde vikariat her og der).

Har dere boliglån? Hvor mye i forhold til egen inntekt. Fikk lånt først i hjembyen med pappa som medlåntaker, så i Oslo. Da hadde jeg nok EK til å få lån alene (1,1 mill., 500 000 i EK, tjente 360 000). Var maks heldig og kjøpte under finanskrisen i 2008.

Hvis du ble fødselsdeprimert, hva slags hjelp fikk du? Aldri vært heldigvis

Hvordan gjør du det i ferier? Tar du fri hele sommeren? Barnehagen samarbeidet med andre rundt og hadde sommerbarnehage i juli så da holdt ferieukene, hadde henne av og til med på kontoret og en sjelden gang hjemmekontor (før corona)..

Hva slags bosituasjon valgte du? Flyttet du feks fra byen til bygda for å ha alt på en plass, billigere bolig osv.? Flyttet til Oslo for å få jobb, fikk bare vikariater i hjembyen.

Er det mer ensomt å være alenemor på bygda enn byen? Mer stigmatiserende? (Er selv fra bygda og der skal man helst ikke skille seg for mye ut) De fleste av mine venner + et søsken bor i Oslo, var kjedelig i hjembyen, kjente ingen lenger.

Har du mye venner og familie? Nei, men det gikk fint

Hjelper venner og familie deg mye? Ikke veldig, mer da jeg etter hvert fikk et barn til med ny mann, barna var hos besteforeldre i ferier.

Har du svært lite nettverk rundt seg. Hvordan løser du det? Hvordan er det å stå alene om alt? Ikke stort nettverk, men det gikk fint. Ble sammen med ny mann da eldste var 3,5 år.

Hva gjør du på dårlig dager?  Puster med magen, men har ikke så mange dårlige dager. En periode hvor det ble litt mye hadde jeg vaskehjelp og sa nei til alt ekstra (dau, styre insistert etc.).

Hva gjør du når du er syk. Feks influensa og helt sengeliggende en hel uke. Gjelder spesielt deg som har lite nettverk. Fikk «alt» første året i barnehage, jeg laget meg et «reir» på gulvet i stua av puter og dyner, så var barnet rundt meg og lekte, karret meg i barnehagen om jeg orket (barnet ble på mystisk vis ikke sykt like ofte). 

Hva slags tilbud har kommunene for alenemødre? Kan man feks få hjelp ved behov/krise noen timer i uka? Det finnes vel litt ulike tilbud, men jeg brukte dem ikke.

Er livskvaliten din bedre eller dårligere med eller uten barn? Jeg ville lenge ikke ha barn, men er glad jeg ombestemte meg. Likevel hadde nok livet vært bra uten også, bare annerledes.

Hadde du anbefalt andre å få barn helt alene? Spørs hva slags type man er, jeg er utpreget selvstendig, løsningsorientert og ganske laid back.

Hadde du fått barn alene om du visste det du vet nå? Ja

Hva er dine bekymringer? Har ingen store bekymringer utover gamle foreldre, barna er 15 og 20 (utflyttet) nå.

Hva er det beste med å være alene? Slippe å kompromisse på ting, bortsett fra med barna selvfølgelig, når de blir større.

Har du gitt barnet søsken? Hvis nei, hvorfor ikke. 
Fikk et barn til etter fem år, var alene med begge fra de var 2 og 7. For å være ærlig var første graviditet enklest, ingen andre å passe på/ta hensyn til.

Hvilke grep gjør du for å ta vare på egen helse? Ingen spesielle, etter det første barnehageåret har jeg vært lite syk. Glad jeg var i forhold da jeg fikk svineinfluensa er eneste 😅

Hadde du god psykisk helse fra før av? Ja, og ble mye tøffere etter fødsel.

Hadde du dårlig psykisk helse før du fikk barn, og hvordan gikk det når du fikk barn?  Gikk fint, psykisk robust.

Hvordan er det å ikke ha noen å dele ansvaret med. Ingen som deler den samme 100% fokuset som deg for dine barne. En å planlegge ferier med. Øyeblikk. Samarbeider godt med siste eks (far til første var ikke i bildet), vi dro på ferier mange år etter brudd og feirer jul sammen. 

Et litt overfladisk spørsmål, men jeg selv som barn syns bilder fra barndommen er viktig. Hva med at ingen tar bilder av deg med dine barn i helt vanlige øyeblikk i hverdagen. Ingen tenker på at oi dette fine øyeblikket vil jeg lagre. Tar selfier med ungene, de tar litt bilder av meg, ikke vært et stort savn. Eksen tok sjelden bilde av ungene og meg.

Hvordan var det med fødsel? Hvem hadde du med deg? Har du født helt alene? Hadde med mamma, hadde gjort det alene om jeg skulle valgt på nytt.  Eks var med andre gang, det var fint å ha ham der.

Anonymkode: d1a1b...b5f

[Urwa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare tenk på sorgen av å måtte være alene med mamma ingen familuefølelse det der! Kommer alltid til å være en savn når dem ser dynamikken i andre sitt hus. Lykke tol med å skaffe hus å få alt til å gå rundt alene du må da ha barnet i 7 timer i barnehagen også. Også må barnet vokse opp slene uten søsken.

Anonymkode: 749c5...6e4

Du er ikke alene når du har en mamma❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her er noen spørsmål jeg lurer på. Svar gjerne på de du ønsker. Forventer ikke svar på alle spørsmålene.

Jobber dere alenemødre fulltid?

NEI, JEG HADDE AAP DA JEG FIKK BARN OG GIKK I BEHANDLING. SENERE FIKK JEG PLEIEPENGER PGA. HELSEUTFORDRINGER HOS BARNET.

Har dere boliglån? 

NEI

Hvis du ble fødselsdeprimert, hva slags hjelp fikk du?

VAR IKKE FØDSELSDEPRIMERT, MEN FIKK ANBEFALT HENVISNING TIL NIC WAALS INSTITUTT OM JEG SKULLE BLI DET. BOR I OSLO.

Hvordan gjør du det i ferier? Tar du fri hele sommeren?

JA, SÅ LENGE BARNEHAGEN ER STENGT. NOEN HAR SOMMERÅPENT.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva slags bosituasjon valgte du? Flyttet du feks fra byen til bygda for å ha alt på en plass, billigere bolig osv.?

LEIDE BILLIG BOLIG FRA FØR I BYEN OG BLE BOENDE 

Er det mer ensomt å være alenemor på bygda enn byen? Mer stigmatiserende? (Er selv fra bygda og der skal man helst ikke skille seg for mye ut)

MINDRE NETTVERK AV SOLOMØDRE PÅ BYGDA

Har du mye venner og familie? 

JA

Hjelper venner og familie deg mye?

TJA, FØRST OG FREMST MOREN MIN

Hva gjør du på dårlig dager? 

SOVER NÅR BARNET SOVER, GJØR KUN DET JEG ABSOLUTT MÅ

Hva gjør du når du er syk. Feks influensa og helt sengeliggende en hel uke. Gjelder spesielt deg som har lite nettverk. 

SKJEDDE MED 1. RUNDE MED COVID. KUNNE IKKE BE OM HJELP PGA. SMITTEVERN. SATTE BARNET I LEKEGRINDEN FORAN BARNE- TV OG LÅ PÅ SOFAEN.

Hva slags tilbud har kommunene for alenemødre? Kan man feks få hjelp ved behov/krise noen timer i uka?

HOMESTART OG OSLOHJELPEN, IKKE BENYTTET 

Er livskvaliten din bedre eller dårligere med eller uten barn?

BÅDE OG, MINDRE BEHAGELIG, MEN MERE MENINGSFYLT 

Hadde du anbefalt andre å få barn helt alene? 

JA, MEN IKKE HELT UTEN NETTVERK 

Hadde du fått barn alene om du visste det du vet nå?

JA

Hva er dine bekymringer?

AT JEG SKAL DØ FØR BARNET BLIR MYNDIG 

Hva er det beste med å være alene?

SLIPPER SAMLIVSBRUDD OG KRANGLING OM SAMVÆR, KAN TA AVGJØRELSER SELV

Har du gitt barnet søsken? Hvis nei, hvorfor ikke.

HAR IKKE HATT KAPASITET DA BARNET HAR HATT HELSEPROBLEMER 

Hvilke grep gjør du for å ta vare på egen helse?

LEGGER MEG SAMTIDIG MED BARNET. FÅR MYE GRATIS MOSJON OG FRISK LUFT AV Å HA BARN 

Hadde du god psykisk helse fra før av?

GOD NOK 

Hadde du dårlig psykisk helse før du fikk barn, og hvordan gikk det når du fikk barn?

DEN VAR MIDLERTIDIG DÅRLIG OG BLE MYE BEDRE DA JEG FIKK BARN. PRØVEPERIODEN VAR EN BELASTNING I SEG SELV 

Hvordan er det å ikke ha noen å dele ansvaret med. Ingen som deler den samme 100% fokuset som deg for dine barne. En å planlegge ferier med. Øyeblikk.

DELER MANGE ØYEBLIKK MED MOREN MIN, ER HENNES ENESTE BARNEBARN, MEN ANSVARET ER BARE MITT PÅ GODT OG VONDT. HAR VÆRT PÅ FERIE BÅDE MED HENNE OG ANDRE SOLOMØDRE 

Et litt overfladisk spørsmål, men jeg selv som barn syns bilder fra barndommen er viktig. Hva med at ingen tar bilder av deg med dine barn i helt vanlige øyeblikk i hverdagen. Ingen tenker på at oi dette fine øyeblikket vil jeg lagre.

DET GJØR MOREN MIN OG ANDRE VENNER VI TREFFER.

Hvordan var det med fødsel? Hvem hadde du med deg? Har du født helt alene? 

KUNNE VELGE HVEM JEG VILLE, TOK MED VENNINNE 

Er det noe jeg ikke har spurt om som jeg bør spørre om?

SÅNN NOENLUNDE OK ØKONOMI ER VIKTIG, JEG HADDE SPAREPENGER 

Anonymkode: 81119...cc4

 

Anonymkode: 2a5c4...622

[AnonymBruker]

Urwa skrev (36 minutter siden):

Du er ikke alene når du har en mamma❤️

Jo mamma kan man ikke leke med som søsken mamma må ha dem i 7-8 timer i barnehagen uansett.  Mamma er som oftest opptatt med jobb og husarbeid. 

Anonymkode: 749c5...6e4

[AnonymBruker]

Jeg har partner, men er i perioder mye alene med ungene pga partners jobb. Så jeg har definitivt ikke helt relevant erfaring, men ville komme med noen tips:

- let opp aleneforeldre-grupper på Facebook osv 

- dager der jeg er alene med ungene og feks har omgangssyke står tven på nesten hele tiden. Men om jeg "bare" har feber osv tar jeg gjerne paracet og ligger på en matte på gulvet eller på sofaen mens de leker ved siden av. 

- pass på å alltid ha nok mat i hus og gjerne enkle alternativer dersom man er syk. Feks frossen pizza eller helt ferdig tomatsuppe til å varme opp

-hvis du ikke har familie er det lurt å finne deg andre aleneforeldre og alliere deg med.

Anonymkode: 27e05...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ekstremt egoistisk å nekte barnet enn far ved å velge en random donor.

Anonymkode: f14f3...8c3

Jeg fant ingen kjærester som ønsket seg barn. Jeg fant heller ingen venner som ville være medforelder/kjent donor, så da ble det (en nøye utvalgt) donor fra sædbank/fertilitetsklinikk. Det var på ingen måte førstevalget mitt.

Jeg hadde en venn som var så heldig å finne en kjæreste som ville ha barn. Vi fikk barn omtrent samtidig. Jeg følte meg heldig, men syntes at han var enda heldigere som fikk A4-familien. Helt til idyllen slo sprekker, og samlivsbruddet var et faktum.

Det ble et stygt brudd med usedvanlig store samarbeidsproblemer som aldri ser ut til å gå over. Nå er det jeg som er den heldigste av oss to, og jeg ville ikke ha byttet for alt i verden.

Anonymkode: 2a5c4...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jo mamma kan man ikke leke med som søsken mamma må ha dem i 7-8 timer i barnehagen uansett.  Mamma er som oftest opptatt med jobb og husarbeid. 

Anonymkode: 749c5...6e4

Broren min og jeg kranglet som hund og katt hele barndommen og konkurrerte om oppmerksomheten fra mamma. Jeg hadde det mye bedre de ytterst få gangene jeg fikk lov til å være alene med henne selv om hun var opptatt med jobb og husarbeid.

Har man god økonomi, kan man leie inn barnevakt til å hente barnet tidligere i barnehagen.

Anonymkode: 2a5c4...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selfølgeligt går det ann å savne noe som andre har og ikke du har. Når man opplever en fin familiedynamikk hoss vennene og søskenbarna med tsnte og onkel   så kan man savne det utroligt dypt skal jeg si deg! Rett å slett en sorg.

Anonymkode: 749c5...6e4

Joda, jeg har selv følt på en dyp sorg i mange år fordi jeg aldri fikk en søster som jeg ønsket meg så inderlig, bare en hel haug med brødre. Men sånn er livet, man må lære seg å leve med de kortene man får utdelt og gjøre det beste ut av det. Jeg misunner folk som var venner med søsknene sine i barndommen; det opplevde aldri jeg, men jeg overlevde likevel.

Anonymkode: 2a5c4...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenkte veldig som barn at min mor var egoistisk for å ikke skaffe seg mann og meg søsken at vi også kunne få bo i hus. Syntes det var kjempetrist selv om min mor va god likevell var det et stort savn en sorg da jeg var hoss vennene mine!

Anonymkode: 749c5...6e4

Det var vel ikke gitt at dere kunne bo i hus bare fordi hun hadde skaffet seg mann og flere barn? Og om hun hadde skaffet deg halvsøsken med den mannen, tenk om du hadde måttet føle på at han var mere glad i egne barn enn i deg? Dessuten hadde du måttet dele moren din med andre. Ting kan fort bli annerledes enn man ser for seg.

Anonymkode: 2a5c4...622

[LilleMy_09]

Ryddet for avsporing/brukerdebatt/nedsettende kommentarer og innlegg knyttet til dette 

Lillemy_09;mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ble alenemor da forholde ble slutt. Rett etter fødsel . Jobbet fult hadde barn i barnehagen. Mine foreldre var i full jobb. Men de hjalp meg litt så jeg fikk litt fri å kunne møter venner i helgen. Av og til. Hadde boliglån alene. Det var slitsomme år. Men allikevel de fineste årene mine. Lykke til. 

Anonymkode: 9eba3...cc8

Tusen takk for svar. Godt jobba. Det høres krevende ut. Men du hadde det likevel såpass bra at du tenker tilbake på de slik.

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er selv i forhold med barnefar, men å være i forhold krever også mye jobb. 
 

Ved å få barn alene er det enklere å oppdra dem etter egne ønsker og verdier. Det er mange problemer ned menn også, alkoholisme, rus, spillegjeld, utroskap, usunt kosthold, eller bare negativ energi i rommet når de er i dårlig humør. 
 

Jeg har selv vokst om med en far som var usunn for meg, så tror nok det er bedre med et harmonisk liv med en alenemor i en del tilfeller. Det er fordeler og ulemper med alt. Det er risiko og sjanser å ta uansett hva du velger. 

Anonymkode: 2bdff...145

Tusen takk. Veldig godt poeng ang oppdragelse og risiko.  Gjenkjenner også det med usunn far. Jeg hadde samme oppvekst.. Det er også en av hovedgrunnene til at jeg er singel. Jeg vil heller være singel enn i et dårlig forhold. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fikk barn alene. Var alene med henne i 7 år, før jeg fant drømmemannen. 

Har mye venner og familie ja, men familie er 3 5t unna. 

Hadde noe hjelp fra venner og familie, men ikke mye nei. 

Stod i hovedsak alene om absolutt alt i 7 år ja. Det gikk helt fint. 

Dårlige dager, er dårlige dager. Men man må bare stå i det. 

Er man syk, så er man syk. Man gjør det beste ut av det. 

Ikke noe organisert hjelp for alenemødre i kommunen her nei til noe hjelp. 

Vil ikke si ar livskvaliteten er noe endret. Jeg valgte å få barn alene med alt som hører til på godt og vondt. Aldri angret. 

Ja, hadde lett anbefalt andre å få barn alene. Heller barn alene enn barn med feil mann. 

Ja hadde tatt samme valg igjen. 

Hadde ikke særlig bekymringer annet enn hva hvis noe skjer meg. Men selv med familie et stykke unna, så var de der jo. Bare ikke 10min unna. 

Det beste med å være alene - man vet man er alene, man vet at man er den som er ansvarlig, man trenger ikke forholde seg til hva hvis om et forhold ryker og alt som hører med. 

Ja, barnet har fått søsken. Og helt ærlig, jeg gruet meg faktisk til å være 2 om det fordi jeg syns det var så greit å være alene med første barn. 

Jeg gjør ingen grep om egen helse. Den er helt fin. Jeg spiser sunt, trener, går turer, er mye ute, som jeg alltid har vært og gjort. 

Ja hadde god psykisk helse. Hadde ikke valgt å få barn alene hvis ikke. 

Personlig syns jeg det var helt greit og enkelt å ikke ha noen å dele ansvaret med. Selvsagt er det dager man skulle ønske man var to, og man kunne dele med, men i det store og det hele så syns jeg det var greit. Selv om man er to, betyr ikke det at det er enklere eller at man deler samme fokus og ønsker og meninger og tanker. 

Har faktisk mer bilder av meg og første barn alene, enn jeg har av søsken der man var to... 

Jeg hadde min søster med meg på fødselen, fordi min mor var syk. 

 

 

Anonymkode: 277da...b46

Tusen takk for godt svar! Du har mange gode refleksjoner. Gjenkjenner det med å være to. Hører jo via venninner hvilke problemer de har med barnefar.. Slik problemer får man aldri alene. 

Hvor mange år er det mellom barna dine?

Anonymkode: 81119...cc4

[Urwa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo mamma kan man ikke leke med som søsken mamma må ha dem i 7-8 timer i barnehagen uansett.  Mamma er som oftest opptatt med jobb og husarbeid. 

Anonymkode: 749c5...6e4

Overlevde helt fint uten søsken jeg🤷🏻‍♀️ Hørt ordet venner? 

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Var gift når jeg fikk dem, men han var ikke til stede. Passet ikke på dem om jeg var syk en gang. Og det gikk fint! Vi har klart oss helt fint på egenhånd. De siste 10 åra har jeg vært skilt. Boliglån på 2 mill, inntekt på 750 000 ( har laget utleieleilighet i kjelleren min).  Har du lyst på barn, så hopp i det. Det praktiske ordner seg alltid er min erfaring. 

Anonymkode: c3315...701

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn helt alene. Hadde da allerede en fra før fra tidligere forhold. 
Fødte med en doula tilstede og det var veldig fint. 
Har stor familie, men de bodde langt unna, så hadde ingen fysisk hjelp, men mye mental støtte. 
Jobbet 80% når barna var små og er veldig glad for det nå. 
Lange dager i barnehagen var drepen for mine. 
Hveragene gikk veldig fint, men sykdom var tøft. Spesielt når jeg var syk og de var under 2-3 år. 
Savnet innimellom å være 2, men stor sett gikk alt bra alene. 
Jeg storkoste meg med små barn, og savner ofte den tiden. 
Vi var mye på tur i skog og fjell, og brukte all fritid sammen med dem. 
Venner og sosiale aktiviteter for meg ble helt borte i veldig mange år. 
Nå er de unge voksne begge to, og har klart seg veldig bra så langt i livet.  
Det som ofte var det tyngste var å ikke ha noen å dele gledene med. Noen å dele kjærligheten, stoltheten og forelskelsen i barna med. 
Tunge stunder taklet jeg nesten bedre alene enn de gode stundene. 
 

vil dog si at jeg ikke vet hvordan det hadde gått uten å ha den psykiske støtten fra familien i ryggen. 
Selv om de ikke var tilstede fysisk og praktisk, så var den mentale biten helt uvurderlig. 

Anonymkode: 8edfa...cd9

[AnonymBruker]

Er ikke i situasjonen selv, men kjenner flere som er selvvalgt aleneforelder, eller som dessverre har mistet ektefellen.

 

De som har valgt å få barn selv har:

• god økonomi, høy utdanning og sikker jobb

• er i god fysisk og psykisk form 

• har ikke nevneverdig mye støtte fra familien, men er veldig engasjert i nabolaget, barnehagen, idretten, mm. 

• er gode på nettverksbygging, å bygge relasjoner med andre foreldre, osv. 

• outsourcet oppgaver som kan gjøres av andre. 
Vaskehjelp, matkasser, matlevering, ferdig brød, maling/beising, osv. 

• turt å be om hjelp. 
Te og knekkebrød med ei venninne som kan kombineres med et maraton i klesbretting. 

Å spandere pizza eller kinamat kombinert med en gjennomgang av barnas klær. 
( Hva er for smått? Hva kan kastes, hva kan gis bort og hva kan selges? )

• turt å «bytte tjenester». 
Ei venninne hjalp meg med å kantklippe da jeg hoppet rundt på krykker.

Til gjengjeld satt jeg barnevakt og leste bøker for hennes småtroll. 
Vinn-vinn!

 

Som utenforstående så skulle jeg ønske at aleneforeldre ga seg selv «litt mer slack».

Det er urealistisk å stå i 80-100% jobb med 1-2 barn, delta på alle foreldremøter, alle dugnader, alle kamper, kjøpe gave til alle bursdager, huske å tømme alle matbokser å alltid henge opp gymtøyet, osv. 

 

Crazye korpsledere og fotballtrenere burde forstå at aleneforeldre ikke har samme mulighet til å kunne sette av alle helger i tre uker til å drive dugnad.

Arbeidsgivere må bli flinkere å tilrettelegge for arbeidstakere i vanskelige livssituasjoner. 
Flexitid, hjemmekontor, redusert stilling er helt nødvendig i noen faser av livet.

Ellers mister vi noen av de smarteste hodene, eller tvinger dem til å velge bort familielivet.

Anonymkode: 3fd29...8e1

[AnonymBruker]

Kommuner pleier ikke å organisere hjelp til alenemødre noen timer i uka, nei, med mindre barnevernet er involvert. Man forventes å fikse livet selv. 
 

Når man har barn og blir syk, så må man bare hente fram kreftene man ikke visste at man hadde. Fra egen erfaring kan jeg si at det verste er når barnet har hatt omgangssyken og har blitt friskt igjen, men må være hjemme i 48 timer før det kan i barnehagen. Pga inkubasjonstiden blir det da gjerne sånn at du selv er kjempedårlig, samtidig som barnet har blitt bra og er helt propell, men må holdes hjemme. 

Anonymkode: 691d6...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Jobber dere alenemødre fulltid? Ja, men var ikke i fast jobb før hun var 2,5 (hadde vikariat her og der).

Har dere boliglån? Hvor mye i forhold til egen inntekt. Fikk lånt først i hjembyen med pappa som medlåntaker, så i Oslo. Da hadde jeg nok EK til å få lån alene (1,1 mill., 500 000 i EK, tjente 360 000). Var maks heldig og kjøpte under finanskrisen i 2008.

Hvis du ble fødselsdeprimert, hva slags hjelp fikk du? Aldri vært heldigvis

Hvordan gjør du det i ferier? Tar du fri hele sommeren? Barnehagen samarbeidet med andre rundt og hadde sommerbarnehage i juli så da holdt ferieukene, hadde henne av og til med på kontoret og en sjelden gang hjemmekontor (før corona)..

Hva slags bosituasjon valgte du? Flyttet du feks fra byen til bygda for å ha alt på en plass, billigere bolig osv.? Flyttet til Oslo for å få jobb, fikk bare vikariater i hjembyen.

Er det mer ensomt å være alenemor på bygda enn byen? Mer stigmatiserende? (Er selv fra bygda og der skal man helst ikke skille seg for mye ut) De fleste av mine venner + et søsken bor i Oslo, var kjedelig i hjembyen, kjente ingen lenger.

Har du mye venner og familie? Nei, men det gikk fint

Hjelper venner og familie deg mye? Ikke veldig, mer da jeg etter hvert fikk et barn til med ny mann, barna var hos besteforeldre i ferier.

Har du svært lite nettverk rundt seg. Hvordan løser du det? Hvordan er det å stå alene om alt? Ikke stort nettverk, men det gikk fint. Ble sammen med ny mann da eldste var 3,5 år.

Hva gjør du på dårlig dager?  Puster med magen, men har ikke så mange dårlige dager. En periode hvor det ble litt mye hadde jeg vaskehjelp og sa nei til alt ekstra (dau, styre insistert etc.).

Hva gjør du når du er syk. Feks influensa og helt sengeliggende en hel uke. Gjelder spesielt deg som har lite nettverk. Fikk «alt» første året i barnehage, jeg laget meg et «reir» på gulvet i stua av puter og dyner, så var barnet rundt meg og lekte, karret meg i barnehagen om jeg orket (barnet ble på mystisk vis ikke sykt like ofte). 

Hva slags tilbud har kommunene for alenemødre? Kan man feks få hjelp ved behov/krise noen timer i uka? Det finnes vel litt ulike tilbud, men jeg brukte dem ikke.

Er livskvaliten din bedre eller dårligere med eller uten barn? Jeg ville lenge ikke ha barn, men er glad jeg ombestemte meg. Likevel hadde nok livet vært bra uten også, bare annerledes.

Hadde du anbefalt andre å få barn helt alene? Spørs hva slags type man er, jeg er utpreget selvstendig, løsningsorientert og ganske laid back.

Hadde du fått barn alene om du visste det du vet nå? Ja

Hva er dine bekymringer? Har ingen store bekymringer utover gamle foreldre, barna er 15 og 20 (utflyttet) nå.

Hva er det beste med å være alene? Slippe å kompromisse på ting, bortsett fra med barna selvfølgelig, når de blir større.

Har du gitt barnet søsken? Hvis nei, hvorfor ikke. 
Fikk et barn til etter fem år, var alene med begge fra de var 2 og 7. For å være ærlig var første graviditet enklest, ingen andre å passe på/ta hensyn til.

Hvilke grep gjør du for å ta vare på egen helse? Ingen spesielle, etter det første barnehageåret har jeg vært lite syk. Glad jeg var i forhold da jeg fikk svineinfluensa er eneste 😅

Hadde du god psykisk helse fra før av? Ja, og ble mye tøffere etter fødsel.

Hadde du dårlig psykisk helse før du fikk barn, og hvordan gikk det når du fikk barn?  Gikk fint, psykisk robust.

Hvordan er det å ikke ha noen å dele ansvaret med. Ingen som deler den samme 100% fokuset som deg for dine barne. En å planlegge ferier med. Øyeblikk. Samarbeider godt med siste eks (far til første var ikke i bildet), vi dro på ferier mange år etter brudd og feirer jul sammen. 

Et litt overfladisk spørsmål, men jeg selv som barn syns bilder fra barndommen er viktig. Hva med at ingen tar bilder av deg med dine barn i helt vanlige øyeblikk i hverdagen. Ingen tenker på at oi dette fine øyeblikket vil jeg lagre. Tar selfier med ungene, de tar litt bilder av meg, ikke vært et stort savn. Eksen tok sjelden bilde av ungene og meg.

Hvordan var det med fødsel? Hvem hadde du med deg? Har du født helt alene? Hadde med mamma, hadde gjort det alene om jeg skulle valgt på nytt.  Eks var med andre gang, det var fint å ha ham der.

Anonymkode: d1a1b...b5f

Tusen takk for gode svar!

Anonymkode: 81119...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har partner, men er i perioder mye alene med ungene pga partners jobb. Så jeg har definitivt ikke helt relevant erfaring, men ville komme med noen tips:

- let opp aleneforeldre-grupper på Facebook osv 

- dager der jeg er alene med ungene og feks har omgangssyke står tven på nesten hele tiden. Men om jeg "bare" har feber osv tar jeg gjerne paracet og ligger på en matte på gulvet eller på sofaen mens de leker ved siden av. 

- pass på å alltid ha nok mat i hus og gjerne enkle alternativer dersom man er syk. Feks frossen pizza eller helt ferdig tomatsuppe til å varme opp

-hvis du ikke har familie er det lurt å finne deg andre aleneforeldre og alliere deg med.

Anonymkode: 27e05...453

Tusen takk for svar. Mange gode råd. Det med mat i hus er et tiltak jeg gjør nå også (bor alene), så det er veldig lurt. Trenger dog en mye større fryser ser jeg. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk barn helt alene. Hadde da allerede en fra før fra tidligere forhold. 
Fødte med en doula tilstede og det var veldig fint. 
Har stor familie, men de bodde langt unna, så hadde ingen fysisk hjelp, men mye mental støtte. 
Jobbet 80% når barna var små og er veldig glad for det nå. 
Lange dager i barnehagen var drepen for mine. 
Hveragene gikk veldig fint, men sykdom var tøft. Spesielt når jeg var syk og de var under 2-3 år. 
Savnet innimellom å være 2, men stor sett gikk alt bra alene. 
Jeg storkoste meg med små barn, og savner ofte den tiden. 
Vi var mye på tur i skog og fjell, og brukte all fritid sammen med dem. 
Venner og sosiale aktiviteter for meg ble helt borte i veldig mange år. 
Nå er de unge voksne begge to, og har klart seg veldig bra så langt i livet.  
Det som ofte var det tyngste var å ikke ha noen å dele gledene med. Noen å dele kjærligheten, stoltheten og forelskelsen i barna med. 
Tunge stunder taklet jeg nesten bedre alene enn de gode stundene. 
 

vil dog si at jeg ikke vet hvordan det hadde gått uten å ha den psykiske støtten fra familien i ryggen. 
Selv om de ikke var tilstede fysisk og praktisk, så var den mentale biten helt uvurderlig. 

Anonymkode: 8edfa...cd9

Tusen takk for fint svar. Det med å ha noen å dele de tingene med er noe jeg ser for meg er tøft. En annen form ensomhet kanskje.  Doula tilstede høres lurt ut. Har aldri klart å se for meg min mor eller noe sånn tilstede (jeg måtte nok ha hensyntatt hennes følelser og behov) 

Anonymkode: 81119...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommuner pleier ikke å organisere hjelp til alenemødre noen timer i uka, nei, med mindre barnevernet er involvert. Man forventes å fikse livet selv. 
 

Når man har barn og blir syk, så må man bare hente fram kreftene man ikke visste at man hadde. Fra egen erfaring kan jeg si at det verste er når barnet har hatt omgangssyken og har blitt friskt igjen, men må være hjemme i 48 timer før det kan i barnehagen. Pga inkubasjonstiden blir det da gjerne sånn at du selv er kjempedårlig, samtidig som barnet har blitt bra og er helt propell, men må holdes hjemme. 

Anonymkode: 691d6...933

Det er rart egentlig.. Samfunnet ønsker at man får barn, men samfunnet er ikke der når man trenger det mest.. Burde vel være smartere å tilby avlastning fremfor å gjøre mor utbrent osv. 

Omgangssykebiten høres forferdelig ut.. Tror deg når du sier man må finne frem uante krefter

Anonymkode: 81119...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ikke i situasjonen selv, men kjenner flere som er selvvalgt aleneforelder, eller som dessverre har mistet ektefellen.

 

De som har valgt å få barn selv har:

• god økonomi, høy utdanning og sikker jobb

• er i god fysisk og psykisk form 

• har ikke nevneverdig mye støtte fra familien, men er veldig engasjert i nabolaget, barnehagen, idretten, mm. 

• er gode på nettverksbygging, å bygge relasjoner med andre foreldre, osv. 

• outsourcet oppgaver som kan gjøres av andre. 
Vaskehjelp, matkasser, matlevering, ferdig brød, maling/beising, osv. 

• turt å be om hjelp. 
Te og knekkebrød med ei venninne som kan kombineres med et maraton i klesbretting. 

Å spandere pizza eller kinamat kombinert med en gjennomgang av barnas klær. 
( Hva er for smått? Hva kan kastes, hva kan gis bort og hva kan selges? )

• turt å «bytte tjenester». 
Ei venninne hjalp meg med å kantklippe da jeg hoppet rundt på krykker.

Til gjengjeld satt jeg barnevakt og leste bøker for hennes småtroll. 
Vinn-vinn!

 

Som utenforstående så skulle jeg ønske at aleneforeldre ga seg selv «litt mer slack».

Det er urealistisk å stå i 80-100% jobb med 1-2 barn, delta på alle foreldremøter, alle dugnader, alle kamper, kjøpe gave til alle bursdager, huske å tømme alle matbokser å alltid henge opp gymtøyet, osv. 

 

Crazye korpsledere og fotballtrenere burde forstå at aleneforeldre ikke har samme mulighet til å kunne sette av alle helger i tre uker til å drive dugnad.

Arbeidsgivere må bli flinkere å tilrettelegge for arbeidstakere i vanskelige livssituasjoner. 
Flexitid, hjemmekontor, redusert stilling er helt nødvendig i noen faser av livet.

Ellers mister vi noen av de smarteste hodene, eller tvinger dem til å velge bort familielivet.

Anonymkode: 3fd29...8e1

Her var det mange gode råd! likte veldig godt tipsene om å kombinere sosialt, mat og praktisk oppgave. 

Jeg støtter fult det med tilrettelegging og at alle aktiviteter rundt må ta mer hensyn til ulike folks vurderinger når de deler ut plikter osv..

Snakket faktisk med ei venninne om akkurat dette for en tid tilbake. På FAU skulle det utpekes nye representanter. Det ble loddtrekning mellom de som ikke hadde vært det før. En enslig alenemor med tre barn under 10 år alene, ble trukket. Hun knakk sammen. Min venninne valgte å ta vevet for henne, nettopp fordi hun så situasjonen hennes. Hun ble så lettet at hun gråt. Dette er et godt eksempel der "rettferdighet" slår feil ut i noen situasjoner. 

Anonymkode: 81119...cc4