Til kvinner som har fått barn alene

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn.  Er en kvinne på 35 år som har begynt å vurdere om jeg skal få barn alene eller ikke. Jeg har veldig lite nettverk rundt meg. Har heller ikke noe godt forhold til primærfamilien.

Jeg ønsker ikke betryggende råd om at jeg ikke må gi opp å finne kjærligheten. 

Jeg må begynne å vurdere seriøst alternativet om å få barn alene eller droppe barn. Jeg har begynt å akseptere og forsone meg med alternativet om at jeg blir en av de uten barn, så jeg har kommet ganske langt i tankeprosessen. 

Jeg tenker veldig mye på dette hverdagslige og praktiske.

Jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er fysisk og psykisk mulig å få det til alene. 

Jeg har ingen rundt meg i denne situasjonen og vet heller ikke om det finnes grupper eller steder der jeg kan snakke med kvinner som har denne erfaringen.

Håper noen her inne har noen gode råd, tanker osv. 

Her er noen spørsmål jeg lurer på. Svar gjerne på de du ønsker. Forventer ikke svar på alle spørsmålene.

Jobber dere alenemødre fulltid?

Har dere boliglån? Hvor mye i forhold til egen inntekt.

Hvis du ble fødselsdeprimert, hva slags hjelp fikk du?

Hvordan gjør du det i ferier? Tar du fri hele sommeren?

Hva slags bosituasjon valgte du? Flyttet du feks fra byen til bygda for å ha alt på en plass, billigere bolig osv.?

Er det mer ensomt å være alenemor på bygda enn byen? Mer stigmatiserende? (Er selv fra bygda og der skal man helst ikke skille seg for mye ut)

Har du mye venner og familie? 

Hjelper venner og familie deg mye?

Har du svært lite nettverk rundt seg. Hvordan løser du det? Hvordan er det å stå alene om alt?

Hva gjør du på dårlig dager? 

Hva gjør du når du er syk. Feks influensa og helt sengeliggende en hel uke. Gjelder spesielt deg som har lite nettverk. 

Hva slags tilbud har kommunene for alenemødre? Kan man feks få hjelp ved behov/krise noen timer i uka?

Er livskvaliten din bedre eller dårligere med eller uten barn?

Hadde du anbefalt andre å få barn helt alene? 

Hadde du fått barn alene om du visste det du vet nå?

Hva er dine bekymringer?

Hva er det beste med å være alene?

Har du gitt barnet søsken? Hvis nei, hvorfor ikke.

Hvilke grep gjør du for å ta vare på egen helse?

Hadde du god psykisk helse fra før av? 

Hadde du dårlig psykisk helse før du fikk barn, og hvordan gikk det når du fikk barn?

Hvordan er det å ikke ha noen å dele ansvaret med. Ingen som deler den samme 100% fokuset som deg for dine barne. En å planlegge ferier med. Øyeblikk.

Et litt overfladisk spørsmål, men jeg selv som barn syns bilder fra barndommen er viktig. Hva med at ingen tar bilder av deg med dine barn i helt vanlige øyeblikk i hverdagen. Ingen tenker på at oi dette fine øyeblikket vil jeg lagre.

Hvordan var det med fødsel? Hvem hadde du med deg? Har du født helt alene? 

Er det noe jeg ikke har spurt om som jeg bør spørre om?

 

Anonymkode: 81119...cc4

[AnonymBruker]

Fikk barn alene. Var alene med henne i 7 år, før jeg fant drømmemannen. 

Har mye venner og familie ja, men familie er 3 5t unna. 

Hadde noe hjelp fra venner og familie, men ikke mye nei. 

Stod i hovedsak alene om absolutt alt i 7 år ja. Det gikk helt fint. 

Dårlige dager, er dårlige dager. Men man må bare stå i det. 

Er man syk, så er man syk. Man gjør det beste ut av det. 

Ikke noe organisert hjelp for alenemødre i kommunen her nei til noe hjelp. 

Vil ikke si ar livskvaliteten er noe endret. Jeg valgte å få barn alene med alt som hører til på godt og vondt. Aldri angret. 

Ja, hadde lett anbefalt andre å få barn alene. Heller barn alene enn barn med feil mann. 

Ja hadde tatt samme valg igjen. 

Hadde ikke særlig bekymringer annet enn hva hvis noe skjer meg. Men selv med familie et stykke unna, så var de der jo. Bare ikke 10min unna. 

Det beste med å være alene - man vet man er alene, man vet at man er den som er ansvarlig, man trenger ikke forholde seg til hva hvis om et forhold ryker og alt som hører med. 

Ja, barnet har fått søsken. Og helt ærlig, jeg gruet meg faktisk til å være 2 om det fordi jeg syns det var så greit å være alene med første barn. 

Jeg gjør ingen grep om egen helse. Den er helt fin. Jeg spiser sunt, trener, går turer, er mye ute, som jeg alltid har vært og gjort. 

Ja hadde god psykisk helse. Hadde ikke valgt å få barn alene hvis ikke. 

Personlig syns jeg det var helt greit og enkelt å ikke ha noen å dele ansvaret med. Selvsagt er det dager man skulle ønske man var to, og man kunne dele med, men i det store og det hele så syns jeg det var greit. Selv om man er to, betyr ikke det at det er enklere eller at man deler samme fokus og ønsker og meninger og tanker. 

Har faktisk mer bilder av meg og første barn alene, enn jeg har av søsken der man var to... 

Jeg hadde min søster med meg på fødselen, fordi min mor var syk. 

 

 

Anonymkode: 277da...b46

[AnonymBruker]

Ble alenemor da forholde ble slutt. Rett etter fødsel . Jobbet fult hadde barn i barnehagen. Mine foreldre var i full jobb. Men de hjalp meg litt så jeg fikk litt fri å kunne møter venner i helgen. Av og til. Hadde boliglån alene. Det var slitsomme år. Men allikevel de fineste årene mine. Lykke til. 

Anonymkode: 9eba3...cc8

[AnonymBruker]

Jeg er selv i forhold med barnefar, men å være i forhold krever også mye jobb. 
 

Ved å få barn alene er det enklere å oppdra dem etter egne ønsker og verdier. Det er mange problemer ned menn også, alkoholisme, rus, spillegjeld, utroskap, usunt kosthold, eller bare negativ energi i rommet når de er i dårlig humør. 
 

Jeg har selv vokst om med en far som var usunn for meg, så tror nok det er bedre med et harmonisk liv med en alenemor i en del tilfeller. Det er fordeler og ulemper med alt. Det er risiko og sjanser å ta uansett hva du velger. 

Anonymkode: 2bdff...145

[AnonymBruker]

Har du kapasitet til å håndtere en unge med store utfordringer, eller kun en som er helt frisk? 

Anonymkode: 848a7...1dc

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at gutter ser opp til menn i sosiale medier fordi dem ikke har noen farsfigur! 

Anonymkode: 749c5...6e4

[AnonymBruker]

Hvis dere kvinner er for lukestillibg burde dere gidta at menn også blir fedre alene å får adoptere barn surrogat osv alene.

Anonymkode: 749c5...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenk hvis du måtte bodd alene med bare en far da og ble laget med surrogati. 

Anonymkode: 749c5...6e4

Arve Juritzen fikk en datter vha surrogat, hun har blitt intervjuet om oppveksten og livet sitt, det har gått veldig bra med henne.

Anonymkode: c4a28...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hører varianter av denne her gang på gang, og som enebarn til alenemor blir jeg altid like sjokkert. Jeg har aldri savnet å ha en far. Jeg greier ikke en gang forestille meg hva savnet av en far skal føles som. Du kan ikke savne noe du aldri har hatt. Dersom man først skal ha barn, bør man derimot prøve å få 2, slikt at barnet kan ha familie når mor eller far går bort.

M36.

Anonymkode: 2ce59...d89

Selfølgeligt går det ann å savne noe som andre har og ikke du har. Når man opplever en fin familiedynamikk hoss vennene og søskenbarna med tsnte og onkel   så kan man savne det utroligt dypt skal jeg si deg! Rett å slett en sorg.

Anonymkode: 749c5...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis dere kvinner er for lukestillibg burde dere gidta at menn også blir fedre alene å får adoptere barn surrogat osv alene.

Anonymkode: 749c5...6e4

Altså sorry, men hvor i denne tråden sies det at kvinner her er imot det? 

Et annet aspekt av det er at det ikke kan sammenlignes. En kvinne kan bære frem barnet sitt selv, en mann må ha hjelp av andre. Det er dessverre sånn fra naturens side. Og ikke styrt av kvinner.. 

Adopsjon er ikke bare bare. Og styres ikke av kvinner om det er lovlig eller ei. Med så mange skrekkhistorier om adopsjon som ikke var frivillig eller barn som reelt sett var både stjålet og kjøpt.. Surrogati er igjen noe helt annet som gjør at man må ta hensyn til det etiske oppi det også. Er det faktisk frivillig? Er det greit å leie kroppen til andre for å bære frem et barn? Uavhengig av hvem det er til eller for... 

Skal man først svare på en tråd, så er det greit å holde seg til temaet som ER i tråden, istedenfor å dra inn ting som ikke har noe med saken å gjøre.. 

Anonymkode: 277da...b46

[AnonymBruker]

Ingen har noe garanti . Min venninne fikk to barn . familie rundt seg. Nå har nesten alle dødd . Ulykker sykdom . Så fins det de som fikk store nettverk og familie senere i livet. 

Anonymkode: 9eba3...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Selfølgeligt går det ann å savne noe som andre har og ikke du har. Når man opplever en fin familiedynamikk hoss vennene og søskenbarna med tsnte og onkel   så kan man savne det utroligt dypt skal jeg si deg! Rett å slett en sorg.

Men det du savner her er ideen om en far, og ikke en faktisk far. Det er ikke i nærheten like ille, og på ingen måte en sorg. Kan ikke sammenlignes med å miste et faktisk familiemedlem. Nesten alle menesker i verden må på en eller annen måte håntere det savnet du beskriver her. 

Anonymkode: 2ce59...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det du savner her er ideen om en far, og ikke en faktisk far. Det er ikke i nærheten like ille, og på ingen måte en sorg. Kan ikke sammenlignes med å miste et faktisk familiemedlem. Nesten alle menesker i verden må på en eller annen måte håntere det savnet du beskriver her. 

Anonymkode: 2ce59...d89

Jo jeg var i sorg da jeg måtte hjem til mor etter å ha. Vrt på ferie hoss min tante og onkel ig søskenbarn var sjalu på mine søskenbarn at dem hadde hverandre

Anonymkode: 749c5...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jo jeg var i sorg da jeg måtte hjem til mor etter å ha. Vrt på ferie hoss min tante og onkel ig søskenbarn var sjalu på mine søskenbarn at dem hadde hverandre

Anonymkode: 749c5...6e4

Og jeg var sjalu på de som var enebarn.

Vi hadde dårlig plass, måtte dele på alt og yngre søsken bråkte, ødela mine ting mm. 

Anonymkode: 5c4e7...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Arve Juritzen fikk en datter vha surrogat, hun har blitt intervjuet om oppveksten og livet sitt, det har gått veldig bra med henne.

Anonymkode: c4a28...b53

Menn kan ikke få barn. Dette er derfor helt unaturlig, og dessuten forbudt i Norge.

Anonymkode: 0ccc2...dda

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare tenk på sorgen av å måtte være alene med mamma ingen familuefølelse det der! Kommer alltid til å være en savn når dem ser dynamikken i andre sitt hus. Lykke tol med å skaffe hus å få alt til å gå rundt alene du må da ha barnet i 7 timer i barnehagen også. Også må barnet vokse opp slene uten søsken.

Anonymkode: 749c5...6e4

Jeg var alene med pappa ( mamma døde). Jeg skjønner faktisk ikke hva du mener med sorg over å være alene med en forelder og ingen familuefølelse. Jeg tror jeg hadde tettere bånd med min far enn de rundt seg hadde med sine foreldre. Slutt å synes synd barn av alene foreldre, for det du gjør er å se ned på de som tar andre valg enn deg. Lite sjarmerende! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare tenk på sorgen av å måtte være alene med mamma ingen familuefølelse det der! Kommer alltid til å være en savn når dem ser dynamikken i andre sitt hus. Lykke tol med å skaffe hus å få alt til å gå rundt alene du må da ha barnet i 7 timer i barnehagen også. Også må barnet vokse opp slene uten søsken.

Anonymkode: 749c5...6e4

For noe tull, du bør skjerpe deg 

Anonymkode: 9e40d...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er grunnen til at gutter ser opp til menn i sosiale medier fordi dem ikke har noen farsfigur! 

Anonymkode: 749c5...6e4

Å ellers har du det bra?? 

Anonymkode: 9e40d...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Selfølgeligt går det ann å savne noe som andre har og ikke du har. Når man opplever en fin familiedynamikk hoss vennene og søskenbarna med tsnte og onkel   så kan man savne det utroligt dypt skal jeg si deg! Rett å slett en sorg.

Anonymkode: 749c5...6e4

Du mener det , andre ikke. Å nei søsken er ikke alltid en gode 

Anonymkode: 9e40d...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er ekstremt egoistisk å nekte barnet enn far ved å velge en random donor.

Anonymkode: f14f3...8c3

Man nekter ikke barnet noe som helst ved å bruke donor. Å ha 2 foreldre er ikke en menneskerett, det er ikke det å få barn heller, men det er et aktivt valg man kan ta.

Vil si et ønsket barn med 1 forelder, uavhengig av om det er mor eller far, er 100 ganger bedre stilt enn barn som ikke er ønsket av begge parter eller vokser opp med foreldre som gjerne ikke burde hatt barn - selv om de er to.. 

 

Anonymkode: 277da...b46