Energityven i forholdet

[AnonymBruker]

Mannen min arbeider lange dager. Gjerne fra 7-21 i ukedager. Kortere dager på lørdager. Vi har to små barn. Disse ser han imidlertid på dagtid ved at han spiser middag sammen med oss og prøver å få inn litt tid med dem innimellom (han arbeider i nærheten av huset vårt). Problemet mitt er at når han kommer hjem 21 tiden har JEG behov for å lufte mine eventuelle bekymringer rundt barna, logistikk planlegging eller bare prate. Min prat kan nok fort oppfattes som for alvorlig og dyp for han. Jeg kan tydelig se at han mister energi av å prate med meg. Føler meg lite interessant gjennom hans øyne. Mens han lyser opp ved å prate ved andre.  Jeg har blitt lei av å føle meg som en energityv og mistet dermed nylig også litt interessen av å tilbringe tid med han. Han vil helst at vi bare skal se på en serie sammen.  
 

Har etter litt AI råd funnet at jeg bør ta de dype samtalene en annen plass enn med mannen frem til han viser interesse for det igjen. Og heller forberede noen lette morsomme utsagn/spørsmål til han kommer hjem. Dersom han virker lite interessert i dette skal jeg på en vennlig måte forsette med det jeg holdt med før han kom hjem (leste en bok etc). 
 

Noen som har opplevd lignende eller har tanker? 

Anonymkode: b9e38...143

[Plexi]

Når man jobber 14 timer daglig er ikke annet å forvente, hvorfor holder han på sånn? 

[AnonymBruker]

Kan du prøve å høre med han om dere kan avtale tidspunkt ila uka hvor dere kan ta opp disse tingene? Slik at det blir 12 ganger i uka hvis han kan være mentalt forberedt, fremfor at set kommer hver eneste kveld når han allerede er utslitt etter jobb? 

Jeg forstår deg altså. Men jeg forstår han også. 

Jeg er ikke i samme type forhold. Men hadde trøbbel med liknende problemstilling i forholdet mitt. Jeg hadde ofte behov for å snakke om ting og ta opp ting ofte. Men kjæresten min var ofte utslitt og overbelastet og taklet det dårlig. 

Det var hans forslag å avtale tid for prat. Litt i forkant. Slik at han kunne samle seg, forberede seg metalt, for å være 100% fokusert og med.

Det er sikkert  noe han også ønsker å høre om, hverdagen og bekymringer om barna.

Anonymkode: 82fc3...677

[AnonymBruker]

Mente 1-2 ganger. Ikke 12 😂

Anonymkode: 82fc3...677

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at dette er en utrolig kjedelig situasjon å stå i for begge to. Det er lett å føle seg avvist når man har gått alene med logistikk og barn en hel dag, og den andre er helt tom for energi når han endelig kommer hjem.

Men før du "gir opp" og flytter alle dype samtaler ut av forholdet, tror jeg det er veldig viktig at du tar en runde med deg selv på hva du faktisk ønsker å få ut av disse samtalene.

Når du lufter bekymringer rundt barna eller logistikk, hva er målet ditt?

Ønsker du at han skal komme med konkrete løsninger på "problemene"?

Eller er du egentlig bare ute etter validering? (Altså at han bare skal lytte, si "huff, skjønner at det er slitsomt", og gi deg en klem?)

Dette er en kjempeviktig forskjell som du må forstå selv før du kan forvente at han skal møte deg på det.

Menn er ofte biologisk og sosialt programmert til å være "problemlesere". Hvis du kommer med en bekymring klokken 21:00 etter at han har jobbet 14 timer, kobler hjernen hans seg sannsynligvis på høygir for å finne en løsning. Det krever enormt mye mental kapasitet når man allerede er utslitt. Hvis du egentlig bare trenger at han hører på deg og validerer følelsene dine, må du fortelle ham det. Det er mye mindre energikrevende for en sliten hjerne å bare være en god lytter enn å måtte fikse alt.

Hvordan ser du for deg at disse samtalene ideelt sett skal gå for seg? Hvis du gir ham en "bruksanvisning" på hva du trenger der og da (f.eks: "Nå må jeg bare tømme hodet litt i 5 minutter, jeg trenger ikke at du fikser det, bare at du hører på"), kan det hende han ikke mister energien i like stor grad.

Anonymkode: c68ef...70a

[AnonymBruker]

Sånn er det hos oss også, selv om mannen jobber 7-15. Pga alt som skjer etter jobb, med unger, osv, så er det ikke mulig p prate sammen før sent på kvelden. Når eldste går og legger seg. Da havner mannen på mobilen og jeg får aldri snakket om noe noen gang. Jeg går bare og legger meg, trist og ensom egentlig. 

Anonymkode: 1ab18...fb4

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke "aldri" snakke med mannen din om dette, da sklir dere enda mer fra hverandre. 

Anonymkode: 7f41d...370

[AnonymBruker]

Her er det vel på tide å få en annen jobb som faktisk er forenelig med et samliv og familieliv?

Jeg jobber ganske mye selv, og selv om jeg er hjemme fra jobb 17.00/18.00, så er jeg ikke hjemme og setter meg ned. Jeg rekker akkurat å sette på en maskin, tømme og fylle oppvaskmaskinene, ikke alltid det blir middag men noen lettvint i hånden på vei ut døren, så skal de kjøres til trening og hentes og diverse. Det er også ukentlig andre forpliktelser å følge opp som møter gjennom skole, bhg og idrettslag, og kanskje det er noen bursdager eller annet. Ofte har jeg kommet inn dørene hjemme tidligist 20.30, da er det ny runde med mat, henge opp klesvasken, tømme oppvaskmaskinen jeg satt på, og kanskje sitter jeg på sofaen nærmere kl. 22.00. Jeg har da kanskje en time før jeg burde legge meg, siden jeg skal stå opp ca kl. 06.00 for å gjøre alt på nytt.

I tillegg til dette har jeg ekstrajobb (siden jeg er 100% alene med barna trenger jeg ekstra penger om jeg skal klare meg økonomisk), da jobber jeg helger, langvakter. Det betyr at enkelte uker har jeg ikke fri i det hele tatt, kan jobbe 3 uker konstant, uten helgefri eller annet. 

Jeg har utrolig nok en kjæreste. Hvis han skulle begynne å ta opp heavy shit eller kreve min mentale tilstedeværelse kl. 22.00 en kveld, da er jeg faktisk ganske oppbrukt. 

Man må selvfølgelig lage tid til å snakke om felles barn. Sånn er det bare. Men det må kanskje puttes på et tidspunkt der dere begge har overskudd til det. Ikke at det kommer brått på når man endelig er ferdig på jobb. 

Hva jobber han med, og hvorfor har dere denne ordningen?

Anonymkode: c5c5b...7ee

[AnonymBruker]

Plexi skrev (10 timer siden):

Når man jobber 14 timer daglig er ikke annet å forvente, hvorfor holder han på sånn? 

Sikkert fordi det er mer behagelig å være på jobb enn å være sammen med småbarn.

Slik jeg ser det er det ikke kona som er energityven her. 

Anonymkode: 350f4...4a2

[AnonymBruker]

Så... en livspartner du knapt ser,og som når du ser ham ikke virker interessert i deg? 

Et forhold basert på behov for enten pikk, penger eller noen å se TV-serier med, da?  Stas.

Anonymkode: 03c5a...966

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har denne mannen valgt å få kone og barn? Han hadde nok hatt det mye bedre og passet bedre som evig ungkar med uendlig med tid til karrieren. Skjønner virkelig ikke valgene til enkelte folk.

Har ikke opplevd lignende nei, for jeg valgt en som drømte om familieliv. Vet likevel om par som har mye tid fra hverandre og trives med det. Han har vel alltid vært slik, og da er det lite givende å sitte å vente på endring. Om lange arbeidsdager har kommet etter barn hadde jeg like godt bodd alene.

Anonymkode: 4f088...be4

[AnonymBruker]

Høres ut som at du er alenemor i praksis?

Må være digg å være mann som bare kan fraskrive seg alt ansvar for hus, heim og unger, og bare «rømme» på jobb.

Anonymkode: 713a7...d7d

[AnonymBruker]

Du er det som fort kan betegnes som en gift alenemor. 

Hva skal du med den mannen når han ikke er der? Han er på jobb døgnet rundt eller sover. Han er der jo ikke for deg eller ungene. Han er ikke en del av familien. Hvor lenge har dette pågått og hvor lenge skal det pågå? Har det en tidsramme eller er det ment som en varig løsning? 

Anonymkode: fd5aa...d51

[Plexi]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sikkert fordi det er mer behagelig å være på jobb enn å være sammen med småbarn.

Slik jeg ser det er det ikke kona som er energityven her. 

Anonymkode: 350f4...4a2

Ja akkurat det jeg siktet til.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Det hjelper å lese andre sine synspunkter. Han kan dessverre ikke bytte jobb. Er en familiebedrift, der ingen andre foreløpig kan ta over hans oppgaver. Vi arbeider imidlertid med å få delegert vekk noe av arbeidet hans, men det vil ta tid. 
 

Jeg er i følge venninner veldig tålmodig og lite krevende når det kommer til han. Men den dagen jeg skrev innlegget her hadde jeg fått nok. Nok på en annen måte enn tidligere. Tidligere har jeg følt meg avvist og trist. Nå fikk jeg et sterkt behov for å sette meg selv høyere. Høyere enn hva jeg følte han så meg som. Jeg ville ikke være nær en som anså meg som en kjedelig energislukende person. 
 

De siste dagene har jeg derfor holdt han litt på avstand. Pratet vennlig, men trukket meg vekk ved det minste forsøk på fysisk kontakt. I kveld kom han hjem tidligere (i 20 tiden) og vi fikk derfor pratet ut litt. Jeg forklare at jeg følte han så på meg som en energityv, og at jeg var mer verdifull enn det. Jeg kom derfor til å holde avstand fra han de gangene han i fremtiden oppførte seg slik, for å beskytte meg selv. Dette tok han alvorlig, og lovte at han skulle arbeide med å kommunisere bedre. Var han sliten etter arbeid, skulle han starte kvelden med å si hva han hadde behov for (en dusj, stille kveld i sofaen etc). Jeg skal arbeide med å ikke ta opp logistikk og bekymringer rundt barna spørsmål så ofte. Og heller holde praten litt lettere. 

Anonymkode: b9e38...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar alle. Det hjelper å lese andre sine synspunkter. Han kan dessverre ikke bytte jobb. Er en familiebedrift, der ingen andre foreløpig kan ta over hans oppgaver. Vi arbeider imidlertid med å få delegert vekk noe av arbeidet hans, men det vil ta tid. 

Jobber du selv, eller er du hjemmeværende? 

Anonymkode: 2e361...12b

[ben47]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2026 den 0.15):

Mannen min arbeider lange dager. Gjerne fra 7-21 i ukedager. Kortere dager på lørdager. Vi har to små barn. Disse ser han imidlertid på dagtid ved at han spiser middag sammen med oss og prøver å få inn litt tid med dem innimellom (han arbeider i nærheten av huset vårt). Problemet mitt er at når han kommer hjem 21 tiden har JEG behov for å lufte mine eventuelle bekymringer rundt barna, logistikk planlegging eller bare prate. Min prat kan nok fort oppfattes som for alvorlig og dyp for han. Jeg kan tydelig se at han mister energi av å prate med meg. Føler meg lite interessant gjennom hans øyne. Mens han lyser opp ved å prate ved andre.  Jeg har blitt lei av å føle meg som en energityv og mistet dermed nylig også litt interessen av å tilbringe tid med han. Han vil helst at vi bare skal se på en serie sammen.  
 

Har etter litt AI råd funnet at jeg bør ta de dype samtalene en annen plass enn med mannen frem til han viser interesse for det igjen. Og heller forberede noen lette morsomme utsagn/spørsmål til han kommer hjem. Dersom han virker lite interessert i dette skal jeg på en vennlig måte forsette med det jeg holdt med før han kom hjem (leste en bok etc). 
 

Noen som har opplevd lignende eller har tanker? 

Anonymkode: b9e38...143

Hør på ai. På litt sikt så kan du kjøpe en ai sexdukke som han kan knulle også. 

Så slipper du all intim kontakt overhodet.