Ta master eller ikke - helsesykepleier

[AnonymBruker]

Går for tiden helsesykepleiestudie som jeg kom inn på i høst. Iløpet av neste semester må vi bestemme oss for om vi skal ta master eller ikke. Jeg er litt usikker igrunn, trenger man egentlig master? Ser arbeidsgiver noe særlig på dette eller trumfer ansiennitet master?

Fordeler:

- Åpner for noen jobbmuligheter som ikke er mulig med "kun" videreutdanning. Man kan få folkehelsejobber (folkehelsekoordinator jobb for fhi osv). Men er jo i utgangspunktet ganske få av disse, og de går kanskje fortrinnsvis til de med ren folkehelse utdanning ?

- Åpner opp for jobb med undervisning om man skulle ønske det på noe tidspunkt. Selv om man da sannsynligvis også må ta PhD. 

- Jeg syns fagutvikling og forskning er spennende. Er ganske teoretisk anlagt. 

 

Ulemper 

- Et ekstra semester studielån som skal tilbakebetales 

- Ikke garantert særlig mye høyere lønn enn uten master. Veldig variabelt der jeg bor om det er noe særlig tillegg. 20-40 000 i de kommunene som faktisk tilbyr økt lønn , men er betydelig pendleavstand til disse kommunene så vinninga går fort opp i spinninga. 

- Har mye på hjemmebane med flere barn så er ikke så lett og kombinere studier med barn. Selv om master oppgaven i seg selv er ganske fleksibel så krever det en ikke ubetydelig mengde innsats. 

 

Anonymkode: 2b3c1...bc6

[AnonymBruker]

Den største verdien så langt av en sykepleiefaglig master er - å kunne skryte av den. Så med andre ord veldig unødvendig. 

OUS gir 20k ekstra årslønn, men kun om stillingen vurderes til å ha nytte av masteren. Så de har en mulighet til å avvise mastertillegget. Med tanke på alt det kostet meg det året jeg jobbet lite, var sliten og stresset, så vet jeg ikke om hadde gjort det igjen. 

Jeg er også teoretisk anlagt og elsker når jeg er i gang og virkelig inne i det. Men de månedene før jeg kom igang var bare pyton og konstant stress. Og når jeg først var i gang i aktivt arbeid, og koste meg, så ofret jeg jo da glatt tid med venner, avslapping og JA, det gikk ut over barna mine. Da var jeg jo så inne i det at eneste som betydde noe var å finne ledig tid til å skrive... men sett i etterpå-klokskap vil jeg si at barna mine har større verdi enn en mastergrad å skryte av. 

Jeg vurderte å gå videre til ph.d. men så fikk jeg bare C på masteren, og da er egentlig alle muligheter videre skalket. Så det er også noe å ta med i betraktningen. Jeg kunne kommet videre, men jeg kjente etterhvert når snuste på noen prosjekter... at Nei. Dette gjør jeg ikke igjen! Da spes med tanke på hvor altoppslukende slike prosjekter er. Det handler om å trekke pusten godt inn, og så kan man puste ut igjen etterpå når alt er ferdig. 

I vurderingen av å gå videre til ph.d kom jeg i alle fall frem til at livet har mer å by på enn å hige etter å få landet forskningsprosjekter. Men hvis du er en veldig rutinert person, som klarer å leve underveis mens du har store prosjekter på gang, så tror jeg forskning og undervisning kan være en fin jobb. 

Anonymkode: 3fc95...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Den største verdien så langt av en sykepleiefaglig master er - å kunne skryte av den. Så med andre ord veldig unødvendig. 

OUS gir 20k ekstra årslønn, men kun om stillingen vurderes til å ha nytte av masteren. Så de har en mulighet til å avvise mastertillegget. Med tanke på alt det kostet meg det året jeg jobbet lite, var sliten og stresset, så vet jeg ikke om hadde gjort det igjen. 

Jeg er også teoretisk anlagt og elsker når jeg er i gang og virkelig inne i det. Men de månedene før jeg kom igang var bare pyton og konstant stress. Og når jeg først var i gang i aktivt arbeid, og koste meg, så ofret jeg jo da glatt tid med venner, avslapping og JA, det gikk ut over barna mine. Da var jeg jo så inne i det at eneste som betydde noe var å finne ledig tid til å skrive... men sett i etterpå-klokskap vil jeg si at barna mine har større verdi enn en mastergrad å skryte av. 

Jeg vurderte å gå videre til ph.d. men så fikk jeg bare C på masteren, og da er egentlig alle muligheter videre skalket. Så det er også noe å ta med i betraktningen. Jeg kunne kommet videre, men jeg kjente etterhvert når snuste på noen prosjekter... at Nei. Dette gjør jeg ikke igjen! Da spes med tanke på hvor altoppslukende slike prosjekter er. Det handler om å trekke pusten godt inn, og så kan man puste ut igjen etterpå når alt er ferdig. 

I vurderingen av å gå videre til ph.d kom jeg i alle fall frem til at livet har mer å by på enn å hige etter å få landet forskningsprosjekter. Men hvis du er en veldig rutinert person, som klarer å leve underveis mens du har store prosjekter på gang, så tror jeg forskning og undervisning kan være en fin jobb. 

Anonymkode: 3fc95...5d2

Ja det er jo noe med det og , må få god karakterer for å gå videre med PhD også. Om om jeg egentlig får til det på det punktet i livet jeg er nå. Hadde jeg ikke hatt barn skulle det gått ganske greit. Men usikker når det i perioder er helt kaos hjemme, mye sykdom osv. Jeg er rutinert men det hjelper liksom ikke nødvendigvis.

Men føler og at "alle " tar så da må jeg og ta for å bli vurdert til en stilling, selv om man ikke trenger det egentlig 

Anonymkode: 2b3c1...bc6

[AnonymBruker]

Ta den. Det er en «lett» måte å få master på, du kommer til å angre senere hvis du ikke tar den. Det blir nok et tøft halvår, men det vil bli enda tøffere hvis du skal ta master helt fra scratch senere i livet. Du vil med master ha fortrinn i jobbsøking. 

Anonymkode: 9aeff...ee8

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det. Barna dine blir større også:)

Anonymkode: 6daf9...731

[AnonymBruker]

Gjør det. Skriv masteroppgaven sammen med noen du går godt sammen med. 

Anonymkode: 96cca...342

[AnonymBruker]

Bare å ta!

Har du ikke annet å pusle med så kjør på.

Men du får bare det du allerede egentlig kan ned på et papir og må stå i kø for å få jobb på linje med alle andre som har samme grad som deg selv. Mange om beinet og er vel små marginer rundt lønn.

Anonymkode: 6cf69...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ta den. Det er en «lett» måte å få master på, du kommer til å angre senere hvis du ikke tar den. Det blir nok et tøft halvår, men det vil bli enda tøffere hvis du skal ta master helt fra scratch senere i livet. Du vil med master ha fortrinn i jobbsøking. 

Anonymkode: 9aeff...ee8

Innen sykepleie er det ikke automatisk fordel å ha en master innen jobbsøking og fortrinn. Det er kun innen skole/undervisning at man trenger master/krav om master. Andre stillinger som sykepleier er alltid utlysningen spesialsykepleier til aktuelt felt. Masteren er bare en unødvendig topp som gjør at avdelingen må betale ut litt større del av lønnspotten til dem. Avdelinger blir ikke gitt lønnsramme ut fra utdannelsesnivået til de ansatte (så vidt jeg vet). Seksjonene blir utdelt en lønnspott, og må budsjettere selv for lønn til sine ansatte. De får med andre ord ikke en større lønnsramme om de har ansatte med master. Å ha ansatte med master kan derfor lett bli for dyrt. Noe som derfor ikke er ikke attraktivt når alt skal spares og lønnsrammene minkes. Tror sykepleiemaster er litt unikt dårlig her sammenlignet med andre felt.

For min del jobber jeg i sengepost og har ikke søkt om mastertillegget, enda, fordi vi hører ikke om annet enn nedskjæringer og fare for at må redusere grunnbemanningen. Ja jeg vet at det er idiotisk av meg, og at jeg nok har blitt litt gaslightet, men jeg har kviet meg såpass for å spørre om/kreve mastertillegget at jeg har utsatt det i flere år. 

En sykepleiemaster er også ekstremt rettet mot forskning, langt mer enn en faglig fordypning, som man skulle tro. Derfor går jeg sammen med mine kollegaer og vet at mitt ekstra år på skolebenken og blodslitet som fulgte med, har absolutt ikke gitt meg mer kunnskap om psykiatri generelt. Det er det yrkeserfaringen som har gjort. 

Men på den positive siden så har det å lære forskning, vitenskapsteori og filosofi beriket tankegangen min. Så om jeg fikk velge på nytt ville jeg fortsatt gjort det. 

Anonymkode: 3fc95...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Innen sykepleie er det ikke automatisk fordel å ha en master innen jobbsøking og fortrinn. Det er kun innen skole/undervisning at man trenger master/krav om master.

Anonymkode: 3fc95...5d2

I min avdeling lyses det ut stillinger hvor master gir fortrinn. F.eks. innenfor fag. Men jeg jobber ikke på sengepost. 

Anonymkode: 9aeff...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I min avdeling lyses det ut stillinger hvor master gir fortrinn. F.eks. innenfor fag. Men jeg jobber ikke på sengepost. 

Anonymkode: 9aeff...ee8

Selv om det ikke er krav til master så tror jeg de må ansette den med master over den med videreutdanning. Med mindre de med videreutdanning har helsesykepleier erfaring fra før. Det er liksom litt derfor jeg vil ta. Føler jeg "Må"

Anonymkode: 2b3c1...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Innen sykepleie er det ikke automatisk fordel å ha en master innen jobbsøking og fortrinn. Det er kun innen skole/undervisning at man trenger master/krav om master. Andre stillinger som sykepleier er alltid utlysningen spesialsykepleier til aktuelt felt. Masteren er bare en unødvendig topp som gjør at avdelingen må betale ut litt større del av lønnspotten til dem. Avdelinger blir ikke gitt lønnsramme ut fra utdannelsesnivået til de ansatte (så vidt jeg vet). Seksjonene blir utdelt en lønnspott, og må budsjettere selv for lønn til sine ansatte. De får med andre ord ikke en større lønnsramme om de har ansatte med master. Å ha ansatte med master kan derfor lett bli for dyrt. Noe som derfor ikke er ikke attraktivt når alt skal spares og lønnsrammene minkes. Tror sykepleiemaster er litt unikt dårlig her sammenlignet med andre felt.

For min del jobber jeg i sengepost og har ikke søkt om mastertillegget, enda, fordi vi hører ikke om annet enn nedskjæringer og fare for at må redusere grunnbemanningen. Ja jeg vet at det er idiotisk av meg, og at jeg nok har blitt litt gaslightet, men jeg har kviet meg såpass for å spørre om/kreve mastertillegget at jeg har utsatt det i flere år. 

En sykepleiemaster er også ekstremt rettet mot forskning, langt mer enn en faglig fordypning, som man skulle tro. Derfor går jeg sammen med mine kollegaer og vet at mitt ekstra år på skolebenken og blodslitet som fulgte med, har absolutt ikke gitt meg mer kunnskap om psykiatri generelt. Det er det yrkeserfaringen som har gjort. 

Men på den positive siden så har det å lære forskning, vitenskapsteori og filosofi beriket tankegangen min. Så om jeg fikk velge på nytt ville jeg fortsatt gjort det. 

Anonymkode: 3fc95...5d2

Men hele poenget med masteroppgaven er jo at den skal gi kompetanse om forskning, å kunne gjennomføre et forskningsarbeid? Mao har masteroppgaven din vært helt etter hensikten, men det var kanskje dine forventninger som ikke var realistiske? 

Anonymkode: 83f78...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hele poenget med masteroppgaven er jo at den skal gi kompetanse om forskning, å kunne gjennomføre et forskningsarbeid? Mao har masteroppgaven din vært helt etter hensikten, men det var kanskje dine forventninger som ikke var realistiske? 

Anonymkode: 83f78...397

Hva slags forventninger som ikke var realistiske skulle det vært? 

I de fleste fagfelt vil det å ha en master regnes som en enda høyere kompetanse innen fagfeltet. Innen sykepleie/helse er det videreutdanningen som gir det. Det er spesialkompetanse til f.eks psykiatri, operasjon, anestesi, helsesykepleier. Mens masteren ligger som en topp på videreutdanningen igjen. Og ja, den gir stort sett kun kompetanse på forskning. Og således kan man tenke at den er en helt unødvendig tilleggsutdannelse, om man ikke vil gå videre til å bli forsker/doktorgrad. 

Dermed å ha master i helsesykepleie vil ikke gi en mer kompetent helsesykepleier, men en helsesykepleier som også kan forskning. 

 

 

Anonymkode: 3fc95...5d2

[AnonymBruker]

Kjør på. 

Anonymkode: 3f751...6aa

[AnonymBruker]

Hvis du er motivert til å ta master, så gjør du det. Det er (som oftest) lettere å ta det mens du enda holder på, enn å gjøre det senere. 

Anonymkode: 188b8...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva slags forventninger som ikke var realistiske skulle det vært? 

I de fleste fagfelt vil det å ha en master regnes som en enda høyere kompetanse innen fagfeltet. Innen sykepleie/helse er det videreutdanningen som gir det. Det er spesialkompetanse til f.eks psykiatri, operasjon, anestesi, helsesykepleier. Mens masteren ligger som en topp på videreutdanningen igjen. Og ja, den gir stort sett kun kompetanse på forskning. Og således kan man tenke at den er en helt unødvendig tilleggsutdannelse, om man ikke vil gå videre til å bli forsker/doktorgrad. 

Dermed å ha master i helsesykepleie vil ikke gi en mer kompetent helsesykepleier, men en helsesykepleier som også kan forskning. 

 

 

Anonymkode: 3fc95...5d2

Det virket som at du hadde forventninger om at det skulle gjøre deg til mer «faglig kompetent». 
Jeg vil si at kunnskap om forskning er viktig for helsepersonell, spesielt når man kommer opp på over grunn-nivå, som man må forvente skal kunne sette seg inn i ny forskning. Så en helsesykepleier med master kan faktisk bli en mer kompetent helsesykepleier. 

Anonymkode: 83f78...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det virket som at du hadde forventninger om at det skulle gjøre deg til mer «faglig kompetent». 
Jeg vil si at kunnskap om forskning er viktig for helsepersonell, spesielt når man kommer opp på over grunn-nivå, som man må forvente skal kunne sette seg inn i ny forskning. Så en helsesykepleier med master kan faktisk bli en mer kompetent helsesykepleier. 

Anonymkode: 83f78...397

Jég hadde ikke den forventningen nei, men jeg skrev som om andre har den forventningen. For jeg tror det er veldig vanlig å tenke sånn, iom det er mer sånn i andre fagfelt. Som sykepleier er det videreutdanningen som gjør en til spesialsykepleier, ikke masteren. 

Dette er noe jeg må svare ut folk ofte faktisk. De lurer på hva slags ekstra kompetanse jeg har sammenlignet med "bare" en spesialsykepleier. 

Jo å kunne forskning er bra. Som sagt har det påvirket tankegangen min. Men jeg får verken lønn for det eller nyttiggjør det i min sengepost. Jeg er ingen smartere eller mer kunnskapsrik psykiatrisk sykepleier, for å si det sånn. 
Jeg mener ikke generelt å snakke ned å ta master. Det var veldig moro, og var givende arbeid. Men det var mye arbeid for liten nytte i ordinær sykepleie-jobb. 

Anonymkode: 3fc95...5d2