Å være i beredskap

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å slappe av og jobbe med å hvile og skru av etc hvis man lever i en situasjon der man hele tiden er i beredskap, pga egen helse, de man er glad i sin helse osv? 

Anonymkode: 00bf5...a6b

[AnonymBruker]

Nei, det er jo oftest umulig uten å fjerne seg fra det som gjør at en føler seg i beredskap.

Kan du fortelle litt mer om hva det gjelder, så det blir enklere å gi råd? 

Anonymkode: 536e5...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er jo oftest umulig uten å fjerne seg fra det som gjør at en føler seg i beredskap.

Kan du fortelle litt mer om hva det gjelder, så det blir enklere å gi råd? 

Anonymkode: 536e5...2e7

Nei, tenkte mer om noen hadde tips til hva slags teknikker eller hva enn de bruker for å klare å slappe av og ikke føle seg sånn i beredskap hele tiden, selvom man er det og «må» være det

Anonymkode: 00bf5...a6b

[AnonymBruker]

Puster inn og sørger for lengre utpust. Da roer hjernen ned. Jeg må gjøre dette veldig ofte, jeg står i en veldig stressende og langvarig situasjon. 

Anonymkode: cfee0...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, tenkte mer om noen hadde tips til hva slags teknikker eller hva enn de bruker for å klare å slappe av og ikke føle seg sånn i beredskap hele tiden, selvom man er det og «må» være det

Anonymkode: 00bf5...a6b

Man må ta ikke jobben med å være 24/7 skanningsmonitor selvom man er syk. Da får man så hyperfokus på hver minste lille endring som ikke trenger bety noe som helst i den større sammenheng.

Tips som ikke krever særlig innsats:

Tørre å se utover og ikke ha fokus innover og på sykdom hele tiden.

Skrive ned feks «det gikk tross alt bra i dag også» hver dag, det kan man gjøre selvom man ikke føler seg bra eller ting er skummelt.

Prøve ha galgenhumor på ting, «jeg daua ikke i dag heller».

Le av deg selv for å være så kontrollfreak.

Skriv ned tankene for da trenger du ikke tenke på de, da er det i en bok ved siden av deg eller på tlf.

Snakk til deg selv som om du er din beste venn «det kommer til å gå bra»

Les en tegneserie i stede for å lese om sykdom på nett. Sånne ting.

Høres trivielt ut men er effektiv. Heller ingen kjapp løsning men er man i en situasjon man ikke kommer ut av så må man bare gjøre det beste ut av det. Man har ikke så mye valg . 

Om det ikke kommer spontant eller du tror på det selv  så er dette ting som kan øves inn litt og litt, utrolig nok så kan man snu litt på hvordan man takler det da.

Eneste måten jeg overlevde mentalt på ved alvorlig sykdom. 

 

Anonymkode: 7ffb0...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei, tenkte mer om noen hadde tips til hva slags teknikker eller hva enn de bruker for å klare å slappe av og ikke føle seg sånn i beredskap hele tiden, selvom man er det og «må» være det

Anonymkode: 00bf5...a6b

Du har fått svært mange råd i alle de andre trådene du har startet om dette.

Anonymkode: 47f59...704

[AnonymBruker]

Nå har jeg aldri hatt alvorlig sykdom selv, men jeg har fulgt nære gjennom alvorlig, uhelbredelig sykdom og død. Jeg vet at jeg fikk krefter jeg ikke ante at jeg hadde i disse periodene. Så uttrykket "Man klarer det man må klare", fikk jeg synlig bevis på i disse til dels traumatiske periodene av livet mitt. 

Anonymkode: 9831a...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Man må ta ikke jobben med å være 24/7 skanningsmonitor selvom man er syk. Da får man så hyperfokus på hver minste lille endring som ikke trenger bety noe som helst i den større sammenheng.

Tips som ikke krever særlig innsats:

Tørre å se utover og ikke ha fokus innover og på sykdom hele tiden.

Skrive ned feks «det gikk tross alt bra i dag også» hver dag, det kan man gjøre selvom man ikke føler seg bra eller ting er skummelt.

Prøve ha galgenhumor på ting, «jeg daua ikke i dag heller».

Le av deg selv for å være så kontrollfreak.

Skriv ned tankene for da trenger du ikke tenke på de, da er det i en bok ved siden av deg eller på tlf.

Snakk til deg selv som om du er din beste venn «det kommer til å gå bra»

Les en tegneserie i stede for å lese om sykdom på nett. Sånne ting.

Høres trivielt ut men er effektiv. Heller ingen kjapp løsning men er man i en situasjon man ikke kommer ut av så må man bare gjøre det beste ut av det. Man har ikke så mye valg . 

Om det ikke kommer spontant eller du tror på det selv  så er dette ting som kan øves inn litt og litt, utrolig nok så kan man snu litt på hvordan man takler det da.

Eneste måten jeg overlevde mentalt på ved alvorlig sykdom. 

 

Anonymkode: 7ffb0...991

Takk for konkrete tips! Skal prøve 🙏

Anonymkode: 00bf5...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå har jeg aldri hatt alvorlig sykdom selv, men jeg har fulgt nære gjennom alvorlig, uhelbredelig sykdom og død. Jeg vet at jeg fikk krefter jeg ikke ante at jeg hadde i disse periodene. Så uttrykket "Man klarer det man må klare", fikk jeg synlig bevis på i disse til dels traumatiske periodene av livet mitt. 

Anonymkode: 9831a...bbb

Jeg er enig med deg og har selv opplevd det samme, man har mer krefter enn man tror.

Men, jeg har også opplevd, og opplever hver eneste dag, store belastninger med egen helse, og det gir ikke bare belastning i perioder, men hele tiden, hver dag. Og selv om det samme gjelder som det du nevner, så kan man i det som ikke bare er en eller flere perioder, men noe varig, erfare at man kan få en mental utmattelse som ikke kan sammenlignes helt med det å oppleve det i en periode (bare så det er sagt, jeg bagatelliserer overhodet ikke dine traumatiske perioder i livet med dine nære som du mistet, for det kan også gi varige utfordringer for noen). Pårørende til noen med alvorlige, kroniske diagnoser opplever gjerne det samme, fordi man ikke kommer seg unna situasjonen, det er ikke en periode, det er konstant.

Ts, jeg har ikke helt overskudd i dag til å skrive mye. Enkelt fortalt, jeg jobber kontinuerlig med å akseptere. De ekstra dårlige dagene som før kunne gjøre at jeg ble deprimert, de aksepterer jeg nå, og minner meg selv på at det er greit å synes dette er vanskelig og tungt, men samtidig minne meg på at det er så viktig å huske tidligere erfaringer - i morgen er en ny dag, nye muligheter. Jeg har noen år nå jobbet for å skape mer innhold i eget liv, og har nå fått noen nye venner som aksepterer at min form er som den er. Har også skaffet meg en hobby, hvor jeg også har vært åpen om de utfordringene jeg har helsemessig, og hvor de jeg der har med å gjøre også aksepterer dette, og de minner meg gjerne på at vi gjør ikke dette fordi det skal være et press, men vi skal drive med dette fordi det skal være artig og gi glede. Det går saktere fremover for min del enn de fleste andre, men jeg får samholdet, jeg føler jeg er med i et fellesskap, og gir meg glede (også frustrasjoner pga. alt jeg ikke greier - men igjen velger jeg å fokusere på det positive).

Ellers - avspenning og pusteøvelser, det å bevisst lete etter minipauser fra tankespinn o.l. Jeg tar meg f.eks. tid til å stoppe opp, sette meg ned og bare observere hvordan maur beveger seg, eller humlene som flyr fra blomst til blomst, kjenne solen eller vind eller regn i ansiktet. Og jeg søker også stillhet, eller velger å lytte til musikk som har positive effekter på kropp og nervesystem.

https://frambu.no/tema/bruk-av-musikk-i-hverdagen/

Nyere forskning har også vist at musikk av Mozart har en dempende effekt av hjerneaktivitet som er forbundet med epilepsi.

 

Anonymkode: 15bf3...460

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2026 den 16.19):

Jeg er enig med deg og har selv opplevd det samme, man har mer krefter enn man tror.

Men, jeg har også opplevd, og opplever hver eneste dag, store belastninger med egen helse, og det gir ikke bare belastning i perioder, men hele tiden, hver dag. Og selv om det samme gjelder som det du nevner, så kan man i det som ikke bare er en eller flere perioder, men noe varig, erfare at man kan få en mental utmattelse som ikke kan sammenlignes helt med det å oppleve det i en periode (bare så det er sagt, jeg bagatelliserer overhodet ikke dine traumatiske perioder i livet med dine nære som du mistet, for det kan også gi varige utfordringer for noen). Pårørende til noen med alvorlige, kroniske diagnoser opplever gjerne det samme, fordi man ikke kommer seg unna situasjonen, det er ikke en periode, det er konstant.

Ts, jeg har ikke helt overskudd i dag til å skrive mye. Enkelt fortalt, jeg jobber kontinuerlig med å akseptere. De ekstra dårlige dagene som før kunne gjøre at jeg ble deprimert, de aksepterer jeg nå, og minner meg selv på at det er greit å synes dette er vanskelig og tungt, men samtidig minne meg på at det er så viktig å huske tidligere erfaringer - i morgen er en ny dag, nye muligheter. Jeg har noen år nå jobbet for å skape mer innhold i eget liv, og har nå fått noen nye venner som aksepterer at min form er som den er. Har også skaffet meg en hobby, hvor jeg også har vært åpen om de utfordringene jeg har helsemessig, og hvor de jeg der har med å gjøre også aksepterer dette, og de minner meg gjerne på at vi gjør ikke dette fordi det skal være et press, men vi skal drive med dette fordi det skal være artig og gi glede. Det går saktere fremover for min del enn de fleste andre, men jeg får samholdet, jeg føler jeg er med i et fellesskap, og gir meg glede (også frustrasjoner pga. alt jeg ikke greier - men igjen velger jeg å fokusere på det positive).

Ellers - avspenning og pusteøvelser, det å bevisst lete etter minipauser fra tankespinn o.l. Jeg tar meg f.eks. tid til å stoppe opp, sette meg ned og bare observere hvordan maur beveger seg, eller humlene som flyr fra blomst til blomst, kjenne solen eller vind eller regn i ansiktet. Og jeg søker også stillhet, eller velger å lytte til musikk som har positive effekter på kropp og nervesystem.

https://frambu.no/tema/bruk-av-musikk-i-hverdagen/

Nyere forskning har også vist at musikk av Mozart har en dempende effekt av hjerneaktivitet som er forbundet med epilepsi.

 

Anonymkode: 15bf3...460

Ja jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har flere ting som er vedvarende og holder beredskap og angst opppe og det er innmari vanskelig og tungt, og jeg tror man blir syk av det også. 

Anonymkode: 00bf5...a6b

[AnonymBruker]

Jeg har svart i flere lignende tråder. Det krever kontinuerlig jobb med å la være. 

Gå tur, rolig jogging, klatring, mindfullness, aktiv lytting til musikk (pianomusikk fungerer bra for meg), samtaler hos psykolog, hverdagsliv og aktiviteter som holder kropp og sinn igang og gir deg glede, lese. Sang.

Alt som gjør at du flytter fokus fra beredskapen til noe annet. Grubling og bekymring er ikke alltid nyttig. Spar den til definerte tidspunkt hvor du kan gi den plass, og så legge den bort (la tankene gli forbi uten å gi dem oppmerksomhet) resten av tiden. 

Vanskeligere desto mer påtrengende, truende, uforutsigbar og reellt det er, men prinsippet er likt. 'Leve i nuet' er et godt visdomsord!

Anonymkode: f2c5e...44d

[AnonymBruker]

Stressmestringskurs?

Anonymkode: 686f9...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2026 den 15.04):

Nei, tenkte mer om noen hadde tips til hva slags teknikker eller hva enn de bruker for å klare å slappe av og ikke føle seg sånn i beredskap hele tiden, selvom man er det og «må» være det

Anonymkode: 00bf5...a6b

Litt av cluet er ofte det at man tror man må være i konstant beredskap, men man kan faktisk ta seg pauser eller gjøre ting på en  litt annen måte. Ofte føler man at man ikke kan prioritere seg selv, men det er et valg.

Anonymkode: 686f9...401

[AnonymBruker]

Anbefaler psykomotorisk fysioterapi. Helt annerledes enn vanlig fysioterapi, og det handler om avspenning og det å hente seg inn, for å begrense og forebygge beredskapsmodus. 

Anonymkode: 543c6...084

[AnonymBruker]

Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre er å uttrykke oss. Det er veldig undervurdert synes jeg. Tanker og følelser som ikke blir uttrykt, ender gjerne som smerte og sykdom.

Selv liker jeg ikke å snakke om det, og har heller ingen å snakke med, så jeg skriver. Har et notat på mobilen der jeg skriver ned vonde, rare, eller morsomme tanker. Liker også å skrive litt dikt.

Ellers synger jeg mye. Det har jeg alltid ment er noe av det sunneste vi kan gjøre. Bruke stemmen til å uttrykke tekst og skape melodi. Det finnes en sang for alle situasjoner og sinnsstemninger.

Finn den uttrykksformen som passer for deg.  

 

Anonymkode: 86176...492

[AnonymBruker]

Ashwagandha og mindfulnes 👌 

Anonymkode: 2071e...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2026 den 14.56):

Hvordan klarer dere å slappe av og jobbe med å hvile og skru av etc hvis man lever i en situasjon der man hele tiden er i beredskap, pga egen helse, de man er glad i sin helse osv? 

Anonymkode: 00bf5...a6b

For min del så blebjeg anbefalt å sette meg ned på en kafé bare sitte der så lenge jeg hadde behov for. 

Første gangen ble det tre timer og det var sinnsykt deilig. Siden har det blitt en tur flere ganger for uken.

Jeg har til og med truffet folk som er der i nøyaktig samme årsak.

Anonymkode: 067e6...ae8

[AnonymBruker]

jeg står i dette nå med en terminal kreftsyk forelder og en forelder med høyt autismepreg som ikke fungerer så bra i denne settingen pga egne traumer der jeg sjonglerer det å være tilstede mest mulig og følge opp det som er nødvendig, passe jobben min, og det å leve mitt liv med min mann,  egne barn, barnebarn osv, og det er bortimot umulig å gi råd eller komme med hva tips om hva virker for meg da mennesker er helt ulike. 
Skulle jeg liekvel kommet med ett er det for min del er det å stå i det når det er ekstra tungt, beholde roen når det stormer og ta en ting om gangen selv om det er hundre på listen.. ❤️ og å ta seg små pauser der man for eksempel lufter hode i naturen og får pustet litt.. 

Anonymkode: 76779...969

[AnonymBruker]

Here we go again...

Anonymkode: 72b58...296