Dårlig lederskap

[AnonymBruker]

Advarsel - dette blir et litt langt "kjære dagbok"-innlegg, har bare et behov for å skrive av meg litt tanker.  

Jeg jobbet i mange år som saksbehandler i et stort konsern, hvor jeg trivdes godt og alltid fikk gode tilbakemeldinger. Stillingen var imidlertid relativt dårlig betalt og fremtidsutsiktene usikre, så jeg tok en ny bachelorgrad på deltid, som jobben var så grei å dekke både skolepenger og lønnet fri til.

Etter hvert fikk jeg en ny stilling i samme konsern, med betydelig mer ansvar og frihet, og noen hundre tusen mer i lønn. Jeg var supermotivert og gledet meg til nye utfordringer. Teamet besto bare av meg og lederen min. Da jeg fortalte folk at jeg hadde takket ja, ble jeg "advart" av et par avdelingsledere om at min nye leder var kjent for å være vanskelig å samarbeide med. Jeg pleier å komme godt overens med de fleste og tenkte at det sikkert kom til å gå fint.

Det gjorde det altså ikke.

Min første dag var også min nye leders første dag i sommerferien. Jeg fikk tilgang til en haug med dokumenter, beskjed om å sette meg inn i historikken og ellers finne på noe å gjøre selv. Så det gjorde jeg, i fem uker. Dette var en helt ny type stilling for meg, jeg var vant til klart definterte oppgaver som saksbehandler, så fem uker uten veiledning eller noen anelse om jeg var på rett spor ble fort ganske demotiverende.

Da hun kom tilbake fra ferie, sa hun ikke hei eller spurte hvordan det hadde gått, men pratet med de andre på kontoret og overså meg totalt. Jeg gikk bort og spurte om hun hadde hatt en fin ferie og om vi skulle ta en prat. Hun hadde ikke tid til det, men rakk å bemerke at jeg ikke hadde svart på noen av mailene som var kommet mens hun var borte. Jeg visste ikke engang at vi hadde en felles mailboks, det hadde hun unnlatt å fortelle, og hun hadde heller ikke gitt meg tilgang til den. Det var første tegn på at noe skurret.

Det neste året opplevde jeg at hun saboterte meg gang på gang. ALT jeg gjorde var feil. Alle rapporter kom tilbake fulle av "rød penn", og jeg fikk aldri veiledning, bare kritikk, som sukking, himling med øynene og kommentarer om hvor mye dobbeltarbeid det ble for henne når jeg ikke klarte å gjøre ting skikkelig. Etter hvert følte jeg meg fullstendig ubrukelig, gruet meg til hver eneste arbeidsdag og angret som en hund på at jeg hadde forlatt den gamle jobben.

Det toppet seg da jeg overhørte henne ta æren overfor sin leder for noen tiltak jeg hadde tatt initiativ til og gjennomført. Da jeg tok det opp med henne, nektet hun selvfølgelig. Resultatet ble etter hvert et drøftelsesmøte hvor hun mer eller mindre fremstilte det overfor sin leder og HR som at jeg ikke var helt frisk i hodet.

Jeg hadde med meg hovedtillitsvalgt i konsernet, som jeg kjente fra før (vi var tidligere kollegaer noen år tilbake) og som støttet meg gjennom prosessen. HR konkluderte med at det ikke var grunnlag for å si meg opp, men jeg ønsket heller ikke å fortsette i stillingen. Jeg ble derfor omplassert tilbake til en saksbehandlerstilling.

Alt i alt jobbet jeg under denne lederen i halvannet år, og det tok LANG tid å bygge opp selvtilliten igjen. Før dette hadde jeg sett på meg selv som en god arbeidstaker som stilte opp både faglig og sosialt. Nå endte jeg med noen måneders sykemelding.

Jeg jobbet så som saksbehandler i rundt seks måneder mens jeg søkte andre jobber. For selv om denne jobben ikke hadde fungert, hadde jeg blitt glad i selve fagfeltet og ønsket å fortsette med det. Jeg fikk etter hvert en stilling i en annen bedrift, men var livredd for å oppdage at det samme skulle skje igjen, at alt jeg leverte faktisk var for dårlig, og at jeg kanskje var så ubrukelig som jeg hadde blitt fortalt.

Heldigvis gikk det fint. Jeg fikk en fantastisk leder som i løpet av fire år bidro til å bygge opp selvtilliten min igjen. Nå har jeg byttet arbeidsgiver på nytt, etter å ha fått tilbud om å lede en avdeling innenfor det samme fagfeltet i et stort konsern, som var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg.

Så ble jeg nylig kontaktet av en tidligere, perifer kollega som hadde overtatt stillingen etter meg. Hun ville høre hvordan jeg hadde opplevd vår tidligere leder. Det viser seg at hun har blitt behandlet like ille som meg, og nå har vært sykemeldt i snart et år.

Det synes jeg er helt hårreisende. Jeg ga veldig tydelige tilbakemeldinger til både HR og lederens leder om hvordan hun oppførte seg allerede den gangen. Problemet var at jeg ikke hadde bevis, for hun var veldig påpasselig med at alt som kunne kritiseres, ble sagt muntlig. Jeg har forståelse for at de ikke bare tok min tilbakemelding for god fisk, men jeg vet at det ikke var første gang hun fikk tilbakemeldinger på dårlig lederegenskaper - og når det nå skjer igjen håper jeg at det går av noen varsellamper. Jeg har mine tvil, av en eller annen grunn sitter hun tydeligvis veldig trygt der. 

Til tross for hvor tøft det var, er jeg i dag takknemlig for at jeg våget å kaste meg ut i det. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis jeg ikke hadde tatt den jobben i utgangspunktet. Men dårlig lederskap, eller i dette tilfellet det jeg vil kalle giftig lederskap, kan ødelegge ekstremt mye. Nå som jeg selv er leder med personalansvar er jeg veldig ydmyk overfor oppgaven, og gjør mitt beste for å formidle både positive og konstruktive tilbakemeldinger på en god måte. 

Om noen der ute står i en lignende situasjon håper jeg at dere kommer dere ut av det på en god måte, for det er helt fryktelig å mistrives på arbeidsplassen, det går utover det aller meste etterhvert. 

 

Anonymkode: 03fa6...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Problemet var at jeg ikke hadde bevis, for hun var veldig påpasselig med at alt som kunne kritiseres, ble sagt muntlig. Jeg har forståelse for at de ikke bare tok min tilbakemelding for god fisk, men jeg vet at det ikke var første gang hun fikk tilbakemeldinger på dårlig lederegenskaper - og når det nå skjer igjen håper jeg at det går av noen varsellamper. Jeg har mine tvil, av en eller annen grunn sitter hun tydeligvis veldig trygt der. 

Har opplevd det samme som dere og det er som du erfarer, enkelte sitter veldig trygt.

Til det jeg siterer; Det man gjør når noen tar alt muntlig er at man skriver det ned og sender det til vedkommende, da har man dokumentert det de ikke vil dokumentere. Sånn som dette;

Jeg forsto på deg da du var innom kontoret mitt at du vil jeg skal hoppe over oppgave X og Y og prioritere oppgave P og Q. Med mindre jeg hører noe annet, så gjør jeg det slik. 

Takk for praten, jeg forstår det slik at jeg må komme på jobb hvis jeg ikke har sykmelding, og at retten til egenmelding ikke gjelder meg. Si fra dersom dette er feil.

Slik jeg forsto deg på møtet i dag, mener du vi skal bortprioritere de på avdeling X og la disse ta opp ting med deg personlig. Jeg vil at det skal komme tydelig frem i referatet hva som stemmer.

På denne måten tvinger du ting inn i skriftlig format. Om leder ikke svarer, så gjør du slik du har forstått og skrevet ned. Om leder siden klager på at du ikke fikk beskjed av henne, så sier du at fordi hun er så vag så skrev du ned dette. Alle rundt vil kunne forstå at du sliter med å få ting dokumentert, dersom du bare skriver mange nok slike dokumenter. 

Anonymkode: dbd33...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har opplevd det samme som dere og det er som du erfarer, enkelte sitter veldig trygt.

Til det jeg siterer; Det man gjør når noen tar alt muntlig er at man skriver det ned og sender det til vedkommende, da har man dokumentert det de ikke vil dokumentere. Sånn som dette;

Jeg forsto på deg da du var innom kontoret mitt at du vil jeg skal hoppe over oppgave X og Y og prioritere oppgave P og Q. Med mindre jeg hører noe annet, så gjør jeg det slik. 

Takk for praten, jeg forstår det slik at jeg må komme på jobb hvis jeg ikke har sykmelding, og at retten til egenmelding ikke gjelder meg. Si fra dersom dette er feil.

Slik jeg forsto deg på møtet i dag, mener du vi skal bortprioritere de på avdeling X og la disse ta opp ting med deg personlig. Jeg vil at det skal komme tydelig frem i referatet hva som stemmer.

På denne måten tvinger du ting inn i skriftlig format. Om leder ikke svarer, så gjør du slik du har forstått og skrevet ned. Om leder siden klager på at du ikke fikk beskjed av henne, så sier du at fordi hun er så vag så skrev du ned dette. Alle rundt vil kunne forstå at du sliter med å få ting dokumentert, dersom du bare skriver mange nok slike dokumenter. 

Anonymkode: dbd33...43a

Det er et veldig godt tips! Skulle ønske jeg tenkte langt nok til å gjøre det mens det stod på. Jeg har for det meste lagt denne tiden bak meg nå, men det dukker opp i ny og ne og særlig nå som jeg er leder selv. 

Anonymkode: 03fa6...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er et veldig godt tips! Skulle ønske jeg tenkte langt nok til å gjøre det mens det stod på. Jeg har for det meste lagt denne tiden bak meg nå, men det dukker opp i ny og ne og særlig nå som jeg er leder selv. 

Anonymkode: 03fa6...847

Ja, jeg skrev det i grunn mest med tanke på at andre kan være i denne situasjonen her og nå.

Har selv hatt god nytte av dette, også i situasjon hvor vi varslet, og hvor denne typen dokumenter var betydelig del av bevisgrunnlaget. Jeg og flere andre la ved dokumentasjon med setninger som «vil du være grei å skrive ned det du sa på møtet» eller «det var ikke det du sa på møtet». I tillegg til at det viste til konkrete avgjørelser som ikke ble skriftliggjort, viste det også at lederen trenerte for skriftliggjøring og/eller tok seg friheter muntlig. 

Anonymkode: dbd33...43a

[AnonymBruker]

Er ikke i lignende situasjon, men har hatt en dårlig leder som selv også hadde en dårlig leder. Jeg og min leder samarbeidet godt så jeg slet aldri, men jeg så flere kolleger bli sykemeldt under vedkommende pga dårlige psykososiale arbeidsforhold. Min leder ble selv også sykemeldt fordi hennes leder igjen behandlet henne dårlig. Altså, et skikkelig shit show. 

Selv om det ikke rammet meg direkte, fordi alle lederne av en eller annen grunn hadde veldig respekt for meg, valgte jeg nylig å slutte. Det var en påkjenning å jobbe med disse. Nå har begge lederne sagt opp også. 😂 Hele avdelingen ligger med brukket rygg, men jeg tror det vil bli bedre når nye folk er på plass. 

Jeg er egentlig ganske sjokkert over hvor lenge dårlige ledere får holde på. På min nye arbeidsplass er det ingen trakasserende ledere, men de er utrolig fraværende og surrete. Jeg er så mektig lei svak ledelse, eller sterk men utpsykende ledelse. Kan da ikke være så jævla vanskelig!! 

Anonymkode: 8cbc2...8da