Forelska - men ikke i gubben

[AnonymBruker]

Jeg har, gjennom frivilligheten, møtt en mann. Og jeg er forelska. Slik ordentlig deilig kiling i magen forelska. 
 

Vi er begge engasjert på nasjonalt plan i organisasjonen vår så vi kommer til å møtes fremover. Altså må vi uansett forholde oss profesjonelt til hverandre. 
 

Og vi er begge gift og har vært det i 25+ år. 
 

Vi har felles interesser, ler av de samme tingene, har hatt mange og lange samtaler. Det har vært noen klemmer, slike gode fordi du bryr deg om den andre personen, men ingen kyssing eller annen fysisk kontakt. 
 

Jeg vet at jo mer jeg tenker på det, jo mer mater jeg forelskelsen, men jeg vil gjerne beholde ham som venn. Kun venn. Jeg vil at vi kan dra på jakt sammen eller lange fjellturer (gjerne med andre). 

Vi har begge et mer aktivt friluftsliv enn våre respektive, og jeg tror det er derfor jeg har blitt forelska. Men jeg vil ikke bytte ut gubben - jeg vil bare ha en kompis som liker fjell og tur like mye som meg.
 

Gubben veit jeg har blitt kjent med ham og at vi har hatt mye moro sammen. Han veit ikke at jeg er forelska (tror jeg). Jeg har vært betatt av andre tidligere, men dette er første gangen jeg er forelska.

Jeg veit heller ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare skrive det av meg. Jeg og gubben er uansett gift, og gresset er ikke grønnere på den andre siden. 

Anonymkode: f8339...998

[AnonymBruker]

Jobber han som lærer?

Anonymkode: 04e01...cee

[Rabarbrapai]

Svarte i feil tråd

Endret 4. september av Rabarbrapai

[AnonymBruker]

Du kan ikke ha han som venn og dra på hytter i skauen. Bare for å sette skapet på plass. Har sett så mange gifte som omgås hverandre i brunst, og det der går ikke bra. Ender som regel med at begge slutter i jobben og blir skilt.

Anonymkode: 180a1...ae5

[alfathealfa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke ha han som venn og dra på hytter i skauen. Bare for å sette skapet på plass. Har sett så mange gifte som omgås hverandre i brunst, og det der går ikke bra. Ender som regel med at begge slutter i jobben og blir skilt.

Anonymkode: 180a1...ae5

Og joda. Vi som er rundt ser det, selv om vi ikke sier noe.😄

Endret 4. september av alfathealfa

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (2 timer siden):

Og joda. Vi som er rundt ser det, selv om vi ikke sier noe.😄

Skilt blir de allikevel.

Anonymkode: 7c7ff...541

[Flintis]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har, gjennom frivilligheten, møtt en mann. Og jeg er forelska. Slik ordentlig deilig kiling i magen forelska. 
 

Vi er begge engasjert på nasjonalt plan i organisasjonen vår så vi kommer til å møtes fremover. Altså må vi uansett forholde oss profesjonelt til hverandre. 
 

Og vi er begge gift og har vært det i 25+ år. 
 

Vi har felles interesser, ler av de samme tingene, har hatt mange og lange samtaler. Det har vært noen klemmer, slike gode fordi du bryr deg om den andre personen, men ingen kyssing eller annen fysisk kontakt. 
 

Jeg vet at jo mer jeg tenker på det, jo mer mater jeg forelskelsen, men jeg vil gjerne beholde ham som venn. Kun venn. Jeg vil at vi kan dra på jakt sammen eller lange fjellturer (gjerne med andre). 

Vi har begge et mer aktivt friluftsliv enn våre respektive, og jeg tror det er derfor jeg har blitt forelska. Men jeg vil ikke bytte ut gubben - jeg vil bare ha en kompis som liker fjell og tur like mye som meg.
 

Gubben veit jeg har blitt kjent med ham og at vi har hatt mye moro sammen. Han veit ikke at jeg er forelska (tror jeg). Jeg har vært betatt av andre tidligere, men dette er første gangen jeg er forelska.

Jeg veit heller ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare skrive det av meg. Jeg og gubben er uansett gift, og gresset er ikke grønnere på den andre siden. 

Anonymkode: f8339...998

Hvordan er gresset for gubben da?

[Astilbe]

Begynn å kall den nye forelskelsen for gubben, så går det sikkert over raskt 😄

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på han ser på porno. Har du tenkt på det. Han kan være en pornogris!

Anonymkode: e49c2...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har, gjennom frivilligheten, møtt en mann. Og jeg er forelska. Slik ordentlig deilig kiling i magen forelska. 

Vi er begge engasjert på nasjonalt plan i organisasjonen vår så vi kommer til å møtes fremover. Altså må vi uansett forholde oss profesjonelt til hverandre....

Anonymkode: f8339...998

Dere må ingenting. Dette er jo ikke jobb. Dere velger å omgås.

Anonymkode: f219d...3bc

[AnonymBruker]

Flintis skrev (1 time siden):

Hvordan er gresset for gubben da?

På hjemmebane? Grønnere der en borte tror jeg.

Vi har vel som mange andre levd parallelle liv under samme tak. Men nå er yngste barnet på videregående og snart ute av redet, og vi må finne ut av hvem vi er når vi ikke er foreldre på fulltid. Vi gjorde mer sammen før barn og giftermål men jobb  utdanning har ført oss i litt ulike retninger. Vi står støtt i felles verdier, politisk syn, miljøengasjement, humor, men fritidsinteresser har utviklet seg ulikt.
 

Vi tar del i hverandres hobbyer, men de er ikke våre. Jeg bli med på urbane ting som museum, restaurant, utstillinger. Han går søndagsturer i skogen med meg. Det vil si han blir med på korte turer (opp til en mil) men ikke når jeg pakker tarp og sovepose og drar ut på fredagen og kommer hjem sent søndag. Da er jeg sliten og lykkelig etter å ha gått langtur alene. 
 

Jeg drar også på rypejakt alene. Her vi bor er det ikke noe kvinnefellesskap i jaktmiljøet, så jeg kjenner ingen kvinner som jakter. Og helt ærlig, det er et fåtall av menna her jeg ville blitt med på storviltjakt. 

Der jeg tror jeg savner er noen å dele hele friluftsinteressen med, ikke bare søndagsturer. Og det er derfor det er så ugreitt å ha blitt forelska når det dukker opp noen med felles interesser og som jeg har god kjemi med. Det hadde vært så mye lettere å håndtere viss forelskelsen hadde vært i en urban bybeboer som jeg ikke har noen ting til felles med. 

Anonymkode: f8339...998

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere meg til dette. Jeg er forelsket i en mann som er gift, og vet han har følelser han også. Det er uaktuelt å gjøre noe med det. Men det er litt deilig å kjenne på de følelsene. Har også lyst å bare gjøre ting sammen, men av respekt for kona lar vi være å møtes bare vi to. 

Jeg kjenner jo at jeg dyrker følelsene litt, selv om jeg samtidig vet at jeg ikke kommer til å krysse noen grenser. Men jeg er redd følelsene bare blir sterkere og sterkere. Og hva skjer da? 

Anonymkode: 723f3...783

[Plexi]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jobber han som lærer?

Anonymkode: 04e01...cee

Den tok jeg 

[AprilLudgate]

Hva hadde vennskap og skauturer med dette å gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

På hjemmebane? Grønnere der en borte tror jeg.

Vi har vel som mange andre levd parallelle liv under samme tak. Men nå er yngste barnet på videregående og snart ute av redet, og vi må finne ut av hvem vi er når vi ikke er foreldre på fulltid. Vi gjorde mer sammen før barn og giftermål men jobb  utdanning har ført oss i litt ulike retninger. Vi står støtt i felles verdier, politisk syn, miljøengasjement, humor, men fritidsinteresser har utviklet seg ulikt.
 

Vi tar del i hverandres hobbyer, men de er ikke våre. Jeg bli med på urbane ting som museum, restaurant, utstillinger. Han går søndagsturer i skogen med meg. Det vil si han blir med på korte turer (opp til en mil) men ikke når jeg pakker tarp og sovepose og drar ut på fredagen og kommer hjem sent søndag. Da er jeg sliten og lykkelig etter å ha gått langtur alene. 
 

Jeg drar også på rypejakt alene. Her vi bor er det ikke noe kvinnefellesskap i jaktmiljøet, så jeg kjenner ingen kvinner som jakter. Og helt ærlig, det er et fåtall av menna her jeg ville blitt med på storviltjakt. 

Der jeg tror jeg savner er noen å dele hele friluftsinteressen med, ikke bare søndagsturer. Og det er derfor det er så ugreitt å ha blitt forelska når det dukker opp noen med felles interesser og som jeg har god kjemi med. Det hadde vært så mye lettere å håndtere viss forelskelsen hadde vært i en urban bybeboer som jeg ikke har noen ting til felles med. 

Anonymkode: f8339...998

Du må slutte å rasjonalisere følelsene dine med å skylde på gubbens manglende interesse for skog og mark. Allerede der er du ute og rettferdiggjør din egen dyrking av forelskelsen. 
 

Selv om dere hadde vært kliss like ville du klart å finne en grunn for å rettferdiggjøre denne forelskelsen overfor deg selv. 
 

En viktig grunn til at du forelsker deg er at dere lever parallelle liv. Der gnisten er borte og det meste dreier seg om praktiske ting. 
 

Dette handler om å ta et valg. Velger du gubben, så må du ta konsekvensen av det valget. Velger du en utealiatisk drøm om at du «bare ønsker en turkamerat» kommer det selvsagt til å ødelegge siste lille rest av forholdet til gubben. Det vet du. 

Anonymkode: 132c7...2d4

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På hjemmebane? Grønnere der en borte tror jeg.

Vi har vel som mange andre levd parallelle liv under samme tak. Men nå er yngste barnet på videregående og snart ute av redet, og vi må finne ut av hvem vi er når vi ikke er foreldre på fulltid. Vi gjorde mer sammen før barn og giftermål men jobb  utdanning har ført oss i litt ulike retninger. Vi står støtt i felles verdier, politisk syn, miljøengasjement, humor, men fritidsinteresser har utviklet seg ulikt.
 

Vi tar del i hverandres hobbyer, men de er ikke våre. Jeg bli med på urbane ting som museum, restaurant, utstillinger. Han går søndagsturer i skogen med meg. Det vil si han blir med på korte turer (opp til en mil) men ikke når jeg pakker tarp og sovepose og drar ut på fredagen og kommer hjem sent søndag. Da er jeg sliten og lykkelig etter å ha gått langtur alene. 
 

Jeg drar også på rypejakt alene. Her vi bor er det ikke noe kvinnefellesskap i jaktmiljøet, så jeg kjenner ingen kvinner som jakter. Og helt ærlig, det er et fåtall av menna her jeg ville blitt med på storviltjakt. 

Der jeg tror jeg savner er noen å dele hele friluftsinteressen med, ikke bare søndagsturer. Og det er derfor det er så ugreitt å ha blitt forelska når det dukker opp noen med felles interesser og som jeg har god kjemi med. Det hadde vært så mye lettere å håndtere viss forelskelsen hadde vært i en urban bybeboer som jeg ikke har noen ting til felles med. 

Anonymkode: f8339...998

Jeg tenkte litt på intimitet sex og kjæresteri.

Det du nevner er fint det altså.

[AnonymBruker]

Du er allerede utro imo.

Anonymkode: fa208...53a

[AnonymBruker]

Alle kan bli forelsket i andre men hva du gjør med det bestemmer du selv.

Jeg tror vel ikke at å omgås ham og dra på turer er den beste måten å komme over dette men det er kanskje heller ikke det du ønsker.

Kanskje dette kan gi deg livslyst og ny giv i noen år om du klarer å ikke gå videre med forelskelsen.

Anonymkode: 1be20...158

[AnonymBruker]

Er en grunn for jeg har "sosiale sperrer" nettopp for å unngå din problemstilling.

Men både skjønner deg veldig godt og føler med deg😊

Anonymkode: 8551c...c55

[AnonymBruker]

Jada, vi er bare venner og jeg vil bare ha en å dyrke friluftsinteressen min med. Hørt det før. Du dyrker også følelsene og ser ikke langt nok frem til å skjønne de potensielle konsekvensene. Ta et skritt tilbake og prøv å forstå hvor mange som kan bli såret her og i hvor stor grad. Jeg dømmer deg ikke, for jeg har vært der selv, jeg forstår veldig godt at du tror det er uskyldig. Men dere klemmer, du kjenner forelskelsen i magen og jeg tipper han er titt og ofte i tankene dine. Mer enn mannen din? 

You`re playing with fire og du vet hva du må gjøre. 

Anonymkode: 6307c...036