Er du en som bærer nag?

[AnonymBruker]

Nei, jeg bærer ikke nag. «Heftige krangler med venner» som ts nevner pleier jeg ikke å ha. At noen sårer meg eller skuffer meg kan jo skje, det er sånn livet er. Jeg glemmer ikke alt, men jeg bærer ikke nag likevel.
Tenker at jeg gjør og sier mye dumt selv også, ingen er perfekte. Om jeg blir gående og tenke på negative hendelser, er det bare til ulempe for meg selv. Jeg prøver å være storsinnet, og om jeg blir fornærmet over noe, ser jeg det som en svakhet hos meg selv: 

Dere som går og ruger på ting bør jobbe bevisst med dette.

Anonymkode: 83078...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er en som virkelig bærer nag. Men da skal du ha dratt strikken langt i forkant. 

Jeg godtar veldig mye, kanskje for mye av noen. Men er punktet nådd, kan jeg fort bli en person som man ikke har lyst til å komme borti. Jeg har tatt "hevn" mange år etter på, fordi jeg hadde mulighet til det. Den hevnen fikk store konsekvenser for vedkommende, men jeg angrer ikke et sekund. "Som man reder, så ligger man", tenker jeg. 

Anonymkode: 1d4c2...331

Hevn faktisk.. kanskje du bør øve på å forlate en dårlig situasjon før det går så langt at du tar hevn flere år senere. For din egen sjelefred osv

Anonymkode: 7c3df...49b

[AnonymBruker]

Hvis jeg tillater meg selv en kortere lunte så bærer jeg ikke nag. Hvis jeg sier ifra. Men noen ganger så velger jeg bare å «si ifra» på en postit lapp til meg selv og så kaste den i søppla. Trenger ikke å reagere på alt hele tiden

Anonymkode: d2127...a93

[Brunhilde]

Jeg bærer ikke nag og jeg gidder ikke bruke energi på å være bitter, men - som en AB litt lenger tilbake i tråden - jeg glemmer ikke.

 

[AnonymBruker]

Ja! Kommer jo an på hva det er, men når det gjelder urett eller sure folk bærer jeg nag. Har heldigvis ikke noe sånne konflikter med venner eller familie. Men jeg bærer nag mot sure kassadamer(de får betalt, si hei hvertfall!), dumme kommentarer, lærere, folk som går i veien, de som sier noe dumt, spydelige kommentarer. Jeg kommer ikke over det. Det kan være inngiftede i familien som virker manipulative og kommer det syrlige kommentarer som kan virke planlagt. Her har jeg tilgitt i lang til pga gift med blodsfamilie, men dette kan heller ikke gå lenger, og også her har jeg tenkt til å bære nag før hun tror hun kan gå fort langt uten konsekvenser. Dette naget glemmes stadig fordi jeg vil jo holde fred.  Men akkurat dette naget tror jeg bør komme frem. Noen slipper unna med alt fordi andre er greie. Når dem gjør det bevisst må det stoppes. 

Anonymkode: d5718...0b5

[AnonymBruker]

Normalt vil jeg alltid rydde opp i ting raskt og helst bli venner igjen før dagen er over.

Men to personer har gjort så grenseoverskridende og hensynsløse ting mot meg at jeg aldri kommer til å tilgi noen av dem.

 

Anonymkode: 0f09c...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Normalt vil jeg alltid rydde opp i ting raskt og helst bli venner igjen før dagen er over.

Men to personer har gjort så grenseoverskridende og hensynsløse ting mot meg at jeg aldri kommer til å tilgi noen av dem.

 

Anonymkode: 0f09c...145

Kjenner meg igjen i dette. Noen ting tilgir jeg aldri - men det er IKKE det samme som å bære nag. 

Anonymkode: 8f4b1...3a6

[AnonymBruker]

En gang, ingen gang. To ganger, en vane.

Å rydde opp i relasjoner og bryte kontakt er sunt i blant.

Selv om grunnleggende bibelsk oppdragelse ber deg om å bli spyttet og slått på i det uendelige. Bullshit.

Anonymkode: e5085...769

[AnonymBruker]

Vi har et liv. Det er ingen som er feilfri. Men vi skal heller ikke godta alt mulig og bare la de fortsette . Om mine venner eller familie har såret skuffet eller gjort noe de angrer på. Å ber om unnskyldning. Tilgir jeg.  Men det finnes noen jeg aldri kommer til å ha kontakt med mere også. Men jeg gidder ikke å bruke livet mitt å være bitter. Ødelegger bare meg selv…

Anonymkode: 412a9...9c1