Dagens økonomiske sammenbrudd

[Sukkerfri Cola]

Når kjøttpålegg blir luksus, og FINN.no fortsatt er tomt.

 

 

Dagen startet omtrent som alle andre dager.

Jeg sto opp, gikk ut på badet, så meg selv i speilet og tenkte:

«Hvorfor gidder jeg?»

En hyggelig start på dagen.

Etter den lille morgenbriefingen med meg selv smurte jeg ansiktet med fuktighetskrem, tok ned de tørre klærne fra tørkestativet og hengte opp de nyvaskede. Man må jo holde fasaden, selv når økonomien har begynt å ligne en dårlig skrekkfilm.

Deretter gikk jeg rett på kjøkkenet for å hente dagens første glass Cola Zero. Den tok jeg sammen med vitaminene mine.

Helse er viktig.

Man må tross alt sørge for at kroppen får det den trenger mens økonomien sakte forlater denne verden.

Så begynte dagens første store utfordring:

Å vente på at Luna skulle våkne.

Jeg kunne selvfølgelig ikke vekke henne.

Det ville vært et direkte brudd på hundeloven, menneskerettighetene og sannsynligvis Genèvekonvensjonen.

Mens jeg ventet på at prinsessen skulle stå opp, begynte jeg å sjekke Foodora og Wolt for å se om jeg kunne få levert dagligvarene hjem.

Ja, jeg vet.

Litt lat.

Men jeg synes faktisk det er fantastisk å få maten levert på døren. Hvorfor bære 15 kilo dagligvarer hjem når man kan betale noen andre for å gjøre det?

Problemet er bare at NAV har bestemt at 3.400 kroner skal være mitt økonomiske bidrag til å få husholdningen til å gå rundt – og det skal visst holde til mat, regninger og alle de andre små og store utgiftene som følger med å eksistere.

Og disse pengene skal altså rekke til mat.

Det er nesten imponerende.

Jeg må selvfølgelig også kjøpe hundemat, selv om det heldigvis bare er et par ganger i året. En sekk koster likevel godt over 1.000 kroner.

Men etter litt intens digital graving fant jeg faktisk en 12-kilos sekk til litt over 500 kroner.

Med frakt ble det rundt 600.

Jeg hadde gjort det.

Jeg hadde funnet et kupp.

Jeg følte meg som om jeg nettopp hadde slått systemet.

Så var det tilbake til vår egen mat.

Og her måtte kreativiteten virkelig frem.

For alt har blitt absurd dyrt.

Har ikke NAV fått med seg at et brød snart koster 60 kroner?

Og karbonadedeig og kjøttdeig ligger på 60–70 kroner, enkelte steder enda mer.

Det begynner å bli så dyrt at jeg snart vurderer å spise nudler uten tilbehør.

Ikke fordi jeg liker det.

Men fordi nudlene og jeg fortsatt befinner oss innenfor samme økonomiske klasse.

Til slutt bestemte jeg meg for å dra fysisk til butikken for å se etter nedsatte varer.

Det føltes litt som å dra på skattejakt.

Bare at skatten var en pakke kjøttpålegg med gul lapp og siste forbruksdag i morgen.

Og der fikk jeg dagens andre økonomiske sjokk:

Kjøttpålegg koster over 50 kroner?!

Hvem har råd til dette?

En vanlig familie med gjennomsnittslønn?

Millionærer?

Folk som har arvet en hytte?

Jeg begynner seriøst å lure på om jeg har misforstått hele voksenlivet.

Jeg trenger virkelig en jobb hvis jeg skal fortsette å ha mat i huset.

Så hvis noen av dere kjenner noen som ansetter designere:

Jeg trenger dere.

Jeg er villig til å designe omtrent hva som helst.

Logoer.

Grafikk.

Film.

Animasjon.

En powerpoint om hvorfor kjøttpålegg er blitt et luksusprodukt.

Jeg tar alt.

Og selvfølgelig har FINN.no fortsatt ikke oppdatert jobbannonsene sine.

De som faktisk ligger der, har jeg allerede søkt på.

Uten svar.

Så nå sitter jeg her og venter på at arbeidsmarkedet skal huske at jeg eksisterer.

I mellomtiden følger jeg økonomien min nøye.

Den beveger seg omtrent like raskt som jobbannonsene på FINN.no.

Nedover.

https://humorblogg-tkb0vy.webnode.page/