For privat i et forhold?

[AnonymBruker]

Kjæresten er veldig privat, og han har vært åpen om at han alltid har vært sånn, også i tidligere forhold. Familien hans vet om meg, jeg har møtt flere av dem, og noen venninner fra jobben vet også at han har kjæreste.

Samtidig vet verken de fleste kollegaene eller andre venner at han er i et forhold. Vi nærmer oss ett år sammen, og jeg kjenner at jeg begynner å lure på om det er naturlig å ønske at flere rundt ham i det minste vet at jeg finnes.

Jeg respekterer veldig godt at han er privat og ikke deler ting på sosiale medier, men jeg ønsker heller ikke å føle meg litt «usynlig». Hva tenker dere?

Anonymkode: 96934...734

[Daria]

Går han aktivt inn for å skjule din eksistens, svarer unnvikende på spørsmål om sivilstatus og lar være å nevne deg eller ta deg med i sammenhenger der det ville vært selvfølgelig å inkludere deg, eller synes han bare ikke det er naturlig å opplyse om at han har kjæreste med mindre noen spør direkte eller det passer inn i samtale og sammenheng?

For det siste kunne godt vært meg - jeg forteller lite uoppfordret. En kombinasjon av å være privat og å tenke at mine ting er uviktige, uinteressante og ikke verdt tid og plass for andre - det ville ikke falt meg inn å fortelle kollegaer om kjærlighetslivet mitt, uten at jeg hverken skammer meg eller egentlig går inn for å skjule noe. 

[AnonymBruker]

Vi som er født på 1900 tallet har gjerne sivilstatus oppført på Facebook. Har dere? Facebook?

Anonymkode: 452b4...2c5

[endo]

Altså? Jeg bare lurer på hvorfor? Jeg er selv i et forhold med en fantastisk kvinne. Ingen av oss har noen grunn til å utbasunere at vi er i et forhold.

Spør noen så ja, møter noen som vi kjenner så ja.. men vi ser ingen grunn til at hele verden vet det. Det har liksom ikke så mye å si for livene våre om sjefene våre vet vi har ett forhold, heller ikke venner eller familie.

[AnonymBruker]

De jeg har kjent til som er slik på arbeidsplasser og i omgangskretser, har alle vært veldig åpne for validering og flørt med andre - kvinner og menn, for å være tydelig. Listen er lang over slike mennesker jeg har sett, og med dem er empiriske data altså at 100% av dem opptrer upassende/grenseoverskridende ovenfor partnerne sine. Med forbehold om at noen få kanskje har en avtale om at slikt er ok. 

Jeg ville derfor ikke vært komfortabel med det.

Anonymkode: b3bb9...2af

[Amys]

Hvordan vet du at venner og kolleger ikke vet at han har en kjæreste? Har han sagt at han aktivt skjuler det?

[AnonymBruker]

Slik er det til oss å. Gift i snart 25 år. Mange av de han henger litt med som ikke vet om meg. I slike miljøer der jeg overhode ikke ønsker å være en del av. Altså trenings greier. Han legger aldri ut noe om meg. Står at vi er gift på Facebook men ikke med hverandre. Jeg legger heller ikke ut noe om han. De som er våre nærmeste kjenner jo oss. Jeg liker det slik. Så jeg bryr meg ikke. 

Anonymkode: ef727...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 11.30):

Kjæresten er veldig privat, og han har vært åpen om at han alltid har vært sånn, også i tidligere forhold. Familien hans vet om meg, jeg har møtt flere av dem, og noen venninner fra jobben vet også at han har kjæreste.

Samtidig vet verken de fleste kollegaene eller andre venner at han er i et forhold. Vi nærmer oss ett år sammen, og jeg kjenner at jeg begynner å lure på om det er naturlig å ønske at flere rundt ham i det minste vet at jeg finnes.

Jeg respekterer veldig godt at han er privat og ikke deler ting på sosiale medier, men jeg ønsker heller ikke å føle meg litt «usynlig». Hva tenker dere?

Anonymkode: 96934...734

At jobb og venner ikke vet han har kjæreste etter 1 år er merkelig! Jeg og min kjæreste gjennom 3 år holder oss mest for oss selv, men på jobben hans vet alle om meg. Det er en del av hverdagsnakket. Jeg har og vært på julebord med hans jobb. Poenget er at selv om du ikke har møtt kollegaene hans og venner bør de ha hørt om deg. Logisk liksom.

Anonymkode: c5e30...39c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS, fra et tidligere forhold. For min del er det unaturlig å ikke dele at jeg er i et forhold - da mener jeg ikke at jeg forteller om det i hytt og vær ut fra ingenting såklart, men jeg prater jo med kollegaer, og da nevner jeg f.eks. at "Vi var på hyttetur i helgen" eller lignende. Ting som gjør at de rundt meg forstår at jeg er i et forhold. 

Min nåværende samboer er på samme måte, og jeg opplever at det gir meg en god trygghet å kjenne på at han aktivt deler at han er sammen med meg. Da vi først ble sammen tok han også initiativ til å invitere venner og familie på middag o.l. for å treffe meg, noe som jeg satt veldig pris på. Det samsvarer godt med hvordan jeg ønsket å introdusere ham til min omgangskrets. 

Da jeg var sammen med exen min for den del år tilbake var han veldig privat, og den dag i dag vet jeg ikke om han noensinne fortalte noen om meg. Han påstod at han gjorde det, men magefølelsen min den gangen var at han holdt meg skjult, og etterhvert som den følelsen "satt seg" i meg ble jeg veldig usikker og trivdes ikke i forholdet. Det tok slutt pga det. Han påstod hardnakket at han ikke holdt meg skjult, men var bare privat av seg. Det viste seg at han hadde vært utro over en god periode med en annen - som han OGSÅ holdt skjult fra alle - naturlig nok siden han ikke ønsket at hverken jeg eller henne skulle vite om hverandre. Jeg fant ut av det mye pga magefølelsen jeg fikk via drypp fra sosiale medier, og til slutt fikk jeg det bekreftet via felles venner jeg hadde med henne. Så for hans del var det en kjip grunn til at han var så "privat" - jeg håper det ikke er en tilsvarende grunn i ditt tilfelle TS, men å holde ting "hemmelig" gir meg en dårlig følelse siden det er så unaturlig for min egen del. Jeg tenker kanskje at man gjerne bør ha en litt lik holdning til sånt for at det ikke skal skape usikkerhet i forholdet, eller i alle fall ha en veldig åpen og god kommunikasjon rundt det dersom det plager den ene parten. 

 

Anonymkode: cbb41...996