Gå til innhold

Generasjonstraumer i din familie?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har det gått ut over deg? Eller brøt du traumet?

 

Anonymkode: f8aa3...f31

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har det gått ut over deg? Eller brøt du traumet?

 

Anonymkode: f8aa3...f31

Utbroder

Anonymkode: 9e411...d9c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har det gått ut over deg? Eller brøt du traumet?

 

Anonymkode: f8aa3...f31

Ja og ja. 

Vold har gått i flere generasjoner og jeg ble også mishandlet. 

Har selv et barn og tro meg, jeg har brutt sirkelen.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja og ja.

Rusavhengighet/alkoholisme og voldsutøvelse i de generasjonene bakover som jeg kjenner.

Mitt ene par med besteforeldre hadde ikke avhengighetsproblemer, men jeg tror min bestemor ikke var den enkleste å vokse opp som barn hos. Hun var grei med oss barnebarn, men det var noe der som min far ikke har sagt så mye om. 
 

Min morfar vet jeg var voldelig alkoholiker, og jeg lurer på om det har skjedd seksuelt overgrep i entall eller flertall mot min mor. Enten fra far og stebror, eller en av dem.  Kommer ikke til å spørre.

 

Anonymkode: 8e15b...3b2

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Trenger ikke være vold eller rus for at det skal utvikle seg traumer som noen tror. Ujevne forventninger til søsken kan og gi traumer og man får problemer med å sette grenser for seg selv senere i livet. 

Anonymkode: 7819d...0e0

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan spore traume I forskjellige former bakover til mine besteforeldre. Antar det dryppet ned fra oldeforeldregenerasjonen, blant annet at ting ble hysjet ned og dekket over fremfor jobbet med. Jeg mener min bestemor hadde dysleksi I en eller annet form, og jeg gjetter bestefar hadde autistiske trekk, men kjente han ikke godt nok til å si helt sikkert. På den andre siden var det mindre psykisk vold og mer fysisk. Italiensk ætt, machomenn som brukte vold og frykt for å holde familien i sjakk. 

Jada.

Det stopper hos meg i den grad jeg kunne, men barna er likevel farget av det. Håpet mitt er at barnebarn opplever gode voksne som oppdrar dem uten å påføre traume, men det er noe med de videoene som vises på fb: det skal sykt mye vann til før fargen er borte fra glasset. Jeg stoppet det, men barna bærer med seg rester, kanskje barnebarn eller oldebarn opplever klart vann?

Anonymkode: 573b9...532

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har takk og pris brutt sirkelen.

Her er det alkoholisme, seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold. 

Anonymkode: 6c418...aa4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har takk og pris brutt sirkelen.

Her er det alkoholisme, seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold. 

Anonymkode: 6c418...aa4

Er du sikker på det? Som innlegget over deg sier, det kan hende du tar med noe av det der uten at du merker det selv. 

Min mamma ble opprørt når jeg påpekte at hun lignet på bestemor når hun ble sint. Det hadde hun ikke skjønt før jeg sa det.

Anonymkode: f8aa3...f31

Skrevet (endret)

Jeg tenker mange nevner graverende ting her, og jeg mener ikke å være verken moraliserende eller viktigere enn det. Bare et anerledes fokus fra oss som fortsatt lar dette som har skjedd, synke inn.

 

Jeg fant ut at jeg er Skogfinne/Rugfinne. Norsk minoritet. Ikke noe er nevnt om dette for meg eller generasjoner bakover i tid. Det er skikkelig vondt. Vi har mistet språk, navn, kultur osv. Vi er blitt så fornorsket og skammen er så stor, at vi ennå ikke helt kommer til å innse alt vi har mistet på flere generasjoner. Jeg viser barna jeg har litt om det å være stolt av dette, og skal fortsette med det. Jeg vokste ikke opp med så mye som en neverkont i hjemmet.

 

Vi har fått ; 

1. juni 2023  Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle ... mai 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet.
 
 
 
 
 
 
 
Så starter jobben etter DNA-funnet  mitt på alvor. Traume. Det å se samene som urfolk, kjempe for sine rettigheter, å bli hørt -nydelig. Når jeg ser periode-drama som Outlander om skottene...at skotter og irlendere tilhører den keltiske kulturkretsen.
De deler dype historiske, språklige og kulturelle bånd, spesielt gjennom den gæliske kulturarven. Liker å urbefolkningen i Nord Amerika... Vi her hjemme har mistet så mye. Det gikk innpå meg ppå en måte jeg ikke helt kan plassere i mitt indre landskap, en urett så stor...
 
Så denne ⬇️ dokumentaren, og dette er ganske tungt å bære på, så jeg håper flere tar dette tilbake.
 
 Nrk ;   Fremmed blod - NRK TV  se gjerne denne😍
Endret av Wonders
  • Liker 1
Skrevet

Tja, traume? Ingen hos oss har slitt med hverken vold, seksuelt misbruk eller rusmisbruk. 

Men jeg har arvet en personlighet som tilsier at jeg aldri skal be om hjelp, alt skal være perfekt og jeg skal gjøre det alene. Jeg er ikke verdt å ha det bra, og jeg skal ofre meg og mine behov for absolutt alt og alle. For å illustrere: jeg kunne ikke be mannen min henge opp en maskin med klær - det var min oppgave, og hvis jeg ikke rakk det betydde det at jeg var ubrukelig. Jeg skal aldri vise følelser eller si hva jeg mener, og jeg blir ekstremt passivt aggressiv og sur når jeg er uenig i noe men ikke klarer å si det. Min mor er prikk lik, mormor var prikk lik og i følge min far så var min oldemor også prikk lik. 

Jeg fikk psykologisk oppfølgning etter et traume (voldtekt, ikke familierelatert), og det var i den forbindelse psykologen gjorde meg oppmerksom på dette mønsteret. Har alltid hatt depressive tendenser fordi jeg selvsagt aldri har klart å leve opp til de vanvittige forventningene jeg har til meg selv. Fortsatte i terapi lenge etter traumebehandlingen for å forandre dette, men fy søren det er vanskelig. Jeg er mye, mye bedre - men fremdeles ikke perfekt - og har jobbet med dette i snart ti år. 

Jeg har nå fått barn, inkl. en datter, og jobber steinhardt med å ikke overføre det til henne. Jeg ønsker så inderlig å bryte sirkelen, for det er grusomt å ha det sånn med seg selv. Om jeg lykkes eller ikke vet vi jo ikke før senere da (hun er bare i barnehagealder ennå), men jeg er i allefall oppmerksom på problemet og jobber hardt mot det - i motsetning til tidligere generasjoner som jeg ikke tror vet at de har hatt et problem en gang. 

Anonymkode: d20b8...3dc

  • Hjerte 3
Skrevet
Wonders skrev (På 31.8.2026 den 11.48):

Jeg tenker mange nevner graverende ting her, og jeg mener ikke å være verken moraliserende eller viktigere enn det. Bare et anerledes fokus fra oss som fortsatt lar dette som har skjedd, synke inn.

 

Jeg fant ut at jeg er Skogfinne/Rugfinne. Norsk minoritet. Ikke noe er nevnt om dette for meg eller generasjoner bakover i tid. Det er skikkelig vondt. Vi har mistet språk, navn, kultur osv. Vi er blitt så fornorsket og skammen er så stor, at vi ennå ikke helt kommer til å innse alt vi har mistet på flere generasjoner. Jeg viser barna jeg har litt om det å være stolt av dette, og skal fortsette med det. Jeg vokste ikke opp med så mye som en neverkont i hjemmet.

 

Vi har fått ; 

1. juni 2023  Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle ... mai 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet.
 
 
 
 
 
 
 
Så starter jobben etter DNA-funnet  mitt på alvor. Traume. Det å se samene som urfolk, kjempe for sine rettigheter, å bli hørt -nydelig. Når jeg ser periode-drama som Outlander om skottene...at skotter og irlendere tilhører den keltiske kulturkretsen.
De deler dype historiske, språklige og kulturelle bånd, spesielt gjennom den gæliske kulturarven. Liker å urbefolkningen i Nord Amerika... Vi her hjemme har mistet så mye. Det gikk innpå meg ppå en måte jeg ikke helt kan plassere i mitt indre landskap, en urett så stor...
 
Så denne ⬇️ dokumentaren, og dette er ganske tungt å bære på, så jeg håper flere tar dette tilbake.
 
 Nrk ;   Fremmed blod - NRK TV  se gjerne denne😍

Du kan ikke ha et traume av noe du ikke har opplevd. Om noen av forfedrene dine har blitt diskriminert, blir ikke det plutselig et traume for deg når du finner ut som voksen at du tilhører denne gruppa.

Sanna Sarromaa tar opp dette: "Det er ingen åpne sår
Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst." https://www.minerva.no/nasjonale-minoriteter-offerrolle-skogfinner/det-er-ingen-apne-sar/510579

Anonymkode: 4a978...bd6

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke ha et traume av noe du ikke har opplevd. Om noen av forfedrene dine har blitt diskriminert, blir ikke det plutselig et traume for deg når du finner ut som voksen at du tilhører denne gruppa.

Sanna Sarromaa tar opp dette: "Det er ingen åpne sår
Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst." https://www.minerva.no/nasjonale-minoriteter-offerrolle-skogfinner/det-er-ingen-apne-sar/510579

Anonymkode: 4a978...bd6

Er enig, det kan stilles paralleller til svarte I USA som roper om "reparasjoner" fra hvite amerikanere grunnet tidligere slaveri.

 

Anonymkode: 573b9...532

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.8.2026 den 11.35):

Er du sikker på det? Som innlegget over deg sier, det kan hende du tar med noe av det der uten at du merker det selv. 

Min mamma ble opprørt når jeg påpekte at hun lignet på bestemor når hun ble sint. Det hadde hun ikke skjønt før jeg sa det.

Anonymkode: f8aa3...f31

Jeg er veldig sikker på det. Og jeg har ikke blitt sint på barna mine, aldri kalt de noe stygt, og alltid vært der for de. Og bygget de opp. Og begge er nå voksne, og sier de har hatt verdens beste mamma. Men jeg gikk i terapi, og jeg har vært det veldig bevisst. Og så var jeg heldig, og arvet min bestemor sitt store hjerte, og omsorg. Jeg jobber og i et omsorgsyrke. 

Anonymkode: 6c418...aa4

Skrevet

Her er det en tung historie om livet til kvinnene i familien. Det har blitt arvet i den forstand at vi har vokst opp under tøffe tilstander. Selv brøt jeg med en del ting, men har garantert videreført noe til egne barn.  Rett og slett fordi jeg også opplevde tunge ting i oppveksten som har påvirket meg og voksenlivet ga meg nok av utfordringer. 

Anonymkode: 9fd50...3df

Skrevet

Ja. Ville/skulle aldri bli som de, men det ble jeg. Sliter mye med kompleks ptsd og skal aldri få barn, uansett om jeg blir frisk en dag. Genetikken er der og kan trigges av andre ting/mennesker som er utenfor min kontroll. Skal sterilisere meg når jeg får helse til det. Hva med deg, ts? 

Anonymkode: 53e14...f13

Skrevet
Wonders skrev (På 31.8.2026 den 11.48):

Jeg tenker mange nevner graverende ting her, og jeg mener ikke å være verken moraliserende eller viktigere enn det. Bare et anerledes fokus fra oss som fortsatt lar dette som har skjedd, synke inn.

 

Jeg fant ut at jeg er Skogfinne/Rugfinne. Norsk minoritet. Ikke noe er nevnt om dette for meg eller generasjoner bakover i tid. Det er skikkelig vondt. Vi har mistet språk, navn, kultur osv. Vi er blitt så fornorsket og skammen er så stor, at vi ennå ikke helt kommer til å innse alt vi har mistet på flere generasjoner. Jeg viser barna jeg har litt om det å være stolt av dette, og skal fortsette med det. Jeg vokste ikke opp med så mye som en neverkont i hjemmet.

 

Vi har fått ; 

1. juni 2023  Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle ... mai 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet.
 
 
 
 
 
 
 
Så starter jobben etter DNA-funnet  mitt på alvor. Traume. Det å se samene som urfolk, kjempe for sine rettigheter, å bli hørt -nydelig. Når jeg ser periode-drama som Outlander om skottene...at skotter og irlendere tilhører den keltiske kulturkretsen.
De deler dype historiske, språklige og kulturelle bånd, spesielt gjennom den gæliske kulturarven. Liker å urbefolkningen i Nord Amerika... Vi her hjemme har mistet så mye. Det gikk innpå meg ppå en måte jeg ikke helt kan plassere i mitt indre landskap, en urett så stor...
 
Så denne ⬇️ dokumentaren, og dette er ganske tungt å bære på, så jeg håper flere tar dette tilbake.
 
 Nrk ;   Fremmed blod - NRK TV  se gjerne denne😍

 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du kan ikke ha et traume av noe du ikke har opplevd. Om noen av forfedrene dine har blitt diskriminert, blir ikke det plutselig et traume for deg når du finner ut som voksen at du tilhører denne gruppa.

Sanna Sarromaa tar opp dette: "Det er ingen åpne sår
Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst." https://www.minerva.no/nasjonale-minoriteter-offerrolle-skogfinner/det-er-ingen-apne-sar/510579

Anonymkode: 4a978...bd6

 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er enig, det kan stilles paralleller til svarte I USA som roper om "reparasjoner" fra hvite amerikanere grunnet tidligere slaveri.

 

Anonymkode: 573b9...532

 

 

 

 

 

 

da er nok ikke denne tråden for meg. Ikke noe av dette jeg prøvde å belyse. 

Skrevet

Ser en del sier at man ikke kan arve traumer man ikke selv har opplevd.

Det er jeg ikke så sikker på. Jeg opplever at mange med samisk, jødisk eller kvensk bakgrunn har et litt pessimistisk og tungt syn på verden. Det er jo og noe med selve kulturen de har vokst opp i, men jeg tror og at tidligere generasjoners følelse av urett på en måte "setter seg" i personligheten. Det blir litt sånn vi mot verden.

Bare tenk på Mari Boine, en stor kunstner jeg setter høyt og respekterer. Likevel, sans for humor har jeg ikke sett så mye av hos henne.

Skrevet

Jeg tror det har foregått vold, eller i alle fall omsorgssvikt på morssiden. Min mor og tante hater min mormor, de prøver å late om de ikke gjør det, men de behandler henne som dritt. Mormor har alltid vært VELDIG snill med meg. Aldri sagt et vondt ord, og hun elsker barn og dyr. Men mamma sa en gang at hun fikk juling hver dag som barn. Spiseforstyrrelser har også gått i arv i familien min, og jeg vet mormor var ekstremt opptatt av utseende da barna var små (det er det eneste "negative" jeg har hørt fra mormor. Typ at hun snakker stygt om tjukke, og pent om de som er veldig tynne).

Jeg tror min mor har en form for personlighetsforstyrrelse. Jeg har nok opplevd vold i form av skriking og uforutsigbart sinne. Mye av dette. Og vært vitne til f.eks. at hun river ned møbler, kaster mat i veggen (hvis hun var sint på far, og senere stefar). Aldri fysisk vold mot meg. Men alltid følelsen av å måtte gå på eggeskall og at hun kunne bli sint av hva som helst. 

Nå som voksen legger jeg merke til flere ting ved meg selv som jeg tror hun også har. Hun har absolutt roet temperamentet nå, men jeg tror hun har angst og/eller ocd. Jeg sliter med ocd ift helseangst, og ift overtenking når jeg er i forhold. Det tror jeg mamma også gjør. Hun har hatt mange relasjoner til menn, og hun er aldri fornøyd med dem. Rett og slett veldig kjip, og ser bare det negative. Aldri sett henne være kjærlig eller snill med noen av partnerne.

Jeg er veldig kjærlig og snill, redd for å bli forlatt, er en "stayer", men jeg sliter som sagt enormt med overtenking til ocd-grader når det gjelder forholdene mine. Jeg ser veldig mye feil med partnerne mine, og i perioder kan jeg bruke hele dager på å overtenke det. (Også jobber jeg veldig hardt for at jeg ikke skal si noe om det til partneren.) Jeg får også break-up urges, men er alltid for redd for å faktisk slå opp. 

Jeg burde vel egentlig ikke ha en partner. Da hadde det vært lettere å ikke slite så mye med overtenking. Men jeg blir ekstremt lett betatt av menn, så jeg tror jeg hadde slitt med å holde meg singel. Jeg er ganske sikker på at dette er en arv fra generasjonen over meg (min mormor har også hatt ekstremt mange kjærester etter skilsmissen). 

Jeg gjør mye for å ikke spre dette videre til mitt barn: jeg kommer aldri til å ta menn inn og ut av huset. Jeg har en kjæreste nå, på 3. Året, og vi skal ikke flytte sammen. Jeg og pappaen til barnet er veldig gode venner og jeg vil aldri si et stygt ord om ham (eller andre menn). Jeg jobber også med sinne- og følelsesregulering, går i terapi og er generelt opptatt av å være en forutsigbar, stabil og god forelder. Søker mye kunnskap og hjelp om dette... håper virkelig jeg kan bryte generasjonstraumene.

Anonymkode: e37ef...bf5

  • Hjerte 1
Skrevet

Ja. Jeg ser at foreldrene mine forsøkte å endre noe, men jeg er den første til å gå i terapi og ha et mer bevisst forhold til hvordan jeg vil være som forelder og mot andre mennesker. Likevel er jeg helt sikker på at også barna mine er preget. Jeg har feks flyttet endel og vært i forhold som ikke var de beste. Jeg har garantert ikke klart å møte dem riktig på det emosjonelle planet i så stor grad som jeg ønsket. Likevel har jeg vært der for dem og prioritert dem, noe de ser. Begge barna ser at flere av vennene deres har foreldre som ikke har stilt opp og som gjør livet unødvendig vanskelig for dem, og sier at de er takknemlige for at jeg er der for dem.

(Jeg har for øvrig hatt tre forhold i mitt voksne liv, der en av dem er barnas pappa. Så jeg har ikke hatt mange forhold og ikke de verste. Bare ikke de beste heller.)

Anonymkode: b3360...0de

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...