Blir altfor fort betatt/besatt

[AnonymBruker]

Har vært singel en god stund nå og levd i sølibat i noen år. Dette hadde jeg et sterkt behov for etter forrige forhold.

Nå er jeg i kontakt med en mann, snakket sammen et par måneder via SoMe uten å ha møttes i virkeligheten. Vi har prøvd flere ganger men alltid har det kommet noe i veien.

Tingen er at jeg kjenner jeg liker ikke utviklingen av mine følelser. Jeg kjenner på forelskelse, sjalusi, mister nattesøvn hvis han ikke svarer meg, et emosjonelt kaos - uten å engang ha møtt mannen! Jeg er en person som verdsetter singellivet til de grader, jeg ønsker ikke et forpliktende forhold, men kroppen min jobber mot disse standpunktene mine. Hodet mitt ønsker altså ikke et forhold, men virker som om kroppen min tenker annerledes. Frustrerende!

Jeg er samtidig veldig seksuell av meg, og etter årevis uten sex ønsket jeg å prøve å komme i kontakt med noen jeg kan ha et fysisk forhold til, men så blander disse syke følelsene seg inn i det! 

Må jeg bare leve i sølibat resten av livet? Finnes det råd til å bli litt mer avslappet til en eventuell flørt?

Mvh oppgitt kvinne

 

Anonymkode: a6a8a...9b1

[AnonymBruker]

Du må nok ikke leve i sølebat resten av livet skal du se, selv om det føles ut som en risk for det nå, før det har ordnet seg 😊 kanskje det er situasjonen med denne mannen som gjør ting vanskelig, å ikke din skjebne eller deg?

Deg blir jo sikkert noe vanskelig når noe deriblant også stress får bygge seg opp over tid, og mye forventning og lengsel. Kan jo være du føler like mange turbulente følelser om dere møtes, men kanskje roer det seg også?

Sjalusien og disse søvnløse nettene? Er det noe han har gjort, som gjør deg urolig? 

Anonymkode: 40900...4a7

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg dater også en mann, og når han ikke svarer meg for eksempel så blir det helt kaos i hodet. Dating er virkelig ikke for pyser 😅 Du burde jo prøve å møte den mannen da, det kan jo hende det løser seg for dere? 

Anonymkode: c3442...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du må nok ikke leve i sølebat resten av livet skal du se, selv om det føles ut som en risk for det nå, før det har ordnet seg 😊 kanskje det er situasjonen med denne mannen som gjør ting vanskelig, å ikke din skjebne eller deg?

Deg blir jo sikkert noe vanskelig når noe deriblant også stress får bygge seg opp over tid, og mye forventning og lengsel. Kan jo være du føler like mange turbulente følelser om dere møtes, men kanskje roer det seg også?

Sjalusien og disse søvnløse nettene? Er det noe han har gjort, som gjør deg urolig? 

Anonymkode: 40900...4a7

Han er perfekt på alle måter så det har nok gjort at jeg har havnet litt der jeg er nå 😂 Han er veldig "på" og virker oppriktig genuin og deler mye av seg selv. Jeg er motsatt, deler lite av meg selv.

Jeg håper også det roer seg om vi bare får "unnagjort kosen" men er kjemperedd for at ting blir enda verre.

Han sender meg nattamelding "hver" kveld, men en natt gjorde han ikke det og jeg visste han var en plass med mange single damer - det rotet med hodet mitt 🙄 hørte ikke fra han før langt uti neste dag.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg dater også en mann, og når han ikke svarer meg for eksempel så blir det helt kaos i hodet. Dating er virkelig ikke for pyser 😅 Du burde jo prøve å møte den mannen da, det kan jo hende det løser seg for dere? 

Anonymkode: c3442...df6

Takk!!! Takk som gjør at jeg ikke føler meg alene og gal oppi det her 🤭

Anonymkode: a6a8a...9b1

[AnonymBruker]

Du kan lese litt om tilknytningsstiler. Feks «anxious attachment style” og se om beskrivelsen passer for deg. Da kan du prøve å bli mer «secure» i din tilknytning til andre. 

Anonymkode: c05df...429

[AnonymBruker]

Kjenner meg absolutt igjen. Har holdt meg unna menn i 2 år nå på grunn av at jeg ikke orket å bli så stresset av alle følelsene. 

Jeg føler meg i balanse. Jeg er selvstendig, sterk og uavhengig. Er langt fra desperat etter en mann. Kjenner min verdi og er glad i meg selv. 

Men jeg har nok tidligere vært en med en veldig engstelig tilknytningsstil. Og det tror jeg fortsatt vil trigges hvis jeg skulle begynt å date noen. Aner ikke hvordan jeg skal styre disse følelsene. Det nytter liksom ikke å snakke fornuftig til meg selv… 

Anonymkode: ead68...04d

[AnonymBruker]

Det hjelper å sitte i ubehaget. Tenk litt mer «hva så om han …». Synes det hjelper jo mer en fokuserer på seg selv og sitt liv. Fyll det med mening så blir mannen litt mer som krydder i hverdagen. Det er fortsatt viktig å ha standard og grenser. Er han ikke kontinuerlig eller virker oppriktig interessert i å møtes så går det helt fint å se seg rundt etter noen som passer en selv bedre.

Anonymkode: c05df...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det hjelper å sitte i ubehaget. Tenk litt mer «hva så om han …». Synes det hjelper jo mer en fokuserer på seg selv og sitt liv. Fyll det med mening så blir mannen litt mer som krydder i hverdagen. Det er fortsatt viktig å ha standard og grenser. Er han ikke kontinuerlig eller virker oppriktig interessert i å møtes så går det helt fint å se seg rundt etter noen som passer en selv bedre.

Anonymkode: c05df...429

Er helt enig. Vet ikke hvordan det er for TS, men jeg har kommet til det punktet at jeg ikke ser for meg at jeg skal la meg behandle dårlig. Men tror nok jeg er redd for å bli skuffet. Ønsker jo ikke å få følelser og interesse så fort. Skulle gjerne holdt igjen til jeg blir godt kjent med ham og vet at han er bra nok… Men følelsene bare har en tendens til å være et hestehode foran. Forsøker å tenke at jeg ikke skal bry meg så mye, men det er umulig å kontrollere.

Anonymkode: ead68...04d

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Lurer jo av og til om jeg er litt syk i hodet, men jeg klarer stort sett å skjule disse tankene for andre. Holdt meg unna menn i 2 år fordi jeg innså at jeg trenger en pause. Har begynt å date igjen nå, og jeg holder allerede på å gå av skaftet etter kun en date. Ikke at jeg er forelsket, men jeg er besatt av tanken på at dette kan bli noe? 

Anonymkode: 520cb...f25

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig og ekstremt frustrerende 😮‍💨Har engstelig tilknytning selv og har bestandig hatt det slik. Blir besatt av hva en relasjon kan bli og hjernen min virker å mene at det er såpass viktig at det må tenkes på 24/7. Ikke bare å snakke seg selv til fornuft, men det går an å jobbe med det. Lære seg "healthy detachment" så man ikke knytter seg for mye til et bestemt utfall av en relasjon. La ting utvikle seg som det vil, det vil gå fint med deg uansett. Fokusere på å ha det bra i eget liv, aktiviteter, venner osv. Min erfaring er at de som trigger mest uro og sommerfugler, er de nervesystemet mitt ikke klarer å markere som trygge for meg. Det mangler som oftest kompatibilitet.

Anonymkode: 1315e...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Veldig gjenkjennelig og ekstremt frustrerende 😮‍💨Har engstelig tilknytning selv og har bestandig hatt det slik. Blir besatt av hva en relasjon kan bli og hjernen min virker å mene at det er såpass viktig at det må tenkes på 24/7. Ikke bare å snakke seg selv til fornuft, men det går an å jobbe med det. Lære seg "healthy detachment" så man ikke knytter seg for mye til et bestemt utfall av en relasjon. La ting utvikle seg som det vil, det vil gå fint med deg uansett. Fokusere på å ha det bra i eget liv, aktiviteter, venner osv. Min erfaring er at de som trigger mest uro og sommerfugler, er de nervesystemet mitt ikke klarer å markere som trygge for meg. Det mangler som oftest kompatibilitet.

Anonymkode: 1315e...99c

Jeg har slitt med dette her i mange mange år selv, jeg ble singel for noen år siden og har latt være med dating og menn fullstendig. I tillegg til å prøve å finne mening i eget liv, verdier, og seg selv, så kjenner jeg at dette jaget blir verre hvis jeg ikke har det bra med meg selv, at denne obsession med en mann blir som et plaster på et sår inni meg. Og det blir helt ekstremt ille hvis han er litt utilgjengelig eller avoidant for å bruke slike uttrykk. De fleste av mine ekser har vært på den slemme siden, dessverre. 

Jeg har ikke noen råd annet enn å prøve å få det bra med seg selv, tenke at jeg har det bra med eller uten ham, at hans behandling av meg ikke bestemmer hva jeg fortjener eller er er verdt, ikke være avhengig av den bekreftelsen at noen vil ha deg. Vi må ville ha oss selv.

Anonymkode: b0452...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du kan lese litt om tilknytningsstiler. Feks «anxious attachment style” og se om beskrivelsen passer for deg. Da kan du prøve å bli mer «secure» i din tilknytning til andre. 

Anonymkode: c05df...429

Føler egentlig ikke at det passer meg helt. Jeg er ikke needy eller har en spesiell frykt for å bli forlatt, men noen ting kan jeg kjenne meg igjen i.

Veldig godt å lese noen av svarene her selv om jeg ikke unner noen å føle ting på denne måten.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har slitt med dette her i mange mange år selv, jeg ble singel for noen år siden og har latt være med dating og menn fullstendig. I tillegg til å prøve å finne mening i eget liv, verdier, og seg selv, så kjenner jeg at dette jaget blir verre hvis jeg ikke har det bra med meg selv, at denne obsession med en mann blir som et plaster på et sår inni meg. Og det blir helt ekstremt ille hvis han er litt utilgjengelig eller avoidant for å bruke slike uttrykk. De fleste av mine ekser har vært på den slemme siden, dessverre. 

Jeg har ikke noen råd annet enn å prøve å få det bra med seg selv, tenke at jeg har det bra med eller uten ham, at hans behandling av meg ikke bestemmer hva jeg fortjener eller er er verdt, ikke være avhengig av den bekreftelsen at noen vil ha deg. Vi må ville ha oss selv.

Anonymkode: b0452...f0b

Takk for råd, og jeg føler jeg gjør alle tingene du nevner. Jeg er veldig glad i meg selv og elsker som sagt singeltilværelsen, har det utrolig bra i livet mitt (jeg mangler bare sex 😂).

Anonymkode: a6a8a...9b1

[AnonymBruker]

Jøss. Min har ikke svart på dager, og alt jeg har tenkt er at "da er han opptatt nå". 

Nå finnes ikke jeg sjalu, og blir heller ikke usikker på hvor jeg har ham. 

Men jeg synes det er litt fascinerende å se hvor forskjellig folk er.. 😊 

Anonymkode: c1efa...856

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg kom ut av et langt forhold og det var særlig slik i starten da jeg begynte å date på nytt. Jeg kjente på veldig mange følelser og ble veldig urolig. Jeg prøvde å tåle ubehaget og ventet til det gikk over, men det kom alltid tilbake. Jeg har også prøvd å si fra om hvordan jeg hadde det, som gav lindring der og da men ikke over tid. Jeg lurer på om vi ikke var helt rett for hverandre, og at kroppen sa fra om det. 

Nå etter å ha datet litt og fått mer erfaring har jeg blitt roligere og tryggere. I tillegg ser jeg at for meg hjelper det å bruke god tid på å bli kjent, ikke dele for mye og ha altfor mye kontakt fra start. 

Anonymkode: e3805...a00

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig har du et indre sår som gjør deg redd for å ikke bli valgt/ikke være nok.

Det stammer fra barndommen, så du må dykke ned i hvor det stammer fra for å løsne opp i det. 

Anonymkode: 53fbd...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2026 den 21.59):

Han er perfekt på alle måter så det har nok gjort at jeg har havnet litt der jeg er nå 😂 Han er veldig "på" og virker oppriktig genuin og deler mye av seg selv. Jeg er motsatt, deler lite av meg selv.

Jeg håper også det roer seg om vi bare får "unnagjort kosen" men er kjemperedd for at ting blir enda verre.

Han sender meg nattamelding "hver" kveld, men en natt gjorde han ikke det og jeg visste han var en plass med mange single damer - det rotet med hodet mitt 🙄 hørte ikke fra han før langt uti neste dag.

Takk!!! Takk som gjør at jeg ikke føler meg alene og gal oppi det her 🤭

Anonymkode: a6a8a...9b1

Vet han at du ikke ønsker noe seriøst? Tenker, siden han er veldig på og du bare vil ha unnagjort kosen?

Anonymkode: b2a3f...aba

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, men konkluderte etter 1,5 år som singel at det var personene jeg var med/snakket med som trigget den "desperasjonen" som du beskriver. Jeg var på kanten til å bli lettere psykisk syk, det påvirket alt sammen- nattesøvnen min, mistet enormt med hår, brainfog - klarte ikke å fokusere og det var et konstant kaos i hodet mitt. Jeg ble "stupforelsket" i alle som ga meg den rette oppmerksomheten fordi det var bedre å ha noen der enn å være alene - og der har du svaret til problemstillingen din.. akkurat i den setningen der. Være alene! Veldig mange klarer ikke å finne lykken med seg selv, noen finner den i en ung alder, andre godt voksen og noen aldri. Fordi da jeg etter x antall feilet dating forsøk skjønte at nå er det nok, stopp opp og pust! Det kom til et punkt der jeg fikk helt avsmak og datet ikke noen på 1 helt år, til det punktet at foreldrene nesten måtte pushe på at det var på tide å "komme seg på hesten" igjen. 

 

Det som hjalp meg er nok en kombinasjon av flere ting. Første var at jeg endelig ble lei, jeg ble lei av å bli skuffet og lei av å bli behandlet dårlig/utnyttet når jeg bare var snill med de. Enkelt og greit - fikk avsmak! Nr 2) Jeg ble selvstendig, tjener godt og klarer meg veldig godt alene... Ikke avhengig av en mann for noen verdens ting. Nr 3) Fant meg en lidenskap/hobby som opptar ganske mange timer ila uken min og derav gjør at mye av min energi/tanker på dagen går til det. Derav mindre overskudd til å sitte å tenke/analysere over en minste ting. Når disse tingene faller på plass for deg, noe jeg har en mistanke om at det kanskje ikke har gjort enda så vil du for det første bli MYE mer selektiv i hvem du ønsker å vie oppmerksomhet, tid, energi og ressurser på. Etter hvert vil du forstå at det er ikke personene i seg selv du blir "stormende forelsket i", men mer følelsen de gir det, det suget, adrenalinrushet og valideringen som alle mennesker verdsetter. Derav er det ikke så nøye hvem det kommer fra når du sier at du veldig fort blir forelsker, aka mange personer kan dermed gi deg den bekreftelsen som igjen understreker faktumet om at det er ikke selve personene, men følelsen de gir DEG. Det sies også at "a crush is just a lack of information" og det gir såååå mye mening. 

Jeg personlig kunne ikke komme over noen før jeg fant en ny, var helt "besatt"... Men skjønte jo fort at når jeg traff en ny og han gamle var glemt på nøyaktig 2 sekunder at personen i seg selv betydde veldig lite. For hadde han gjort det og man virkelig var betatt, så glemmer man ikke de så fort - det vet de fleste. Jeg har fremdeles 1 som jeg nå etter over 1 år ikke klarer helt å glemme, men jeg vet at han ikke hadde noe å tilby meg innerst inne og var alt for emosjonell umoden for et forhold. Men han ga ikke fred, kom tilbake gang på gang på gang... Til det punktet jeg måtte blokkere han over alt. Selv etter jeg har funnet meg en fantastisk partner nå så tenker jeg støtt og stadig på han andre, men ikke på det viset at jeg vil ha han... Men fordi hjernen min klarer ikke å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde når han ikke ville mer. At han likte meg, var interessert etc - absolutt... Men mange gutter ødelegger for seg selv, og kan like noen, men ikke være klar for et forhold. Jeg har til slutt konkludert med at jeg kommer aldri til å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde - fordi vi er ikke lik. Man kan aldri forstå hvorfor noen mishandler barna sine eller dreper konen sin umotivert - fordi vi ville aldri gjort det selv. Så tankene mine rundt han har gradvis begynt å fordufte fordi det er bare en illusjon, hadde jeg fått han hadde jeg garantert hvert misfornøyd. 

Poenget med denne teksten er at her må du jobbe med deg selv og skille det å være besatt i personen og det å være besatt av bekreftelse, validering og frykt for å være alene. Som tidligere nevn, noen klarer å finne lykken i seg selv - mens noen leter etter den helt til den dagen de ligger i kisten.  

Anonymkode: 9201d...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2026 den 19.49):

Mest sannsynlig har du et indre sår som gjør deg redd for å ikke bli valgt/ikke være nok.

Det stammer fra barndommen, så du må dykke ned i hvor det stammer fra for å løsne opp i det. 

Anonymkode: 53fbd...f47

Har ingen traumer eller vonde følelser relatert til min barndom, så der tror jeg ikke jeg finner noe.

 

AnonymBruker skrev (På 31.8.2026 den 19.45):

Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg kom ut av et langt forhold og det var særlig slik i starten da jeg begynte å date på nytt. Jeg kjente på veldig mange følelser og ble veldig urolig. Jeg prøvde å tåle ubehaget og ventet til det gikk over, men det kom alltid tilbake. Jeg har også prøvd å si fra om hvordan jeg hadde det, som gav lindring der og da men ikke over tid. Jeg lurer på om vi ikke var helt rett for hverandre, og at kroppen sa fra om det. 

Nå etter å ha datet litt og fått mer erfaring har jeg blitt roligere og tryggere. I tillegg ser jeg at for meg hjelper det å bruke god tid på å bli kjent, ikke dele for mye og ha altfor mye kontakt fra start. 

Anonymkode: e3805...a00

Vi har jo brukt meeeget god tid på å bli kjent vil jeg si, da vi ikke ennå har møttes etter to måneder.

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet han at du ikke ønsker noe seriøst? Tenker, siden han er veldig på og du bare vil ha unnagjort kosen?

Anonymkode: b2a3f...aba

Nei, dette har vi ikke snakket om. Føler vi bør treffes i virkeligheten før slike ting snakkes om.

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg var som deg, men konkluderte etter 1,5 år som singel at det var personene jeg var med/snakket med som trigget den "desperasjonen" som du beskriver. Jeg var på kanten til å bli lettere psykisk syk, det påvirket alt sammen- nattesøvnen min, mistet enormt med hår, brainfog - klarte ikke å fokusere og det var et konstant kaos i hodet mitt. Jeg ble "stupforelsket" i alle som ga meg den rette oppmerksomheten fordi det var bedre å ha noen der enn å være alene - og der har du svaret til problemstillingen din.. akkurat i den setningen der. Være alene! Veldig mange klarer ikke å finne lykken med seg selv, noen finner den i en ung alder, andre godt voksen og noen aldri. Fordi da jeg etter x antall feilet dating forsøk skjønte at nå er det nok, stopp opp og pust! Det kom til et punkt der jeg fikk helt avsmak og datet ikke noen på 1 helt år, til det punktet at foreldrene nesten måtte pushe på at det var på tide å "komme seg på hesten" igjen. 

 

Det som hjalp meg er nok en kombinasjon av flere ting. Første var at jeg endelig ble lei, jeg ble lei av å bli skuffet og lei av å bli behandlet dårlig/utnyttet når jeg bare var snill med de. Enkelt og greit - fikk avsmak! Nr 2) Jeg ble selvstendig, tjener godt og klarer meg veldig godt alene... Ikke avhengig av en mann for noen verdens ting. Nr 3) Fant meg en lidenskap/hobby som opptar ganske mange timer ila uken min og derav gjør at mye av min energi/tanker på dagen går til det. Derav mindre overskudd til å sitte å tenke/analysere over en minste ting. Når disse tingene faller på plass for deg, noe jeg har en mistanke om at det kanskje ikke har gjort enda så vil du for det første bli MYE mer selektiv i hvem du ønsker å vie oppmerksomhet, tid, energi og ressurser på. Etter hvert vil du forstå at det er ikke personene i seg selv du blir "stormende forelsket i", men mer følelsen de gir det, det suget, adrenalinrushet og valideringen som alle mennesker verdsetter. Derav er det ikke så nøye hvem det kommer fra når du sier at du veldig fort blir forelsker, aka mange personer kan dermed gi deg den bekreftelsen som igjen understreker faktumet om at det er ikke selve personene, men følelsen de gir DEG. Det sies også at "a crush is just a lack of information" og det gir såååå mye mening. 

Jeg personlig kunne ikke komme over noen før jeg fant en ny, var helt "besatt"... Men skjønte jo fort at når jeg traff en ny og han gamle var glemt på nøyaktig 2 sekunder at personen i seg selv betydde veldig lite. For hadde han gjort det og man virkelig var betatt, så glemmer man ikke de så fort - det vet de fleste. Jeg har fremdeles 1 som jeg nå etter over 1 år ikke klarer helt å glemme, men jeg vet at han ikke hadde noe å tilby meg innerst inne og var alt for emosjonell umoden for et forhold. Men han ga ikke fred, kom tilbake gang på gang på gang... Til det punktet jeg måtte blokkere han over alt. Selv etter jeg har funnet meg en fantastisk partner nå så tenker jeg støtt og stadig på han andre, men ikke på det viset at jeg vil ha han... Men fordi hjernen min klarer ikke å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde når han ikke ville mer. At han likte meg, var interessert etc - absolutt... Men mange gutter ødelegger for seg selv, og kan like noen, men ikke være klar for et forhold. Jeg har til slutt konkludert med at jeg kommer aldri til å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde - fordi vi er ikke lik. Man kan aldri forstå hvorfor noen mishandler barna sine eller dreper konen sin umotivert - fordi vi ville aldri gjort det selv. Så tankene mine rundt han har gradvis begynt å fordufte fordi det er bare en illusjon, hadde jeg fått han hadde jeg garantert hvert misfornøyd. 

Poenget med denne teksten er at her må du jobbe med deg selv og skille det å være besatt i personen og det å være besatt av bekreftelse, validering og frykt for å være alene. Som tidligere nevn, noen klarer å finne lykken i seg selv - mens noen leter etter den helt til den dagen de ligger i kisten.  

Anonymkode: 9201d...af0

Jeg har alltid vært mest lykkelig alene enn i forhold, så dette er ikke et problem for meg. Mye av det du skriver gjelder derfor ikke for meg heller. Jeg har også mange prosjekter i hverdagen og holder meg ofte opptatt fra morgen til kveld.

Anonymkode: a6a8a...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har ingen traumer eller vonde følelser relatert til min barndom, så der tror jeg ikke jeg finner noe.

 

Vi har jo brukt meeeget god tid på å bli kjent vil jeg si, da vi ikke ennå har møttes etter to måneder.

 

Nei, dette har vi ikke snakket om. Føler vi bør treffes i virkeligheten før slike ting snakkes om.

 

Jeg har alltid vært mest lykkelig alene enn i forhold, så dette er ikke et problem for meg. Mye av det du skriver gjelder derfor ikke for meg heller. Jeg har også mange prosjekter i hverdagen og holder meg ofte opptatt fra morgen til kveld.

Anonymkode: a6a8a...9b1

Jeg har ikke en fasit på hvorfor du gjør som du gjør, jeg snakker ut fra egne erfaringer. Men ut fra hva du skriver så bekrefter du litt det jeg prøver å si til det. Du sier 2 mnd er meeeget lenge - det er det absolutt ikke. 2 mnd er INGENTING og definitivt ikke nok til å vite om det er en god partner, som du aldri har møtt. Igjen så poengterer du litt det jeg prøver å si, du klamrer deg fast til det "første og beste" som gir deg den rette oppmerskomheten. Dvs en person som du finner attraktiv og sier de rette ordene til deg, men det kan jo mange gjøre - og igjen dermed opplever du at du fort kan bli betatt. De trigger noe i det fordi du åpenbart ikke har "healet godt nok". 

 

Når jeg ble helt singel og trivdes best alene så var jeg mye mer selektiv som nevnt, men skal innrømme at jeg til tider - og den dag i dag kan være preget.. Feks visst kjæresten min ikke svarer på flere timer eller kan virke "kaldere" på mld så kan tankene i ny og ne løpe løpsk. Men siden han er så varm, god og kjærlig så roer jeg meg alltid fort ned igjen.. Det er det jeg prøver å si; finner du en som er veldig interessert, viser det klart og tydelig at han vil kun ha deg - så vil disse følelsene også roe seg betraktelig ned. Så hvem du snakker med har veldig mye å si for hvordan følelsene dine oppfører deg. Hadde han bombandert det med mld og vært pågående hadde du garantert vært i andre skalaen og kanskje mer rettet mot avoidant.. At du trekker deg unna.  Du er en adrenalin junkie du, og du er hekta på det uvisste og jakten. For med en gang han svarer, gir deg bekreftelse så vet jeg at du roer deg helt ned igjen.. Så er det samme regla igjen om han blir utilgjengelig for deg. Du må forstå igjen - dette er et mønster og det er større enn person(e) du snakker med. Du kan ikke bli forelsket i en person du ikke vet hvem er eller aldri har møtt. Du er forelsket i en illusjon du har skapt i hodet, og har sikkert tillegget han en haug med egenskaper for at det skal passe ditt narrativ. Så selv om du trives best som singel etc.. Så har du enda ikke jobbet nok med deg selv. Det er som en alkoholiker eller rusmisbruker som er avhengig av følelsen rusen gir. Det går greit og t.o.m sikkert fantastisk inntil de blir eksponert for det. Visst de ikke er helt healet - da blir de "galen" og fristen blir for stor.... Som jeg sa, det er en kunst å finne lykken med seg selv. Selv etter barn, ekteskap, familieliv, en haug med venner og mye ressurser tilgengelig så er ikke det ensbetydende med å ha ro med seg selv. Ikke behov for å jakte en følelse eller en bekreftelse... Mange er utro i forhold, fordi de ikke har en indre ro og stadig i søken på bekreftelse... Det kan trekkes litt paralleller til din problemstilling. 

Anonymkode: 9201d...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har ikke en fasit på hvorfor du gjør som du gjør, jeg snakker ut fra egne erfaringer. Men ut fra hva du skriver så bekrefter du litt det jeg prøver å si til det. Du sier 2 mnd er meeeget lenge - det er det absolutt ikke. 2 mnd er INGENTING og definitivt ikke nok til å vite om det er en god partner, som du aldri har møtt. Igjen så poengterer du litt det jeg prøver å si, du klamrer deg fast til det "første og beste" som gir deg den rette oppmerskomheten. Dvs en person som du finner attraktiv og sier de rette ordene til deg, men det kan jo mange gjøre - og igjen dermed opplever du at du fort kan bli betatt. De trigger noe i det fordi du åpenbart ikke har "healet godt nok". 

 

Når jeg ble helt singel og trivdes best alene så var jeg mye mer selektiv som nevnt, men skal innrømme at jeg til tider - og den dag i dag kan være preget.. Feks visst kjæresten min ikke svarer på flere timer eller kan virke "kaldere" på mld så kan tankene i ny og ne løpe løpsk. Men siden han er så varm, god og kjærlig så roer jeg meg alltid fort ned igjen.. Det er det jeg prøver å si; finner du en som er veldig interessert, viser det klart og tydelig at han vil kun ha deg - så vil disse følelsene også roe seg betraktelig ned. Så hvem du snakker med har veldig mye å si for hvordan følelsene dine oppfører deg. Hadde han bombandert det med mld og vært pågående hadde du garantert vært i andre skalaen og kanskje mer rettet mot avoidant.. At du trekker deg unna.  Du er en adrenalin junkie du, og du er hekta på det uvisste og jakten. For med en gang han svarer, gir deg bekreftelse så vet jeg at du roer deg helt ned igjen.. Så er det samme regla igjen om han blir utilgjengelig for deg. Du må forstå igjen - dette er et mønster og det er større enn person(e) du snakker med. Du kan ikke bli forelsket i en person du ikke vet hvem er eller aldri har møtt. Du er forelsket i en illusjon du har skapt i hodet, og har sikkert tillegget han en haug med egenskaper for at det skal passe ditt narrativ. Så selv om du trives best som singel etc.. Så har du enda ikke jobbet nok med deg selv. Det er som en alkoholiker eller rusmisbruker som er avhengig av følelsen rusen gir. Det går greit og t.o.m sikkert fantastisk inntil de blir eksponert for det. Visst de ikke er helt healet - da blir de "galen" og fristen blir for stor.... Som jeg sa, det er en kunst å finne lykken med seg selv. Selv etter barn, ekteskap, familieliv, en haug med venner og mye ressurser tilgengelig så er ikke det ensbetydende med å ha ro med seg selv. Ikke behov for å jakte en følelse eller en bekreftelse... Mange er utro i forhold, fordi de ikke har en indre ro og stadig i søken på bekreftelse... Det kan trekkes litt paralleller til din problemstilling. 

Anonymkode: 9201d...af0

Mente ikke at etter 2 mnd med videochat og teksting så er vi godt kjent, men at 2 mnd er lenge å vente med å treffes første gang - spesielt når kontakten har vært såpass tett og hyppig.

Og jeg har og har hatt flere beilere (før denne mannen) som jeg overhodet ikke vier oppmerksomhet, så "første og beste" er helt feil i dette tilfellet.

Men det kan ligge noe i at jeg jager eventyr. Sånn har jeg alltid vært i livet generelt, jager alltid etter spenning og elsker å utfordre meg selv. Kjenne at jeg lever.

Anonymkode: a6a8a...9b1