Om angst og utrygghet

[AnonymBruker]

Når det snakkes om angst føler jeg det snakkes om noe annet enn det jeg føler på. Men kan hende er det andre som har det på samme måte.

For meg er «angst» noe som kommer som en altoppslukende følelse i en vanskelig tid der alt av trygghet og illusjon og følelse av kontroll er forsvunnet. Av helt ekte reelle årsaker. 
Det er ikke irrasjonelt, slik jeg opplever at det snakkes om at angst er.

Er det noen som kjenner seg igjen? Og hvordan bygger dere opp en indre trygghet i noe som er altoppslukende utrygt og vanskelig?

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du det du føler ikke er irrasjonelt?

Når det ikke er en grunn til angst, så er den irrasjonell.

 

Anonymkode: e5d5d...d01

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen.

Jeg har betydelige angstproblemer. For meg er angst at jeg blir fysisk dårlig, uten grunn som er meg bevisst. 

Anonymkode: 69ad2...479

[AnonymBruker]

Angst som kommer av reelle årsaker er en følelse kroppen lager fordi du skal ta hendelsen eller situasjonen på alvor. I det tilfellet er angst et verktøy, som er viktig for vår overlevelse. Det er akkurat sånn det skal være. Dette er ikke sykdom.

Når angstfølelsen dukker opp i situasjoner hvor det ikke er behov for den, dukker opp så ofte og mye at det går utover livsførselen, DA er det en sykdom.

Så jeg lurer på hva du egentlig mener. Angst er ikke alltid en sykdom eller lidelse, vi skal tross alt få angst når vi er i fare.

Anonymkode: a5ba5...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Angst som kommer av reelle årsaker er en følelse kroppen lager fordi du skal ta hendelsen eller situasjonen på alvor. I det tilfellet er angst et verktøy, som er viktig for vår overlevelse. Det er akkurat sånn det skal være. Dette er ikke sykdom.

Når angstfølelsen dukker opp i situasjoner hvor det ikke er behov for den, dukker opp så ofte og mye at det går utover livsførselen, DA er det en sykdom.

Så jeg lurer på hva du egentlig mener. Angst er ikke alltid en sykdom eller lidelse, vi skal tross alt få angst når vi er i fare.

Anonymkode: a5ba5...af8

Jeg mener akkurat det jeg skriver. At man får angst overhengende og altoppslukende pga reelle livshendelser og følelser som samlet sett har blitt for mye for systemet å takle og håndtere. Og reell frykt for det som skjer. At man opplever at man ikke har kontroll eller kapasitet til å håndtere livet. Og da blir alt uoverkommelig og skaper «angst».

Det kan godt hende det ikke er angst, men en annen type følelsesmessig reaksjon. 

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen.

Jeg har betydelige angstproblemer. For meg er angst at jeg blir fysisk dårlig, uten grunn som er meg bevisst. 

Anonymkode: 69ad2...479

Ja, men er det en grunn for at du blir slik dårlig da? Noen følelser eller følelse av ikke trygghet av en eller annen grunn ?

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

Det er nok lettere å håndtere rasjonell angst fremfor irrasjonell angst. 
Jeg har hatt kreft , og har selvfølgelig angst for at den skal komme tilbake. Ift min case er jo denne angsten reell da det er større fare for meg at kreften kommer tilbake enn hos andre som aldri har hatt kreft.

Jeg må lære meg å leve med det uromomentet , samtidig som jeg ikke vil gi det så mye plass. Det vil ødelegge livskvaliteten. Det er ikke noe som tapper en mer for energi enn å gå rundt og være redd hele tiden. 

Anonymkode: 8c6c1...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, men er det en grunn for at du blir slik dårlig da? Noen følelser eller følelse av ikke trygghet av en eller annen grunn ?

Anonymkode: c3613...a24

Det er det nok, men med mindre årsaken er åpenbar vet jeg ikke selv hva jeg reagerer på. 

Anonymkode: 69ad2...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok lettere å håndtere rasjonell angst fremfor irrasjonell angst. 
Jeg har hatt kreft , og har selvfølgelig angst for at den skal komme tilbake. Ift min case er jo denne angsten reell da det er større fare for meg at kreften kommer tilbake enn hos andre som aldri har hatt kreft.

Jeg må lære meg å leve med det uromomentet , samtidig som jeg ikke vil gi det så mye plass. Det vil ødelegge livskvaliteten. Det er ikke noe som tapper en mer for energi enn å gå rundt og være redd hele tiden. 

Anonymkode: 8c6c1...88e

Nei det er jo tappende og kunne man «valgt» å ikke være redd hadde det jo ikke vært et problem. For meg handler det som sagt nok om en overhengende reell opplevelse av å mistet kontroll og trygghet av mange grunner.  Og det slår seg veldig ut i kroppen og føles lite kontrollerbart for meg. 
Så spørsmålet er jo litt hvordan man klarer å etablere en slags følelse av trygghet i det da? Slik at man kan klare å «velge bort» den angsten. Når man ikke helt kan bruke fornuften og logikken. 

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener akkurat det jeg skriver. At man får angst overhengende og altoppslukende pga reelle livshendelser og følelser som samlet sett har blitt for mye for systemet å takle og håndtere. Og reell frykt for det som skjer. At man opplever at man ikke har kontroll eller kapasitet til å håndtere livet. Og da blir alt uoverkommelig og skaper «angst».

Det kan godt hende det ikke er angst, men en annen type følelsesmessig reaksjon. 

Anonymkode: c3613...a24

Aha, skjønner. Det er et overaktivt nervesystem som reagerer helt normalt på det som sikkert er for høy belastning?

Jeg vil tro at angsten i ditt tilfelle er et signal om å ta grep. Da er det ikke en god ide å skulle lære seg å leve med angsten, og ignorere det egentlige problemet. Følelsen må bearbeides selvfølgelig, men man må ta grep for å kunne håndtere livet bedre på sikt.

Kan du skrive litt om hva som fremkaller følelsen? Når føler du at du mister kontrollen og tryggheten?

Anonymkode: a5ba5...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg mener akkurat det jeg skriver. At man får angst overhengende og altoppslukende pga reelle livshendelser og følelser som samlet sett har blitt for mye for systemet å takle og håndtere. Og reell frykt for det som skjer. At man opplever at man ikke har kontroll eller kapasitet til å håndtere livet. Og da blir alt uoverkommelig og skaper «angst».
Det kan godt hende det ikke er angst, men en annen type følelsesmessig reaksjon. 

Anonymkode: c3613...a24

Det er angst det også, og en som er enklere å løse enn den irrasjonelle formen for angst. 

For løsningen er å fjerne seg fra den aktuelle situasjonen som skaper angsten. F.eks i et forhold med en partner som har skapt utrygghet, så må man velge seg selv og egen helse og gå - på tross av kjærlighet. Man kan elske noen fra avstand, og ofte er det nødvendig. 

Eller dersom det er en jobb som skaper angst, så må man lete etter en ny arbeidsplass. Osv. 

Anonymkode: 42b1a...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det er jo tappende og kunne man «valgt» å ikke være redd hadde det jo ikke vært et problem. For meg handler det som sagt nok om en overhengende reell opplevelse av å mistet kontroll og trygghet av mange grunner.  Og det slår seg veldig ut i kroppen og føles lite kontrollerbart for meg. 
Så spørsmålet er jo litt hvordan man klarer å etablere en slags følelse av trygghet i det da? Slik at man kan klare å «velge bort» den angsten. Når man ikke helt kan bruke fornuften og logikken. 

Anonymkode: c3613...a24

Du må spørre deg selv «hvorfor føler jeg meg utrygg nå?» og når er det «jeg føler meg trygg ? « 

Jeg sier jo ikke at det er bare å velge bort angsten. Det jeg skrev er at det er forskjell på irrasjonell angst og reell angst. Den irrasjonelle angsten er jo den som er vanskeligst og håndtere. 
Får du profesjonell hjelp ? Det er fælt og ha det sånn. Så håper virkelig du kan overkomme den på et vis ❤️

Anonymkode: 8c6c1...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er angst det også, og en som er enklere å løse enn den irrasjonelle formen for angst. 

For løsningen er å fjerne seg fra den aktuelle situasjonen som skaper angsten. F.eks i et forhold med en partner som har skapt utrygghet, så må man velge seg selv og egen helse og gå - på tross av kjærlighet. Man kan elske noen fra avstand, og ofte er det nødvendig. 

Eller dersom det er en jobb som skaper angst, så må man lete etter en ny arbeidsplass. Osv. 

Anonymkode: 42b1a...f9e

Jeg skjønner hva du mener og er forsåvidt enig men det er jo det som er problemet her og da man kan ikke fjerne seg fra livet. Og når det blir for mye av mange og flere grunner som ikke er noe man kan fjerne seg fra så må man jo jobbe med å finne trygghet i det som er og eventuelt jobbe med underliggende følelser og mønstre som bidrar til at man blir så overveldet for eksempel. Jeg bare vet ikke helt hvordan få det til 

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må spørre deg selv «hvorfor føler jeg meg utrygg nå?» og når er det «jeg føler meg trygg ? « 

Jeg sier jo ikke at det er bare å velge bort angsten. Det jeg skrev er at det er forskjell på irrasjonell angst og reell angst. Den irrasjonelle angsten er jo den som er vanskeligst og håndtere. 
Får du profesjonell hjelp ? Det er fælt og ha det sånn. Så håper virkelig du kan overkomme den på et vis ❤️

Anonymkode: 8c6c1...88e

Jeg ville jo tenkt det er motsatt, irrasjonell angst da kan man jo jobbe kognitivt med det fordi man med sin fornuft forstår at det er irrasjonelt. Men når det er på grunn av noe reelt så kan man ikke bare fjerne grunnen eller «tenke» seg ut av det da årsaken er der og den er overveldene og «uten løsning»

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aha, skjønner. Det er et overaktivt nervesystem som reagerer helt normalt på det som sikkert er for høy belastning?

Jeg vil tro at angsten i ditt tilfelle er et signal om å ta grep. Da er det ikke en god ide å skulle lære seg å leve med angsten, og ignorere det egentlige problemet. Følelsen må bearbeides selvfølgelig, men man må ta grep for å kunne håndtere livet bedre på sikt.

Kan du skrive litt om hva som fremkaller følelsen? Når føler du at du mister kontrollen og tryggheten?

Anonymkode: a5ba5...af8

Ja kanskje det er det ja. Nei nettopp, men det er jo det jeg spør litt om da, hvordan jobber man for å finne trygghet i slike tilstander. For det er jo på en måte ikke en angst man kan jobbe med som «angst», men samtidig føler jeg at «jeg» Må gjøre noe med hvordan nervesystemet mitt og følelser og tanker blir bare helt klikk. Jeg vet ikke rett og slett. Men det er jo et resultat av for høy belastning på mange områder ja, og ikke noe jeg bare kan fjerne fra livet mitt

Anonymkode: c3613...a24

[AnonymBruker]

Man begynnet med å lære seg meditasjon og pusteteknikker.

Det tar tid. Man kan ikke gi opp etter 3 mnd for å si det ikke fungerer.

Anonymkode: e5d5d...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ville jo tenkt det er motsatt, irrasjonell angst da kan man jo jobbe kognitivt med det fordi man med sin fornuft forstår at det er irrasjonelt. Men når det er på grunn av noe reelt så kan man ikke bare fjerne grunnen eller «tenke» seg ut av det da årsaken er der og den er overveldene og «uten løsning»

Anonymkode: c3613...a24

Da tenker vi nok bare ulikt, og det finnes jo ikke noe fasitsvar på det siden alle tenker forskjellig. 
Det jeg tenker er at det må være lettere å jobbe med angsten når man har «identifisert « problemet, for da vet man hvor «skoen trykker»  Har man angst uten å vite helt hvorfor må det jo ( i mitt hode) være vanskeligere å behandle. 
For min del vet jeg at angsten er på en måte reell, 

For min del handler det om å akseptere angsten, utenat den tar for stor plass.

Anonymkode: 8c6c1...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner hva du mener og er forsåvidt enig men det er jo det som er problemet her og da man kan ikke fjerne seg fra livet. Og når det blir for mye av mange og flere grunner som ikke er noe man kan fjerne seg fra så må man jo jobbe med å finne trygghet i det som er og eventuelt jobbe med underliggende følelser og mønstre som bidrar til at man blir så overveldet for eksempel. Jeg bare vet ikke helt hvordan få det til 

Anonymkode: c3613...a24

Men det kan du ikke, hvis du fremdeles står i den samme omgivelsen som har skapt utryggheten in the first place. 

Gjelder det utroskap eller vold i forhold du føler du ikke kan forlate pga barn?

Anonymkode: 42b1a...f9e

[isw]

Angsten trenger ikke være irrasjonell. Men de fleste vil gjenkjenne den som overdreven, selv om den er rasjonell.

Ingen dør av å holde en presentasjon på jobb eller å fortelle om seg selv i et selskap. Hvis man i en slik setting er redd for å dø, er det ikke rasjonelt. Om du har blitt utsatt for et overgrep tidligere, kan det kjennes utrygt å gå alene om natten, selv om sannsynligheten for at noe galt vil skje er liten. Det er ikke irrasjonelt, men heller ikke nyttig (angsten hjelper deg ikke på noen måte). Angst finnes for å advare oss om fare, men ofte er reaksjonen ikke i samsvar med faren.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men det kan du ikke, hvis du fremdeles står i den samme omgivelsen som har skapt utryggheten in the first place. 

Gjelder det utroskap eller vold i forhold du føler du ikke kan forlate pga barn?

Anonymkode: 42b1a...f9e

Nei. Det er mange ting i livet man ikke kan bare kvitte seg med jo. Du virker ikke så opplyst  hvis det er kun sånne typer situasjoner du tenker kan skape følelsesmessig problemer 

Anonymkode: c3613...a24