Hvordan samarbeide med utfordrende kollega?

[AnonymBruker]

Ønsker ærlige råd. Både om hvordan jeg kan håndtere mine egne følelser, og hvordan jeg kan samarbeide med personen bedre. Ikke minst om det finnes noen måte jeg kan prate med hen på uten at det blir feil.

Jeg har en kollega jeg ofte må samarbeide med. Enten direkte, eller at vi må avlaste/hjelpe hverandre med arbeidsoppgaver.

Vi jobber svært spesialisert i vårt felt, og har begge like lang erfaring. Jeg har mer utdanning enn hen.

Når vi samarbeider tar hen full styring, og slipper meg ikke til. Jeg blir degradert til en slags assistent, hvor hen gir meg oppgaver tilsvarende en ufaglært assistent. Hen tilbakeholder informasjon som gjør at det blir vanskelig for meg å utføre jobben eller som skaper konflikt mellom oss, uten at det virker som hen skjønner at det er det det gjør. 
 

Hen prater til meg (og andre) som man er mindre kognitivt begavet. Prater i et treigt og veldig belærende tonefall slik man hadde pratet til et barn. Svarer svært utbroderende på ting som krever korte svar; f.eks på spørsmål om hen har gjort klart en rapport (ja/nei) får man lang utbrodering om hvorfor man skriver en slik rapport, hva rapporten skal brukes til, hvor man finner riktig skjema, hvor hen har lagt skjemaet osv.

Hen forklarer deg også grunnleggende prinsipper som man har lært på grunnutdanningen (som alle som jobber her naturligvis kan), i en slik tone som at hen gjør deg en tjeneste ved å fortelle deg dette.

Alt er en uhorvelig lang prosess, og må gjøres i hens tempo. Det finnes ingen annen løsning enn det. Dette blir vanskelig når det f.eks er konkrete tidsfrister man må forholde seg til, hvor hen setter seg på bakbeina fordi det ikke passer hen. I tidskritisk arbeid klarer hen heller ikke å prioritere, slik at arbeidsflyten blir alvorlig forstyrret for alle andre på arbeidsplassen. Handover skal skje skriftlig, men hen kommer ofte og gir deg en lengre muntlig rapport i tillegg med svært mange uviktige detaljer, som gjør at du ikke får gått hjem til tiden.

Jeg kjenner med meg selv at jeg blir en dårlig versjon av meg selv. Jeg kan avbryte personen eller legge på telefonen når hen begynner å utbrodere, eller være utålmodig i stemmen. Jeg kan avbryte hen og spørre konkrete spørsmål igjen. Jeg kan også finne på å si «det er ikke viktig nå» eller lignende, og jeg ser hen blir litt lei seg. Noen ganger skal jeg innrømme at jeg (ufrivillig) himler med øynene (helst for meg selv), og det er jo ikke noen fin måte å oppføre seg på arbeidsplassen. Flere baksnakker hen, og selvom jeg synes det er trist så skjønner jeg godt hvorfor det har blitt sånn.

Hen gir meg skikkelig vibber av å være litt på spekteret. Personen er bare søt og snill, og jeg får ikke inntrykk av at hen gjør noe av dette for å være vanskelig. Hen er svært samvittighetsfull, og sitter ofte overtid i flere timer etter jobb (ubetalt) for å gjøre seg ferdig. Likevel blir jeg gal av å jobbe med hen. 
 

Jeg vet leder har pratet med hen før om dette, uten at jeg vet helt hva som kom ut av det eller hva som ble sagt.

Uansett så må vi jo jobbe sammen, og jeg føler jeg har nådd grensa for hva jeg tåler.

Anonymkode: da4f3...2a6

[AnonymBruker]

Du må sette grenser. Og si tydelig (med energi og kraft i kropp og stemme) hva du vil og hvordan du vil ha det.

Anonymkode: 3a2d4...f90

[AnonymBruker]

Spørs om ikke vedkomnende er redd for at du har mere kunnskap.

Anonymkode: 76356...58c

[AnonymBruker]

Bytt jobb, livet er for kort til å sløse på slike mennesker.

Det blir ikke bedre, bare mer frustrerende.

Anonymkode: 582b6...2ac

[AnonymBruker]

Det er så slitsomt å lese "hen". Som anonymbruker, på et anonymt forum, er det ikke nødvendig å anonymisere kjønn.

Uansett, slik jeg ser det har du et valg: ta det opp med vedkommende, tydelig og saklig, hvordan vedkommende fremstår, at vedkommende informerer om selvfølgeligheter alle vet og at at eidet forsinkes. Eller bit det i deg og overse det.

Anonymkode: 6ce6d...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ønsker ærlige råd. Både om hvordan jeg kan håndtere mine egne følelser, og hvordan jeg kan samarbeide med personen bedre. Ikke minst om det finnes noen måte jeg kan prate med hen på uten at det blir feil.

Jeg har en kollega jeg ofte må samarbeide med. Enten direkte, eller at vi må avlaste/hjelpe hverandre med arbeidsoppgaver.

Vi jobber svært spesialisert i vårt felt, og har begge like lang erfaring. Jeg har mer utdanning enn hen.

Når vi samarbeider tar hen full styring, og slipper meg ikke til. Jeg blir degradert til en slags assistent, hvor hen gir meg oppgaver tilsvarende en ufaglært assistent. Hen tilbakeholder informasjon som gjør at det blir vanskelig for meg å utføre jobben eller som skaper konflikt mellom oss, uten at det virker som hen skjønner at det er det det gjør. 
 

Hen prater til meg (og andre) som man er mindre kognitivt begavet. Prater i et treigt og veldig belærende tonefall slik man hadde pratet til et barn. Svarer svært utbroderende på ting som krever korte svar; f.eks på spørsmål om hen har gjort klart en rapport (ja/nei) får man lang utbrodering om hvorfor man skriver en slik rapport, hva rapporten skal brukes til, hvor man finner riktig skjema, hvor hen har lagt skjemaet osv.

Hen forklarer deg også grunnleggende prinsipper som man har lært på grunnutdanningen (som alle som jobber her naturligvis kan), i en slik tone som at hen gjør deg en tjeneste ved å fortelle deg dette.

Alt er en uhorvelig lang prosess, og må gjøres i hens tempo. Det finnes ingen annen løsning enn det. Dette blir vanskelig når det f.eks er konkrete tidsfrister man må forholde seg til, hvor hen setter seg på bakbeina fordi det ikke passer hen. I tidskritisk arbeid klarer hen heller ikke å prioritere, slik at arbeidsflyten blir alvorlig forstyrret for alle andre på arbeidsplassen. Handover skal skje skriftlig, men hen kommer ofte og gir deg en lengre muntlig rapport i tillegg med svært mange uviktige detaljer, som gjør at du ikke får gått hjem til tiden.

Jeg kjenner med meg selv at jeg blir en dårlig versjon av meg selv. Jeg kan avbryte personen eller legge på telefonen når hen begynner å utbrodere, eller være utålmodig i stemmen. Jeg kan avbryte hen og spørre konkrete spørsmål igjen. Jeg kan også finne på å si «det er ikke viktig nå» eller lignende, og jeg ser hen blir litt lei seg. Noen ganger skal jeg innrømme at jeg (ufrivillig) himler med øynene (helst for meg selv), og det er jo ikke noen fin måte å oppføre seg på arbeidsplassen. Flere baksnakker hen, og selvom jeg synes det er trist så skjønner jeg godt hvorfor det har blitt sånn.

Hen gir meg skikkelig vibber av å være litt på spekteret. Personen er bare søt og snill, og jeg får ikke inntrykk av at hen gjør noe av dette for å være vanskelig. Hen er svært samvittighetsfull, og sitter ofte overtid i flere timer etter jobb (ubetalt) for å gjøre seg ferdig. Likevel blir jeg gal av å jobbe med hen. 
 

Jeg vet leder har pratet med hen før om dette, uten at jeg vet helt hva som kom ut av det eller hva som ble sagt.

Uansett så må vi jo jobbe sammen, og jeg føler jeg har nådd grensa for hva jeg tåler.

Anonymkode: da4f3...2a6

Uff jeg kjenner meg igjen, bortsett fra at vi ikke var SÅ involvert i hverandres arbeidsoppgaver. Men hun jobbet med noe som jeg hadde det faglige ansvaret for så av og til måtte jeg gi tilbakemeldinger til henne. Hun hadde absolutt Ikke utdanning eller forutsetninger for denne jobben men vi forstod jo alle at hun ble omplassert til oss fordi de ikke orket henne der hun var. Mistenker også veldig spekteret. Vi jobbet på et lite lokale med små kontoret og et lite fellesrom som kontorene vendte ut mot og hun på en måte tok helt styringen. Gikk og ordnet på stolene hvis de stod skjevt, oppførte seg som om alt med fellesrommet var hennes ansvar, blandet seg hvis jeg satt der og sorterte papirer, om hun skulle hjelpe. (Pulten min var så liten at det ikke var plass der). Jeg følte meg invadert. Hun taklet heller ikke at jeg prøvde å vise henne når hun gjorde feil som påvirket faget. Hun skulle visst ha en kjempeutdanning i noe annet men vi forstod aldri dette. Det var mye ‘basiskunnskap’ hun ikke visste. Hun var fra en annen kultur. Tror virkelig hun mente alt godt og strebet veldig. Men JEG orket ikke mer og sluttet til slutt. Har aldri verken før eller etter hatt problemer med en kollega.

Anonymkode: 8f5e8...c40

[RaraA]

Tenker det du beskriver og at dette er kjent problemstilling fra tidligere er et ledelsesansvar. Leder bør få tilbakemelding på dette for å kunne ta en ny prat med vedkommende. Synes det høres ut som du har strukket deg langt.

Dersom du likevel tenker du kan gjøre noe for å forbedre samarbeidet så ville jeg tenkt:

-god planlegging i forkant av prosjekt. Lag en plan for tidsfrister og hvem som gjør hva.

-avklar hva som forventes av begge parter: ingen muntlige rapporter, prosjektplan med tidsfrister skal overholdes, ikke tilbakeholde informasjon etc.

Man kan jo dessverre ikke kontrollere hva folk sier og hvordan folk sier ting så det at vedkommende er lite konkret og gir mye unødvendig info må man nesten bare svelge. Du kan jo likevel prøve å si hva du er i behov av, type «når jeg spør om noe trenger jeg svar på det jeg konkret spør om». 

[AnonymBruker]

jeg blir så kvalm av at det finnes råtne egg i alle arbeidsplasser. det er så kvalmende at det er til å bli helt oppgitt av. jeg jobber i et team på 14 ansatte, og jeg kommer godt overens med absolutt alle bortsett fra en. og den det gjelder er en forbanna terrorist av en hijabi, jeg er muslim selv (men går ikke hijab) , og jeg er så drittlei av at andre som er "født muslimer" alltid skal spre toxic energi på jobb også når jeg er til stedet. Jeg er jo helt ufarlig og er så omgjengelig og grei med alle, inkludert henne,- men jeg skjønner bare ikke hva er det de ser i meg som truende at de oppfører seg så jævlig low-class og som idioter?? sånne "utlendinger" som henne oppfører seg som drittunger på arbeidsplassen, og det har hverken jeg eller de andre noe særlig rom for. får trøste meg med faktum at jeg kommer godt overens med absolutt alle de andre på teamet, og at jeg ikke skal la meg vippe av pinnen av en idiot. 

Anonymkode: a6fe9...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ønsker ærlige råd. Både om hvordan jeg kan håndtere mine egne følelser, og hvordan jeg kan samarbeide med personen bedre. Ikke minst om det finnes noen måte jeg kan prate med hen på uten at det blir feil.

Jeg har en kollega jeg ofte må samarbeide med. Enten direkte, eller at vi må avlaste/hjelpe hverandre med arbeidsoppgaver.

Vi jobber svært spesialisert i vårt felt, og har begge like lang erfaring. Jeg har mer utdanning enn hen.

Når vi samarbeider tar hen full styring, og slipper meg ikke til. Jeg blir degradert til en slags assistent, hvor hen gir meg oppgaver tilsvarende en ufaglært assistent. Hen tilbakeholder informasjon som gjør at det blir vanskelig for meg å utføre jobben eller som skaper konflikt mellom oss, uten at det virker som hen skjønner at det er det det gjør. 
 

Hen prater til meg (og andre) som man er mindre kognitivt begavet. Prater i et treigt og veldig belærende tonefall slik man hadde pratet til et barn. Svarer svært utbroderende på ting som krever korte svar; f.eks på spørsmål om hen har gjort klart en rapport (ja/nei) får man lang utbrodering om hvorfor man skriver en slik rapport, hva rapporten skal brukes til, hvor man finner riktig skjema, hvor hen har lagt skjemaet osv.

Hen forklarer deg også grunnleggende prinsipper som man har lært på grunnutdanningen (som alle som jobber her naturligvis kan), i en slik tone som at hen gjør deg en tjeneste ved å fortelle deg dette.

Alt er en uhorvelig lang prosess, og må gjøres i hens tempo. Det finnes ingen annen løsning enn det. Dette blir vanskelig når det f.eks er konkrete tidsfrister man må forholde seg til, hvor hen setter seg på bakbeina fordi det ikke passer hen. I tidskritisk arbeid klarer hen heller ikke å prioritere, slik at arbeidsflyten blir alvorlig forstyrret for alle andre på arbeidsplassen. Handover skal skje skriftlig, men hen kommer ofte og gir deg en lengre muntlig rapport i tillegg med svært mange uviktige detaljer, som gjør at du ikke får gått hjem til tiden.

Jeg kjenner med meg selv at jeg blir en dårlig versjon av meg selv. Jeg kan avbryte personen eller legge på telefonen når hen begynner å utbrodere, eller være utålmodig i stemmen. Jeg kan avbryte hen og spørre konkrete spørsmål igjen. Jeg kan også finne på å si «det er ikke viktig nå» eller lignende, og jeg ser hen blir litt lei seg. Noen ganger skal jeg innrømme at jeg (ufrivillig) himler med øynene (helst for meg selv), og det er jo ikke noen fin måte å oppføre seg på arbeidsplassen. Flere baksnakker hen, og selvom jeg synes det er trist så skjønner jeg godt hvorfor det har blitt sånn.

Hen gir meg skikkelig vibber av å være litt på spekteret. Personen er bare søt og snill, og jeg får ikke inntrykk av at hen gjør noe av dette for å være vanskelig. Hen er svært samvittighetsfull, og sitter ofte overtid i flere timer etter jobb (ubetalt) for å gjøre seg ferdig. Likevel blir jeg gal av å jobbe med hen. 
 

Jeg vet leder har pratet med hen før om dette, uten at jeg vet helt hva som kom ut av det eller hva som ble sagt.

Uansett så må vi jo jobbe sammen, og jeg føler jeg har nådd grensa for hva jeg tåler.

Anonymkode: da4f3...2a6

Du må ta det opp hvordan du opplever dette med den ansatte på en god måte, eventuelt be om et møte med dere og leder dersom ikke det hjelper. 

Hvis hen har mer erfaring enn deg og du ikke har et slags lederansvar, så er det rart av deg å blande deg inn i om hen har gjort ferdig en rapport. Da skjønner jeg at det mest oppfattes som om du ber om hjelp. 

Anonymkode: 3ad21...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ta det opp hvordan du opplever dette med den ansatte på en god måte, eventuelt be om et møte med dere og leder dersom ikke det hjelper. 

Hvis hen har mer erfaring enn deg og du ikke har et slags lederansvar, så er det rart av deg å blande deg inn i om hen har gjort ferdig en rapport. Da skjønner jeg at det mest oppfattes som om du ber om hjelp. 

Anonymkode: 3ad21...d2a

Jeg skjønner ikke hva du sier. Vi er likestilte i arbeidet, ble ferdigutdannet fra samme institusjon samme år, jeg har tatt mer utdanning enn henne etterpå. Vi har inget lederansvar for hverandre - vi jobber sidestilte som kolleger.

Det er i realiteten ingen rapport, det var bare et eksempel.

Anonymkode: da4f3...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke hva du sier. Vi er likestilte i arbeidet, ble ferdigutdannet fra samme institusjon samme år, jeg har tatt mer utdanning enn henne etterpå. Vi har inget lederansvar for hverandre - vi jobber sidestilte som kolleger.

Det er i realiteten ingen rapport, det var bare et eksempel.

Anonymkode: da4f3...2a6

Er du avhengig av deler av hennes leveranse for å få gjort din jobb? 

Anonymkode: 3ad21...d2a

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som ikke liker meg. Jeg sa bare i fra til min nærmeste leder om hvordan hun er og vi jobber ikke lenger på samme team. 

Anonymkode: 30c6a...257

[AnonymBruker]

Grey rock. Du må skru totalt av din egen energi og sette grenser ned korte setninger du har laget på forhånd:

- Takk, men jeg vet hvordan rapporten skal lages.

- Takk, jeg kan dette fra før.

- Jeg ønsker en annen fordeling enn dette. *Forslag*. Her kan du faktisk heller be sjefen deres om å fordele oppgavene. Det vil nok være bedre. Forklar situasjonen. Sjefen bør være interessert i dette.

Vær høflig, kort og snakk som en robot. Hva du vil, hva du ikke vil. Prioriter din egen tid. Skal vedkommende diskutere noe og du ikke orker, si at du må gjøre ferdig noe annet. Ikke la være å sette grenser, ikke bruk opp energien, ikke prøv å nå inn eller få vedkommende til å forstå.

Aksepter hvem vedkommende er. Istedet for å mate egen irritasjon, tenk: nå snakker vedkommende sånn igjen, det er hens greie. Pust med magen, ignorer det som blir sagt, seriøst, strikk i møter og zoom ut eller se på det som noe fascinerende.

Så må du vurdere hvor lenge du gidder å bli. Stillingsvernet i Norge er strengt. Sonder mulighet for å bytte avdeling, team, andre oppgaver, avansere, eller til og med bytte jobb. Det er milevis forskjell på å jobbe i team, selv på samme arbeidsplass. Snakk med sjefen din om hva du trenger.

Anonymkode: 23ced...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en kollega som ikke liker meg. Jeg sa bare i fra til min nærmeste leder om hvordan hun er og vi jobber ikke lenger på samme team. 

Anonymkode: 30c6a...257

Det høres ut som en dårlig pg potensielt ulovlig løsning 

Anonymkode: 3ad21...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det høres ut som en dårlig pg potensielt ulovlig løsning 

Anonymkode: 3ad21...d2a

Det er ikke ulovlig og flytte folk fra team. I dette tilfellet regner jeg med det var vedkommende som skrev svaret som ble flyttet

Anonymkode: e8f30...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er ikke ulovlig og flytte folk fra team. I dette tilfellet regner jeg med det var vedkommende som skrev svaret som ble flyttet

Anonymkode: e8f30...7d3

Det kan det være. Men ikke om de ønsker det selv. 

Anonymkode: 3ad21...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er ikke ulovlig og flytte folk fra team. I dette tilfellet regner jeg med det var vedkommende som skrev svaret som ble flyttet

Anonymkode: e8f30...7d3

Utfordringer løses først og fremst med dialog, ikke omplassering

Anonymkode: 3ad21...d2a