Hvor mye arbeid er det med hund?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å skaffe oss hund. Og før noen halshugger meg og sier at jeg må gjøre research før vi går til anskaffelse: det er akkurat det jeg driver med nå😅 vi har fått låne flere hunder for å teste «hobbyen» litt (bruker «» fordi jeg vet godt at det er mye mer enn en hobby). Men fy søren så mye arbeid det er! Kan hende vi har vært veldig uheldige med de hundene vi har lånt, men jeg må innrømme jeg er mer sliten etter å ha passet på hund enn de fire barna mine tilsammen. Vi har opplevd piping og uro om natten, hund som krever å gå tur før fuglene fiser, pelsstell og røyting av en annen verden (og da har vi ikke engang hatt ansvaret for bading og følge til hundefrisør/klipp), trekking og bjeffing mot andre hunder og mennesker. Er dette noe som bedrer seg når man får sin egen hund og lærer seg å håndtere akkurat den hunden? Jeg ser jo at det er mye glede med hund også! Men dette er jo som å ha en baby😅 hvordan opplever dere som har hund (og fast jobb, kanskje barn og andre plikter) arbeidsmengden med hunden din? Blir du vekt om natten? Hvor lange og mange turer går du om dagen (oppgi gjerne hunderasen du har, det varierer jo veldig hva den trenger)? Fordelen i familien vår er at det nesten alltid er noen hjemme og vi har fleksible jobber og masse kjærlighet å tilby den❤️ men jeg er redd vi tar oss vann over hodet😅

Anonymkode: 1ad27...d8a

[mamanodrama]

Å ha hund er som å ha en 2-åring i 10-15 år fremover. Enkelt og greit. Har hund selv og hatt flere, men denne blir siste. Man blir veldig "låst". Hele livet må planlegges rundt hunden og dens behov. Var veldig greit da ungene var små og vi alltid var hjemme uansett, men nå er de opptatte tenåringer og det er vi voksne som må gjøre alt og er låst til hundens timeplan. Glemmer aldri da jeg hadde covid (sengeliggende dårlig) og fortsatt måtte ut med hunden i snøstorm. Fy faen.. Er veldig glad i hunden min altså, men det er mye styr og blir ikke flere etter denne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi vurderer å skaffe oss hund. Og før noen halshugger meg og sier at jeg må gjøre research før vi går til anskaffelse: det er akkurat det jeg driver med nå😅 vi har fått låne flere hunder for å teste «hobbyen» litt (bruker «» fordi jeg vet godt at det er mye mer enn en hobby). Men fy søren så mye arbeid det er! Kan hende vi har vært veldig uheldige med de hundene vi har lånt, men jeg må innrømme jeg er mer sliten etter å ha passet på hund enn de fire barna mine tilsammen. Vi har opplevd piping og uro om natten, hund som krever å gå tur før fuglene fiser, pelsstell og røyting av en annen verden (og da har vi ikke engang hatt ansvaret for bading og følge til hundefrisør/klipp), trekking og bjeffing mot andre hunder og mennesker. Er dette noe som bedrer seg når man får sin egen hund og lærer seg å håndtere akkurat den hunden? Jeg ser jo at det er mye glede med hund også! Men dette er jo som å ha en baby😅 hvordan opplever dere som har hund (og fast jobb, kanskje barn og andre plikter) arbeidsmengden med hunden din? Blir du vekt om natten? Hvor lange og mange turer går du om dagen (oppgi gjerne hunderasen du har, det varierer jo veldig hva den trenger)? Fordelen i familien vår er at det nesten alltid er noen hjemme og vi har fleksible jobber og masse kjærlighet å tilby den❤️ men jeg er redd vi tar oss vann over hodet😅

Anonymkode: 1ad27...d8a

Det er på en måte som en baby ja, men så har du hunder som er mye mer selvgående enn andre. Dette er basert på rase en god del, men også veldig personlig fra individ til individ (sånn som oss mennesker)

Jeg har f eks en hund som ikke får til å være alene og det er et bryderi i hverdagen, men mange hunder klarer det fint. Rase er også en litt tricky ting fordi rase-standar passer ikke alltid med virkeligheten. Jeg har f eks en designer hund nå (typ puddel rase) som har issues herifra til månen, mens jg  har passet pitbull typ rase (amstaff) som har vært snill som lam. Personligheten har egentlig alt å si føler jeg 🤔. 

Anonymkode: bc287...15f

[AnonymBruker]

Synes det er mye jobb, mye mer enn jeg trodde. Ble litt kluss i starten da jeg ble syk bare uker etter hunden kom i hus. Ble ikke den rette relasjonen mellom oss, hunden ble veldig avhengig av min mann. Hunden var 2 mnd da vi kjøpte den, fylte 9 år i vår. Vekkes ikke på natten, men de første mnd ble det jo litt nattestyr. Det hjalp ikke da vårt yngste barn ble født med funksjonsnedsettelse. Synes den dårlige samvittigheten er verst, synes ikke vi gjør nok for at den skal ha et godt nok liv. Mye rengjøring, spesielt i tider med dårlig vær. Jeg har angret mange ganger på at vi tok det valget. Er utfordrende å skaffe hundepass også siden den er så avhengig av min mann. «Leter» etter han og bruker laaang tid på å falle til ro. Ferier og helgeturer er alltid vanskelig å få til, spesielt om vi trenger barnepass i tillegg (hund OG barn blir litt mye for de rundt oss). Har en rase som burde vært mer på tur enn den får. Jeg har ikke opplevd å blitt skikkelig glad i hunden, den er mest en byrde som går i veien, lager ekstraarbeid i en travel hverdag og det kommer ikke til å bli flere hunder hos oss. Jeg har stått i valget jeg var med på å ta, mulig en annen rase kunne vært bedre. Men av positive ting så har den gitt ungene mye, de er skikkelig glade i den, den får oss opp og ut, er en motivasjon på å komme seg ut i naturen, er skikkelig snill (aldri gjort noe nevneverdig galt mot verken ting eller folk, eller jo en barnevott for 8 år siden…). Vi får skryt fra andre hundefolk og veterinærer, men føler ikke vi fortjener det. Lykke til med valget❤️

Anonymkode: 79169...b77

[AnonymBruker]

Vi har hund. Og ja, det er slitsomt. Valp er som å få en baby med nattevåk, tisseturer på natta og piping i buret. Så kommer tenåringsfasen med testing av grenser, utagering og tøys. Så blir hunden voksen. Og det er lettere, men den må aktiviseres, sosialiseres og engasjeres. Vi har heldigvis en søt hund som er lett å få passer til, men du er uansett avhengig av hundepass hvis du skal steder der hunden ikke kan være med. Og når den blir syk… det er nesten ikke grenser for hvor mange tusenlapper du kan kaste etter veterinæren, og en god forsikring som dekker mye er dyrt! 

Anonymkode: 83924...97b

[AnonymBruker]

Nå er jo dette ganske forskjellig fra rase til rase.

Vi har Whippet, ja de løper fort men er også noen skikkelig latsabber. De sover lenge og dasser rundt i hagen eller sover på sofaen. Når jeg tar de med ut blir de elleville, men ellers er de roligste kosegriser. Når det kommer til løping så er de raske og liker det, men de må ha et formål. Å bare løpe for å løpe gidder ikke mine iallfal. De vil heller være med oss og kose.

 

Anonymkode: a585b...aef

[AnonymBruker]

Mindre jobb med/på en hund tatt i betraktning deg selv mtp daglige gjøremål. 

En hund er en mer selvstendig og forbedret versjon enn eieren selv. 

Anonymkode: 948c8...b55

[AnonymBruker]

Spørs veldig hva slags rase du velger. Finn en som passer til deg. Elsker du lange turer i skog og mark, finn en hund som liker det samme. Vil du bare ha selskap og kos, velg en hund som også er slik. Vi har 2 selskapshunder. Eldste hunden er en Lhasa apso på snart 10 år, og den yngste er en Tibetansk spaniel på 6 år. Fikk begge når de var små valper, Lhasaen var enkel å få renslig, lærer fort, intelligent og selvstendig hund. Elsker å være sammen med eieren sin, men den er sta, så du som eier må være enda staere😅den hører når den får godbit, det må være en fordel for den for at den kommer til deg. Den røyter ikke, er allergi vennlig, men mye pelsstell hvis du skal holde den langhåret. Her klippes den kort 2-3 ganger i året, da er det lite pelsstell, bare dusje ved behov. Tibetansk spaniel er som et klistremerke til eieren sin, den elsker å være sammen med deg, den er glad i alle mennesker, men den er ikke glad i å være alene. Lhasaen kan fint legge seg å sove på gangen, tibben gråter til hun får ligge sammen med deg. Sover hele natten til du våkner. Tibben brukte derimot lang tid på å bli renslig, tisset på alle tepper i huset i flere måneder. Den er veldig snill, alle barn kan løfte og kose med den uten problemer. Men tibben røyter mye. Den slipper pels 2 ganger i året. Ellers silkemyk pels, veldig selvrensende og blir sjeldent skitten, skal ikke klippes og får veldig sjeldent floker, enkel pels å holde ren og fin, men den røyter. Disse hundene kan gå lenger turer, men de krever det ikke. De varsler når det kommer noen, er kresene i matveien, ingen storspisere. Skal man ut å reise må de ha pass selvfølgelig. Tror det kan være lettere å få noen til å passe liten hund fremfor en stor hund som krever mye morsjon f.eks. er du glad i å være hjemme er det veldig koselig med hund. Liker du å reise mye bort, spontant hadde jeg droppet hund å heller hatt en katt som er mer selvstendig. Jeg vil ikke si det er mye jobb med mine hunder, jeg er vokst opp med dyr. Så er vant til å ha de der. De må gå litt turer hver dag, går løse ute i hagen å leker med hverandre da de er 2.  ellers koser de og følger etter oss eiere over alt. Beste selskapet jeg kan ha, også liker jeg små hunder som kan kose på fanget og ikke tar så mye plass. Og det er mer stress å passe andre sine hunder enn å ha egen. Det blir en livsstil og hunden tilpasser seg eierene sine. 

Anonymkode: 727a3...a4c

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha kjøpt ny hund hvis jeg ikke hadde et sikkerhetsnett. Det må man ha. Blir du syk og sengeliggende, så kan det hende man klarer å gå en tur, men på lengre sikt må man ha folk i nærmiljøet som kan steppe inn, og som har vært villige til å steppe inn fra det øyeblikket du bestemte deg for å kjøpe hund.

For meg er det å ha hund noe positivt, men det betyr mye jobb. Jeg ser disse som haster av gårde, og nesten ikke har tid til å la hunden sin lukte og kose seg på tur. Da skulle du ikke hatt hund. Den må få tid på seg, du må kunne stoppe opp, og ikke synes at den er en byrde. Jeg tror alle dyr forstår når eieren føler at de er en klamp om foten, det er derfor TS sin hund alltid ser etter mannen hennes, fordi hunden kjenner på seg at det er han som vil den vel, det er han som bryr seg mest.

Alle må vite at når du har hund så må du ut, det er mange ganger om dagen, og i all slags vær. Du kan tørke av hunden etter alle kunstens regler, så går man inn, og det første den gjør er å riste seg grundig så all søle skvetter veggimellom... Sånt må man takle, og det blir mye mer vasking og støvsuging, kanskje hver eneste dag om du vil ha det greit rent rundt deg.

Men, det er noe eget over følelsen man får når dere rusler rundt i stormen sammen, og han kikker opp på deg med verdens peneste øyne, han ser deg som sin beste venn og beskytter. Så går vi hjemover, og kan kose oss i varmen inne sammen. Det er spesielle øyeblikk der man har så god kontakt, og han skjønner hva du ønsker uten at du behøver å si det. Jeg har aldri likt å plassere mine (store) hunder hos andre, men noen ganger har det vært en nødvendighet. Da går jeg alltid og lurer på hvordan de har det, og det er så godt når jeg kan hente.

Jeg har ikke hund per i dag. Årsaken er at jeg blir veldig bundet, har ikke familie boende hjemme lenger (er skilt, og barn har flyttet ut), det blir for mye logistikk når jeg ikke har folk som umiddelbart kan steppe inn om jeg må jobbe lengre, om jeg må reise, eller hva som helst uforutsett. For i det øyeblikket du anskaffer hund tar du på deg ansvaret for et levende vesen som skal ha det bra. Jeg anbefaler ingen å skaffe seg hund om de egentlig ikke har tid.

Anonymkode: 67c3f...09b

[AnonymBruker]

Det er en livsstil, men så verdt det 😍 tenk nøye over rase og hvilke ønsker og behov dere har. Har selv to stykker nå, da en ikke var nok 😆 De klarer seg helt fint om de får gå tre korte turer ut for å gå på do om det er krise, men jeg syns ikke at man skal skaffe hund uten å kunne gi hunden noe også. Litt hjernetrim inne hjelper også. Begge to sover hele natten uten noe styr. Skikkelig syvsovere, så står opp under tvil om morgenen og går lett og legger seg igjen etter en tur ut. Kan være med overalt. Trives godt med å kjøre bil. Røyter gjør de, men det er egentlig verst to ganger i året og ellers er det overkommelig. Ingen behov for klipping og børsting et par ganger i måneden. Jeg syns det har vært overraskende lett å ha hund, men tenk over om dere har tid til de i løpet av dagen eller om de må være mye alene. Kan de være med når dere skal på ferie? Har dere noen som kan passe? Har dere hage eller en plass der de kan slippes ut ved krise? 

Anonymkode: dcef2...9cc

[17.11]

Jeg elsker å ha hund, og syns ikke det er for mye jobb. Men jeg har en korthåret rase slik at pelsstell utgår. Å gå tur er ikke noe stress, jeg har bare hatt godt av å komme meg ut, men jeg hadde nok syntes det var mer stress med hund om vi ikke var to om ansvaret, for en av oss må rett hjem fra jobb hver dag. Har ikke barn så opplever ingen tidsklemme ellers, og jeg er uansett glad i å være hjemme med hunden, introvert som jeg er. Det som er mest stressende med hund for min del, er å følge med på eventuelle skader og sykdom, og at hun kommer til å dø før meg. Hun er 9 år nå, rasen kan bli 15 om vi er heldige. Det tenker jeg mye på, for hun er hele hjertet mitt, og det er fryktelig vanskelig å se for seg at hun ikke kan være hos meg for alltid. 

[AnonymBruker]

Det er mye jobb, men for min del er hund en såpass innarbeidet del av livet at det ikke er stress eller overveldene. Piping, stressing og mas på natten er ett symptom på at hunden ikke har slått seg til ro. Det vil stort sett være slik i starten. Det er garantert om man får seg valp, og det er heller ikke usannsynlig med omplasseringshund i en tilvenningsperiode.

Trekking i båndet og utagering mot andre hunder i bånd er veldig vanlige utforinger. Begge deler kan fikses gjennom konsekvent trening over tid, men det er ikke lett. Det er viktig å fokusere på bedringen man ser og ikke ha en nullvisjon for enhver pris. Å ha en hund som bare trekker litt når den passerer andre hunder er tross alt mye bedre enn en som hopper og bjeffer. 

En veloppdragen hund er sjeldent veldig stressende å ha i hverdagen. Noen dager dedikerer jeg kanskje ikke mer enn ett par timer til hunden, selv om hun selvfølgelig får oppmerksomhet uten om den tiden! En situasjon hvor hun fremdeles kan stresse meg er om jeg tar henne med på besøk. Da sliter hun med å finne roen, kan vandre og pese. Da gjelder det å tenke gjennom hva som er beste måten å håndtere det på. Hun bør slites ut på forhånd, hun kan festet i bånd inne, jeg kan ta med ett lite bur hvor hun ofte blir liggende i ro m. åpen dør. Mange ganger passer det best å la henne være hjemme. 

Jeg går tur mellom 1-2 t hver dag (noen ganger mer), det varierer mye. Jeg har en veldig aktiv border collie. Siden jeg ikke alltid klarer å gå så lange turer har jeg mye fokus på trening (triks, lydighet,spenst,søk) og aktivitet med høy tempo. Kaste ball og trene samtidig, svømme, trekke sparkesykkel, bære kløv. Jeg tenker mye på hva som kan legges til for å slite ut hunden og bruke hodet deres. Dette er jo som kjent ikke noen rase for noen som bare vil ha en familie/selskapshund. Denne var omplasseringshund fra akkurat en familie 🙈

Anonymkode: d5b49...2fd

[AnonymBruker]

Hvor krevende jeg syns det er, har variert fra rase og individ. Nå kan det jo hende at dere opplever mye piping om natten nettopp fordi dere passer hunder, og hunden(e) ikke er vandt til å sove hos dere, litt sånn som barn. Så kommer de jo alle med forskjellige rutiner, egen hund venner seg til deres rutiner. Selv har jeg en whippet akkurat nå, så pelsstell finnes nesten ikke. Det viktigste er å finne en hund som passer deres livsstil, vær realistisk med aktivitetsnivået dere kan tilby. 

Ellers syns jeg den eneste ulempen for min del er at reising krever mye planlegging, og pass kan være vanskelig å finne. Spesielt om man er kresen som meg, til hvem som får passe hunden.

Anonymkode: 5653b...fde

[AnonymBruker]

Derfor jeg synes hund er mer slitsomt en katt er at de trenger turer flere ganger daglig.

Ellers så trener jeg hode på katt og hund likt. Så føler de krever like mye. Hund er kanskje litt lettere, da de gjerne sover på natt og sjeldenr krever oppmerksomhet da.

Anonymkode: af9af...bbc

[alfathealfa]

Har ikke en hund som er «mye jobb», og det er mye jobb. Det betyr dog enormt mye hvor mye tid du investerer det første året. Det har virkelig alt å si at man setter av mye tid til tilvenning alene hjemme, renslighetstrening, lydighetstrening, rutiner. De som får problemer har ikke gjort disse tingene godt nok, er min påstand. Hunder som gis opp (pga. eiernes svikt, det er ikke hundens feil) er ofte pga dette hvis man ser på Finn, som ender i en eller flere;

separasjonsangst

Tissing/ skvetting inne

Utrygg hund (som kan bite, utrygg med små barn)

For lite aktivitet, blir urolig, ødelegger ting osv

Hver av disse ville vært «lett» å gjøre noe med for de aller fleste hunder om man gjorde rett fra start og brukte nok tid.

Nok tid til tilvenning alene hjemme

Nok tid til renslighetstrening

Ikke skaffe hund med små barn, ihvertfall ikke om du ikke har nok plass, rutiner og voksenansvar. Her er barn på besøk ofte undervurdert som faktor. Har dessverre sett hunder som blir redde og får ødelagte signaler. De blir snakket til om de signaliserer at grensene deres utfordres, og det kan ende med at de slutter å gi signaler og biter «kaldt». Det er en grunn til at mange seriøse oppdrettere ikke selger valp til småbarnsfamilier 

Hunder skal ha tre gode turer hver dag. Brukshunder, jakthunder (dette er mange flere raser enn folk tenker på!!) skal ha ganske MYE trening for å ha det bra fysisk og mentalt. Men alle skal ha tre gode turer daglig. Alle har i tillegg godt av mental trening i form av lydighetstrening, agility eller noe annet. Noen raser blir helt koko uten. De er ikke skapt for å loffe rundt kvartalet og ligge i sofaen.

Små raser trenger også dette. Mange er feite, stakkars små vesener pga eierne

I tillegg pelsstell - MYE for endel raser, ekstra rengjøring hjemme, pels på klær, møbler, bilseter, fjerne flått, vaske møkkete hund, tørke våt hund osv. Kloklipp, hundefrisør, årlig vaksinering, tannpuss og tannrens (fordi tanntrekk er vondt og veldig dyrt), veterinærbesøk fordi syk, skadet.

Hunder er ikke tilbehør eller bamser, de har ekte naturlige behov som må dekkes for å ha det bra og dermed for å være et veltilpasset medlem av familien. Og dette er et voksenansvar.

og velg nå endelig rase ut fra rasebeskrivelsen, som som regel vil være spot on for hva dere får. Ikke fordi den er søt, status, eller tilgjengelig på Finn. Blandingspels puddel / andre raser osv er problem, med risiko for hudproblemer, allergi, våteksem.

Vær nøye med oppdretter. Velg en seriøs som gjør helsetester, som registrerer hundene i NKK, som følger opp hver enkelt valp mens de er små. En god oppdretter begynner med å ta valpene ut, med renslighetstrening, sosialisering, venner dem til kloklipp flere ganger (som øvelse, bare bittelitt). Ikke kjøp fra valpefabrikker, ikke kjøp overprisede blandingsvalper (doodle I look at you), oppdrettere som tar dobbelt pris med sinnsyke kontrakter.

Hunder er en venn, en hobby. Og det bruker man tid og penger på om man vil ha det bra sammen.

Endret 27. august av alfathealfa

[AnonymBruker]

Jeg har en dansk-svensk gårdshund, overtok når han var 2 år, eier døde brått.

De første dagene var det litt piping fra hunden, rasen er veldig familiekjær og savnet eieren, nye omgivelser osv,men han roet seg fort. Aktiverte og lekte mye med han, noe jeg fortsatt gjør,men ikke i den grad som i starten. Nå er han veldig glad i å slappe av. Lufter han i 10 minutter før jobb,så går sønnen min en tur når han kommer hjem fra skolen. På kvelden går jeg en lengre tur på 30-45 minutter.

Rasen krever ikke noe pelsstell, men de røyter, så det må man leve med. Robotstøvsuger er kjekt å ha.

Dyrlege og forsikring koster litt. Jeg tar han til kontroll en gang i året, tannrens når det er behov. 

Så for vår del er det ikke mye jobb. Jeg ville ikke orket en valp, har hatt mine runder med det, og det er jeg ferdig med.

Anonymkode: 08801...db6

[AnonymBruker]

Vi har en golden retriver. Stor (40 kg), null instinkt, klønete, ekstremt bedagelig, men gud hjelpe meg så snill og sosial. Null bjeffing. Tålmodig. Utrolig enkel å ha med å gjøre. Ingen problem med å være hjemme alene. "Jobben" er jo at han røyter noe helt ekstremt.. så det blir en del støvsuging.

Ellers er det lite stress. Men vi reiser aldri bort og er stort sett hjemme, har også nettverk med andre hunder, så han får sosialisert seg med andre hunder nesten hver dag. 

Finn en rase som passer deg. Vi ville ha en kosevenn og turkamerat som var lett å oppdra, og det fikk vi. 

Anonymkode: f2f49...471

[AnonymBruker]

Verste jobben med hund er å plukke opp den hundebæsjen. Derfor mange dropper det når ingen andre er i nærheten. 

Anonymkode: 99009...73f

[AnonymBruker]

Det er jobb, ja... Men det kommer jo LITT an på hva du gjør det til selv....

De hundene du har lånt har jo ikke vært hjemme hos seg selv, derfor er de sannsynligvis mer urolige hos dere enn hjemme. Det finnes raser som ikke røyter. Men ja, de må ha tur, aktivisering, LÆRES til å roe ned, og de må oppdras...

Vi har to stk nå, 11 og 12 år gamle (hatt dem siden de var valp og hadde hund før det også).

De er voksne og enkle nå, men de færreste (sier de færreste, for NOEN føles jo faktisk som om de kommer "ferdig oppdratt", men det er et fåtall altså!) - så de første par årene er MYE jobb. Jeg skal aldri ha hund igjen etter disse - eller, jeg skal ihvertfall aldri ha valp igjen, og jeg skal kjenne hunden jeg evt overtar først....

Det krever oppdragelse, man må være konsekvent, rolig selv, eventuelle barn må virkelig også læres opp og oppdras. Man må være "leder", og når jeg sier det mener jeg ikke at man skal brøle og denge bikkja, satt på spissen... Tvert i mot, da får man urolige hunder tror jeg.... Men man må være trygg, bestemt og vise tydelig hva man forventer, med korte, tydelige korreksjoner når hundene ikke gjør som man ønsker. Det er et stort ansvar å få en valp og være den som faktisk skal forme hundens personlighet....

Man må være forberedt på å trene, trene og trene dersom hundene får atferd man ikke ønsker. Kanskje også oppsøke noen "utenforstående" for å få hjelp til det. Ønsker du ikke bjeffing på tur? Da må det jobbes og jobbes, ekstremt konsekvent.... Osv.

Når det er sagt: mine er voksne nå, fortsatt spreke, røytefri rase (men må klippes ca 4-5 ganger i året, da slipper jeg unna både børsting og annet). De er enkle, kan alle regler, forholder seg til flokken osv. Men det kom på ingen måte gratis! Og mine har vært "enkle" i personligheten, og allikevel føler jeg det var jobb.... Det er jo som å ha småbarn i en MYE lengre periode enn barna faktisk er så små!

Men verdt det? I mine øyne, absolutt!! Det er bare det at det ikke er en "dans på roser".... Men legger man ned innsats, så kan man få en helt fantastisk hund!

Anonymkode: 53f6d...815

[AnonymBruker]

Vi har to. En som er sprek, aktiv, selvstendig, men nervøs/ følsom. Den reagerer på alle våre følelser og blir stresset hvis vi virker stresset. Hopper til hver gang jeg engasjerer meg i noe på tv, som om den er vant til- og redd for at jeg kjefter på den, men det gjør jeg aldri. Den er så smart at jeg bare prater med den i det daglige, og den gjør heller aldri noe den skulle fått kjeft for. Bare født sånn, og må tas hensyn til. Trenger mye lek og hjernetrim, i tillegg til gode turer. Ikke helseproblemer utenom allergi som gir kløe og følsom mage, men det holdes fint i sjakk med medisin og rett for. 

Den andre er av en mindre "smart" rase, mer for bare kos. Den krever ikke like mye aktivitet, men skal jo likevel ha både turer og hjernetrim for å holde seg frisk. Den er ikke leken og maser ikke om sånt, men den er veldig avhengig av å sitte med noen og maser straks man er utilgjengelig. Den er også trassig og må ha flere beskjeder om ting, samt har masse pelsstell. Ingen av dem røyter, men den ene må klippes hver mnd for å ikke gro inne i sin egen pels. Den er også utsatt for prolapss og har hatt det to ganger, så det må tas hensyn til. Kan gå opp, men ikke ned trapper. Bør gå i skog og mark for å styrke muskulatur, men hater det, er klønete på det, og tåler ikke altfor mye humper og utfordringer der heller. 

Vi lufter dem rett før jobb, og må skynde oss hjem til dem hver dag. Ærend etter jobb utgår, eller de må tas med i bilen om vi må noe. Tur kommer alltid først. Vi går ikke ut på ting etter jobb der de ikke kan være med. Unntak er kun bursdager vi blir bedt i, og tur og oppmerksomhet til dem kommer alltid først da også, selv om vi da må komme for sent i selskap. 

Pga spesielle behov vil vi ikke ha dem på kennel, og de er "mye" å be familie om å passe, så på mine 11 år med den hypre av dem har jeg hatt pass i kanskje 2 uker til sammen. Bare noen dager her og der. De fyller hele vår fritid egentlig, og jeg synes ingen som farter rundt med små barn bør skaffe seg en når de ikke er vant til hund fra før. Altfor mange som omplasseres "grunnet livssituasjon", eller i verste fall avlives da eier ikke får dem til å fungere som de tror de skal. 

 

Anonymkode: e596b...341