En som ikke bryr seg?

[AnonymBruker]

Hei, andre med lignende erfaring? Jeg har vært sammen med en en god stund, men jeg har følt at behovene mine ikke er blitt møtt. Jeg har tatt opp et ønske om at hun tar litt mer kontakt/intiativ samt at hun vil møte meg oftere. Likevel sier hun at hun skal prøve, ingen endring. Vi snakker om å møtes, men så dukker det opp andre ting for henne. Ofte med familien. 
 

Jeg har spurt om hun elsker meg og faktisk ønsker å være med meg, der svaret har vært ja. Likevel så trengte jeg en pause. Vi pratet om mine behov og da tok hun opp at hun ikke klarer å sjonglere alt samt å være en kjæreste for meg, eller at hun ikke klarer å være med noen. Likevel klarer hun å treffe familien?? Samtidig som jeg innser at hun i vårt forhold nesten aldri tok intiativ eller spurte om å møtes. Jeg trodde det skulle endre seg, men det har ikke gjort det. Hun er forsåvidt råtten på å ta kontakt med andre. 
men hva slags personlighetstype er dette? Hun virker nonchalant 

Anonymkode: 6d118...2ce

[AnonymBruker]

Hvis hun har hovedansvar for små barn, da kan jeg forstå at hun kan slite med å få til å møtes ofte.

At hun prioriterer familie, det kan ha med situasjoner i familien å gjøre.

Barn må nok gå foran dater, hvis noe kommer opp når man har avtalt en date. Det samme kan skje hvis det er spesielle situasjoner i familien som dukker opp.

Men ikke noe av dette unnskylder å ikke ta kontakt med deg, sende en melding eller bare en kort prat for å høre hvordan det går.

 

Jeg har en barndomsvenninne som har vært helt elendig på å ta kontakt hele livet. Vi har snakket om det, hun greier ikke forklare hvorfor det er slik, men hun har sagt veldig tydelig at det ikke er fordi hun ikke vil ha kontakt. Nå bor vi ulike steder i landet, og det er stort sett jeg som tar kontakt. Men, jeg vet også at skulle det skje noe spesielt i mitt liv, så vil hun stille opp såsant det er mulig for henne. Men dette er et vennskap med en livslang historie, der tenker jeg man har mye mer tilfelles enn hva noen som har vært kjærester en stund i voksen alder. 

Skal det ha noen hensikt å være kjærester, da må man jo ha en viss kontakt, og begge to må forsøke å tilpasse seg hverandres behov. En person som ikke tar kontakt, som ikke har tid til å møtes og holde kontakten - det er jo ikke en kjærest, for det er en som ikke involverer deg i sitt liv. I forhold der det er barn så kan det være gode grunner til å ta ting veldig langsomt før man introduserer barna for kjæresten. Men selv da må man finne tid til å møtes, og begge må i hvert fall gjøre en ordentlig innsats for å skape og opprettholde en emosjonell nærhet, selv om man kanskje ikke kan møtes så ofte som man ønsker. Din eks gjør ikke noe av dette. Ikke inkluderer hun deg i livet sitt. Ikke tar hun kontakt med deg. Og det er sjelden hun tar seg tid til å møte deg, og hun avlyser ofte avtaler. Det er ikke en kjæreste i de flestes oppfatning. Det høres mer ut som om hun føler behov for oppmerksomhet, og fysisk nærhet/sex en gang iblant når hun selv prioriterer det.

Jeg tror du gjør lurt i å ikke forsøke å forstå hvorfor din eks er som hun er. Bare aksepter at hun er slik hun har vist deg! Det spiller egentlig heller ikke så mye hvis hun sier hun elsker deg og vil være sammen med deg - for i praksis viser hun ikke dette. I praksis behandler hun deg mer som en "friends with benefits" som ikke har særlig kontakt mellom hvert møte.

Kutt kontakten nå i "pausen" og slett henne på sosiale medier slik at du ikke faller for fristelsen til å følge med på hva hun gjør i livet.

Og gå istedenfor ut og lev ditt eget liv. Og etterhvert, finn heller en kvinne som har samme verdier og prioriteringer som det du selv ønsker i et forhold.

❤️

Anonymkode: 0a429...3fe

[AnonymBruker]

Kan hun ha litt unnvikende eller engstelig personlighet? 

I forrige forhold utviklet jeg dårlig tilknytningstil. (Det ble brudd) Veldig redd for å bli avvist, så ille at jeg ikke lenger tør eller klarer knytte meg skikkelig og satse fullt. Så jeg trekker meg litt unna, holder meg på armlengdes avstand, og "kjører safe". Det er jo selvsagt ikke det, for det ødelegger jo ethvert håp om nytt forhold. Men der og da føles det trygt..

Anonymkode: 3447c...b61

[AnonymBruker]

Det er bare du som kan bestemme om dette er rett for deg eller ikke. Hun skylder ikke deg noe. Hun kan genuint være ineressert, men kanskje ser lengre frem og tar ting saktere enn du virker å ha behov for. Ingen av dere tar feil. Kanskje tidspunktet bare er feil for dere akkuart nå. Du må ikke bli butter, det er bedre å gå fra hverandre, eller ta en pause. Hun er ikke nødvendigvis en drittsekk, selv om hun ikke virker å prioritere deg akkurat nå.

Anonymkode: 3cf74...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, andre med lignende erfaring? Jeg har vært sammen med en en god stund, men jeg har følt at behovene mine ikke er blitt møtt. Jeg har tatt opp et ønske om at hun tar litt mer kontakt/intiativ samt at hun vil møte meg oftere. Likevel sier hun at hun skal prøve, ingen endring. Vi snakker om å møtes, men så dukker det opp andre ting for henne. Ofte med familien. 
 

Jeg har spurt om hun elsker meg og faktisk ønsker å være med meg, der svaret har vært ja. Likevel så trengte jeg en pause. Vi pratet om mine behov og da tok hun opp at hun ikke klarer å sjonglere alt samt å være en kjæreste for meg, eller at hun ikke klarer å være med noen. Likevel klarer hun å treffe familien?? Samtidig som jeg innser at hun i vårt forhold nesten aldri tok intiativ eller spurte om å møtes. Jeg trodde det skulle endre seg, men det har ikke gjort det. Hun er forsåvidt råtten på å ta kontakt med andre. 
men hva slags personlighetstype er dette? Hun virker nonchalant 

Anonymkode: 6d118...2ce

Hvorfor er det rart at hun «klarer å treffe familien»? Det er familien hennes, de menneskene hun tydeligvis har nærest forhold til i livet sitt. Hun har også forklart deg at hun kanskje ikke har kapasitet til å være med noen slik det er i dag, hva mer er det å lure på? Du høres utrolig needy ut.

Anonymkode: 10912...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det rart at hun «klarer å treffe familien»? Det er familien hennes, de menneskene hun tydeligvis har nærest forhold til i livet sitt. Hun har også forklart deg at hun kanskje ikke har kapasitet til å være med noen slik det er i dag, hva mer er det å lure på? Du høres utrolig needy ut.

Anonymkode: 10912...369

Kanskje jeg høres needy ut fordi jeg valgte å forplikte meg til en person jeg ønsket det skulle fungere med. Og ja jeg har nok blitt mer needy mtp at det ofte er jeg som har dratt i gang intiativ og lignende. Da blir det ofte en dårlig sirkel. Jeg tar kontakt, ber om litt mer intiativ. Får ikke det og da blir jeg til den masete og needy personen. 
det eneste jeg prøver å forstå er grunnen. Selvom det kanskje ikke er en god grunn.

Anonymkode: 6d118...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan hun ha litt unnvikende eller engstelig personlighet? 

I forrige forhold utviklet jeg dårlig tilknytningstil. (Det ble brudd) Veldig redd for å bli avvist, så ille at jeg ikke lenger tør eller klarer knytte meg skikkelig og satse fullt. Så jeg trekker meg litt unna, holder meg på armlengdes avstand, og "kjører safe". Det er jo selvsagt ikke det, for det ødelegger jo ethvert håp om nytt forhold. Men der og da føles det trygt..

Anonymkode: 3447c...b61

Jeg merker at jeg i dette forholdet ble mer «på» fordi jeg ikke fikk det intiativet jeg skulle ønske. Tror ingen av oss har den diagnosen. Heller mer sosial angst. Jeg har derimot en mer engstelig tilknytning og da blir jeg nok bare mer «på». Når den jeg er med ikke gir meg det helt. Hun derimot vet jeg har diagnosen kptsd og noe autisme. Hennes tilknytning heller mer mot disorganisert.

Anonymkode: 6d118...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg merker at jeg i dette forholdet ble mer «på» fordi jeg ikke fikk det intiativet jeg skulle ønske. Tror ingen av oss har den diagnosen. Heller mer sosial angst. Jeg har derimot en mer engstelig tilknytning og da blir jeg nok bare mer «på». Når den jeg er med ikke gir meg det helt. Hun derimot vet jeg har diagnosen kptsd og noe autisme. Hennes tilknytning heller mer mot disorganisert.

Anonymkode: 6d118...2ce

Da tenker jeg mye av forklaringen ligger der altså..

Anonymkode: 3447c...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg merker at jeg i dette forholdet ble mer «på» fordi jeg ikke fikk det intiativet jeg skulle ønske. Tror ingen av oss har den diagnosen. Heller mer sosial angst. Jeg har derimot en mer engstelig tilknytning og da blir jeg nok bare mer «på». Når den jeg er med ikke gir meg det helt. Hun derimot vet jeg har diagnosen kptsd og noe autisme. Hennes tilknytning heller mer mot disorganisert.

Anonymkode: 6d118...2ce

Fint om du skriver til slutt at du er TS, så slipper man å gjette gjennom tråden (eller huske AB-kode).

Jeg synes du, om mulig, skal gi henne tid.

Vær tålmodig, og ikke stress. Jobb med dette. Det forutsetter altså at du elsker henne, og vil ha henne i livet ditt.

Situasjonen hjemme forandres stadig, og hun vil sikkert få mer tid til deg etter hvert. Viktig å tenke på at det er riktig av henne at hun prioriterer barn og familie, men selvsagt må det også være tid til deg.

 

Anonymkode: c2966...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da tenker jeg mye av forklaringen ligger der altså..

Anonymkode: 3447c...b61

Hvordan da?

Anonymkode: 6d118...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2026 den 23.42):

Jeg merker at jeg i dette forholdet ble mer «på» fordi jeg ikke fikk det intiativet jeg skulle ønske. Tror ingen av oss har den diagnosen. Heller mer sosial angst. Jeg har derimot en mer engstelig tilknytning og da blir jeg nok bare mer «på». Når den jeg er med ikke gir meg det helt. Hun derimot vet jeg har diagnosen kptsd og noe autisme. Hennes tilknytning heller mer mot disorganisert.

Anonymkode: 6d118...2ce

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvordan da?

Anonymkode: 6d118...2ce

Dersom du har litt engstelig tilknytning, og hun disorganisert, forklarer det jo litt dynamikken føler jeg. Du trenger mye bekreftelse, og hun er litt kaotisk i sin tilnærming. Og med kptsd og autisme på toppen, er det nok ikke så lett for henne å sette seg inn i ditt ståsted. Hun har nok litt å stri med selv. Så det kan være hun trenger pauser innimellom når du trenger tettere tilknytning osv. Og det blir kontraproduktivt. Så her vil dere trenge å snakke godt sammen, tørre å åpne dere og stole på hverandre. 

Jeg har som jeg nevnte over, utviklet en dårlig tilknytningstil selv etter forhold der jeg ikke ble sett, og mild form for psykisk mishandling. (Har nok litt tendenser mot kptsd jeg også, men går i behandling nå) Det gjør at jeg opplever det som svært skummelt og krevende å skulle slippe noen inn, og jeg kan bli veldig varm og kald. Dette er jo noe jeg jobber aktivt med, i samarbeid med terapeut. Men alle slike dynamikken gjør det å være i et forhold krevende. 

 

Anonymkode: 3447c...b61

[Spearmint]

Synes det høres helt normalt ut. Ulike behov, dere passer ikke sammen. 

Trenger ikke å ha noen diagnose eller tilknytningsforstyrrelse bare fordi man er ulik.