En krevende venninne.

[AnonymBruker]

Jeg har en ganske lik venninne, men vi har vært venner siden tidlig tenårene.

Situasjonene våre er litt annerledes da. Jeg ble skilt for halvannet år siden, og hun har aldri hatt familie. Hun har kortvarige forhold, men aldri singel egentlig.

I forholdet mitt så var det ikke rom for å være sosial, det likte han ikke. Hun bor også et stykke unna, så hvis jeg først fikk foten utenfor døren så var det med de som bodde nærmest.

Uansett, jeg er evig takknemlig for å ha så mange venninner som har stilt opp i ettertid, spesielt siden jeg har vært så avskåret fra alle i mange år. Problemet er denne ene venninnen som er veldig intens, for hun vil legge beslag på all min tid. Med barn eller uten barn, samma det. Låser ned helg etter helg, og jeg blir sliten. Noen ganger vil jeg ha helger med barna hvor det kanskje bare er oss, eller hvor det ikke skjer noe særlig. Når jeg ikke har barn så vil jeg gjerne møte flere venner, eller han jeg dater, men det er det ingen forståelse for. Hun var jo en del av hele vår vennegjeng, men havnet litt på siden av den for mange år siden, litt etter eget ønske. Det virker som om én god venninne er det hun takler.

Jeg klarer ikke å ta det opp med henne, for jeg skjønner at dette betyr mye for henne, så jeg sier heller at vi er opptatt den helgen hun spør om. Det er ikke alltid jeg klarer det heller, for jeg liker ikke å lyve, men det er den eneste måten jeg kan ha én frihelg på til å være litt mer spontan.

Jeg har venner jeg kan være rundt 24/7, men hun her er så intens, og litt dømmende. Det er slitsomt.

Ingen råd TS, lykke til.

Anonymkode: df7fc...a73

[AnonymBruker]

Takk for svar ☺️ Hun sier jo selv at hun har mange venner, men jeg tror det er mer «fest-venner», eller mer bekjente. For det er i alle fall melding 3-5 ganger i uka om å finne på noe. Fikk melding for en liten stund siden om jeg rakk å ta en kaffe i pausen min på jobb. Sa at jeg orker ikke å stresse å stå i kø for å kjøpe en kaffe midt i lunsj-tiden, men vi kunne ta igjen kaffien i neste uke når samboer er hjemme og vi kan møtes på ettermiddag. Da fikk jeg melding om det var greit, men om jeg hadde planer senere å om hun kunne ta seg en tur? Jeg løy å sa at jeg og sønnen min skal på middag til min mamma… Samtidig så har ikke jeg så mange andre venner utenom klubb-gjengen, men jeg kjenner at jeg har ikke behov for nære venner. Min aller bestevenn som jeg deler tunge og vanskelige ting med er samboer, og har jeg å samboer problem så blir det delt med min mamma 😂 

Anonymkode: 33cbe...919

[AnonymBruker]

Hun er grenseoverskridende, respektløs  egoistisk, hensynsløs og utnyttende.

Ville sendt en avsluttende melding og så blokkert henne.

Ingen vits å være snill med rasshøl som henne. 

Anonymkode: ea513...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skulle hun oppleve samlivsbrudd når hun prioriterer mann og barn?

Anonymkode: 848a7...e56

Jeg prioriterte kun mann og barn, han gikk fra meg etter 25 år allikevel og det har tatt meg flere år nå å prøve å stable omgangsvenner opp igjen da jeg prioriterte det alt for lite så det kan man dessverre ikke bestemme helt selv....

Anonymkode: 55f8b...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

M-mm. Kjekt å være venneløs. La oss håpe du er en av den halvparten som ikke opplever samlivsbrudd, og mister din eneste sosiale kontakt. 

Anonymkode: d5a3f...f38

Ts har jo andre venner, hvor de andre også tilsynelatende er tilfreds med kontaktfrekvensen. 
 

Venner som ikke har forståelse for at ulike livsfaser og ulik arbeidshverdag krever sitt, er kanskje ikke så gode venner i utgangspunktet, og i hvert fall ikke verd å brenne seg ut for.

Anonymkode: 76425...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg prioriterte kun mann og barn, han gikk fra meg etter 25 år allikevel og det har tatt meg flere år nå å prøve å stable omgangsvenner opp igjen da jeg prioriterte det alt for lite så det kan man dessverre ikke bestemme helt selv....

Anonymkode: 55f8b...d26

Jeg er litt der at hadde jeg blitt singel og delvis alene-mor så hadde jeg greit meg helt fint. Da hadde jeg hatt mer tid til å henge sammen med kollegaer, som jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til. Samtidig brukt mer tid på familie. Men jeg er også ei som trives godt i eget selskap, å nyter kveldene alene når samboer er borte på jobb og barnet er lagt for kvelden. Var også slik som barn, mamma sa jeg var mest fornøyd når jeg fikk være alene å sitte å hekle eller leke med dukker. Aldri hatt store behov for mye sosiale greier. 

Anonymkode: 33cbe...919

[AnonymBruker]

Men du må jo kommunisere på en helt annen måte med sånne mennesker, TS! Du må ikke si «det blir litt vanskelig, fordi….» du bare sier «Nei, det kan jeg ikke». Ingen forklaring.

Ikke ta telefonen hver gang hun ringer. Ikke svar på alle meldinger. Ikke forklar deg. Du trenger heller ikke å tilby alternative datoer når du sier nei til noe. 
Så: slutt å forklare, det bare innbyr til diskusjon (som du allerede har oppdaget). Vær kort, si nei. 

Anonymkode: 06e0d...a9a

[Vaermina]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

M-mm. Kjekt å være venneløs. La oss håpe du er en av den halvparten som ikke opplever samlivsbrudd, og mister din eneste sosiale kontakt. 

Anonymkode: d5a3f...f38

Skrive sånt til andre mennesker! Noe så ufyselig. Mener du hun bør pleie sitt forhold til dette makkverk av en venninne? Hun skriver jo hun treffer de normale venninnene sine en gang i måneden og det holder det. Sånn er jeg og, man har venner, men trenger ikke være med de så ofte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for svar ☺️ Hun sier jo selv at hun har mange venner, men jeg tror det er mer «fest-venner», eller mer bekjente. For det er i alle fall melding 3-5 ganger i uka om å finne på noe. Fikk melding for en liten stund siden om jeg rakk å ta en kaffe i pausen min på jobb. Sa at jeg orker ikke å stresse å stå i kø for å kjøpe en kaffe midt i lunsj-tiden, men vi kunne ta igjen kaffien i neste uke når samboer er hjemme og vi kan møtes på ettermiddag. Da fikk jeg melding om det var greit, men om jeg hadde planer senere å om hun kunne ta seg en tur? Jeg løy å sa at jeg og sønnen min skal på middag til min mamma… Samtidig så har ikke jeg så mange andre venner utenom klubb-gjengen, men jeg kjenner at jeg har ikke behov for nære venner. Min aller bestevenn som jeg deler tunge og vanskelige ting med er samboer, og har jeg å samboer problem så blir det delt med min mamma 😂 

Anonymkode: 33cbe...919

Du lager berre meir slit for deg sjølv om du må begynne å forklare og forsvare kvifor du må takke nei. 

"Det passar dessverre ikkje, vi er opptatt denne veka" eller "Beklager, det rekk eg ikkje" er meir enn godt nok svar. Du treng ikkje legge ut om at du har barn som har lagt seg eller at du ikkje liker å stå i kø. Det inviterer berre til oppfølgingsmas frå henne og stress for deg. 
 

Anonymkode: 94908...674

[AnonymBruker]

Det enkleste for deg er å «ta praten» og si at dere er i litt ulike livsfaser akkurat nå. Du har barnehagebarn og mann som jobber turnus. Det betyr at du bruker mye tid og fokus på familie, og det er en spesiell tid i livet med småbarn hvor du ønsker å ha dette fokuset. Du har lange dager med jobb og hjemmearbeid, du blir sliten og må hvile. Det er hyggelig å møtes i blant, men du har ikke rom for å møtes så ofte nå.

(prøv å ikke kjøre så hardt på det med jobb siden hun ikke har det).

Om kjøringa hadde jeg sagt noe «Billigere for deg å bli kjørt gratis ja, men mye organisering for meg og besteforeldre. Tenker du og din kompis spleiser på taxi så blir det ikke så ille, eventuelt tar bussen»

Anonymkode: 225e8...2f9

[AnonymBruker]

Helt enig med hun som sa at du ikke bør forklare. Si «Nei, det passer ikke», «Nei, jeg kan ikke». Osv. Ikke gå inn på hvorfor. Spør hun hvorfor så bare gjenta eller ikke svar. 

Anonymkode: d33ad...f40