Oppgitt over svigerfar

[AnonymBruker]

Jeg merket fort når jeg ble sammen med samboer, at han, brødrene og moren hadde en helt enorm respekt for faren/ektefellen i huset. 
 

Moren går der underkuet, og tør knapt å si ett ord til han. Samboer og brødrene tar aldri en diskusjon med han, selv om jeg vet dem er dypt uenig. 
 

For litt siden kjøpte jeg og samboer oss hus sammen, jeg hadde forventet litt hjelp/tips/råd iom svigerfar er byggmester. Han kom en gang, kun for å kritisere alt med huset. Det var dårlig utført kledning, dårlig planløsning mm.. Jeg spurte han rett ut hva slags løsninger han hadde valgt, å da sa han at det er ikke noe han vil utdype, da det tross alt ikke er hans hus. Sa til han at jeg tar gjerne i mot tips til bedre planløsninger, men nei. Vi hadde kjøpt katta i sekken, så det måtte vi bare finne ut av selv. 

Her for litt siden var vi på besøk hjemme hos svigers, begynte å diskutere oppussing/renovering. Jeg sa han i mot på noe, å svigerfar spurte om jeg ikke hadde respekt for dem eldre?! Svarte han tilbake at jeg har jo respekt for han selv om jeg er uenig med han. Kom fra svigermor lavt at her har man respekt for den eldste i huset, jeg poengterte igjen at man må skille på person og sak, å det å ha ulike meninger handler ikke om å være respektløs, men handler om at man må få ha ytringsfrihet. Jeg sa videre at verken det ene eller andre er feil, men det er forskjellige måter å gjøre ting på. Så poengterte han å sa at dette er ikke en diskusjon han tar med meg, siden jeg ikke opptredde respektfullt ovenfor han. 

I etterkant har samboer fortalt meg mye om sin far, der det ikke har vært rom for å ha andre meninger, kom dem med andre meninger fikk dem beskjed om at det var feil. Det endte med at dem aldri turte å gå inn en diskusjon med faren sin, for dem fikk høre at dem tenkte feil/gjorde feil. Noe som igjen har gjort at samboer og broren har ikke utdannet seg til det dem egentlig vil, for i faren sine øyne var ikke det ett yrke som dem ville trives i.. 

Nå for litt siden fikk samboer ny jobb. Noe helt annet, å mye bedre betalt. Da var det også kritikk. 

Det er galt/feil om vi tar oss en uke i syden, vi kaster bort pengene våre får vi høre. Men i hans øyne er det feil å dra til syden, for han liker ikke syden. Da fortalte samboer meg at mammaen hans elsket å reise til syden før, men etter mannen ble eldre så har han bare bestemt at syden er fyfy å unødvendig. 
 

For noen uker siden fikk  jeg melding fra sviger-far, der han sier at han er så skuffet over at sønnen aldri tar kontakt. Da sa jeg at han heller tar jo aldri kontakt, det er jo kun kontakt når dem vil ha noe fra oss. Sa også at det er mye lettere for dem å besøke oss, som er pensjonister og farter hele tiden uansett. Videre skrev jeg at kansje det hadde vært mer kontakt om dem faktisk oppriktig brydde seg. Rett etter det fikk samboer melding med sin far om at han hadde funnet seg respektløs dame, som ikke hadde lært manerer hjemme i fra, å så lenge var respektløs ovenfor han var jeg ikke lenger velkommen hjem og til dem. 
 

Jeg har sagt til samboer at for min del er det null problem å ikke ha kontakt, men jeg får vondt av samboeren min. Han har fortalt meg at når han flyttet hjemme i fra som 19 åring, så var pappaen aldri innom, å da kjørte han forbi leiligheten hans hver eneste dag ! Når han kjøpte seg en større leilighet å renoverte den, så var faren heller aldri innom.. 

 

Så hadde jeg meg en lang prat med sviger-bror, å da kan han fortelle at grunnen til at foreldrene har blitt ekstra surmaga er for at når samboer var yngre, så var hele tiden farens plan at samboer skulle ta over huset til hans avdøde onkel, det er da nabo-huset til foreldrene. Sviger-bror sa også at hadde samboer endt opp med å ta over der huset, hadde han fått mye mer hjelp. Huset vi kjøpte er 45 min unna foreldrene hans.. Har selvsagt pratet med samboer om dette, å han sier at det har aldri vært hans planer og ønsker, men faren sin. Derfor får ikke vi noe hjelp av han, siden faren hadde ett siste håp om at når vi skulle kjøpe sammen, så ble det huset til onkelen. 
 

Jeg er egentlig i sjokk, vi har jo vært sammen i en del år, men er først siste årene jeg har fått sett denne siden her tydelig. Jeg fatter ikke at det går ann å behandle sin egen sønn slik?? Jeg har sagt til samboer at jeg vil han skal kutte ut faren, for jeg ser hvor nedtrykt han blir. Men han sier at kutter han ut faren, så kommer han ikke til å ha kontakt med moren heller, ikke for at han ikke vil, men for at faren kommer til å sette kjepper i hjulene for henne. 

Anonymkode: 91bfe...103

[AnonymBruker]

Høres ut som slik faren min plutselig ble. Men det var før jeg ble født. Fra å være en sosial og utadvent fyr til nøyaktig sånn som det der. Som besatt av et gammelt spøkelse fra 1700-tallet der barn og kvinner skulle kues.

Jeg lurer på om det er psykisk lidelse eller tegn på at noe er galt med han. Min far fikk massive hjerneslag og ble multihandicappet. Dvs. hjernen har trolig ikke fått nok blodtilførsel til flere deler over tid for min fars vedkommende. Men det der kan være tegn på demens også (stygg oppførsel altså). Hadde det vært min far eller mann hadde jeg laget et helvete (jeg kan. Jeg er sterk og sinna). 

Ikke greit! Stå på ditt og støtt mannen din. Men dersom mannen din viser samme tegn? Stikk.

Anonymkode: afca2...65d

[Einus]

Be han å gå å slenge seg i veggen….

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Høres ut som slik faren min plutselig ble. Men det var før jeg ble født. Fra å være en sosial og utadvent fyr til nøyaktig sånn som det der. Som besatt av et gammelt spøkelse fra 1700-tallet der barn og kvinner skulle kues.

Jeg lurer på om det er psykisk lidelse eller tegn på at noe er galt med han. Min far fikk massive hjerneslag og ble multihandicappet. Dvs. hjernen har trolig ikke fått nok blodtilførsel til flere deler over tid for min fars vedkommende. Men det der kan være tegn på demens også (stygg oppførsel altså). Hadde det vært min far eller mann hadde jeg laget et helvete (jeg kan. Jeg er sterk og sinna). 

Ikke greit! Stå på ditt og støtt mannen din. Men dersom mannen din viser samme tegn? Stikk.

Anonymkode: afca2...65d

Så kjedelig og høre, men nesten litt «godt» at det er flere i samme båt… 

Her har det gradvis blitt verre hos svigerfar, men i følge samboer har det alltid vært ille. Når dem var yngre måtte moren spør om å ta bilen på f.eks butikken. Om barna hadde herjet og klart å knuse eller ødelegge noe og faren ikke var der så kunne moren dem f.eks si : Dere skal få 100,- om dere ikke sier noe til pappa. 
 

Her er samboer heldigvis ikke slik, han har gitt meg tydelig beskjed at får han slike nykker som faren sine så skal ha beskjed om det, for slik vil han ikke være. Jeg er veldig bevist på det i forhold til fremtidige barn sammen, jeg har vært veldig tydelig på at barna våre skal ikke ha ett sant forhold til pappaen sin, som samboer har til sin. 
 

Når jeg opplever noe fint/gøy/spennende er det helt naturlig for meg å dele ting med familien, men samboer er ikke vandt til at noe skal deles, å ting skal heller ikke prates om. Svigerfar ble blant annet ufør pga psyken på slutten av 50 årene, men alle tror at han gikk av med tidlig pensjon, for psykisk helse skal ikke snakkes om. Ikke en gang faren hans vet at vi vet det, det var moren hans som fortalte det til han for noen år tilbake. 

Anonymkode: 91bfe...103

[AnonymBruker]

Ja, så det ER noe helse som ikke er i orden altså. Han der må få hjelp. Men aner ikke hvordan. 

Faren min bor i omsorgsbolig og får oppfølging nå. Men har vært horribel å hanskes med mange ganger. 

Nå har jeg en venn som også begynner å bli slik og vi mistenker demens. 

Håper dessverre at din svigerfar går bort snarest mulig. Så familien kan få puste igjen. Slike folk er horrible. Dessverre. Beklager å være så ufin.

Anonymkode: afca2...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, så det ER noe helse som ikke er i orden altså. Han der må få hjelp. Men aner ikke hvordan. 

Faren min bor i omsorgsbolig og får oppfølging nå. Men har vært horribel å hanskes med mange ganger. 

Nå har jeg en venn som også begynner å bli slik og vi mistenker demens. 

Håper dessverre at din svigerfar går bort snarest mulig. Så familien kan få puste igjen. Slike folk er horrible. Dessverre. Beklager å være så ufin.

Anonymkode: afca2...65d

Tror ikke at han går bort med det første. Han er bare 65 år. Han lever ett aktivt liv med fjellturer, har en svær cabincruiser som dem bruker hele sommeren mm.. Fra utsiden så virker han som en helt vanlig mann, prater med naboene og er hyggelig med alle han møter på.. Bare ikke med sine egne. 

Anonymkode: 91bfe...103

[AnonymBruker]

Han er et rasshøl, la ham råtne og gå zero contact.

Anonymkode: 81fd1...52a

[AnonymBruker]

Han har tydelig store psykiske problemer og det får dere ikke gjort noe med. Bare å unngå hele fyren. 

Anonymkode: b4566...1df

[AnonymBruker]

Han høres ut som en jeg hadde elsket å ikke ha kontakt med. Stakkars svigermoren din, og samboeren din som har vokst opp med en sånn hustyrann. Jeg synes du er skikkelig tøff som står opp mot han. 

Anonymkode: 0c666...3a9

[Apis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så kjedelig og høre, men nesten litt «godt» at det er flere i samme båt… 

Her har det gradvis blitt verre hos svigerfar, men i følge samboer har det alltid vært ille. Når dem var yngre måtte moren spør om å ta bilen på f.eks butikken. Om barna hadde herjet og klart å knuse eller ødelegge noe og faren ikke var der så kunne moren dem f.eks si : Dere skal få 100,- om dere ikke sier noe til pappa. 
 

Her er samboer heldigvis ikke slik, han har gitt meg tydelig beskjed at får han slike nykker som faren sine så skal ha beskjed om det, for slik vil han ikke være. Jeg er veldig bevist på det i forhold til fremtidige barn sammen, jeg har vært veldig tydelig på at barna våre skal ikke ha ett sant forhold til pappaen sin, som samboer har til sin. 
 

Når jeg opplever noe fint/gøy/spennende er det helt naturlig for meg å dele ting med familien, men samboer er ikke vandt til at noe skal deles, å ting skal heller ikke prates om. Svigerfar ble blant annet ufør pga psyken på slutten av 50 årene, men alle tror at han gikk av med tidlig pensjon, for psykisk helse skal ikke snakkes om. Ikke en gang faren hans vet at vi vet det, det var moren hans som fortalte det til han for noen år tilbake. 

Anonymkode: 91bfe...103

Siden han ble ufør pga psykisk helse, så hadde jeg hengt oppførselen på den knaggen,  så er det dessverre slik at å være pårørende til syke folk er tungt, og her har tydeligvis ikke familien fått den hjelpen de har krav på. Kanskje prøve å ta kontakt med en pårørende forening? 

[AnonymBruker]

Huff, sånn takler jeg ikke, og min løsning er (dessverre) en blanding av at jeg sier dem imot når jeg synes det er på sin plass, og fryser dem ut om jeg synes de er stygge med noen rundt. Jeg gir dem ikke rett, jeg gir dem ikke en reaksjon de kan protestere på, men jeg sier ikke imot dersom den personen ser ut til å ville la det gå. 

Vanskelig å forklare, men jeg har en slags iboende trass mot det jeg kaller direktørtyper. Mannfolk på 50+ som synes de har alt rett i livet fordi de er mann og godt voksen. Takler dem ikke. Min svigerfar er ikke kontrollerende eller stygg, men han er helt låst i sine måter. Når det tas opp tema han ikke liker eller anser som ferdig diskutert så tier han bare still. Helt stille. Ingen kommer gjennom, og det har vært hans greie i alle år. De er en familie der ubehageligheter ikke tas opp og ingen hever stemmen. Når han tier stille har han vunnet og sånn har det vært i alle år. Nå er det noen helseplager hos ham som gjør at han MÅ revurdere mange av sine standpunkt, men han gjør fortsatt det samme og alle godtar det. Jeg tier still en stund og prøver å ikke blande meg, men jeg ser jo at det går utover mannen min, som stadig forventes å ordne opp i ting for dem. Jeg lirer da ut av meg en lekse og to, sier ting veldig rett frem, men ikke frekt. De blir jo helt sjokket, men foreløpig har det hatt effekt. De har hørt etter de gangene jeg har fått nok.

Det er vanskelig, men jeg synes ikke tyranner skal vinne, så jeg hadde fortsatt å svare som du gjør. Høflig, men ikke ettergivende når han er urimelig. 

Anonymkode: 2476c...85c

[Pippi Lotta]

Det høres jo ut som svigermoren din lever med en mishandler TS. Jeg forstår det er frustrerende for deg, men det er jo mye være for henne og barna henes. Så jeg forstår veldig godt at typen din ikke vil miste kontakt med mor. Tror nesten det eneste du kan gjøre her er å svelge kameler. Om du sier hva du mener er det svigermor og typen din det går utover. Det er stor fare for at det skader forholdet deres om han blir nødt til å velge mellom deg eller mor. 

[AnonymBruker]

Kan du, din bror og svoger snakke med deres svigermor. Samle dere og si at om hun skulle velge å gå fra han så vil dere alle være der og støtte henne. At det ikke trenger å være slik, at hun kan bryte ut og få frihet på sine eldre dager? 

 

Anonymkode: 4df1c...8ff

[AnonymBruker]

En ting flere av dere som svarer her skal huske er at det er snakk om SYKDOM her. Mannen har vært psykisk syk siden 50 årene og det blir stadig verre. Kanskje er han en av de som nekter å gå til legen også, og at det er demens inne i bilde uten at han eller familien vet. 

Å snakke tilbake og være direkte frekk mot slike mennesker har null nytte. De klarer ikke å forstå, de er syke. Det eneste dere oppnår med å kjefte på de er at ting eskalerer og det blir høylytt kjefting og krangling. Ting blir bare verre. Jeg lover, har selv sett det med egne øyne. I vårt tilfelle ble det til at barnebarn var livredd fyren fordi han var så sinna.

Det beste å gjøre er å bare la det prelle av, gjør det beste ut av situasjonen og TA AVSTAND. skjerm dere fra dette så mye dere har behov for. 

Anonymkode: 3d182...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Moren går der underkuet, og tør knapt å si ett ord til han. Samboer og brødrene tar aldri en diskusjon med han, selv om jeg vet dem er dypt uenig. 

Etter å ha kjent svigerfamilien i mange år, tenkte du plutselig en dag du kunne fikse dette ved å belære svigerfar om meninger og diskusjoner? 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her for litt siden var vi på besøk hjemme hos svigers, begynte å diskutere oppussing/renovering. Jeg sa han i mot på noe, å svigerfar spurte om jeg ikke hadde respekt for dem eldre?! Svarte han tilbake at jeg har jo respekt for han selv om jeg er uenig med han. Kom fra svigermor lavt at her har man respekt for den eldste i huset, jeg poengterte igjen at man må skille på person og sak, å det å ha ulike meninger handler ikke om å være respektløs, men handler om at man må få ha ytringsfrihet. Jeg sa videre at verken det ene eller andre er feil, men det er forskjellige måter å gjøre ting på. Så poengterte han å sa at dette er ikke en diskusjon han tar med meg, siden jeg ikke opptredde respektfullt ovenfor han. 

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For noen uker siden fikk  jeg melding fra sviger-far, der han sier at han er så skuffet over at sønnen aldri tar kontakt. Da sa jeg at han heller tar jo aldri kontakt, det er jo kun kontakt når dem vil ha noe fra oss. Sa også at det er mye lettere for dem å besøke oss, som er pensjonister og farter hele tiden uansett. Videre skrev jeg at kansje det hadde vært mer kontakt om dem faktisk oppriktig brydde seg. Rett etter det fikk samboer melding med sin far om at han hadde funnet seg respektløs dame, som ikke hadde lært manerer hjemme i fra, å så lenge var respektløs ovenfor han var jeg ikke lenger velkommen hjem og til dem. 

Du var fullstendig klar over konsekvensen av å si seg uenig med svigerfar, men velger likevel å gjøre livet verre for din samboer? Tror du virkelig du kan fikse svigerfar? 

 

Anonymkode: 697e7...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Høres ut som slik faren min plutselig ble. Men det var før jeg ble født. Fra å være en sosial og utadvent fyr til nøyaktig sånn som det der. Som besatt av et gammelt spøkelse fra 1700-tallet der barn og kvinner skulle kues.

Jeg lurer på om det er psykisk lidelse eller tegn på at noe er galt med han. Min far fikk massive hjerneslag og ble multihandicappet. Dvs. hjernen har trolig ikke fått nok blodtilførsel til flere deler over tid for min fars vedkommende. Men det der kan være tegn på demens også (stygg oppførsel altså). Hadde det vært min far eller mann hadde jeg laget et helvete (jeg kan. Jeg er sterk og sinna). 

Ikke greit! Stå på ditt og støtt mannen din. Men dersom mannen din viser samme tegn? Stikk.

Anonymkode: afca2...65d

De fleste drittsekker går ikke å bygger opp mot massive hjerneslag, hvor det er en del av forklaringen på slik oppførsel. Sannsnyligvis er ts sin svigerfar en grandios, pirkete gubbe som vet best bestandig og som folk går på tå hev rundt for at han ikke skal bli fornærmet. 

Han kommer aldri til å endre seg, ts, så du får enten holde ut eller begrense kontakten mest mulig.

Anonymkode: 67643...b2e

[Eric_B]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har sagt til samboer at jeg vil han skal kutte ut faren, for jeg ser hvor nedtrykt han blir. 

Anonymkode: 91bfe...103

Litt av en setning. 

Tatt ut av kontekst selvsagt, og er forhåpentligvis presentert for samboeren din på en bedre måte enn her, men du må huske hva han er oppvokst med av far og hvor enkelt det er å se en parallell i adferd her.

Velg dine kamper. Du har selvsagt rett når du svarer mot svigerfar og setter skapet på plass, men du endrer aldri en gammel pensjonist i adferd.
Da spørs det om å ha rett trumfer å ha husfred/familiefred. I alle fall for samboeren din sin del. Be noen å kutte ut kontakten med blodsbånd skal det være voldsom høy terskel på.

Skjønner ut over det godt frustrasjonen over galskapen i det huset, men støtter ikke nødvendigvis navigeringen i det.

[AnonymBruker]

Takk for svar. 
 

Jeg vil at han skal kutte kontakten ja, men det er selvsagt ikke så lett. Dem har minimalt med kontakt uansett. Som nevt kun når faren vil ha noe fra han på en eller annen måte. 

Svigerbror og samboer har prøvd å prate med moren før, at hun må begynne å leve livet å gjør ting for sin egen del. Reise til syden, besøke venner mm.. Sa til samboer på kødd for litt siden at vi vår gi henne billetter til sydenturen vi skal på i vinter neste gang vi er på besøk, kun for å sett trynet litt faren 😂😅 Neida.. Men jeg syns synd i moren. Det er veldig tydelig at hun skal ordne hus og hjem. Når vi er der på middag osv så hjelper ikke far i huset til, han går bare fra bordet å setter seg forann tvn. Her for litt siden fortalte svigerfar meg at han har aldri vasket ett klesplagg i sitt liv, å det er heller ikke noe han har tenkt å begynne med. Tror nok at han også er preget av en kjip barndom. 
 

Jeg er vokst opp med at en skal få uttrykke sine meninger, uten at noe er feil med det. Jeg går ikke inn i en diskusjon med noen jeg er helt uenig med, å jatter med for å please dem. Å det går ikke utover samboer, det går utover meg. Men, meldingen om at jeg ikke er velkommen dit lenger er vel en slags «trussel». Den trusselen får ikke meg til å begynne å si meg enig i alle meningene hans om det skulle oppstå en prat om ting, enten det er politikk eller om en busk i hagen. 

Anonymkode: 91bfe...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De fleste drittsekker går ikke å bygger opp mot massive hjerneslag, hvor det er en del av forklaringen på slik oppførsel. Sannsnyligvis er ts sin svigerfar en grandios, pirkete gubbe som vet best bestandig og som folk går på tå hev rundt for at han ikke skal bli fornærmet. 

Han kommer aldri til å endre seg, ts, så du får enten holde ut eller begrense kontakten mest mulig.

Anonymkode: 67643...b2e

Nei det vet jeg. Men det var min historie. Takk for at du quoter meg og er en dust.

Anonymkode: afca2...65d

[AnonymBruker]

TS - Jeg støtter deg, alt du sier og føler 100%. Jeg hadde agert og snakket nøyaktig som deg (om ikke verre). 

Og jeg tenker samme som en annen som svarer, at sånne direktørtyper ikke får buse på som de vil. Jeg har alltid laget krig med sånne typer. Aldri gitt meg.

Verden er bedre for enkelte fordi vi finnes. 

Anonymkode: afca2...65d