Samlivsbrudd når barna blir store?

[AnonymBruker]

Litt refleksjoner her..... Men ser du for deg at det blir samlivsbrudd når barna klarer seg selv, eller ser du for deg evigheten min din utkårede? Litt hypotetisk, men hva tenker du rundt dette? Er jo halvparten av alle ekteskap som ryker og ofte de man "aldri" hadde trodd skulle gå i brudd.

Anonymkode: b1124...ff0

[AnonymBruker]

Skilsmisseraten i Norge er for tiden 37,1%. Hvorav en veldig stor andel skiller seg etter ganske få års ekteskap.

Så det er faktisk ikke så vanlig å skille seg når barna er store.

Anonymkode: ac78c...8d0

[AnonymBruker]

Teller ned årene. Klarer ikke se for meg at jeg skal være sammen med han når vi mister limet

Anonymkode: 021f3...755

[AnonymBruker]

Jeg ønsker det ikke selv.

Men jeg ble veldig syk i barnehageårene til barnet vårt. 
 

Om jeg ikke blir MYE bedre til den tid så tror jeg nok det sitter løsere å ønske en annen partner fra hans side. Noen å ha et helt vanlig fint forhold med. 
 

Anonymkode: 77ff0...75d

[AnonymBruker]

Tviler på at vi holder særlig lenge nå som ungene begynner å bli store. Er dessverre lite felles mellom kona mi og meg. Så om det ikke skjer et jordskjelv så er det nok snart over. Fått kommentarer fra flere av mine venner som lurer på hvorfor jeg holder ut.

Anonymkode: d9726...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt refleksjoner her..... Men ser du for deg at det blir samlivsbrudd når barna klarer seg selv, eller ser du for deg evigheten min din utkårede? Litt hypotetisk, men hva tenker du rundt dette? Er jo halvparten av alle ekteskap som ryker og ofte de man "aldri" hadde trodd skulle gå i brudd.

Anonymkode: b1124...ff0

Ja så snart de er store nok, stikker jeg 🙊

Anonymkode: 6accc...a58

[AnonymBruker]

Hvor store bør de være, synes du?

Anonymkode: 6c778...4d3

[AnonymBruker]

Nei, vi har tenkt å bli gamle sammen. Ser ikke tegn til noen skilsmisse i framtiden. (Barna er på vgs nå)

Anonymkode: c2223...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nei, vi har tenkt å bli gamle sammen. Ser ikke tegn til noen skilsmisse i framtiden. (Barna er på vgs nå)

Anonymkode: c2223...94f

Tenkte jeg også. Orket ikke tanken på å lære opp en ny. Men, vi var kjærester fra jeg var 15 til 40 og da giftet vi oss. Jeg fridde. Skulle jo være oss for alltid og da var det greit med papirene i orden mtp arv etc. Vel…. Det varte i akkurat 3 uker. Da kastet jeg ringen og ba om skilsmisse. Ble baluba. Han krevde at enten var vi gift eller så fikk jeg gå. Jeg gikk. Har ikke snakket med han på flere år. Han hater meg nok. Barna var i tenårene. Noen rare år, men nå er de voksne og flyttet ut. Angrer ikke. Nyter livet som singel.

Anonymkode: cc9a6...b2f

[AnonymBruker]

Jeg har nok tenkt det noen ganger. "Når ungene er store, DA...men så blir det bra, og vi finner sammen. Noe skjer, og mannen var der og støttet meg. 

Nå er yngste 21 år, og jeg tenker ikke slik. Men jeg har lurt av og til på disse mennene som bare plutselig fungerer, ser deg, lytter...om de skjerper seg når ungene blir større, fordi de VET at - jepp, nå er det bare oss. Ingenting annet som binder oss?? Litt paranoid av meg, men ja..

Anonymkode: 3ad33...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, vi har tenkt å bli gamle sammen. Ser ikke tegn til noen skilsmisse i framtiden. (Barna er på vgs nå)

Anonymkode: c2223...94f

Samme her.

Anonymkode: 22828...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Litt refleksjoner her..... Men ser du for deg at det blir samlivsbrudd når barna klarer seg selv, eller ser du for deg evigheten min din utkårede? Litt hypotetisk, men hva tenker du rundt dette? Er jo halvparten av alle ekteskap som ryker og ofte de man "aldri" hadde trodd skulle gå i brudd.

Anonymkode: b1124...ff0

Kjenner noen som skulle dumpe daværende partner så snart yngste var 18. Forholdet var dødt før det startet. 

Dessverre er det alt for mange svake dolk der ute som holder ut "for barna". Stakkars barn. 

Anonymkode: 951cd...0f0

[HMK]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Litt refleksjoner her..... Men ser du for deg at det blir samlivsbrudd når barna klarer seg selv, eller ser du for deg evigheten min din utkårede? Litt hypotetisk, men hva tenker du rundt dette? Er jo halvparten av alle ekteskap som ryker og ofte de man "aldri" hadde trodd skulle gå i brudd.

Anonymkode: b1124...ff0

Jeg skal leve med min mann til en av oss dør. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (7 minutter siden):

Jeg skal leve med min mann til en av oss dør. 

Det samme skal jeg. Vi har snart vært gift i 50 år, og jeg håper vi iallfall får 25 år til.

Anonymkode: c6853...4a3

[AnonymBruker]

Tror det er bedre å gå før barna er flyttet ut. Da kan de rekke å få nye barndomshjem de kan knytte seg til og også venne seg til at mamma og pappa ikke bor sammen og at det er vanlig å feire annenhver høytider hos hver av foreldrene. 

Det at alt kjent fra barndommen forsvinner med en gang de har flyttet ut og samtidig som de selv står ovenfor store forandringer i eget liv er ofte ganske heftig. Barn er mer tilpasningsdyktige sånn sett.

Anonymkode: b0615...272

[AnonymBruker]

Vi hadde noen dårlige år når barna var rundt 10. Trodde da at dette ikke ville vare, men vi jobbet med oss selv.

Kom oss ut på andre siden av de årene med mer kjærlighet. Nå er det 5 år siden yngste flyttet og vi har det helt topp.

Vi forblir nok sammen til en av oss dør.

 

Anonymkode: fb9f2...a0a

[AnonymBruker]

Vi går fra hverandre nå selv om barna er små. Lever kun en gang og er ikke verdt å ha et dårlig ekteskap 

Anonymkode: 1892e...4d7

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 19. Skulle ønske de heller hadde gjort det tidligere. Følte i ettertid at de bare hadde ventet til jeg, minstejenta, ble "voksen", selv om det aldri var dårlig stemning. Og siden jeg var "voksen", ble det tydeligvis fritt fram for andre å skulle spørre meg ut om skilsmissen. 

Hvis dere ikke trives i ekteskapet, hvorfor blir dere? Det finnes ikke noe perfekt tidspunkt for skilsmisse uansett. Og selv om jeg ikke opplevde det, merker de fleste barn når det er dårlig stemning mellom foreldrene.

 

Anonymkode: 27c5b...fa7

[AnonymBruker]

Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg flyttet ut. Det var helt grusomt. 

Jeg hadde mer enn nok med å tilpasse meg livet som aleneboer, med alle de endringene som skjer da, og så måtte jeg forholde meg til at hjemme også ble store endringer. Det føltes som alt jeg hadde av trygghet forsvant. 

Mange sier de venter av hensyn til barna, jeg skulle ønske mine foreldre hadde skjønt at hvis de ville ta hensyn til meg så hadde de gått tidligere. Jeg hadde nok taklet starten på studielivet mye lettere om jeg hadde hatt to trygge havner hjemme. Å vente til jeg fikk hele resten av livet mitt endret i samme slengen var ikke hensynsfullt. Hadde jeg vært yngre, så hadde de bestemt hvordan feire jul, nå ble det opp til meg hvem jeg skulle feire med. 

Anonymkode: 42c52...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi går fra hverandre nå selv om barna er små. Lever kun en gang og er ikke verdt å ha et dårlig ekteskap 

Anonymkode: 1892e...4d7

Dette er det smarteste. Iflg samlivseksperter også. Jeg gikk da de var små, lever godt med det. 

Anonymkode: 759fb...53c