Sorg over kirken min

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp som kristen og har mange gode minner fra kirken min. Som voksen er jeg ikke like aktiv, men har drat innom når jeg har tid. Det er en vanlig statskirke som i min ungdom opplevdes varm og inkluderende. De siste gangene jeg har vert der har folk tatt opp at kirken burde fordømme homofile, at samboerskap er en synd, folk snakker om hvem som er "kristne nok", presten har blant annet sakt rett ut at partner vold ikke er grun for skilsmisse og generelt føles fokuse som negativt på en måte jeg ikke har opplevd før. Selv er jeg verken skilt, homofil eller samboer, men jeg føler meg ikke hjemme eller velkommen lengre og jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en homofil eller skilt person hadde følt seg. 

Når jeg var ung var kirken fult opp hver søndag, mens nå er den aldri halv full en gang.  Så det handler kanskje om at det har vert en "genrasjons utskiftning", og bare en vis type kristne fra de nye generasjonene ble igjend. Sånn sett kan man si at jeg er en del av problemet, jeg har sluttet å bidra og "overlat kirken min" til menesker som aldri ville fått flertal der når jeg var ung. For det var kanskje menesker der som var mer opptatt av å døme en å inkludere da også, men de fremsto ikke som toneangivende. 

Nå er det mer en to år siden sist jeg var der, og tanken på kirken følles trist, nesten som en sorg. Det rasjonelle ville sikkert vert å begynne å lete etter en ny kirke hvor jeg føler meg mer velkommen, men det er vanskelig å gi helt slip på kirken jeg er så glad i. Selv om jeg nok er glad i det den var, ikke det den er i dag.

Er litt red for å dele et sårt tema her, men tror kanskje det kunne vert godt å få tanker fra andre. Jeg har liksom ingen å snake med om temaet, og på en måte er det kansje rart at jeg lar det gå sånn inn på meg. 

Anonymkode: ad1d8...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er vokst opp som kristen og har mange gode minner fra kirken min. Som voksen er jeg ikke like aktiv, men har drat innom når jeg har tid. Det er en vanlig statskirke som i min ungdom opplevdes varm og inkluderende. De siste gangene jeg har vert der har folk tatt opp at kirken burde fordømme homofile, at samboerskap er en synd, folk snakker om hvem som er "kristne nok", presten har blant annet sakt rett ut at partner vold ikke er grun for skilsmisse og generelt føles fokuse som negativt på en måte jeg ikke har opplevd før. Selv er jeg verken skilt, homofil eller samboer, men jeg føler meg ikke hjemme eller velkommen lengre og jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en homofil eller skilt person hadde følt seg. 

Når jeg var ung var kirken fult opp hver søndag, mens nå er den aldri halv full en gang.  Så det handler kanskje om at det har vert en "genrasjons utskiftning", og bare en vis type kristne fra de nye generasjonene ble igjend. Sånn sett kan man si at jeg er en del av problemet, jeg har sluttet å bidra og "overlat kirken min" til menesker som aldri ville fått flertal der når jeg var ung. For det var kanskje menesker der som var mer opptatt av å døme en å inkludere da også, men de fremsto ikke som toneangivende. 

Nå er det mer en to år siden sist jeg var der, og tanken på kirken følles trist, nesten som en sorg. Det rasjonelle ville sikkert vert å begynne å lete etter en ny kirke hvor jeg føler meg mer velkommen, men det er vanskelig å gi helt slip på kirken jeg er så glad i. Selv om jeg nok er glad i det den var, ikke det den er i dag.

Er litt red for å dele et sårt tema her, men tror kanskje det kunne vert godt å få tanker fra andre. Jeg har liksom ingen å snake med om temaet, og på en måte er det kansje rart at jeg lar det gå sånn inn på meg. 

Anonymkode: ad1d8...77b

Verden begynner å våkne opp.
 

Det fine med slike kirker du er vokst opp med er at de har et unikt felleskap og samhold.

Men jeg vil advare mot alternative samfunn som strekker ut armene og «lovebomber» deg.

Det er ikke alltid de sunneste stedene for deg på lang sikt.

Anonymkode: e7844...089

[AnonymBruker]

Herligalondon! Er du sikker på at dette er ei kyrkje i Den Norske Kirken? 

Anonymkode: 90e8c...619

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kirkegjenger eller kristen for den del. Utmeldt for lenge siden. Men opplever iallefall her i distriktet att vi har en veldig hyggelig og imøtekommende prest som inkluderer absolutt alle som vil innom dørene, uten å dømme. Jeg har skikkelig sansen for mannen som personlighet og type, selv om vi er på totalt forskjellige planeter på trosfronten. 

Men tror vi har ganske oppegående sogneråds-medlemmer også, som veldig bevist går inn for å skape ett humant og inkluderende felleskap for alle. 

Så det finnes nok inkluderende kirker der ute, det kan se ut til att det ofte er enten/eller i slike kretser, enten er en "gladkristen" eller "sinnakristen" og de motsetningene kommer vel aldri helt til å forenes tenker jeg. 

Du har jo selvsagt menigheter som ikke er knyttet til DNK, som lover samhold, og nok gir samhold, men tror ikke de vil ha helt rette verdiene som du har, desse melder seg jo utav statskirken for å finne den rette veien, hva enn det måtte være. 

Anonymkode: cc939...852

[AnonymBruker]

Mye av dette er avhengig av hvem som er ansatt og hvem som sitter i menighetsrådet. Et konservativt menighetsråd ønsker seg gjerne en konservativ prest. 

Det er nok mulig å finne en annen kirke i den norske kirke som er annerledes, siden dette er mindre og mindre vanlig og at denne menigheten tydeligvis har gått motsatt vei av det flertallet har gjort ellers i landet. Noen deler av landet er fremdeles mer konservative enn andre, men det var trist å høre at kirken din oppleves som at den er blitt et mindre trivelig sted. Det er jo ikke det vanligste.

Anonymkode: 9a1ce...de9

[AprilLudgate]

Høres ut som en fortelling som egner seg veldig godt i en kronikk i lokalavisa. 
 

Du er neppe den eneste.

[AnonymBruker]

Veldig spesielt, og stikk motsatt av det som formidles i kirkene i min kommune. Vært flere homofile bryllup her, senest i sommer. 

Anonymkode: f12d5...4af

[Brukernavn84]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

De siste gangene jeg har vert der har folk tatt opp at kirken burde fordømme homofile, at samboerskap er en synd, folk snakker om hvem som er "kristne nok", presten har blant annet sakt rett ut at partner vold ikke er grun for skilsmisse og generelt føles fokuse som negativt på en måte jeg ikke har opplevd før. Selv er jeg verken skilt, homofil eller samboer, men jeg føler meg ikke hjemme eller velkommen lengre og jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en homofil eller skilt person hadde følt seg.

Anonymkode: ad1d8...77b

Dette syns jeg var veldig overraskende. Jeg ville faktisk sendt en melding til biskopen i ditt bispedømme, for det presten din forkynner er omtrent det motsatte av det Kirken ønsker å gi uttrykk for.
https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/eitt-unnskyld-og-mange-takk/