Empati og inkludering

[AnonymBruker]

Jeg har en 11 år gammel datter som er veldig sosialt selektiv. Hun er egentlig ganske populær (en så lenge…), men velger som regel kun å gi oppmerksomhet til noen få utvalgte som er er «kule nok». Dette mønsteret gjentar seg i de fleste relasjoner (skole, fritidsaktivitet, nabolag osv), på tross av utallige forsøk på å snakke med henne.
 

Hun tenker ikke på hvordan det oppleves for de som blir oversett eller avvist (virker nesten som hun ikke forstår i det hele tatt). Dette er så frustrerende, for inkludering og fellesskap er så ekstremt viktig for meg. Forstår ikke hvordan hun kan ha blitt så sær og egentlig lite empatisk…. Dersom de prefererte vennene ikke er tilgjengelig foretrekker hun heller å være alene, og blir rasende dersom jeg finner på å invitere eller akseptere en invitasjon uten hennes godkjenning. Vil jo at hun skal være en varm og hyggelig jente som både barn og voksne liker å være sammen med, men nå merker jeg at folk holder seg unna (forståelig nok). Hvordan kan vi snu dette? 

Anonymkode: 4bf16...267

[AnonymBruker]

Hun er 11 og dere har ikke snudd det før så dette vil nok bli vanskelig. Er jo i denne alderen at barna reagerer på slik oppførsel og trekker seg unna, og godt for de. Viktig at man lærer barna at slik oppførsel skal man ikke tolerere blant "venner" så da dropper man å være med de. Hun vil raskt skjønne hvordan det er å bli avvist for dettte er et personlighetstrekk dere skulle har tatt hånd med en gang det viste seg, kanskje dere skal søke hjelp av profesjonelle for å få snudd dette.

Anonymkode: 14b1d...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hun er 11 og dere har ikke snudd det før så dette vil nok bli vanskelig. Er jo i denne alderen at barna reagerer på slik oppførsel og trekker seg unna, og godt for de. Viktig at man lærer barna at slik oppførsel skal man ikke tolerere blant "venner" så da dropper man å være med de. Hun vil raskt skjønne hvordan det er å bli avvist for dettte er et personlighetstrekk dere skulle har tatt hånd med en gang det viste seg, kanskje dere skal søke hjelp av profesjonelle for å få snudd dette.

Anonymkode: 14b1d...337

Tro meg, jeg har forsøkt! Har flere barn som absolutt ikke er på samme viset. Skal også nevnes at far ikke er enig med meg i at dette er et problem, og at hun bare er introvert av natur. For å være ærlig så er han litt på samme viset selv. Gidder ikke å bruke energi på folk som ikke interesserer han…. Vi er skilt nå, og disse egenskapene hans var kanskje noe av det som frustrerte meg mest… Kanskje derfor det trigger meg så veldig når vår datter viser litt samme takter😬 Jeg er selv i motsatt ende av skalaen når det kommer til sosiale relasjoner, så det er så vanskelig å forstå hvordan hun tenker….

Anonymkode: 4bf16...267

[AnonymBruker]

Så kan det jo tenkes at datteren din rett og slett er veldig forskjellig fra deg.

Kanskje hun er introvert, usikker eller har mindre toleranse for det sosiale enn mange andre. Kanskje hun til og med er på spekteret eller sliter med noe.

jeg er enig i at man er høflig og vennlig mot alle men ingen skal tvinges til å være sosiale hvis de ikke har behov for det.

Anonymkode: abf8f...e6e

[AnonymBruker]

Bortsett fra at hun velger etter kriteriet "kul nok", ser jeg egentlig ikke så store problemer med dette som du ser. Datteren din liker seg kanskje alene, og sammen med noen få mennesker hun stoler på. Noen av oss er bare slik, og for 20-30 år siden ble det det vel heller ikke sett på som utestenging å bare trives med noen få mennesker av en stor gruppe, så lenge det gikk den veien at man bare pleide å leke med 3 av 30, ikke at man gjerne lekte med 27 av 30 og overså 3...

Man kan ikke tvinge frem nære vennskap uansett, og jeg tenker det er helt naturlig at man ikke blir nær venn med absolutt alle i klassen, så lenge man ikke hakker på noen eller velger å aktivt skyve noen ut av fellesskapet. Så det jeg ville gått inn for å forandre er om hun velger venner etter status. Sånn sett tenker jeg at man bør være åpen for ulike mennesker og gi dem en sjanse, selv om man ender opp med å ikke stå så mange nær.  

Anonymkode: 8d6f5...e92

[AnonymBruker]

Jeg tror nok man må føle det litt på kroppen selv for å forstå hvordan det er å være utenfor. Mye må barna erfare selv.

Om et par år begynner hun på ungdomsskolen, og ting kan bli annerledes. Kanskje er det innerst inne også det som bekymrer deg - at hun ikke er blant de populære lenger og at det blir et sjokk?

Du kan ikke forberede henne på alt, livet må gå sin gang. Ingen er kule hver dag av hele sitt liv, og slik vil det være for henne og.

Anonymkode: 07e22...8a4

[AnonymBruker]

Jeg har ingen konkrete tips, vil bare si at du virker som en skikkelig fin mamma både for ditt barn og de andre rundt! Fortsett å fokusere på inkludering, det vil uansett prege henne på en eller annen måte, selv om du kanskje ikke ser det nå. Jeg er for eksempel mye mer utadvendt og sosial nå i slutten av trettiårene enn det jeg var hele barndommen, ungdomstiden og mye av tyveårene. Tror ikke mine foreldre hadde sett for seg at jeg noengang skulle bli det😅

Anonymkode: 19a87...a54