Mobbing

[AnonymBruker]

Lurer på; hva gjør du for å/ prøver/ å unngå mobbing i skolen, evt utestengting på jobb og venne relasjoner? Ser inne her at dette er ekstremt. Har ei venninne som er lærer og sier at mobbing bare blir værre..dette gjør meg bare trist da mobbing var ille da jeg gikk på skolen,født i 80.

Anonymkode: 9b315...8e9

[AnonymBruker]

Nå er mobbing i stor grad utestenging og det er vanskelig å sette fingeren på. .

Anonymkode: d2b11...aee

[AnonymBruker]

Det aller viktigste jeg gjør er jo å prøve å lære ungene mine å være gode mennesker med skikkelige verdier.

Anonymkode: 279fc...60d

[AnonymBruker]

Mobbing er et "foreldreproblem". Foreldre som ikke klarer å lære barna sine gode verdier, eller evner å ta tak i oppførselen til barna sine.

Anonymkode: 63ed6...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mobbing er et "foreldreproblem". Foreldre som ikke klarer å lære barna sine gode verdier, eller evner å ta tak i oppførselen til barna sine.

Anonymkode: 63ed6...b45

Er enig med deg. Og har erfaring med det samme. Mange dumme foreldre, og lærere får ikke gjort så mye når foreldre er vanskelig. 
I dag blir mobbeofre syke og de blir meldt til barnevernet. Vi burde hatt det motsatte. Mobbere burde blitt meldt til Bv der familien får oppfølging. 
Å mobbe andre er tegn på svakhet. I vårt hus snakker vi voksne aldri ned andre barn, foreldre, kollegaer eller andre foran barna. 
Vi har en som har vært utsatt for mobbing men har aldri fått tilbakemelding fra hverken skole eller foreldre at våre har mobbet andre. 
Vi foreldre må også slutte å sy puter under armene på barna våre. Vi lærte vår sønn å ikke mobbe, aldri ta igjen og si fra til voksne. Dummeste vi har gjort. Pedagogisk riktig - ja. Men irl helt feil. 
vi må lære barna våre å ta igjen å stå opp for seg selv. Gjøre de robust 

Anonymkode: d40bf...c86

[mjauritz]

Vel, det jeg som mamma gjør er at jeg først og fremst forsøker å lære barnet mitt gode verdier, og er tydelig de gangene hvor jeg har opplevd at hun har utestengt eller ikke vært grei med en venn eller på skolen. 

Jeg inviterer også alle jentene i klassen i bursdagen til mitt barn, selv om barnet mitt har etterspurt mindre bursdager hvor vi kan gjøre mer "kule" ting de to siste årene (har begynt å gå vekk fra å ha alle jentene/ guttene). Jeg har valgt at vi likevel inviterer alle, for jeg vet at det ikke er alle som blir invitert til de andre og at det er flere som opplever å sjeldent bli invitert. 

Jeg sier alltid ja til at hun kan ha besøk, av hvor mange barn som vil. Når de kommer føler alle seg velkomne, alle får mat / drikke og blir snakket med og inkludert av oss voksne. 

Jeg tilbyr meg å ha flere barn i bilen på kjøring til ting med litt avstand (bursdager, kamper, arrangementer) når jeg vet at foreldrene jobber eller ikke har bil / mulighet. For å prøve å bidra til at alle får delta, prøver jeg å fylle min bil. 

Jeg stiller meg som frivillig på dugnader eller andre arrangementer / cuper /kamper /FAU / verv hvor jeg blir kjent med de andre foreldrene og deres barn. Opplever da at terskelen er lavere for å gi beskjed til meg om det skulle være noe, eller spørre om hjelp hvis de trenger det. 

Mitt barn har veldig mange venner og blomstrer sosialt. Jeg tror at noe av det skyldes at vi har lagt oss på denne linjen. Det er viktigere for meg at hun er et godt menneske og ser disse verdiene enn at hun gjør det dødsbra på skolen eller er den beste i idretten sin.