Vanskelig med foreldresamarbeid, utredning av adhd

[Lokblomst]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre for ti år siden. Gjennom disse årene har samarbeidet om felles barn vært veldig opp og ned. Barnet var tre år gammel da vi gikk fra hverandre. I perioder går det bra, mens andre ikke i det hele tatt. De siste tre årene har jeg og min samboer hatt omsorg for barnet mitt 70/30 hvor barnet er hos far annenhver helg. 

Ila disse årene har både jeg og samboer fulgt barnet opp med både aktiviteter, all skolearrangementer og foreldremøter/elevsamtaler hvor far har selv vært med kun et par ganger de siste tre årene. Samme gjelder med legetime, tannlege og sykehusbesøk, og egt alt som da er forventet av oss som foreldre. Far har da ikke deltatt på overnevnte. 

Far er ikke lett å få kontakt med, og i perioder er det slik at ingen får tak i ham (skolen, bv osv, og til og med hans egen familie). 

Da far og stemor hadde mer omsorg for barnet, var det en del fravær på skolen, forsentkomninger, lite oppfølging på daglig stell og rutine, utagerende oppførsel, urolig i timene. I denne perioden ønsket far at barnet skulle utredes for adhd, men fikk avslag x antall ganger. Etter klagen ble sendt inn så fikk far mulighet til å ettersende dokumentasjon fra andre instanser, men pga manglende dokumentasjon fra far stod avslaget. 

Nå, flere år etter er far fremdeles opphengt i å utrede barnet. Merk: de siste årene etter barnet fikk fast bosted hos oss har vi fått gode tilbakemeldinger om orden og oppførsel. Gode karakterer, ingen forsentkomninger, lite fravær, generelt en blid gutt. Både tilbakemeldinger fra lærere, helsesykepleiere og til og med legen. 

Både jeg og samboer har jobbet tett med skolen om utfordringer barnet har hatt tidligere. Barnet har da etterhvert deltatt på tiltak i regi av skolen som har fått gode resultater (minirisk-kurs). Barnet går idag på ulike aktiviteter og stortrives, og har også et godt nettverk rundt seg. Vi hadde troen på at med gode og trygge rutiner og rammer, så ville adferden endre seg. Jeg mener også at uavhengig en diagnose eller ikke, så er det viktig for barnet å ha disse rammene rundt seg.

Jeg og samboer er selv i 100% fast jobb. Til tross for mine egne utfordringer - både mental og fysisk helse, så fungerer jeg. Jeg har selv et godt nettverk med gode mennesker som ivaretar meg hvis jeg havner på bunnen. 

Barnefar og stemor er i dag ikke i jobb. Begge har diagnosen adhd. De har tidligere brukt omtrent åtte år på studier uten å oppnå en utdannelse. Ingen av dem har heller jobbet de siste åtte årene. 

Jeg er redd at pga deres manglende ressurser og evnen til å ivareta barnet da skal projisere deres tanker og følelser om diagnosen de selv har. 

Når jeg sier manglende ressurser er pga holdningen dem har til det å ha en jobb, viktigheten å overholde  avtaler i alle former. Dem tar utrolig lett på det, og det er alle andre som må tilpasse seg dem og ikke omvendt. Dette har blitt formidlet til meg også fra barnevernet og familiemedlemmer, så det er ikke noe jeg bare føler på. 

Jeg har sagt om de ønsker å utrede barnet for adhd, så må de da følge opp dette selv - med min samtykke, da. Av erfaring blir det tatt opp, men forventingene og ansvaret legges over på meg. Jeg har forklart at veien å utrede barnet som nå kun har fått god effekt av tiltakene, og kun gode tilbakemeldinger fra samtlige instanser, gjør at dette blir vanskelig. Jeg selv stopper dem ikke, men jeg ønsker ikke å delta i denne prosessen da det tidligere har vært avslag. 

Jeg sitter her med en frustrasjon om at viktigheten for dem ligger i det å kunne stille en diagnose for barnet kontra å være en tilstedeværende forelder. Barnefar er også veldig opptatt av at barnet skal ha en profesjonell å snakke med - noe jeg har vært helt åpen for. Barnet gikk fast til helsesykepleier, men far mener at barnet skal gå til noen andre mer "profesjonelle". Da jeg selv ikke fulgte dette opp fordi barnet sa til meg det ikke ville, så ble jeg møtt med at jeg hindrer barnet i å ha noen å snakke med. Det har vært en lang vei med mye dritt, når det eneste jeg ønsker er at barnet skal ha det like bra her som der. Per dags dato ønsker ikke far å ha barnet 50/50 som vi har hatt tidligere. De har også kjøpt seg hus langt unna barnets omgangskrets, betaler heller ikke barnebidrag eller særbidrag. De kampene far og stemor tar med meg er hovedsaklig om at jeg burde utrede barnet.

Endret 11. august av Lokblomst

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om jeg helt forstår hva problemet er.

Far vil ha barnet utredet, du ser ikke poenget i det, men samtykker om han vil gå videre med å be om en utredning? 

Ok. Funker ikke det da? Gjør det noe at far jabber om dette? Hva legger du i at han "tar kamper med deg" om temaet?

Anonymkode: befc8...8ce