Seksuell trakassering

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i andres tanker rundt dette. Hvis noen blir seksuelt trakassert på jobb og sier ifra til leder, og leder ikke gjør noe med det, hva gjør man da? Og hvis Arbeidstilsynet er der for å beskytte arbeidstaker og arbeidsmiljø, men ikke kan gjøre noe med det, hva gjør man da? Jeg opplever at vi lever i et samfunn der slik oppførsel blir godtatt gjennom å ansvarliggjøre den som blir utsatt for slik behandling. At den som opplever slik behandling kunne svart bedre eller sette grenser (ansvarliggjøring av den som blir utsatt). Vi har et regelverk mot seksuell trakassering og rådgivere (i Arbeidstilsynet) som sier at det er ulovlig og at den som har ansvar for personalet/arbeidstaker har et ansvar. Men når det ikke er tiltak for å gjøre noe, så blir ansvaret igjen lagt hos individet. Og dette er et mønster som går igjen i samfunnet. Så hva er egentlig løsningen? 

Anonymkode: c5d0d...324

[AnonymBruker]

Utfordringen er at det er mer eller mindre opp til enhver å definere hva som er "seksuell trakassering". Men lovverket kan jo ikke operere slik 

Anonymkode: 5f80f...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utfordringen er at det er mer eller mindre opp til enhver å definere hva som er "seksuell trakassering". Men lovverket kan jo ikke operere slik 

Anonymkode: 5f80f...70d

Jeg er enig i at lovverket ikke kan baseres på at enhver selv kan definere noe som seksuell trakassering. Samtidig tror jeg det er litt misvisende å si at det derfor er «opp til enhver» å definere det. Seksuell trakassering er faktisk definert i lovverket, med konkrete kriterier som blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet og at oppmerksomheten har en krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom virkning. 

Men det er samtidig et subjektivt element i dette. Hva som oppleves som uønsket eller krenkende kan ikke nødvendigvis avgjøres uten hensyn til personen som er utsatt og konteksten handlingen skjer i. Det betyr likevel ikke at den utsatte alene avgjør om noe juridisk sett er seksuell trakassering. 

Det jeg egentlig problematiserer i innlegget mitt, er derfor ikke hvor grensen for «seksuell trakassering» juridisk skal gå, men hva som skjer når en arbeidstaker opplever seksuelt krenkende/uønsket atferd, sier fra til arbeidsgiver, og arbeidsgiver likevel ikke gjør noe. Da kan man fort ende i en situasjon hvor ansvaret for å håndtere problemet i praksis legges tilbake på den som er utsatt – «du må sette tydeligere grenser», «du må si fra», «du må unngå personen» osv.

Og det er nettopp den delen jeg synes er interessant: Vi kan ha et regelverk som plasserer ansvaret hos virksomheten, samtidig som den praktiske håndteringen likevel individualiseres. Det er den spenningen jeg forsøker å problematisere

Anonymkode: c5d0d...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er interessert i andres tanker rundt dette. Hvis noen blir seksuelt trakassert på jobb og sier ifra til leder, og leder ikke gjør noe med det, hva gjør man da? Og hvis Arbeidstilsynet er der for å beskytte arbeidstaker og arbeidsmiljø, men ikke kan gjøre noe med det, hva gjør man da? Jeg opplever at vi lever i et samfunn der slik oppførsel blir godtatt gjennom å ansvarliggjøre den som blir utsatt for slik behandling. At den som opplever slik behandling kunne svart bedre eller sette grenser (ansvarliggjøring av den som blir utsatt). Vi har et regelverk mot seksuell trakassering og rådgivere (i Arbeidstilsynet) som sier at det er ulovlig og at den som har ansvar for personalet/arbeidstaker har et ansvar. Men når det ikke er tiltak for å gjøre noe, så blir ansvaret igjen lagt hos individet. Og dette er et mønster som går igjen i samfunnet. Så hva er egentlig løsningen? 

Anonymkode: c5d0d...324

Vernetjenesten først og fremst, fagforeningen hvis ikke vernetjenesten gjør noe, evt politiet hvis det er snakk om grove tilfeller. 

Arbeidstilsynet er ikke rett instans. 

Anonymkode: c8dda...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er enig i at lovverket ikke kan baseres på at enhver selv kan definere noe som seksuell trakassering. Samtidig tror jeg det er litt misvisende å si at det derfor er «opp til enhver» å definere det. Seksuell trakassering er faktisk definert i lovverket, med konkrete kriterier som blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet og at oppmerksomheten har en krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom virkning. 

Men det er samtidig et subjektivt element i dette. Hva som oppleves som uønsket eller krenkende kan ikke nødvendigvis avgjøres uten hensyn til personen som er utsatt og konteksten handlingen skjer i. Det betyr likevel ikke at den utsatte alene avgjør om noe juridisk sett er seksuell trakassering. 

Det jeg egentlig problematiserer i innlegget mitt, er derfor ikke hvor grensen for «seksuell trakassering» juridisk skal gå, men hva som skjer når en arbeidstaker opplever seksuelt krenkende/uønsket atferd, sier fra til arbeidsgiver, og arbeidsgiver likevel ikke gjør noe. Da kan man fort ende i en situasjon hvor ansvaret for å håndtere problemet i praksis legges tilbake på den som er utsatt – «du må sette tydeligere grenser», «du må si fra», «du må unngå personen» osv.

Og det er nettopp den delen jeg synes er interessant: Vi kan ha et regelverk som plasserer ansvaret hos virksomheten, samtidig som den praktiske håndteringen likevel individualiseres. Det er den spenningen jeg forsøker å problematisere

Anonymkode: c5d0d...324

Dette er ikke en filosofisk debatt. Du må sette deg inn i hvordan arbeidsplassen, tjenestelinjen og de ulike instansene fungerer. Da går det lettere frem hvor du må melde fra. 

Anonymkode: c8dda...20e

[AnonymBruker]

De kunne vært flinkere på NTNU å forebygge det (som ikke er klaget inn på). Klaget inn en kvinne til diskriminerings nemda for seksuell trakassering opp mot privat person (at personen selv må svare for anklagene) for atferd i NTNU.

Håper flere gjør det samme som meg, slik at ting kan bli bedre

Fått sendt følgende melding til advokat firmaet til NTNU og klage til diskriminerings nemda som vedlegg, slik at de kan gjøre nødvendige tiltak at det ikke skjer med flere studenter:

Alvorlighets grad: Å true med å brenne ned en bygning, er faktisk bagatellmessig i forhold

Anklage:

§ 298.Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

a.    på offentlig sted, eller
b.    i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

Tiltak:

Saken blir håndtert av nemda, fremfor politiet - saken kan derfor ikke håndteres av politiet, før nemda har håndtert saken.

Gjør oppmerksom på at vedkommende vil kunne bli kontaktet privat, og ville måtte personlig svare på anklagene som har skjedd på NTNU.

Anonymkode: 3d810...b1f