Seksuell trakassering

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i andres tanker rundt dette. Hvis noen blir seksuelt trakassert på jobb og sier ifra til leder, og leder ikke gjør noe med det, hva gjør man da? Og hvis Arbeidstilsynet er der for å beskytte arbeidstaker og arbeidsmiljø, men ikke kan gjøre noe med det, hva gjør man da? Jeg opplever at vi lever i et samfunn der slik oppførsel blir godtatt gjennom å ansvarliggjøre den som blir utsatt for slik behandling. At den som opplever slik behandling kunne svart bedre eller sette grenser (ansvarliggjøring av den som blir utsatt). Vi har et regelverk mot seksuell trakassering og rådgivere (i Arbeidstilsynet) som sier at det er ulovlig og at den som har ansvar for personalet/arbeidstaker har et ansvar. Men når det ikke er tiltak for å gjøre noe, så blir ansvaret igjen lagt hos individet. Og dette er et mønster som går igjen i samfunnet. Så hva er egentlig løsningen? 

Anonymkode: c5d0d...324

[AnonymBruker]

Utfordringen er at det er mer eller mindre opp til enhver å definere hva som er "seksuell trakassering". Men lovverket kan jo ikke operere slik 

Anonymkode: 5f80f...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utfordringen er at det er mer eller mindre opp til enhver å definere hva som er "seksuell trakassering". Men lovverket kan jo ikke operere slik 

Anonymkode: 5f80f...70d

Jeg er enig i at lovverket ikke kan baseres på at enhver selv kan definere noe som seksuell trakassering. Samtidig tror jeg det er litt misvisende å si at det derfor er «opp til enhver» å definere det. Seksuell trakassering er faktisk definert i lovverket, med konkrete kriterier som blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet og at oppmerksomheten har en krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom virkning. 

Men det er samtidig et subjektivt element i dette. Hva som oppleves som uønsket eller krenkende kan ikke nødvendigvis avgjøres uten hensyn til personen som er utsatt og konteksten handlingen skjer i. Det betyr likevel ikke at den utsatte alene avgjør om noe juridisk sett er seksuell trakassering. 

Det jeg egentlig problematiserer i innlegget mitt, er derfor ikke hvor grensen for «seksuell trakassering» juridisk skal gå, men hva som skjer når en arbeidstaker opplever seksuelt krenkende/uønsket atferd, sier fra til arbeidsgiver, og arbeidsgiver likevel ikke gjør noe. Da kan man fort ende i en situasjon hvor ansvaret for å håndtere problemet i praksis legges tilbake på den som er utsatt – «du må sette tydeligere grenser», «du må si fra», «du må unngå personen» osv.

Og det er nettopp den delen jeg synes er interessant: Vi kan ha et regelverk som plasserer ansvaret hos virksomheten, samtidig som den praktiske håndteringen likevel individualiseres. Det er den spenningen jeg forsøker å problematisere

Anonymkode: c5d0d...324