Dødt forhold - hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en mann på 17. året. To barn på 15 og 13 år. Vi er ganske ulike når det gjelder interesser, men snakker greit sammen. Vi har ikke hatt sex på fem år. Mest på grunn av meg, siden jeg har mistet lysten som en konsekvens av skuffelser, ikke føle meg sett, udekte behov som handler om intimitet utenom sex. Gjentatte samtaler om dette i håp om forståelse og bedring har ikke ført til noe endring, og jeg har bare resignert. Det har nok han også. Vi er gode venner som bor sammen nå. Hos meg er det ingen romantiske følelser lenger. Er det flere i lignende situasjon? Hva bør man gjøre? Bli eller gå, og kanskje finne noen man er mer kompatibel med? Tanken på dette er litt skummel, men skal det være sånn?

Anonymkode: a8815...27f

[AnonymBruker]

Flere tusenvis av mennesker i deres situasjon. Mange blir pga. barn og familie AS. 

Jeg hadde ikke giddet. Jeg hadde gjort det slutt.

 

Anonymkode: 09fb5...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Flere tusenvis av mennesker i deres situasjon. Mange blir pga. barn og familie AS. 

Jeg hadde ikke giddet. Jeg hadde gjort det slutt.

 

Anonymkode: 09fb5...9f1

Det føles veldig dramatisk for hele familien. Og barn som er i tenårene.. Jeg er rådvill. Men jeg har økonomi til å finne noe eget, så det er ikke en stopper. Det er alt det andre som gjør valget vanskelig.

Anonymkode: a8815...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er i et forhold med en mann på 17. året. To barn på 15 og 13 år. Vi er ganske ulike når det gjelder interesser, men snakker greit sammen. Vi har ikke hatt sex på fem år. Mest på grunn av meg, siden jeg har mistet lysten som en konsekvens av skuffelser, ikke føle meg sett, udekte behov som handler om intimitet utenom sex. Gjentatte samtaler om dette i håp om forståelse og bedring har ikke ført til noe endring, og jeg har bare resignert. Det har nok han også. Vi er gode venner som bor sammen nå. Hos meg er det ingen romantiske følelser lenger. Er det flere i lignende situasjon? Hva bør man gjøre? Bli eller gå, og kanskje finne noen man er mer kompatibel med? Tanken på dette er litt skummel, men skal det være sånn?

Anonymkode: a8815...27f

Been there done that 

Skummelt å gå, men å legge sexlivet på hylla og ikke ha det godt resten av livet, singel eller sammen med noen som vil det samme i en alder av 44 var uaktuelt for meg. Reparere var også uaktuelt iom at jeg hadde prøvd å bevare kjæreste delen i alle år med en mann som behandlet meg som en del av interiøret og kun var opptatt av en ting: seg selv. Jeg har høy sexlyst og han maste om sex, men hvorfor skulle jeg gi og han bare ta ? Nei takk. Så når han fikk innkalling til meklingstime (som betyr at et brudd er faktum), våknet han, men too little too late. Ble dessverre et bittert brudd og har ikke hatt kontakt med fyren på over 6 år. Vi var gift i nesten 25 år. 

Anonymkode: 72d21...9cf

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg.

Har vært i et forhold i 17 år. Gift i 11. 2 barn på 6 og 9

Forholdet er helt totalt dødt. Jeg sliter også voldsomt med hva jeg skal gjøre. Ingen av oss ønsker at barna skal vokse opp i to hjem og har vel egentlig en avtale om å holde ut til ungene flytter ut. 
Jeg har vært ensom i åresvis. I fjor fant jeg meg en kjæreste. Vi har snakket sammen daglig og møttes jevnlig for sex og kos. Han er med meg på jobbreiser. Det har hjulpet en del. 
Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. 
Barna ønsker garantert at vi skal være sammen som en familie 

Anonymkode: a23a7...36e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Been there done that 

Skummelt å gå, men å legge sexlivet på hylla og ikke ha det godt resten av livet, singel eller sammen med noen som vil det samme i en alder av 44 var uaktuelt for meg. Reparere var også uaktuelt iom at jeg hadde prøvd å bevare kjæreste delen i alle år med en mann som behandlet meg som en del av interiøret og kun var opptatt av en ting: seg selv. Jeg har høy sexlyst og han maste om sex, men hvorfor skulle jeg gi og han bare ta ? Nei takk. Så når han fikk innkalling til meklingstime (som betyr at et brudd er faktum), våknet han, men too little too late. Ble dessverre et bittert brudd og har ikke hatt kontakt med fyren på over 6 år. Vi var gift i nesten 25 år. 

Anonymkode: 72d21...9cf

Fint å høre andres erfaringer. Kjenner meg igjen i mye dessverre.. Har dere felles barn?

Anonymkode: a8815...27f

[AnonymBruker]

Ikke-eksisterende sexliv hadde vært totalt uaktuelt for meg, det syns jeg er altfor viktig til at man bare kan kutte det ut. Men der er jo folk forskjellige. Lever du lenge slik kommer du nok til å møte noen du forelsker deg i, mye bedre å ta et brudd uten at det er andre involvert. Barna takler det.

Anonymkode: 78fb5...dfb

[AnonymBruker]

Har hatt det på samme måte i 8 år. Her er det økonomi som holder meg igjen. Minste ungen er 14 år. Har satt som mål og holde ut til etter konfirmasjonen neste år. Sparer til depositum i skjul. 

Anonymkode: f176b...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Fint å høre andres erfaringer. Kjenner meg igjen i mye dessverre.. Har dere felles barn?

Anonymkode: a8815...27f

Ja, 2 barn og de er voksne nå, men det var krevende å ha så dårlig samarbeid med eksen, spesielt med det yngstebarnet som var 13 år da jeg gikk. Jeg og FVK prøvde å få han til å tenke på barna, men det var dødfødt. Han er fortsatt ganske bitter ifølge barna selv om han har fått seg ny dame. 

Anonymkode: 72d21...9cf

[AnonymBruker]

Har hatt det slik noen år. Har prøvd å snakke med kona om det i mange år, men godtok unnskyldningen om at overgangsalderen var problemet og at det snart blir bedre. Burde avsluttet der og da. Så nå står man der at det har gått 5 år uten at ting er bedre. Hun fikk helt sjokk når jeg sa at jeg ikke orket mer. På tross av at jeg har prøvd å få til kommunikasjon om samlivet vårt har hun tydeligvis trodd at jeg ikke mente alvor og at jeg var lei.

Få deg en elsker om du tenker at dere skal fortsette å være i et bofellesskap med ansvar for felles barn, eller avslutt.

Anonymkode: 60e1e...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har hatt det på samme måte i 8 år. Her er det økonomi som holder meg igjen. Minste ungen er 14 år. Har satt som mål og holde ut til etter konfirmasjonen neste år. Sparer til depositum i skjul. 

Anonymkode: f176b...ba3

Det er ikke lett. Har dere litt ulikt syn på forholdets fremtid siden du sparer i skjul?

Anonymkode: a8815...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har hatt det slik noen år. Har prøvd å snakke med kona om det i mange år, men godtok unnskyldningen om at overgangsalderen var problemet og at det snart blir bedre. Burde avsluttet der og da. Så nå står man der at det har gått 5 år uten at ting er bedre. Hun fikk helt sjokk når jeg sa at jeg ikke orket mer. På tross av at jeg har prøvd å få til kommunikasjon om samlivet vårt har hun tydeligvis trodd at jeg ikke mente alvor og at jeg var lei.

Få deg en elsker om du tenker at dere skal fortsette å være i et bofellesskap med ansvar for felles barn, eller avslutt.

Anonymkode: 60e1e...6b9

Så kjipt. Vi har snakket mye sammen, vi også, uten noe endring. Har ikke prøvd terapi riktignok, men føler at toget har gått for det. Jeg ville kanskje hatt blikket utenfor forholdet, ja, hvis jeg ble værende. Eller kanskje det hadde blitt konsekvensen, bevisst eller ikke. Har dere barn sammen?

Anonymkode: a8815...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg.

Har vært i et forhold i 17 år. Gift i 11. 2 barn på 6 og 9

Forholdet er helt totalt dødt. Jeg sliter også voldsomt med hva jeg skal gjøre. Ingen av oss ønsker at barna skal vokse opp i to hjem og har vel egentlig en avtale om å holde ut til ungene flytter ut. 
Jeg har vært ensom i åresvis. I fjor fant jeg meg en kjæreste. Vi har snakket sammen daglig og møttes jevnlig for sex og kos. Han er med meg på jobbreiser. Det har hjulpet en del. 
Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. 
Barna ønsker garantert at vi skal være sammen som en familie 

Anonymkode: a23a7...36e

Jeg håper mannen din vet så han kan finne seg noen også? 
For du vet du holder han fanget å dette er hans eneste liv ja? Det er noe av det værste man kan gjøre. Å leve mens man ikke unner andre å gjøre.

Anonymkode: 8be5a...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så kjipt. Vi har snakket mye sammen, vi også, uten noe endring. Har ikke prøvd terapi riktignok, men føler at toget har gått for det. Jeg ville kanskje hatt blikket utenfor forholdet, ja, hvis jeg ble værende. Eller kanskje det hadde blitt konsekvensen, bevisst eller ikke. Har dere barn sammen?

Anonymkode: a8815...27f

Ja. Har to barn i tenårene. Gikk med på terapi da hun ønsket det da jeg sa det var over, men forbedringen varte fram til ferien. Så følte jeg at alt var tilbake til som før. Og da gav jeg opp. Så nå blir det å finne noe å bo i hver for oss.

Anonymkode: 60e1e...6b9

[Mike Hawk]

Jeg er en del av denne statistikken.

16år forhold, gift i 10 av dem. 

2 barn på 13år og 10år når vi separerte I 2024.

Hun sa vi lever bare en gang, så la oss våge oss ut i jungelen å finne lykken på nytt. Jeg var egentlig ganske enig, for vi visste begge at det egentlig var over for lenge siden, og det var på tide å gjøre noe med det. 

Trikset tenker jeg er at vi kommuniserte. Vi var begge på samme bølgelengde med hva status i forholdet var. Hadde det vært hun som plutselig bare slapp bomben, så hadde det nok vært verre. 

I dag har vi et bedre forhold sammen enn hva vi har hatt på lenge. Jeg har datet videre, mens hun har funnet lykken i singellivet. Likevel er alt det samme mellom oss som det var de siste par årene før selve forholdet var over.

Eneste forskjellen er gjerne at vi ikke bor sammen lenger og er intime. 

Når vi ikke hadde hatt sex på rundt et års tid, så var det ikke lenger det som var det hardeste. Det hardeste var omveltningen med å bo alene.

Jeg er sikker på at du klarer det du også. 

Endret i går, 22:22 av Mike Hawk

[AnonymBruker]

Akkurat intimitet/sex betyr lite for oss. Vi har heldigvis mye annet som binder oss sammen. Ingen av oss legger mye vekt på sex og det er på ingen måte noe «lim» for vår del.

Hadde derimot omtanken, humoren og fellesskapet blitt borte, så hadde det blitt tungt å se for seg et lykkelig samliv videre.

Anonymkode: 06aed...aa5