Foreldremøte hvor vi må leke

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (12 timer siden):

Si takk og farvel, det gjorde jeg. Er med på foreldresamtale. Alt annet kan man få skriftlig. Tar ikke fri fra jobb eller noe annet for å møte opp på tull og tøys

Samme her. Begynte friskt og deltok på det meste på eldste barnet, men de to neste har jeg totalt vært på ett foreldremøte i barnehagen, ingen på skolen. Ikke før skolestart eller noe. Foreldresamtaler er det som er viktig, og det å få et nettverk i klassen. Det er tusen ganger lettere på naturlig vis, ved at man sier hei og prater to minutter når man leverer samtidig, eller inviterer noen på bursdag, eller ser klassekompis med foreldre i butikken osv. 

Anonymkode: 35a73...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Klart det funker, og er også derfor samarbeidsoppgaver brukes i skole- og undervisningssammenheng. Vi lærer ikke av å sitte passivt og lytte til andre folk snakke, det er en fullstendig utdatert måte å drive undervisning på (og derfor brukes den heller ikke lenger, selv på høyskoler og universiteter går man mer og mer bort fra slik undervisning).

Vi lærer først og fremst i interaksjon med andre mennesker. Foreldremøter i 1. klasse er ikke bare for informasjon, men også for at foreldrene skal få bli kjent med hverandre, dele erfaringer og kunnskap. Dette er mennesker som må forholde seg til hverandre potensielt de neste 10 årene. TS er heldig som har barn på skole som tar foreldresamarbeidet på alvor. Det er en stor del av det å ha barn, og det kommer hele klassen til gode. 

Her må vi bare stole på at de som tross alt sitter på fagkompetansen, og ikke foreldre som ikke våger seg utenfor sin egen komfortsone i frykt for å såre sin egen stolthet. 

Anonymkode: 71dd8...8d2

Nei, det gjør man ikke  

Og det er ikke utdatert å skape relasjoner på naturlig vis. Det som presses på her er relasjonsbygging på kunstig vis. Det gir ikke godt foreldresamarbeid. Relasjoner skapes ved å finne likheter, sammenligninger, dele historier eller informasjon om seg selv på en måte som føles trygg både for den som deler og den som mottar, og ikke minst i passende tempo for de som deltar i interaksjonen. La folk få trene opp og bruke sin egen sosiale kompetanse. Disse oppgavene gjør det motsatte, den overkjører all form for naturlig progresjon i en relasjon, og dermed havner man lenger fra hverandre i stedet for nærmere. 

Anonymkode: 35a73...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Klart det funker, og er også derfor samarbeidsoppgaver brukes i skole- og undervisningssammenheng. Vi lærer ikke av å sitte passivt og lytte til andre folk snakke, det er en fullstendig utdatert måte å drive undervisning på (og derfor brukes den heller ikke lenger, selv på høyskoler og universiteter går man mer og mer bort fra slik undervisning).

Vi lærer først og fremst i interaksjon med andre mennesker. Foreldremøter i 1. klasse er ikke bare for informasjon, men også for at foreldrene skal få bli kjent med hverandre, dele erfaringer og kunnskap. Dette er mennesker som må forholde seg til hverandre potensielt de neste 10 årene. TS er heldig som har barn på skole som tar foreldresamarbeidet på alvor. Det er en stor del av det å ha barn, og det kommer hele klassen til gode. 

Her må vi bare stole på at de som tross alt sitter på fagkompetansen, og ikke foreldre som ikke våger seg utenfor sin egen komfortsone i frykt for å såre sin egen stolthet. 

Anonymkode: 71dd8...8d2

Mam forholder seg kankje til et lite fåtall av foreldrene, det er bare tulle at man forholer seg til en hel klasse av foreldre.

Kun barnas venner, og selv det er begrenset. 

Og ja sånn øå det være, alle er ikke venn med alle og man har ikke tid til å pleie kontakt med 50 foreldre. 

Anonymkode: cb74e...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nei, det gjør man ikke  

Og det er ikke utdatert å skape relasjoner på naturlig vis. Det som presses på her er relasjonsbygging på kunstig vis. Det gir ikke godt foreldresamarbeid. Relasjoner skapes ved å finne likheter, sammenligninger, dele historier eller informasjon om seg selv på en måte som føles trygg både for den som deler og den som mottar, og ikke minst i passende tempo for de som deltar i interaksjonen. La folk få trene opp og bruke sin egen sosiale kompetanse. Disse oppgavene gjør det motsatte, den overkjører all form for naturlig progresjon i en relasjon, og dermed havner man lenger fra hverandre i stedet for nærmere. 

Anonymkode: 35a73...df9

Hva med at det skrives rapport om hvor flink man er til å takle situasjonen da? 

Anonymkode: 99fc8...8cb

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg orker flere foreldremøter. Det samme blir sakt hver gang. Samt ett par foreldre som må diskutere lærer/skolens avgjørelser på undervisning eller friminutt på en særdeles  påståelig måte. Bare så utmattende.. må være krevende å være lærer i disse tider. Jeg er hvert fall ferdig med foreldremøter, føles som jeg har tapt en time av dyrbar fritid kombinert med utmattelse av disse foreldrene som har så sterke meninger om hvor dårlig skolen eller lærere håndterer utfordringer. 

Anonymkode: fb738...b4c

[AnonymBruker]

Jeg har vært med på ett slikt møte i første barnehagen til barnet mitt; etter det byttet vi barnehage og har aldri måttet være med på noe sånt igjen. Skjønner at vi også må velge skole med omhu😬

Anonymkode: 69d20...edd

[AnonymBruker]

Her skal vi ha noe nytt, som de kaller Dialogmøte. Etter dialogmodellen. Hva går det egentlig ut på? Noen som har vært på dette? Det er for siste årene av barneskolen. 

Anonymkode: 65bd5...a4b

[AnonymBruker]

Vi blir kjent når barna våre leker sammen og vi står i døra og henter, eller når vi står i striregn og ser en fotballkamp sammen, eller når vi setter opp et speidertelst sammen, eller når vi kjører ting og tang til korpsets loppemarked. Har aldri blitt kjent med noen på et foreldremøte, og hadde glatt uteblitt på et sånt opplegg. Hos oss er det heldigvis bare informasjon og litt kaffe etterpå, for de som vil - ha det bra, vel hjem.

Anonymkode: 0fb95...f75