Angrer du på at fikk barn

[AnonymBruker]

Er over 30 år og kunne aldri tenkt meg å få barn. Aldri hatt lyst på det. Og det virker som det er sykt jævlig mye styr å mas, mildt sagt. Bråk fra de våkner til de legger seg. Dyrt er det også. Null privatliv... Alle som har fått unger angrer vel fra tid til annen. Men det er vel ikke uvanlig at foreldre angrer intenst over at de fikk unger på en måte som at de ville gjort hva som helst for å ikke blitt det om de kunne skru tiden tilbake? 

 

 

Anonymkode: b94b1...3f7

[AnonymBruker]

Absolutt ikke.  Har fått fem av de også.  Mye mas og mye jobb, men det er verdt absolutt alt slitet. 🤩

Anonymkode: 65152...58b

[AnonymBruker]

vurderer du å få barn likevel TS, selv om du ikke vil ha? Siden du spør mener jeg? 

Anonymkode: b7b46...cba

[AnonymBruker]

Jo, det er uvanlig å angre gjennomgripende og intenst. 

Jeg angrer slett ikke. Kan ikke huske å ha angret et eneste sekund, faktisk, selv om trassanfall og søvnmangel gav noen overopphetede øyeblikk innimellom. Sint, utslitt og lei meg der og da, ja, men angre? Nei.

Og så vil jeg bare si at den hektiske og bråkete perioden med barn er relativt kort. De vokser til og blir fornuftige mennesker etter hvert. Nå er mine tenåringer og bråkete er de hvertfall ikke. De stenger seg inne på rommene sine hele dagen og jeg ser dem bare til måltider.

Anonymkode: 01f49...e58

[Lyslys]

Nei, har to barn i barnehagealder. Det er en berikelse for livet og familien. 
 

Jeg er ikke en gjerrig person og det er i min mening ikke dyrt å ha barn. 

Men det spørs vel hvilken innstilling du har. Opplever at min søster som er langt mer gjerrig og etter min mening egoistisk, synes at det er dyrt med barn. 
 

Dersom du bare vil lever for deg selv og dine egne nytelser bør du ikke få barn.
 

 

[powerpuffen]

Jeg er på samme sted som deg TS; 30 år og barnløs. 

Jeg tror riktignok ikke jeg hadde angret på barn om jeg skulle fått. Jeg er litt der at om det skjer - fint. Hvis ikke, så tror jeg at jeg kan leve et fint og innholdsrikt liv uansett. Kanskje livets store kjærlighet har barn fra før og ikke ønsker seg flere. Da vil jeg akseptere det. Det som styrer mitt ønske om barn er rett og slett kjærligheten, og den eksisterer ikke i mitt liv akkurat nå. 

Når dette er sagt har jeg aldri hatt et sterkt barneønske, men jeg er åpen for at det kan dukke opp om jeg treffer en som faktisk vil ha barn med meg. 

[AnonymBruker]

Angrer absolutt ikke. Det er slitsomt som bare det i perioder, og forandrer livet også på vondt (og for all del også godt), men jeg synes helt klart det er verdt det hele. Når datteren min smiler og er glad overgår det alt annet av gode følelser jeg har kjent noen gang. Jeg hadde vært dypt ulykkelig om jeg ikke fikk opplevd å få barn.

Men det er jo fordi jeg ønsket meg barn, da. For TS er det motsatt, og det er helt fint det også. Jeg antar vel at vi som sterkt ønsker oss barn er mer lykkelige med enn vi ville vært uten, og at de som absolutt ikke ønsker seg barn er mer lykkelige uten enn de ville vært med.   

Anonymkode: e5241...b55

[Thyra]

Man angrer jo ikke på et barn man har fått!!! Selv om livet skulle bli tyngre og vanskeligere med barn, så er jo barnet/barna den/de man elsker høyest i livet, og når man først har fått dem så ønsker man jo ikke at de ikke hadde eksistert.

[AnonymBruker]

ei bekjent av meg angrer. Dattera hennes er noen og tjue, men pga psykiske lidelser og masse kav så har mora veldig mye stress med henne framleis. 

Hun angrer ofte 

Anonymkode: b7b46...cba

[AnonymBruker]

Bare det siste. Elsker ungen, men ikke alt som medfølger.

Anonymkode: cbc22...901

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg angrer direkte… 

MEN!!!! Jeg skal absolutt innrømme at jeg kunne ikke forestille meg hvor overveldende det er å ha barn…. 
Men det er jo ikke bare pga barna.. Livet skjedde virkelig etter barna kom..

Og jeg var ikke forberedt på hvor krevende alt skulle bli med jobb, ekteskap, hjem, eldre foreldre, kronisk sykdom hos far, og hvor mutters alene jeg har følt meg de siste 10 årene…

Vil tro foreldreskapet ville føltes annerledes om far hadde vært friskere..

Så angrer ikke direkte på barna, men det er tungt å i praksis være alene mor, det var jo ikke planen.. 

Anonymkode: 4b02a...ec3

[Jadasikkert29]

Både ja og nei.

Klarer ikke å se for meg ett liv uten sønnen min men skulle sånn ønske at ting ble annerledes. Er veldig redd for hva slags liv han kommer til å få.

(Han har PU,epilepsi og er autistisk)

Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake så hadde jeg ikke blitt gravid..

Men nå som han er her så gjør vi så godt vi kan for å gi han ett så godt liv som mulig ❤️

[hjelpen er nær]

Nei, bare hvem jeg fikk med ! For en bragd ha en som ligner på deg oppfører seg som deg 😂  Den gleden av og se mestringsfølelse, hvordan de er uredde på alt (helt til mor syr puter og sier det er farlig ) Akkurat som om jeg hadde sluppet ungen ned trappa 💁🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Ja, angrer hver dag. 

Anonymkode: 34d23...36a

[AnonymBruker]

Nei, angrer ikke, aldri angret.

Anonymkode: d82cf...1b0

[AnonymBruker]

Kan ikke huske et eneste øyeblikk jeg har angret, heller ikke da yngste hadde kolikk og eldste trasset dagen lang. 

Anonymkode: 9a2c5...4a6

[AnonymBruker]

Det mange uten barn ikke skjønner er at det er ikke det friksjonsfrie og lettvinte som alltid gir mest lykke og mening. Å ha barn er en krevende jobb, men det er et meningsfullt liv

Anonymkode: 95e54...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er over 30 år og kunne aldri tenkt meg å få barn. Aldri hatt lyst på det. Og det virker som det er sykt jævlig mye styr å mas, mildt sagt. Bråk fra de våkner til de legger seg. Dyrt er det også. Null privatliv... Alle som har fått unger angrer vel fra tid til annen. Men det er vel ikke uvanlig at foreldre angrer intenst over at de fikk unger på en måte som at de ville gjort hva som helst for å ikke blitt det om de kunne skru tiden tilbake? 

 

 

Anonymkode: b94b1...3f7

Aldri angret. Har 4. kjenner ingen som angrer. 

Anonymkode: 872fe...454

[AnonymBruker]

Har to gutter på 1,5 og 3,5 år. Det er et kjør fra morgen til kveld. Men herremin for noen fantastiske skapninger vi har laget. Elsker de over alt! Har aldri angret, til tross for utfordrende perioder og utmattet mann.

Jeg kjente ikke på noe ønske om å få barn og hadde lite erfaring med barn, ble gravid ved en tilfeldighet.

Men det er som noen sier, en berikelse som ikke kan beskrives. Ville ikke anbefalt det om man har helseproblemer og nok med seg selv. Er ikke rart at mange går fra hverandre i småbarnsfasen, kunne revet av hodet på samboer ved flere anledninger. Heldigvis elsker jeg han også så går bra😂

 

Anonymkode: ad45d...fbe