Ekstremt treig tenåring med ADHD

[AnonymBruker]

Dere bruker mer tid på å hjelpe din datter enn hva en venninne gjør med sitt barn som er psykisk utviklingshemmet.

Din datter kunne brukt medisiner og kanskje klart seg bedre selv uten hjelp, det dere gjør nå er å knekke selvfølelsen og selvtilliten fordi hun må ha like mye oppfølgning som en treåring. Det er omsorgssvikt.

Anonymkode: e3a6a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke hør på alle de som misjonerer for medisinering. Legeforeningen selv sier at man ikke bør medisinere før andre tiltak er godt utprøvd, på grunn av både bivirkninger og potensielle langtidsvirkninger.

Og husk en ting: tenåringsjenter kan være ekstremt treige, også de uten adhd! 

Vi fikk et treningsprogram til vår datter da vi bodde i USA for noen år siden, og det fungerte veldig bra! Det gikk ut på å bryte ned kjedelige oppgaver  i enkeltdeler isteden for å bli overveldet av helheten, øve,  premiere seg selv når man er ferdig osv. 

Går forresten strålende med henne i dag, aldri brukt medisiner.

Anonymkode: 222a0...d2b

Så det at det gikk bra med din datter er nok til å konkludere med at medisiner til andres barn ikke kan hjelpe?

Man skal høre mye før ørene detter av.

 

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så det at det gikk bra med din datter er nok til å konkludere med at medisiner til andres barn ikke kan hjelpe?

Man skal høre mye før ørene detter av.

 

Anonymkode: 2e58f...4b0

Så du klarer ikke å lese? 
Jeg skrev at man bør prøve andre strategier først (nei, ikke masing), du vet - akkurat som legeforeningen anbefaler.

Jeg er sjokkert over hvor mange som konkluderer med at TS sin datter skal ha medisiner, jeg da. Men dere vet sikkert bedre enn legene.

Anonymkode: 222a0...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du klarer ikke å lese? 
Jeg skrev at man bør prøve andre strategier først (nei, ikke masing), du vet - akkurat som legeforeningen anbefaler.

Jeg er sjokkert over hvor mange som konkluderer med at TS sin datter skal ha medisiner, jeg da. Men dere vet sikkert bedre enn legene.

Anonymkode: 222a0...d2b

Jeg ser ingen som konkluderer med at TS sin datter skal ha medisiner. Jeg ser derimot flere som argumenterer for hvorfor det ikke bør utelukkes helt.

Du vet at den strategien du beskriver brukes ofte best sammen med medisiner. Det er ikke alle barn som klarer det uten drahjelp.

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du kan jo prøve å forestille deg at du skal gjøre lekser. Oppgaven tar normalt 10 minutter. Men, du har mye støy i hodet, mange tanker på en gang og alle drar deg i forskjellig retning. Først er oppgaven veldig vanskelig å sette i gang med i utgangspunktet, og så får du all støyen. Du blir lett distrahert og ender om med å kjempe mot deg selv i 2 timer om du i det hele tatt makter det før du gir etter for stemmen som sier at det er mye lettere å ta konsekvensene for å la være vinner.

Ville du ikke da hatt god nytte av en medisin som gjør det lettere for deg å komme i gang, stilner støyen og lar deg konsentrere deg nok til å utføre oppgavene innen rimelig tid og med minimalt med indre stress og uro?

Husk at å måtte holde masken ute blant folk sliter veldig på et menneske. Da er det ikke rart kroppen kollapser og følelsene kommer ut når man er hjemme i sitt trygge hjem.

Anonymkode: 2e58f...4b0

Jeg har ADHD selv. Jeg vet hvordan det føles, både med og uten medisiner. 

Lekser går strålende, hun elsker skolen og har 5 eller 6 i nesten alle fag. Har ikke opplevd at lekser hverken tar ekstra tid, eller at hun mangler motivasjon for det. Vi tilrettelegger ved å sørge for en hyggelig plass å jobbe (spisebordet), en kopp te og litt snacks, samt at vi er tilstede i samme rom for å kunne hjelpe hvis hun står fast. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ikke hør på alle de som misjonerer for medisinering. Legeforeningen selv sier at man ikke bør medisinere før andre tiltak er godt utprøvd, på grunn av både bivirkninger og potensielle langtidsvirkninger.

Og husk en ting: tenåringsjenter kan være ekstremt treige, også de uten adhd! 

Vi fikk et treningsprogram til vår datter da vi bodde i USA for noen år siden, og det fungerte veldig bra! Det gikk ut på å bryte ned kjedelige oppgaver  i enkeltdeler isteden for å bli overveldet av helheten, øve,  premiere seg selv når man er ferdig osv. 

Går forresten strålende med henne i dag, aldri brukt medisiner.

Anonymkode: 222a0...d2b

Du har ikke en link til dette programmet by any chance? Og takk. ❤️ 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men dere vet sikkert bedre enn legene.

Jeg måtte bare kommentere denne også. Ja, faktisk i vårt tilfelle viste det seg at vi visste bedre enn legene (psykiaterne).

En psykiater og psykolog ser barnet kanskje maks en gang i uken, ofte sjeldnere. Disse timene brukes til å gjøre seg opp en mening basert på hva barnet selv sier fra time til time.

Når barnet sier forskjellig fra gang til gang ut i fra dagsform så blir det ofte tatt avgjørelser på feil grunnlag. 

Det var tilfellet her, og med en gang de åpnet for å lytte til hva jeg sa også så traff de riktig diagnose og åpnet fot medisiner som har gjort barnets utforsringer mye lettere for henne å håndtere.

De har til og med lagt seg langflat og beklaget at de ikke lyttet mer til meg fra starten av.

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ADHD selv. Jeg vet hvordan det føles, både med og uten medisiner. 

Lekser går strålende, hun elsker skolen og har 5 eller 6 i nesten alle fag. Har ikke opplevd at lekser hverken tar ekstra tid, eller at hun mangler motivasjon for det. Vi tilrettelegger ved å sørge for en hyggelig plass å jobbe (spisebordet), en kopp te og litt snacks, samt at vi er tilstede i samme rom for å kunne hjelpe hvis hun står fast. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Selv om du har ADHD så betyr ikke det at hennes ADHD er som din. Ærlig talt, du lager et langt innlegg med klaging og det er ikke måte på hvor mye tid dere bruker på småting og så er det en løsning som kunne har hjulpet din datter til å føle seg normal og slippe å bruke så mye tid på små oppgaver. Livet er mer enn bare gode karakterer det er jo nå hun skal få prøve seg litt selv, finne seg selv og modne. Hun vil falle bak om mor og far må stå å passe på at hun får pusset tennene innenfor en rimelig tid.

Anonymkode: e3a6a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ADHD selv. Jeg vet hvordan det føles, både med og uten medisiner. 

Lekser går strålende, hun elsker skolen og har 5 eller 6 i nesten alle fag. Har ikke opplevd at lekser hverken tar ekstra tid, eller at hun mangler motivasjon for det. Vi tilrettelegger ved å sørge for en hyggelig plass å jobbe (spisebordet), en kopp te og litt snacks, samt at vi er tilstede i samme rom for å kunne hjelpe hvis hun står fast. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Du vet hvordan din ADHD føles. Jeg forstår at det er lett å tro at det oppleves likt for alle, men slik er det ikke i virkeligheten. At du vet hvordan livet ditt føles med og uten medisiner, er ikke noe svar på hvordan hennes liv vil oppleves med eller uten medisiner.

At hun gjør det bra på skolen er jo kjempeflott. Samtidig er vel målet at hun skal ha det bra generelt i livet, og ikke bare få gode karakterer? Eller tenker du at det er skolen og prestasjonene der som veier tyngst?

Om medisiner eller ingen medisiner er det beste valget for henne, vet ingen her inne. Men selv om du har diagnosen, vet heller ikke du hvordan medisiner eventuelt kan påvirke situasjonen hun lever med. Om dere ønsker å forsøke eller ikke er så klart opp til dere, men jeg synes det er trist å høre at du utelukker det totalt. 

Jeg har vært i samme situasjon som du beskriver. Min mor hadde erfaring med medisiner, og ønsket at jeg ikke skulle bruke dette. Jeg og gjorde det godt på skolen og sosialt, men det var et evig slit. Da jeg ble myndig begynte jeg på medisiner, og livet endret seg drastisk. Det endte med et enormt sinne mot mine foreldre som nektet meg dette hjelpemiddelet på bakgrunn av sine egne erfaringer. Forholdet vårt er fremdeles ikke det samme i dag.

Min situasjon er så klart ikke overførbar til hva dere opplever, alle situasjoner er ulike. Men mitt beste tips er å ikke utelukke noen hjelpemidler, uavhengig av om det er nye kurs, øvelser eller medisinering.

Lykke til til dere ❤️ 

Anonymkode: 77048...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ADHD selv. Jeg vet hvordan det føles, både med og uten medisiner. 

Lekser går strålende, hun elsker skolen og har 5 eller 6 i nesten alle fag. Har ikke opplevd at lekser hverken tar ekstra tid, eller at hun mangler motivasjon for det. Vi tilrettelegger ved å sørge for en hyggelig plass å jobbe (spisebordet), en kopp te og litt snacks, samt at vi er tilstede i samme rom for å kunne hjelpe hvis hun står fast. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Jeg burde kanskje vært tydeligere på at akkurat det eksempelet var ment til de som mener at medisining aldri fører med seg noe godt 😊

Jeg synes datteren deres er super flink som klarer å stå på og kjempe seg igjennom det. Der er dere og hun heldige.

Selvsagt er det dere som kjenner deres situasjon og hva som er best.

Alle barn er forskjellige, men jeg mener allikevel at dersom et barn har så store utfordringer at det hemmer barnet så blir det feil å ikke la det få tilbud om utprøving av medisiner som kan hjelpe.

 

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Medisinene er ikke ment til å "fikse" utagering. Medisinene er rett og slett for at de skal fungere bedre på mange måter. 

Anonymkode: 2e58f...4b0

Ja, og det medisinene også gjør er å ta vekk mye personlighet og ikke minst det er faktisk ikke bare en liten vitaminpille liksom. 
Plager han ikke andre og ødelegger andres liv, så skal vi hjelpe han med å få er godt liv uten slike medisiner. 
Det er også slik at mye i livet blir utelukket om du har adhd på papirer så det er også en grunn til at vi ikke utreder. Dette kommer fra min side, ingen av oss bruker medisiner. Verken jeg, søstra mi eller pappa. 

Anonymkode: 9b44f...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, og det medisinene også gjør er å ta vekk mye personlighet og ikke minst det er faktisk ikke bare en liten vitaminpille liksom. 
Plager han ikke andre og ødelegger andres liv, så skal vi hjelpe han med å få er godt liv uten slike medisiner. 
Det er også slik at mye i livet blir utelukket om du har adhd på papirer så det er også en grunn til at vi ikke utreder. Dette kommer fra min side, ingen av oss bruker medisiner. Verken jeg, søstra mi eller pappa. 

Anonymkode: 9b44f...f1d

Som jeg har skrevet tidligere så er alle med ADHD forskjellige. Noen kan ha nytte av medisinering og andre ikke.

Noen blir hemmet av medisiner og andre får et mye bedre liv med medisiner da de slipper å bli hemmet av utfordringene de strever med.

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at hun faktisk har adhd? Man skal jo ha problemer på minst to arenaer for å oppfylle kriteriene. Altså, det holder ikke at det kun er hjemme hun sliter, hun må også ha problemer sosialt eller på skolen for at diagnosen skal være riktig.

Anonymkode: 222a0...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg ser ingen som konkluderer med at TS sin datter skal ha medisiner. Jeg ser derimot flere som argumenterer for hvorfor det ikke bør utelukkes helt.

Du vet at den strategien du beskriver brukes ofte best sammen med medisiner. Det er ikke alle barn som klarer det uten drahjelp.

Anonymkode: 2e58f...4b0

Du ser ingen? Wow.
Jo, det konkluderes med fra flere at hun skal ha medisiner. Les for eksempel det første innlegget etter HI.

Anonymkode: 222a0...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du ser ingen? Wow.
Jo, det konkluderes med fra flere at hun skal ha medisiner. Les for eksempel det første innlegget etter HI.

Anonymkode: 222a0...d2b

Når ts avskriver dette med de store problemene som hennes barn har så reagerer vi på at hun har utelukket medisiner.

Ingen som mener man skal tvangsmedisinere jenta men når hun fungerer så dårlig hjemme så er det verdt å prøve, i det minste at jenta kan ta valget selv i samråd med noen som er objektive og ikke bare presser sine erfaringer og ønsker over på henne.

Anonymkode: e3a6a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du har ikke en link til dette programmet by any chance? Og takk. ❤️ 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Nei, det er noen år siden, så har det dessverre ikke. Men det finnes jo noen ressurser på nett. Fant dette ved et kjapt Gooogle-søk:

https://www.childrenshospital.org/sites/default/files/2022-11/Guided Self-Management Tools for ADHD - Teens 13-16.pdf

Anonymkode: 222a0...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når ts avskriver dette med de store problemene som hennes barn har så reagerer vi på at hun har utelukket medisiner.

Ingen som mener man skal tvangsmedisinere jenta men når hun fungerer så dårlig hjemme så er det verdt å prøve, i det minste at jenta kan ta valget selv i samråd med noen som er objektive og ikke bare presser sine erfaringer og ønsker over på henne.

Anonymkode: e3a6a...ab1

For å utfordre litt: Har denne tenåringen virkelig «store problemer»? Hun er veldig flink på skolen, gjør lekser raskt og bra, har gode venner, det er ikke snakk om verken rus, kriminalitet, selvskading, spiseforstyrrelser eller andre alvorlige ting. Kun at hun bruker lang tid på å pusse tenner og stelle seg. Er det «store problemer?»

Nei vel, så får de ikke spilt kort eller sett på Netflix den kvelden, men er det så farlig?

 

Anonymkode: 222a0...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har en 14-åring med ADHD, som for det meste fungerer bra. Skolearbeid går bra (med litt støtte), hun har funnet seg noen gode venninner (de fleste har også adhd/autisme), og hun er stort sett blid, hjelpsom og omtenksom. Vi tar det meste av det som krever eksekutiv funksjonsevne, for det skorter det, men det går også greit, og hun blir bedre med alderen føler jeg. 

Det aller største problemet vi har er at hun bruker ekstremt lang tid på alle hverdagsoppgaver, som å ordne seg morgen og kveld, eller spise måltider. 😵‍💫 Jeg blir fullstendig sprø av at ingenting går av seg selv, hun blir distrahert kontinuerlig, og med mindre én av oss fysisk skyver henne fra aktivitet til aktivitet eller minner henne på hva hun skulle (maser) så faller hun helt ut av det og begynner å vase med andre ting. F. Eks når hun skal kle av seg, begynner hun å prøve klær fra skapet, eller file negler, eller stable doruller på en innovativ måte eller synge og danse foran speilet. 

Vi har prøvd alt mulig. Timer (inkludert en fancy visuell hjelpemiddelklokke som teller ned og har alarm), mas, fysisk skyving i riktig retning, fullstendig hands off (da er hun i seng kl 23 selv om hun begynte kvelden kl 19:30. Kvelds + ordning burde ta 30 min, men tar minimum 1,5 time hver dag. 

Konsekvensen av at hun bruker uendelig lang tid på alle basaloppgaver er jo mindre tid til alt annet. Både sosiale aktiviteter, lesing på senga, filmkvelder og andre hyggelige ting må utgå for at hun skal komme seg i seng eller få i seg frokost. 😭 Det går utover henne selv, men også oss foreldre og søsknene. 

Hun synes selv det er fortvilende, og er veldig lei av masingen, men hun klarer virkelig ikke å fokusere på kjedelige oppgaver. Jeg tror henne når hun sier "men jeg prøver jo virkelig mamma!" 

Hun ble utredet privat men via BUP for noen år siden, men etter hun fikk diagnosen og vi takket nei til medisinering, så har vi ikke fått noen form for oppfølging. Ingen kurs eller noe. Vi foreldre har lest oss grundig opp og er ressurssterke, og jeg føler kanskje hun ikke ble prioritert ettersom ting fungerer så bra på skole og sånn. Men det er jo egentlig fordi vi har fulltidsjobb med å tilpasse hele tilværelsen hennes. 😢 

Vi tar gjerne den jobben altså, vi trenger bare hjelp med den ekstremt slitsomme tregheten hennes. Vi kunne hatt 2-3 timer mer hver dag til nyttige og hyggelige ting, som spises opp av 20 minutter på å pusse tenner og 30 min på å skifte til pysj osv. 

Er det noen som vet hva vi kan gjøre? Medisinering er ikke et alternativ, jeg har selv brukt det i mange år, og ønsker ikke å sette henne på slikt så lenge skolen går bra. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Du spør om råd til å fjerne kjerneproblemet med Adhd. Hun er født sånn. Eneste rådet jeg kan gi er å akseptere henne som den hun er og gi henne masse ros når ting går bra/de små oppgavene hun mestrer sånn at hun ikke ender opp som voksen med lav selvfølelse❤️

Anonymkode: d1b26...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, og det medisinene også gjør er å ta vekk mye personlighet og ikke minst det er faktisk ikke bare en liten vitaminpille liksom. 
Plager han ikke andre og ødelegger andres liv, så skal vi hjelpe han med å få er godt liv uten slike medisiner. 
Det er også slik at mye i livet blir utelukket om du har adhd på papirer så det er også en grunn til at vi ikke utreder. Dette kommer fra min side, ingen av oss bruker medisiner. Verken jeg, søstra mi eller pappa. 

Anonymkode: 9b44f...f1d

Kanskje personligheten hennes er de tingene dere ikke har tid til? Hun prøver klær å bygger tårn? Har hun det gøy? For kanskje hun trives med noe av det dere vil få fart på? 

Anonymkode: 6222f...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, og det medisinene også gjør er å ta vekk mye personlighet og ikke minst det er faktisk ikke bare en liten vitaminpille liksom. 
Plager han ikke andre og ødelegger andres liv, så skal vi hjelpe han med å få er godt liv uten slike medisiner. 
Det er også slik at mye i livet blir utelukket om du har adhd på papirer så det er også en grunn til at vi ikke utreder. Dette kommer fra min side, ingen av oss bruker medisiner. Verken jeg, søstra mi eller pappa. 

Anonymkode: 9b44f...f1d

Går man på riktige medisiner så endres ikke personlighet noe i det hele tatt. Jeg har ADHD og selv ikke mannen min kan merke forskjell på meg medisinert/umedisinert. 

Å bruke timesvis på kveldsstell er ikke "personlighet", det er å ikke fungerer i hverdagen. Jeg får helt vondt av hvor slitsomt og fortvilende det må være for datteren, samtidig som at som mor maser og omtaler problemene som "vasing" (vasing er noe man velger å gjøre), og ikke gir henne noen faktiske verktøy (nei, timer og mas er ikke verktøy). 

Anonymkode: bfcbc...937