Ekstremt treig tenåring med ADHD

[AnonymBruker]

Vi har en 14-åring med ADHD, som for det meste fungerer bra. Skolearbeid går bra (med litt støtte), hun har funnet seg noen gode venninner (de fleste har også adhd/autisme), og hun er stort sett blid, hjelpsom og omtenksom. Vi tar det meste av det som krever eksekutiv funksjonsevne, for det skorter det, men det går også greit, og hun blir bedre med alderen føler jeg. 

Det aller største problemet vi har er at hun bruker ekstremt lang tid på alle hverdagsoppgaver, som å ordne seg morgen og kveld, eller spise måltider. 😵‍💫 Jeg blir fullstendig sprø av at ingenting går av seg selv, hun blir distrahert kontinuerlig, og med mindre én av oss fysisk skyver henne fra aktivitet til aktivitet eller minner henne på hva hun skulle (maser) så faller hun helt ut av det og begynner å vase med andre ting. F. Eks når hun skal kle av seg, begynner hun å prøve klær fra skapet, eller file negler, eller stable doruller på en innovativ måte eller synge og danse foran speilet. 

Vi har prøvd alt mulig. Timer (inkludert en fancy visuell hjelpemiddelklokke som teller ned og har alarm), mas, fysisk skyving i riktig retning, fullstendig hands off (da er hun i seng kl 23 selv om hun begynte kvelden kl 19:30. Kvelds + ordning burde ta 30 min, men tar minimum 1,5 time hver dag. 

Konsekvensen av at hun bruker uendelig lang tid på alle basaloppgaver er jo mindre tid til alt annet. Både sosiale aktiviteter, lesing på senga, filmkvelder og andre hyggelige ting må utgå for at hun skal komme seg i seng eller få i seg frokost. 😭 Det går utover henne selv, men også oss foreldre og søsknene. 

Hun synes selv det er fortvilende, og er veldig lei av masingen, men hun klarer virkelig ikke å fokusere på kjedelige oppgaver. Jeg tror henne når hun sier "men jeg prøver jo virkelig mamma!" 

Hun ble utredet privat men via BUP for noen år siden, men etter hun fikk diagnosen og vi takket nei til medisinering, så har vi ikke fått noen form for oppfølging. Ingen kurs eller noe. Vi foreldre har lest oss grundig opp og er ressurssterke, og jeg føler kanskje hun ikke ble prioritert ettersom ting fungerer så bra på skole og sånn. Men det er jo egentlig fordi vi har fulltidsjobb med å tilpasse hele tilværelsen hennes. 😢 

Vi tar gjerne den jobben altså, vi trenger bare hjelp med den ekstremt slitsomme tregheten hennes. Vi kunne hatt 2-3 timer mer hver dag til nyttige og hyggelige ting, som spises opp av 20 minutter på å pusse tenner og 30 min på å skifte til pysj osv. 

Er det noen som vet hva vi kan gjøre? Medisinering er ikke et alternativ, jeg har selv brukt det i mange år, og ønsker ikke å sette henne på slikt så lenge skolen går bra. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

[AnonymBruker]

Herregud, gi nå datteren din medisiner!!!!!

Anonymkode: 17445...dcf

[AnonymBruker]

Hun fungerer ikke i hverdagen TS. Da er medisinering veien å gå.

Du utsetter henn jo for nedlag etter nedlag fordi du er så bastant. Hva så om skolen fungerer.

Det betyr ikke at den faktisk fungerer fordi hun sliter så mye hjemme. Hun bruker alt for mye energi på skolen der hun maskerer problemene. 

Jeg syns du bare utsetter et stort problem som vil føre til at hun vil gå på en skikkelig smell når vgs kommer ❤️

Jeg har selv en mann med adhd. Ser selv hva livet gjør med han uten medisiner. Han takler kun jobben. Hjemme må jeg ordne alt eller så går jobben hans i grus. 

Så nei din datter fungerer ikke 🤦‍♀️

Anonymkode: ce62c...bb4

[AnonymBruker]

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

La henne i det minste få PRØVE medisiner da, herrefred stakkars jente!!

Anonymkode: 17445...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Så flott at du klarer deg uten medisiner. Det gjør heldigvis mange med diagnosen. Samtidig kan det hende at datteren din opplever ADHD-diagnosen annerledes enn hva du gjør, og har andre behov enn deg.

Jeg forstår at du opplever medisiner som skummelt eller uaktuelt, men det høres jo ut som datteren din virkelig forsøker, men rett og slett ikke får det til. Er det noen årsak til medisinmotstanden din? Jeg har full forståelse for at det beste er å leve uten, dersom man kan det. Samtidig høres jo datteren din ut som en kandidat som kunne hatt nytte av denne. Hvorfor er du så i mot å gi det et forsøk? Man kan alltids avslutte dersom det ikke passer henne.

Anonymkode: 77048...96c

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi har en 14-åring med ADHD, som for det meste fungerer bra. Skolearbeid går bra (med litt støtte), hun har funnet seg noen gode venninner (de fleste har også adhd/autisme), og hun er stort sett blid, hjelpsom og omtenksom. Vi tar det meste av det som krever eksekutiv funksjonsevne, for det skorter det, men det går også greit, og hun blir bedre med alderen føler jeg. 

Det aller største problemet vi har er at hun bruker ekstremt lang tid på alle hverdagsoppgaver, som å ordne seg morgen og kveld, eller spise måltider. 😵‍💫 Jeg blir fullstendig sprø av at ingenting går av seg selv, hun blir distrahert kontinuerlig, og med mindre én av oss fysisk skyver henne fra aktivitet til aktivitet eller minner henne på hva hun skulle (maser) så faller hun helt ut av det og begynner å vase med andre ting. F. Eks når hun skal kle av seg, begynner hun å prøve klær fra skapet, eller file negler, eller stable doruller på en innovativ måte eller synge og danse foran speilet. 

Vi har prøvd alt mulig. Timer (inkludert en fancy visuell hjelpemiddelklokke som teller ned og har alarm), mas, fysisk skyving i riktig retning, fullstendig hands off (da er hun i seng kl 23 selv om hun begynte kvelden kl 19:30. Kvelds + ordning burde ta 30 min, men tar minimum 1,5 time hver dag. 

Konsekvensen av at hun bruker uendelig lang tid på alle basaloppgaver er jo mindre tid til alt annet. Både sosiale aktiviteter, lesing på senga, filmkvelder og andre hyggelige ting må utgå for at hun skal komme seg i seng eller få i seg frokost. 😭 Det går utover henne selv, men også oss foreldre og søsknene. 

Hun synes selv det er fortvilende, og er veldig lei av masingen, men hun klarer virkelig ikke å fokusere på kjedelige oppgaver. Jeg tror henne når hun sier "men jeg prøver jo virkelig mamma!" 

Hun ble utredet privat men via BUP for noen år siden, men etter hun fikk diagnosen og vi takket nei til medisinering, så har vi ikke fått noen form for oppfølging. Ingen kurs eller noe. Vi foreldre har lest oss grundig opp og er ressurssterke, og jeg føler kanskje hun ikke ble prioritert ettersom ting fungerer så bra på skole og sånn. Men det er jo egentlig fordi vi har fulltidsjobb med å tilpasse hele tilværelsen hennes. 😢 

Vi tar gjerne den jobben altså, vi trenger bare hjelp med den ekstremt slitsomme tregheten hennes. Vi kunne hatt 2-3 timer mer hver dag til nyttige og hyggelige ting, som spises opp av 20 minutter på å pusse tenner og 30 min på å skifte til pysj osv. 

Er det noen som vet hva vi kan gjøre? Medisinering er ikke et alternativ, jeg har selv brukt det i mange år, og ønsker ikke å sette henne på slikt så lenge skolen går bra. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Nr 1 medisiner henne! Det her ødelegger for hu! Nr 2 kan være det hjelper seg sent i tenårene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Din datter er ikke deg! Gud, jeg er glad mine foreldre valgte å medisinere meg. Hvorfor spør du om råd i det hele tatt? Du har jo selv ADHD, klarer deg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaring og faglig kunnskap. Du kan jo alt fra før.

Anonymkode: f87df...78d

[Labbefrøken]

Ville øvd konkret på en situasjon av gangen. Feks: "Kle av seg". Gå gjennom hvordan hun skal gjøre det og hvor hun skal legge klærne. Fortell at hun skal gjøre det så fort hun kan. Avhengig av motvasjon kan dere også gi max tid. All tid hun da ikke bruker på avkledning går til et eller annet hyggelig.  Feks. kan hun kle av seg å ta på pysj og hun får så all resterende tid (30 min - brukt tid) til å se på serie, lese bok, pussle med deg eller et eller annet som er mer givende for henne og familien. 

Jeg ville kun ha gjort det med en situasjon av gangen, da det er stressende å skulle skynde seg så. Men samtidig kan dette ene øyeblikket med å skynde seg gi mange andre fine øyeblikk.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke utredet min sønn ts, fordi han gjør det bra på skolen. Derimot lever vi det samme livet som dere, jeg har spurt om veiledning og hjelp, med gode råd. Det vi får er vi kan utrede og sette han på medisiner. 
Jeg er også imot disse medisinene for barn, spesielt barn som ikke utagerer å ødelegger andre barn på sin vei. 
Jeg ser at skolen nå klager på orden, og det er like kaos hos oss i ferier (om ikke mer) som på skoledager. 
Jeg er utslitt når kvelden kommer, føler liksom tenårene forsterker problemet. 
Han er forresten en 14 åring han min også. 
Jeg ville bare si du og din datter har min medfølelse ts ♥️

Anonymkode: 9b44f...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi har en 14-åring med ADHD, som for det meste fungerer bra. Skolearbeid går bra (med litt støtte), hun har funnet seg noen gode venninner (de fleste har også adhd/autisme), og hun er stort sett blid, hjelpsom og omtenksom. Vi tar det meste av det som krever eksekutiv funksjonsevne, for det skorter det, men det går også greit, og hun blir bedre med alderen føler jeg. 

Det aller største problemet vi har er at hun bruker ekstremt lang tid på alle hverdagsoppgaver, som å ordne seg morgen og kveld, eller spise måltider. 😵‍💫 Jeg blir fullstendig sprø av at ingenting går av seg selv, hun blir distrahert kontinuerlig, og med mindre én av oss fysisk skyver henne fra aktivitet til aktivitet eller minner henne på hva hun skulle (maser) så faller hun helt ut av det og begynner å vase med andre ting. F. Eks når hun skal kle av seg, begynner hun å prøve klær fra skapet, eller file negler, eller stable doruller på en innovativ måte eller synge og danse foran speilet. 

Vi har prøvd alt mulig. Timer (inkludert en fancy visuell hjelpemiddelklokke som teller ned og har alarm), mas, fysisk skyving i riktig retning, fullstendig hands off (da er hun i seng kl 23 selv om hun begynte kvelden kl 19:30. Kvelds + ordning burde ta 30 min, men tar minimum 1,5 time hver dag. 

Konsekvensen av at hun bruker uendelig lang tid på alle basaloppgaver er jo mindre tid til alt annet. Både sosiale aktiviteter, lesing på senga, filmkvelder og andre hyggelige ting må utgå for at hun skal komme seg i seng eller få i seg frokost. 😭 Det går utover henne selv, men også oss foreldre og søsknene. 

Hun synes selv det er fortvilende, og er veldig lei av masingen, men hun klarer virkelig ikke å fokusere på kjedelige oppgaver. Jeg tror henne når hun sier "men jeg prøver jo virkelig mamma!" 

Hun ble utredet privat men via BUP for noen år siden, men etter hun fikk diagnosen og vi takket nei til medisinering, så har vi ikke fått noen form for oppfølging. Ingen kurs eller noe. Vi foreldre har lest oss grundig opp og er ressurssterke, og jeg føler kanskje hun ikke ble prioritert ettersom ting fungerer så bra på skole og sånn. Men det er jo egentlig fordi vi har fulltidsjobb med å tilpasse hele tilværelsen hennes. 😢 

Vi tar gjerne den jobben altså, vi trenger bare hjelp med den ekstremt slitsomme tregheten hennes. Vi kunne hatt 2-3 timer mer hver dag til nyttige og hyggelige ting, som spises opp av 20 minutter på å pusse tenner og 30 min på å skifte til pysj osv. 

Er det noen som vet hva vi kan gjøre? Medisinering er ikke et alternativ, jeg har selv brukt det i mange år, og ønsker ikke å sette henne på slikt så lenge skolen går bra. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Hvorfor ikke medisiner? Hun fortjener da virkelig å fungere utenom skolen også. Selv om skolen går bra så er det nok ekstremt slitsomt for henne å holde den masken.

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke utredet min sønn ts, fordi han gjør det bra på skolen. Derimot lever vi det samme livet som dere, jeg har spurt om veiledning og hjelp, med gode råd. Det vi får er vi kan utrede og sette han på medisiner. 
Jeg er også imot disse medisinene for barn, spesielt barn som ikke utagerer å ødelegger andre barn på sin vei. 
Jeg ser at skolen nå klager på orden, og det er like kaos hos oss i ferier (om ikke mer) som på skoledager. 
Jeg er utslitt når kvelden kommer, føler liksom tenårene forsterker problemet. 
Han er forresten en 14 åring han min også. 
Jeg ville bare si du og din datter har min medfølelse ts ♥️

Anonymkode: 9b44f...f1d

Medisinene er ikke ment til å "fikse" utagering. Medisinene er rett og slett for at de skal fungere bedre på mange måter. 

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

Jaja. Mest sannsynlig ødelegger du livet og mulighetene til barnet. Noe som igjen kan slå tilbake på dere som foreldre seinere. Når det går opp for barnet at medisiner kunne ha hjulpet.

Virker som dere ikke forstår at medisiner og fungerer for de som ikke utagerende. Ser bare på ene barnet her, ved å bruke medisiner klarer det å sortere ting og holde fokusen. Uten medisiner jo ting fungere, men bruker lenger tid på ting og fungerte ikke i jobb eller i skole, pga klarte ikke å holde fokus.

Vil si du/dere ikke ser helhet i vanskene til barnet. Men er nå deres valg å ikke gi barnet en mulighet til å få en bedre hverdag eller det å kunne prøve å få en bedre hverdag 

Anonymkode: d66e7...352

[AnonymBruker]

Du har åpenbart ikke NOK faglig, personlig eller relevant kunnskap når du nekter henne å prøve medisiner.

Jeg har også ADHD og er autist, det samme er mannen min. Han trenger medisiner i perioder, jeg greier meg fint uten.

Søstra mi, igjen med samme diagnoser trenger medisiner fast for å fungere fordi vi er tre ulike mennesker med ulike utfordringer og behov. Det er ikke slik at medisiner må brukes livet ut heller, noen trenger de gjennom for eksempel puberteten og tenåra, andre på studiene og noen gjennom andre faser og deler av livet. Jeg vet at jeg vil teste medisiner den dagen jeg trenger det selv om jeg hittill har greid meg i 42 år uten.

Anonymkode: c03e5...0bb

[AnonymBruker]

Btw, ingen av oss tre har noensinne hatt utagerende adferd annet enn at mannen min i en periode slet med selvmedisinering via alkohol. Han kom seg ut av det og begynte så på medisiner.

Hadde han hatt tilgang på diagnosenog medisiner i yngre alder ville han til all sannsynlighet ha kommet seg gjennom utdanning og sluppet alkoholproblematikken.

Anonymkode: c03e5...0bb

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å forestille deg at du skal gjøre lekser. Oppgaven tar normalt 10 minutter. Men, du har mye støy i hodet, mange tanker på en gang og alle drar deg i forskjellig retning. Først er oppgaven veldig vanskelig å sette i gang med i utgangspunktet, og så får du all støyen. Du blir lett distrahert og ender om med å kjempe mot deg selv i 2 timer om du i det hele tatt makter det før du gir etter for stemmen som sier at det er mye lettere å ta konsekvensene for å la være vinner.

Ville du ikke da hatt god nytte av en medisin som gjør det lettere for deg å komme i gang, stilner støyen og lar deg konsentrere deg nok til å utføre oppgavene innen rimelig tid og med minimalt med indre stress og uro?

Husk at å måtte holde masken ute blant folk sliter veldig på et menneske. Da er det ikke rart kroppen kollapser og følelsene kommer ut når man er hjemme i sitt trygge hjem.

Anonymkode: 2e58f...4b0

[AnonymBruker]

Hun er i den verste alderen. Hold ut! Det blir bedre med åra ♥️ 

Anonymkode: 6823b...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Men hva om hun ikke fungerer like bra? 
Jeg er egentlig imot medisin men hva om det hjelper jenta noe? Prøve det å slutte om det blir feil? 
 

Anonymkode: 6222f...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Medisinering er ikke et alternativ skrev jeg. 🙄 

Jeg har selv ADHD, og klarer meg veldig bra uten medisiner, samt har personlig erfaringer og faglig kunnskap som gjør at vi ikke kommer til å medisinere henne. 

Uansett, problemet er akkurat like stort i sommerferien, uten et fnugg av maskering. Så det er ikke årsaken.  

Ønsker råd om mestringskurs eller strategier som kan hjelpe uten medisiner. 

Anonymkode: 8b1c0...8b4

Jeg vet du skriver at det ikke er ønskelig med medisiner, men av og til så er det for det beste.

Min bonusdatter var akkurat som din datter når hun var 13 -14 år, og det holdt på å ta knekken på oss alle

Etter første utredning hos Bup var de usikre på å sette diagnose, til tross for at jenta fungere veldig tregt på skolen, sosialt og hjemme.

Ett år senere ble hun utredet på nytt, med oppstart av medisiner, og vi har fått ei ny jente.

Jenta selv har sagt flere ganger at hun ikke skjønner hvorfor hun ikke fikk starte på medisiner tidligere.

 

Anonymkode: 14ed3...aa8

[AnonymBruker]

Ikke hør på alle de som misjonerer for medisinering. Legeforeningen selv sier at man ikke bør medisinere før andre tiltak er godt utprøvd, på grunn av både bivirkninger og potensielle langtidsvirkninger.

Og husk en ting: tenåringsjenter kan være ekstremt treige, også de uten adhd! 

Vi fikk et treningsprogram til vår datter da vi bodde i USA for noen år siden, og det fungerte veldig bra! Det gikk ut på å bryte ned kjedelige oppgaver  i enkeltdeler isteden for å bli overveldet av helheten, øve,  premiere seg selv når man er ferdig osv. 

Går forresten strålende med henne i dag, aldri brukt medisiner.

Anonymkode: 222a0...d2b