Susete og tafatt.

[Gjest Gjest]

Jeg er mislykket som person. Snart 30 år og aldri jobba heltid lenger enn et år av gangen. Aldri fått sparken eller noe, men jeg klarer aldri få meg noe annet enn deltidsarbeid. Jeg er en tafatt person, samboer vil ikke forsørge meg lenger. Så jeg må begynne spare inn på alt. Jeg er ikke ute etter medlidenhet, lurer bare på hvorfor jeg står på stedet hvil.

Sliter med tretthet, hodepine, fæl hud i ansiktet, overvekt, nesten ingen venner lenger-isolerer meg. Tenker at jeg klarer sikkert ikke jobbe heltid pga. oppgaver jeg ikke forstår, dårlig med tall, konsentrasjonen er dårlig og husk som en flue.

Vet selvtillitten er på bånn, men skjønner at den eneste måten å komme meg opp igjen er å få meg nettop en heltidsjobb! Det er mitt mål og så får resten komme etterpå. Tidligere blitt sett på som en "populær" jente, men i mine øyne bør alle tjene sine egne penger, haha og så klarer jeg det ikke selv engang, latterlig.

Tenkt endel på at jeg ikke orker mer, men kan ikke gjøre det mot dem som tross alt er glad i meg. Og jeg i dem. Men at jeg skulle bli sånn som voksen, hadde jeg aldri trodd. Det er bare så innmari vanskelig å få orden på tankene mine.

Hva i alle dager er galt med meg? så dyrt å gå til lege også. Og til tannlege, optiker med synet, og hudpleier med huden. Kanskje jeg burde snakket med en psykolog men skal vel ha 700,- i timen han også.

Hilsen bitter kvinne, med forakt for seg selv.

[Sunbird]

Ja, hva skal man si til noe sånt da? Jeg forstår godt din frustrasjon,men det er nok ingen andre enn du selv som kan ta tak i dette. Begynn med å se deg om etter en jobb som du tror du vil trives i og klarer å beholde. Det hjelper på selvfølelsen å ha en jobb å gå til, for da vil jo automatisk økonomien bli noe bedre etter en stund.

Så kanskje det kan være en ide å komme seg litt ut i frisk luft. Ta en spaser tur,det gjør godt både for kropp og sinn. Kanskje kan du sakte men sikkert få bugt med overvekten din. Iallefall hjelper det å ta en tur ut for meg,føler meg mye bedre etterpå. Ikke koster det noe heller.

Det virker som om du innerst inne har forstått at det er kun du selv som kan klare å få deg opp av denne gjørma. Og da har du jo kommet ett stykke på vei mener jeg. Så mitt råd er vel ta deg selv i nakken og kom igang. Søk på jobber,vær pågående, rør på kroppen, så vil vel ting sakte men sikkert gå i riktig retning.

Lykke til videre

Alial

[Gjest Gjest]

Snakk med legen! Få en full helsesjekk fortest mulig. Dersom den ikke viser noe (vilket jeg mener det ikke er usansynlig at den kansje gjør), så konsulter legen om det finnes andre metoder for å hjelpe deg på veg; kostholdsråd, samtaleterapi etc, etc. Ønsker deg lykke til!!

(Ting tar tid, men kan du ikke lage deg en dagbok eller noe. Det hjelper kansje å se tilbake av og til for å bli minnet om at det faktisk går litt framover når man syns ting går fryktelig trått og sakte).

[Gjest Gjest]

Jeg kunne nesten skrevet det selv. Jeg er litt eldre enn deg, men føler at livet mitt har stagnert. Nå er jeg arbeidsledig, men energien er så lav at jeg ikke er så aktiv på arbeidssøkerfronten.

Noen av regningene må jeg utsette, og jeg føler at jeg går i ring. Jeg er singel, men vet ikke om det hjelper. Noen ganger er det en lettelse, men jeg ville jo helst møtt en som SER meg.

Jeg vet at det hjelper å gå tur, men jeg har problemer med å tvinge meg ut. Jeg har sosial angst og isolerer meg altfor mye.

Jeg har ingenting å stå opp til. Natt til i dag har jeg sovet 14 timer. Jeg la meg tidlig i går, og slo av mobilen. Hvis telefonen ringer nå, vet jeg ikke om jeg tør ta den. Det er så lite å snakke om, når jeg bare går rundt og føler meg som et null, men jeg er en flink lytter. Det kommer kanskje av min situasjon...

Jeg var ikke den stille forsagte typen før jeg fikk angst.

Jeg ser at en venn har ringt før jeg stod opp, men det er sikkert bare fordi han vil låne internet. Det er greit, og jeg skal ringe han tilbake, for oppvasken trenger meg i dag. Kjøkkenet flyter.

Jeg pleier å ha vårdepresjoner, men denne våren synes jeg har vært ekstra vanskelig.

Hvis jeg ikke får jobb, kan jeg glemme å reise bort til sommeren. Jeg søker bare på vikariater nå, pga. at jeg er redd for å ikke takle jobben i lengre tid.

For noen uker siden planla jeg å møte en gammel venninne og en barndomsvenn, men jeg skyver alt foran meg. De vennene jeg kjenner, er de som gjerne vil ha meg med ut på byen og det blir lett overfladisk.

Jeg vet også at den eneste som kan snu sirkelen, er meg selv, men det er kjempevanskelig.

Tror det er lurt å ikke sette kravene for høyt. Begynn med å gå turer, og søk jobber du tror du kan klare. Du kan også be legen din søke attføring, men det er ikke høye inntekten. I alle fall kan du få omskolering og bedre selvtillit. Du kan også få innpass hos et firma. Jeg vet aetat har slike tilbud.

Ønsker deg lykke til og håper du får deg en jobb.

Men for å øke selvtilliten, bør du kanskje gå turer, og finne på noe lystbetont. Det er lett for meg å si, siden jeg selv sliter, men jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til.

[Gjest Gjest]

Du er den eneste personen som kan ta tak i dette. Du vil jo ikke fortsett sånn.

Bestill deg en legetime. Fortell h*n om problemene dine, og om de kan ta en blodprøve. Det kan være at du mangler enkelte vitaminer..det er helt utrolig hvordan det kan gi utslag i humør og form.

Og det er enkelt og da begynne å ta vitamintilskudd.

Et annet tips for meg. Er kom deg UT i frisk luft.

Gå deg en tur på 30-60 min HVER dag, eller sykle, jogge, vet ikke hva du liker.

Huden din blir også bedre om den får en posjon frisk luft hver dag, humøret blir bedre, og formen blir bedre.

Gå ut å hør på fuglene som kvitrer, se på våren og sommeren som er i annmarsj, og nyt hver dag.

Søk på jobb. Gå på aetat eller saumfar aviser/internett.

et sted der ute finnes det noen som vil ha deg.

Dette fikk meg til å tenke mer over livet mitt; 'teller du år blir livet kort, teller du dager går livet fort, teller du timer varer livet en stund, men lengst varer livet om du nyter hvert sekund..'

Livet er brutalt i blandt, det er nettopp i motgang man vokser.. start et nytt liv allerde i dag, hver dag du ser deg i speilet sier du -jeg er best!!

Hver dag skal du gjøre minst EN person glad. Da blir du glad selv også.

Hver dag skal du ut å ihvertfall gå en tur i frisk luft.

Du klarer det!! MEn du er og den eneste som kan snu dette. Få med deg ei venninne eller noen du stoler på, som backer deg.

Styr unna folk du vet irriterer deg, gå sammen med folk som gjør deg glad.

SMil til verden og verden smiler tilbake.

Lykke til, det her fikser du. Men ikke utsett noe til i morgen, start i dag!!

[Gjest Gjest]

Jeg sier som dem over her, ta deg en tur til legen. Husk å få sjekket stoffskiftet når du er der. Hypothyreose kan føre til vektøkning, trøtthet og nedstemthet...... Dersom du får henvisning av legen til en psykolog så betaler du kun egenandel og når du har betalt 1650(tror jeg det er nå) så får du frikort og timene blir gratis. Det kan være du trenger noen å snakke med selv om det viser seg å være en fysisk lidelse som er årsaken til problemene så snakk med legen om hvordan du føler deg og hør om det muligens hadde vært lurt å få en henvisning til en psykolog. Prøv å få med deg samboeren din på noe hyggelig f.eks. en tur på fjellet eller bare ta dere en tur på et museum eller kafe.

[Kelsey]

Vet du, dette kunne høres ut som meg! Eller, i hvert fall meg om noen år, siden jeg bare er 22 og ikke har fått rotet meg så langt bort enda.

Har selv slitt med diverse plager, både fysiske (som muskelsmerter, søvnproblemer og overfølsomhet) og psykiske (som store konsentrasjonsvansker - kan feks ikke se film en gang, humørsvingninger og utålmodig). Har følt meg lat og selvfølelsen har ikke vært på topp.

Det siste året har jeg prøvd å finne ut av alle disse tingene. Som noen over her mistenkte jeg også en stund at det var noe feil med stoffskiftet mitt, så jeg gikk til legen. Han tok alle typer blodprøver, ikke bare for stoffskiftet, men ingen ting viste seg å være galt. Jeg dro til søvnspesialist og fikk påvist forsinket søvnfasesyndrom. Begynte med lyslampe og melatonin, noe som hjalp for søvnen, men jeg følte fortsatt at noe var galt.

Så her en dag snakket jeg og samboeren om det, og kom inn på ADHD. Tidligere har jeg lest feks artikler i aviser om temaet, og funnt visse likheter med meg, men ikke gjort noe mer med det. Men da også kjæresten min sa han hadde vært inne på tanken et par ganger bestemte jeg meg for å undersøke nærmere.

Og plutselig gikk det opp et lys! Alle mine symptomer, både fysiske og psykiske passer med adhd/add (jenteversjon). Plutselig er det mye enklere å skjønne hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Nå sier ikke jeg at du har dette, og jeg har jo også bare gjort research på internett for min egen del, og har ikke en gang rukket å snakke med legen om det. Men både dine og mine symptomer kan ligne, og det er verdt en sjekk!

Om du vil lese mer så kan du gå til ADHD-foreningen sin hjemmeside (www.adhd-foreningen.no), eller forumet til bokstavbarna (www.bokstavbarna.no). Sjekk linklista til foreningen også, der kan du finne masse god informasjon. For min del var det mye lettere å lese personlige historier, i stedet for diagnosekriteriene. Det er mye lettere å skjønne hva som menes med de kriteriene når man leser historiene og skjønner hva det står for.

Men igjen, sier ikke at det er dette du har, men det kan jo ligne, og er absolutt verdt å sjekke opp.

Lykke til!