4 barn?

[AnonymBruker]

Jeg elsker familien min, vi har 3 herlige barn som vi elsker så høyt! 

 

Vi begge jobber hjemmefra og har en hverdag vi kan styre veldig selv - noe vi setter pris på om en av barna eller alle er syke. Økonomisk klarer vi oss veldig greit. 

Men tanken om nr4 blir ikke helt borte.. Venninna mi har nettopp fått en baby, og bare se barna mine rundt det lille nurket så smeltet jeg helt, følelsen at det mangler et familiemedlem til kom…

Men allikevel er vi usikre, miste våres er 2 år og vi kjenner jo også på en følelse at vi gleder oss til barna blir mer selvstendige, misforstå meg rett, vi trives i kaoset og nyter hvert eneste sekund…

Så spm er, hva er deres erfaring ? dere med 4 barn

Anonymkode: c1e2f...386

[AnonymBruker]

Vi stoppet på tre barn, men om dere har lyst, kjør på. Mange barn er nesten allid bedre nn få barn.

Anonymkode: f458a...ffb

[AnonymBruker]

Har 4, aldri angret på det! 😁

Anonymkode: 149a4...5d2

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn. Mannen satte ned foten,ellers kunne nok jeg fått både 1 og 2 til.  Nå er de blitt tenåringer og jeg føler meg så heldig med de jeg har. 

Anonymkode: 8a49d...9da

[AnonymBruker]

Jeg stoppet på 2 og er strålende fornøyd med det. Jeg hadde tenkt på 3 men fant ut at 2 holdt lenge.

Anonymkode: b8e4b...58f

[Summeer]

Har fire. Barn nr 4 gjør at man må ha 7seter 😉 og det er vanskelig å finne hus med 5 soverom.  

Nå er barna så store at kun to bor hjemme. Det er virkelig en ny verden 😉

[AnonymBruker]

Summeer skrev (16 minutter siden):

Har fire. Barn nr 4 gjør at man må ha 7seter 😉 og det er vanskelig å finne hus med 5 soverom.  

Nå er barna så store at kun to bor hjemme. Det er virkelig en ny verden 😉

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor en trenger 5 soverom. Jeg vokste opp på slutten av 90 og begynnelsen av 2000 tallet. Har 5 søsken, og vi delte rom (2 stk på hvert) hele oppveksten omtrent. Aldri sett på det som noe problem for noen av oss, sikkert litt stress for foreldrene som måtte be oss legge oss 50 ganger 😅

Anonymkode: 9da2c...8e0

[Lorieen]

Kjør på! Jeg har seks, og mange barn er det beste som finnes!

[AnonymBruker]

Jeg har fire. Det ble dessverre et for mye. 

Men jeg sto alene med alt i huset (hjemmeværende i mange år), og det slet meg ut. Ikke husarbeid osv, men det tredje skiftet, oppfølging osv da vi har barn med diagnoser. 

Nå er jeg alenemor 50%..

Skulle jeg gjort om igjen, hadde jeg stoppet på tre. 

Anonymkode: 1f563...84b

[AnonymBruker]

Vi gikk for nummer fire! Nå er jeg fortsatt gravid med henne så jeg har ikke så mye erfaring med å faktisk ha fire barn enda da😅 men for min del var 3 tette barn veldig lite stress og jeg har alltid ønsket meg fire. Mannen var litt mer på gjerdet og i en kort periode innstillte jeg meg på «kun» 3 barn. Følte meg aldri ferdig og var redd familien aldri kom til å føles komplett (selv om jeg var veldig takknemlig for de tre friske barna vi allerede hadde!🫶🏼). Nå når jeg er gravid med nummer fire føler jeg at ting er helt annerledes, jeg har en aksept for å være gravid for siste gang og jeg nyter dette myyye mer enn sist. Gleder meg veldig til å se babyen og kommer føler genuint at familien er på plass nå💛 ja, vi må oppgradere til 7-seter men det var vi vel egentlig enig om å gjøre uansett da vi hadde tre også, da det er trangt med stappet bil🤭 virker som at det er første tanken til alle på 50+ når vi forteller at vi skal ha nummer fire, de er sånn «gratulerer! … men… da må dere ha større bil da» 🤣 det er virkelig null stress

Anonymkode: 46d29...8d2

[AnonymBruker]

Vi har fem, det er helt perfekt! Mange barn er helt fantastisk!

Anonymkode: 834ae...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har fem, det er helt perfekt! Mange barn er helt fantastisk!

Anonymkode: 834ae...6f0

For hvem? Jeg er en av 5 og skulle ønske vi var en mindre søskenflokk. 5 er for mye når samfunnet krever et mer intensivt foreldreskap enn man gjorde før. Man kan jo legge seg på en 90 talls oppfølging og la humla suse, men barna vil føre på det. Man skiller seg negativt ut. 

Anonymkode: 6b36d...6c7

[Misanthropis]

V har 6, elsker det, to av dem deler rom, og vi har 9 seter. En helt nydelig, kunne fått en til om jeg var litt yngre 😅

[Summeer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor en trenger 5 soverom. Jeg vokste opp på slutten av 90 og begynnelsen av 2000 tallet. Har 5 søsken, og vi delte rom (2 stk på hvert) hele oppveksten omtrent. Aldri sett på det som noe problem for noen av oss, sikkert litt stress for foreldrene som måtte be oss legge oss 50 ganger 😅

Anonymkode: 9da2c...8e0

De kan dele rom som små, men tenåringer trenger eget rom. Ser nabo-tenåringene som deler rom sitter på huska på lekeplassen annen hver kveld i timesvis. Jeg har vondt av dem! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

For hvem? Jeg er en av 5 og skulle ønske vi var en mindre søskenflokk. 5 er for mye når samfunnet krever et mer intensivt foreldreskap enn man gjorde før. Man kan jo legge seg på en 90 talls oppfølging og la humla suse, men barna vil føre på det. Man skiller seg negativt ut. 

Anonymkode: 6b36d...6c7

Så leit for deg, hva er årsaken til det da?

Jeg skal love deg at vår familie ikke skiller seg negativt ut i vårt lokalsamfunn.

Anonymkode: 834ae...6f0

[AnonymBruker]

Har fire barn, det er helt vidunderlig❤️Hektisk til tider såklart, men det blir jo et valg man tar ved å få flere barn enn «normen» på to. Man må sette seg selv og egne behov litt til sides noen år, men for min del er det såå verdt det, barn er jo selve meningen med livet! Våres barn er ikke så tette heller, så hver baby har fått være baby lenge, med alt det ekstra som kreves av oppmerksomhet.

Etter hvert som de vokser seg større blir det rent praktiske i hverdagen enklere, men ettermiddagene og kveldene desto travlere, med kjøring til aktiviteter, lekser og x antall foreldremøter/ samtaler/ dugnader, kvelder som blir stadig senere samtidig som yngste fortsatt våkner tidlig (klassisk ferieproblem når man har småbarn og ungdom samtidig😅)  De eldste legger seg «aldri» mens minste våkner som vanlig før fuglene fiser. Men det blir småting i den store sammenhengen, jeg har valgt fire og ville aldri valgt annerledes❤️

Anonymkode: 8a8af...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg elsker familien min, vi har 3 herlige barn som vi elsker så høyt! 

 

Vi begge jobber hjemmefra og har en hverdag vi kan styre veldig selv - noe vi setter pris på om en av barna eller alle er syke. Økonomisk klarer vi oss veldig greit. 

Men tanken om nr4 blir ikke helt borte.. Venninna mi har nettopp fått en baby, og bare se barna mine rundt det lille nurket så smeltet jeg helt, følelsen at det mangler et familiemedlem til kom…

Men allikevel er vi usikre, miste våres er 2 år og vi kjenner jo også på en følelse at vi gleder oss til barna blir mer selvstendige, misforstå meg rett, vi trives i kaoset og nyter hvert eneste sekund…

Så spm er, hva er deres erfaring ? dere med 4 barn

Anonymkode: c1e2f...386

Hvorfor  vil du bringe enda et barn i kaoset?

Anonymkode: 9beb3...16f

[AOC_M84]

Har tre sønner i alderen 1,5 - 8 år, kona maser veldig om nr. 4, som hun jo håper skal bli en jente. Selv synes jeg det er hektisk (les: ille) nok med tre, vi har ikke det største huset (rekkehus med tre soverom), ingen av oss har veldig godt betalte jobber (helt ok), der jeg ikke har noen høyere utdanning og er litt avhengig av å beholde nåværende jobb (lite firma som ofte har slitt med dårlige salgsår) for ikke å sannsynlig måtte gå ned i lønn et annet sted. Vi har begge  passert 40. Energinivået er ikke helt hva det var. Skjønner at det hadde betydd mye for henne å evt. fått en jente, men skjønner ikke helt at det kan overskygge alt det ekstra som vil medfølge, virker ikke som hun ser det i like stor grad som meg. Ikke så lett da jeg helst vil at hun skal være glad og fornøyd, så klart. Bil har vi allerede (8 seter) så det er ikke det verste, tenker mer på den økonomiske framtiden, og å få tiden til å strekke til. Vi har jo tre friske gutter, hvorfor risikere så mye for en til... Jeg mener egentlig at to barn hadde holdt for oss, men gikk med på nr. tre etter voldsomt mye mas, for jenta måtte jo bare komme da. Venner og familie rundt oss rister jo bare på hodet når jeg forteller at hun fremdeles ikke har gitt opp håpet 😅

Beklager om det ikke var svaret du ville ha, men tenkte uansett å dele .    

Endret tirsdag kl. 19:54 av AOC_M84

[AnonymBruker]

Tror fire barn er for mye for de fleste. Det finnes alltid superforeldre som fikser alt for de fleste er tre barn mer enn nok.

Barna skal ha oppmerksomhet og det er ikke sikkert at de vil drive med det samme, de må jo få plass og rom til å bli seg selv med alt det innebærer. og så har du senarioet at du får en det er noe ekstra med, eller at en av de du har viser seg å ha ekstra behov.

Anonymkode: 8a13f...a16

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og det er helt fantastisk. 

Vi var jo absolutt klar over at det ville kreve mye av oss. Barna skulle ikke mangle noe fordi de var mange.  Å ha mange søsken skal være en berikelse.  

Mannen og jeg har fulgt opp ungene på alt. Vi har hatt ulike verv i alle år, vært på alle kamper, forestillinger, konserter og leirer. Ungene har fått drevet med det de ønsker og har hatt både to og tre fritidsaktiviteter. 

Barna har et sterkt bånd til hverandre,  og de savner hverandre om en eller flere er borte over tid. De liker godt å være en liten flokk. 

Det aller aller beste jeg vet er å sitte alle rundt middagsbordet, bruke lang tid og ha gode samtaler. Da kan jeg sitte å se på flokken min, og tenkte på hvor utrolig heldig jeg er.  

Anonymkode: b31d5...537