Skilles i utlandet, barn i bildet

[AnonymBruker]

Jeg bor i min manns hjemland, et annet sted i Norden. Nå vurderer jeg å gå fra ham, sammen har vi et barn i barnehagealder.

Ideelt sett vil jeg ha med meg barnet tilbake til Norge der jeg har familien min, samtidig vil jeg ikke ta barnet fra far eller far fra barnet.

Alt er litt kaos akkurat nå. Har noen vært i en lignende situasjon? Hva bør jeg tenke på?

Dette er ikke noe jeg gjør med lett hjerte, jeg føler meg som en komplett idiot. Ingen i familien min har blitt skilt før, men barnet mitt, jeg, og mannen min for den saks skyld, fortjener bedre enn sånn vi har det. 

Anonymkode: 20ab7...7dd

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er man stuck der man har barn, med mindre den andre forelderen samtykker til en flytting. 

Generelt er det nok enklere å flytte før man skilles.

Anonymkode: 55c98...bf5

[AnonymBruker]

Er veldig kjedelig situasjon. Men hvorfor skal du ta med barnet til Norge? Om barnet har vokst opp der og har det bra med far. 

Anonymkode: 64533...042

[AnonymBruker]

Prøv å få gjennom en flytting til Norge før skilsmissen. 

Anonymkode: b7786...0c5

[AnonymBruker]

Med mindre mannen din vil til Norge blir du selvfølgelig boende der barnet bor og reiser og besøker familien din sammen med barnet når det passer. Med mindre du ikke ønsker kontakt med barnet ditt så klart. Barnet er snart i skolealder og straks melder fotballturneringene, håndballturneringene og vennene seg, slik at også helger er opptatt. Barnets aktiviteter bør barnet få være med på fremfor å reise rundt i timesvis alene med fly annenhver helg.

Du bør også vurdere å bli statsborger der du er om du ikke allerede er det - man kan ha dobbelt statsborgerskap nå.

Anonymkode: 497e3...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er veldig kjedelig situasjon. Men hvorfor skal du ta med barnet til Norge? Om barnet har vokst opp der og har det bra med far. 

Anonymkode: 64533...042

I min ideelle verden er vi i Norge fordi det er der jeg har familie og støtte, det er et system jeg kjenner fra før. Jeg ser jo at det ikke er det mest ideelle for barnet, og det blir nok ikke sånn. Sannsynligvis blir jeg boende her til barnet er voksent og har bestemt seg for sin vei videre.

Aller mest er jeg kanskje på jakt etter noen støttende ord fra noen som har vært gjennom noe lignende. Å skulle oppdra et barn alene i et land som ikke er «mitt» - selv om jeg har statsborgerskap - føles veldig sårt og skummelt.

Anonymkode: 20ab7...7dd

[AnonymBruker]

Hvorfor havnet du i den situasjonen egentlig? 

Anonymkode: 2716d...0d0

[AnonymBruker]

Når man er så dum at man etablerer seg i et annet land eller landsdel så er man stuck om ikke ens partner sier ja til flytting.  

Anonymkode: f260e...0d5

[AnonymBruker]

Hvilken del av verden er dette i? Store forskjeller fra f.eks. Asia til Afrika.

Anonymkode: 30f88...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvilken del av verden er dette i? Store forskjeller fra f.eks. Asia til Afrika.

Anonymkode: 30f88...d1e

Leser ikke folk HI, det står jo Norden.

Anonymkode: f260e...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I min ideelle verden er vi i Norge fordi det er der jeg har familie og støtte, det er et system jeg kjenner fra før. Jeg ser jo at det ikke er det mest ideelle for barnet, og det blir nok ikke sånn. Sannsynligvis blir jeg boende her til barnet er voksent og har bestemt seg for sin vei videre.

Aller mest er jeg kanskje på jakt etter noen støttende ord fra noen som har vært gjennom noe lignende. Å skulle oppdra et barn alene i et land som ikke er «mitt» - selv om jeg har statsborgerskap - føles veldig sårt og skummelt.

Anonymkode: 20ab7...7dd

Du har vel en jobb som også binder deg til landet og ikke bare barnet. Jobbene vokser jo ikke på trær i Norge for tiden, så ville nok vurdert veldig å bli boende i det landet du er i. 

Anonymkode: 427f6...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leser ikke folk HI, det står jo Norden.

Anonymkode: f260e...0d5

My bad. Leste motsatt 🫨

Anonymkode: 30f88...d1e

[AnonymBruker]

Hei ts, skjønner godt at dette er vanskelig for deg.

Kan jeg spørre i hvilket land dette er. Jeg har jo selv bodd et år og litt mer i danmark og det er et land jeg gjerne flytter til.

Jeg tenker at du når du etablerte deg i dette landet med en mann derfra også mente å bli der, det må du nesten bare holde fast i. Hvorfor etablerte dere dere ikke i Norge om det var viktig for deg? Det må ha vært ting som er positive i landet du bor i, og du jobber vel også der.

 I motsetning til andre synes jeg ikke du har vært dum, vi er avhengig av at folk er litt mobile, flytter og reiser og alle kan faktisk ikke bli der de er vokst opp. Innvandring og nytt blod gjør verden  rikere og mer spennende. Og så er det jo det som skjer at noen ganger så skjærer det seg og så blir man på et vis litt "gissel" av situasjonen.

Anonymkode: 6e167...d21

[AnonymBruker]

Her burde du nok vært litt snar-tenkt tidligere.....

Anonymkode: 87fe7...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I min ideelle verden er vi i Norge fordi det er der jeg har familie og støtte, det er et system jeg kjenner fra før. Jeg ser jo at det ikke er det mest ideelle for barnet, og det blir nok ikke sånn. Sannsynligvis blir jeg boende her til barnet er voksent og har bestemt seg for sin vei videre.

Aller mest er jeg kanskje på jakt etter noen støttende ord fra noen som har vært gjennom noe lignende. Å skulle oppdra et barn alene i et land som ikke er «mitt» - selv om jeg har statsborgerskap - føles veldig sårt og skummelt.

Anonymkode: 20ab7...7dd

Jeg forstår at det er vanskelig, men du må gjøre det beste ut av det. Er du integrert i lokalmiljøet allerede? Har du venner og nettverk? Hvis ikke, start der. Jeg har selv bodd i utlandet det mange år og når du har rammene på plass gir det større trygghet og tilhørighet. Du vil ikke oppdra barnet alene når far til barnet er en aktiv del av barnets liv. 

Anonymkode: a589e...b8a

[Snok1]

Helsinki er jo nærmere Oslo enn Sandnessjøen er nær Oslo, så logistikkmessig trenger du ikke være veldig vanskelig stilt. 
Jeg ser det kulturelle, men du bor nå engang det du selv har valgt å bo.

At du blir skilt endrer ikke samfunnet du selv har valgt å bo i, det endrer bare noe i dag.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at i det man velger å få barn et annet sted enn der man selv er fra, så har man sagt ja til å bo der - om ikke livet ut, så ihvertfall til barnet har flyttet ut for mer enn "ukependling og hjem i helgene" til et studiested feks.

Hvis far ikke av en eller annen grunn ønsker å flytte til Norge, så tenker jeg at du må innfinne deg med at du blir der du er (og den avgjørelsen tok du egentlig i det du valgte å få barn der). Jeg mener det ikke som kritikk eller å være skarp, selv om det kanskje oppfattes sånn. Jeg ville sagt det samme om det var far, og også om vedkommende som ønsket ut bodde i Norge og egentlig var fra Danmark, feks....

Jeg har en fetter som fikk barn i Sverige for 20 år siden. Forholdet røk etter et par år, men han har blitt boende og laget seg et veldig fint liv. Innimellom klarer han ikke å slå om til norsk, engang Han har ikke fått flere barn, men ble for det barnet han har der. Han sa det samme som jeg alltid har tenkt da forholdet med mor til barnet tok slutt, at i det han sa ja til å bli far i Sverige, så sa han egentlig ja til å bli boende der i minst 20 år framover... Og dermed har han klart å gjøre det til sitt nye hjem, fordi tanken om å flytte tilbake til Norge ikke har eksistert. Jeg tror det er den eneste løsningen.

Alternativet er at du flytter tilbake og lar barnet bli hos far. Men da "mister" barnet mor i hverdagen, noe jeg heller ikke synes noe om (selvfølgelig enig i at barnet heller ikke skal "miste" far!)

Anonymkode: eb9f8...4c5

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til andre enden av landet da vi fikk barn (hans familie som bor der). Etter bruddet, så er det en selvfølge at jeg er stuck der ungene har vokst opp. Det er kjipt å bo så langt vekke fra min familie. Men det viktigste er at barna har begge foreldrene i samme by, eller rett i nærheten, så de kan ha vanlig hverdag hos begge foreldrene med skole og fritidsaktiviteter og venner uten å måtte reise langt. 

Anonymkode: 3ce31...f01