Å holde dødsfall hemmelig, hvorfor?

[AnonymBruker]

Var en mann her i bygda som tok livet sitt i fjor. Det kom aldri noen dødsannonse eller noe. Det synes jeg er rart. Familien ville nok bare ha det privat. 
Men synes det er trist når en mann på 60 går bort. Folk over hele landet følger med på dødsannonsene og mannen kjente nok folk både her og der gjennom et langt liv. Det må være lettere å annonsere det, enn at folk spør etter han etter to år og ikke har fått det med seg. 
Det går fint an å skrive at sermonien skal foregå med de nærmeste om man ønsker det. 

Anonymkode: 74462...f04

[AnonymBruker]

Kanskje han ville det sånn selv, han som døde.

Slutt å bry deg, du er ekkelt nysgjerrig.

Anonymkode: c71e6...521

[AnonymBruker]

Jeg var leder og kom tilbake fra påskeferie da IT-mannen spurte om han skulle "delete" brukeren til en medarbeider. 

Hun var død, men ingen gadd å gi beskjed til meg. 

Anonymkode: f49a2...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje han ville det sånn selv, han som døde.

Slutt å bry deg, du er ekkelt nysgjerrig.

Anonymkode: c71e6...521

Slutt, bare slutt

Anonymkode: a5af1...9f1

[AnonymBruker]

Jeg valgte å gjøre det slik for det var mammas ønske. Hun var ganske direkte av seg og mente at om folk ikke brydde seg når hun levde trengte de heller ikke å gråte i begravelsen hennes. 
 

ganske spesifikt sto det i «begravelsesbrevet» at det skulle være minst mulig oppstyr, enkleste og rimeligste kiste og urne, og så skulle det graves ett hull og kaste urna oppi der. Ja, det sto faktisk «grav ett hull og kast meg oppi, jeg er død og trenger ikke noe mer». 

Anonymkode: d49a4...a00

[AnonymBruker]

Kan være at det ville være en påkjenning å bli kontaktet av mennesker man egentlig ikke har så godt forhold når man står midt i sorgen, og at man derfor deler minst mulig.

Kan også hende at det handler om hva den avdøde ville ønsket. Så lenge man ikke forventes å lyve om dødsfallet (det hadde jeg også synes vært spesielt), så er det jo ikke alle som ønsker å være en snakkis etter sin død. Forskjell på å dele med familie eller nære venner, og å bli informert om "en fra byen" eller "en fra nabolaget". 

Jeg håper at når jeg en dag går bort, skal det være i stillhet og ro. Minst mulig oppstuss i aviser, på nettet etc.

Anonymkode: 58151...da2

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er rart.... Opplevde det samme med familien til en nabo (generasjonen over bodde der før, vi hadde god kontakt med dem før datter m/familie overtok huset, jeg fant plutselig en dødsannonse noen uker etter at vedkommende var død, da sto det "begravelsen har funnet sted i stillhet"). Respekterer selvfølgelig at folk ønsker at det skal foregå i stillhet, kunne egentlig ha tenkt meg det selv for min egen del, men synes det var rart at naboen ikke sa noe da vi møttes i gata.... Jeg hadde mistet min far kun et par uker før, og det visste de (ikke at jeg utbroderte det, men jeg nevnte det da de spurte hvordan det gikk, jeg syntes det var naturlig).

Da min far døde var det noe som "måtte" være offentlig fordi han har hatt en "offentlig" stilling, så jeg måtte gå ut med det samme kveld følte jeg, nettopp for å unngå rykter. Jeg har liksom "alltid" visst at det måtte bli sånn, så det var ikke noe alternativ. Men det var MYE "trøkk" i tiden etterpå, og mange å forholde seg til, så jeg kan på en måte forstå ønsket om å holde det privat. Men å ikke fortelle det til familie osv, det blir for spesielt for meg....

Anonymkode: 041ce...0cf

[AnonymBruker]

Har ikke holdt dødsfall hemmelig, men ser ikke noe galt i å gjøre det. Den ene siden av slekten min er rå på å fråtse i andres sorger og ulykker, det er direkte vemmelig å høre på. Og jeg har ingen behov for at Petra fra ungdomsskolen eller naboen til svigers skal  vite at jeg har mistet en nærstående. Enten får folk vite det fra avdødes familie eller så er de ikke nær nok til at det er naturlig at de skal vite, og hva er da poenget? Privatliv er noe vi burde gjenfinne litt respekt for i disse dager hvor folk føder live på snap. 

Anonymkode: 1b0e4...4c0