Å holde dødsfall hemmelig, hvorfor?

[AnonymBruker]

Altså jeg skjønner at man ønsker en privat gravferd med bare de nærmeste, så det er ikke det dette handler om, men hvorfor holde dødsfallet hemmelig? Før jul i fjor fikk ikke min mor tak i ett av sine søskenbarn, hun sendte melding, mail og ringte flere ganger uten å få kontakt. De har ikke masse kontakt, stort sett julekort og en samtale ifm det, sånn som gamle folk gjerne gjør det. Etter en tid begynte hun å ringe rundt til slekten og etterlyse søskenbarnet, da viste det seg at vedkommende var død 8 mnd tidligere. De hadde ikke informert noe familie utenfor bygden de bor i, det skulle holdes hemmelig, uten at noen kunne forklare hvorfor. Min mor var rystet, ikke over dødsfallet siden søskenbarnet var 86 og syk, men over hemmeligholdet.
Tidligere i vår får en av naboene her hjertestans, det kommer legebil, to ambulanser, det er midt på ettermiddagen en fin solskinnsdag, og hele nabolaget får med seg hva som skjer. De får liv i mannen som er nesten 80, og tar han med på sykehuset. Han dør noen dager senere, men det skal holdes hemmelig. Jeg får vita det via et av barna hans, men får ikke fortelle det videre før dødsannonsen er i avisa. Flere spør jo kona hvordan det går, spørs barna når de ser dem, men får bare unnvikende svar. Dagen etter begravelsen er dødsannonsen i avisa og folk får sjokk. Dette er et par de har vært venner og naboer med i mange tiår, omgått sosialt og være en del av kretsen til, og så blir det hemmeligholdt at han døde. Ingen skjønner hvorfor, og ingen har heller fått svar når de har spurt.
Så opplever jeg følgende igjen, jeg får informasjon om at en person i min omgangskrets er funnet død. Det er bare info, skal ikke sies videre før familien selv gir informasjon og de trenger noen dager på seg til å finne ut av ting. Det er greit og forståelig, her er snakk om en pensjonist, men sprek og helt uventet. Så begynner det å verserer rykter om dødsfallet, og det er mye spekulasjoner som går i lokalmiljøet. Familien er taus, ingen sier noe, det er hemmelig. Dette er en person med et enormt nettverk, der det hadde vært naturlig å informere, han er en sånn som mange kjenner og vet hvem er. Jeg forstår at dødsfall er overveldende, altovergripende, sorgtungt, at man kan ønske å holde det litt unna, men hvorfor i all verden skal det holdes hemmelig? Jeg er oppriktig nysgjerrig her. Dere som har valgt å holde dødsfall hemmelig, hvorfor gjør dere det og hva er tanken bak? Jeg skjønner som sagt at man kan vente med dødsannonse, ikke ønsker 250 halvkjente i en begravelse, men hvorfor holde hemmelig at noen er død? Min mor kunne fått tekstmelding om at «Alfred har vært syk noen dager, og døde søndag kveld. Vi holder begravelsen privat, men ville bare informere om dødsfallet». Naboene kunne sagt at «Nils døde, vi orker ikke snakke mer om det nå, bisettelse kun for familien», og de siste her hadde det hold ti massevis med en «Olav døde plutselig på mandag, vi har ikke mer info og ber om ro». Nei jeg forstår ikke dette, vær så snill å komme med innspill. 

Anonymkode: dc2e2...0b2

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg har opplevd det. Eneste gangene jeg hsr opplevd dødsfall som hemmelige var det for at nære skulle få vite det før "alle"

Anonymkode: 6e203...aab

[AnonymBruker]

de ville fikse alt omkring oppdeling av formue før "gribbene" fikk nys om dødsfallet.

Kanskje 

Anonymkode: 31362...1da

[Brunhilde]

Jeg har aldri opplevd noe som ligner det du beskriver. 

[AnonymBruker]

Jeg syns bår det står med "sine nærmeste rundt seg" er toppen av familiedrama. 

 

Anonymkode: d5c59...250

[AnonymBruker]

Når

Anonymkode: d5c59...250

[AnonymBruker]

Er kanskje ikke snakk om å direkte holde noe hemmelig men vi har et eldre familiemedlem som ikke vil at alle skal vite om dødsfallet før hen er i jorda for en vil ikke ha en stor samling og det respekterer vi.

Anonymkode: d319d...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

de ville fikse alt omkring oppdeling av formue før "gribbene" fikk nys om dødsfallet.

Kanskje 

Anonymkode: 31362...1da

gribbene faktisk, det skjedde min mor som var førstefødte særkullsbarn, at arven ble ordnet mellom halvsøstrene i andre ekteskap ved at de fikk overført alt på den ene av dem tilsynelatende før morfar døde mens det i realiteten ble gjort på en langt styggere måte - mor orket ikke ta "kampen" men presten tok den i begravelsen og snakket mye om at morfar var en person med godt fundament, solid moral osv osv så de jentene må leve med valgene og oppførselen sin mens bygda vet.. 

Anonymkode: e6d2f...cc8

[AnonymBruker]

Det har jeg og opplevd. En relativt ung mann ble utsatt for en ulykke. Lå på sykehuset i et halvår før han ble flyttet til sykehjemmet. Ingen som fikk vite noe om han kom til å overleve eller om han kom til å dø. Han døde dessverre etter et års tid, men det fikk heller ikke folk vite før vi så dødsannonsen. Som ble offentlig kun en dag før begravelsen. Dette var en mann med stor omgangskrets, så det var mange som ikke fikk til å delta på så kort varsel.

Anonymkode: 2367a...b78

[AnonymBruker]

Mannens mor oppdager at ene broren var død. Barna hans var døde. Så barnebarn trodde at alle søskene til far sin var døde alt.  Da hadde det gått 4 mnd alt. Svigermor ble utrolig lei seg, for ho pleide å besøke bror sin 1 gang i mnd og de snakket med hverandre 2 ganger i uka på tlf.  Barnebarne sa at det hadde kun kontakt ved jul så ho viste ikke hvem han hadde kontakt med

Anonymkode: 47251...210

[AnonymBruker]

Tror det er noe gammelt som henger igjen, eller så er folk bare altfor private.

Jeg opplever det samme med sykdom, der feks min far på 83 år, blir rasende hvis vi barna eller mamma sier noe til noen om at han er syk eller skal opereres.

Når mamma fikk lårhalsbrudd og havnet på sykehus, ga pappa beskjed til oss voksne barna at INGEN, ikke engang hennes søster som hun snakket ofte med på tlf , skulle vite at hun hadde skadet seg og havnet på sykehuset.

Jeg spurte hvorfor vi fikk munnkurv, og han sa da at folk ikke skulle slarve utover bygda at "ho Johanne hadde lårhalsbrudd"

Helt idiotisk av han.

 

Anonymkode: 04db6...cd2

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg gikk på ungd.skole og videregående med en som fikk kreft og døde i begynnelsen av 20 årene. Visste ikke engang at han var død før noen sa det helt tilfeldig, da hadde han vært død i flere år. Min søster er venn med hans søster, i følge henne ble det aldri snakket om. Prøvde å grave litt da jeg fant det ut (liten bygd) men alle sier at de vet lite om det, begravelsen var kun med familie til tross for stort nettverk. Han slettet tydeligvis seg selv helt fra nettet før han døde også, som om han aldri har eksistert. Tror noen bare ønsker at det skal være minst mulig oppmerksomhet rundt det og familien oppfyller ønske.

Anonymkode: ab3dd...cd2

[Callisto83]

Jeg har ikke noe innspill å komme med, for dette har jeg aldri opplevd. 

Kan det være at folk er så sosialt klønete og sære nå for tiden at de ikke klarer å håndtere rollen som etterlatt?

 

[AnonymBruker]

Callisto83 skrev (26 minutter siden):

Jeg har ikke noe innspill å komme med, for dette har jeg aldri opplevd. 

Kan det være at folk er så sosialt klønete og sære nå for tiden at de ikke klarer å håndtere rollen som etterlatt?

 

Jeg skulle til å skrive noe lignende. Jeg tror nemlig ikke, (som en annen skrev) at dette er noe som henger igjen fra gamle dager. Da var man mye mer vant til døden. Selv om f eks sykdommer som kreft var noe som ble dysset ned (nå snakker vi for hundre år siden), så var det for de aller fleste veldig viktig å få sagt ifra om at folk var døde. Og at det var åpen begravelse.

Hva slags verden kommer dette til å bli om dette fenomenet som Ts skriver om blir normalt? Huff 😞 

 

Anonymkode: 04c87...4f9

[AnonymBruker]

Aldri opplevd på den måten du beskriver ts. Men har vært flere ganger jeg har hatt et ønske om å gå i en begravelse til mine pasienter, men "ofte" kommer dødsannonsen etter begravelsen/bisettelsen. Det respekterer man jo. 

Anonymkode: 31aac...a65

[AnonymBruker]

Uansett er dette helt opp til de aller nærmeste.

Anonymkode: 534b5...b44

[AnonymBruker]

Her har vi vært åpne om det, men jeg skjønner likevel hvorfor:

Når noen akkurat er død, så vet man ikke eller husker på alle som bør få beskjed. Man har nok med seg selv i sorgen. Det holder med nærmeste familie og venner, men så er det å huske på alle. Dessuten kommer dødsannonsen så tidlig etterpå at det holder jo med de øvrige etter det.

Når det gjelder der man setter inn dødsannonsen etter begravelsen, så er det enten fordi avdøde ønsket det eller fordi man ikke ønsker en hel masse folk i begravelsen. Det er en så belastende dag, at noen ønsker å ha den i fred. Om man forteller at vedkommende er død før begravelsen, så vil jo folk begynne å spørre om når, og det vil man unngå. 

Og så har du de som ikke orker å snakke om den avdøde i etterkant, - blir for tungt å snakke med alle og enhver om det. 

 

Anonymkode: 99eed...44c

[AnonymBruker]

De gangene det har vært stille omkring et dødsfall her har det ofte vært rus eller selmord I bildet. Litt skam, kanskje 

Anonymkode: 3cd75...21f

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi orka ikkje at bygdedyret skulle sno seg rundt beina på dei nærmaste, så det var berre ei handfull som fekk vete at ho var død. No snappa bygdedyret det opp uansett då på grunn av søstra, men det fekk så vere. Ho hadde ikkje seremoni i kyrkja/andre stader, men vart berre lagt i jorda etter kremasjonen. Veka etter kom dødsannonsa i avisa. Alt var etter hennar ønske!

Anonymkode: 708c4...d04

[AnonymBruker]

For noen måneder siden døde en mann jeg kjente. Jeg fikk vite det av sønnen hans, ellers er det nærmest tilfeldig at noen får vite det. Det er bare går rykter blant folk.

Den døde hadde barn, venner og det var mange som kjente han. Likevel: ingen dødsannonse og ingen grav. Ingen offentliggjøring at han er død. 

Anonymkode: a1d6b...b4a