Tolker sårbarhet til kritikk

[AnonymBruker]

Jeg er blitt sammen med en mann som tolker sårbarhet og kjipe følelser opp mot kritikk, og jeg er usikker hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg sliter med å finne ordene, og lurer på om andre er i forhold med noen som er slik, og hvordan dere kommer rundt det ? 

F.eks så opplever jeg at hverken han, jeg eller andre har "rett" til å ha vonde følelser med mindre noe urett har blitt begått. Altså at det må finnes en logisk årsak bak kjipe følelser ellers så må man ignorere de. 

Det være seg at han opplever noe på jobb, familie eller venner, men tillater seg ikke å kjenne at det var litt kjipt, fordi vedkommende "hadde lov til å gjøre som han ville". 

Spesielt merker jeg det i vårt samliv og at mine følelser ikke blitt møtt, fordi han ikke har gjort noe gale. Og ting jeg sier blir ansett som kritikk. Det være seg at han spør om jeg synes det er dumt om vi ikke får gjort det jeg ønsket i ferien, og jeg sier at ja, det synes jeg var kjipt, men jeg forstår jo at det ble som det ble. Da skal han fikse følelsene mine og logisk forklare hvorfor det var beste valg. Noe jeg innser, og er helt enig i, men jeg synes jo likevel at det var litt kjipt fordi det hadde jeg gledet meg til. Og da begynner det nærmest en krangel fordi hans neste utsagn er noe a la " ja så da er det min feil at det ble slik?" Jeg sier nei, og han spør hvorfor jeg da er sur og kritiserer han, noe jeg sier at jeg ikke er og stemninga er jo bra, og han videre kan si "ja du var jo enig i at vi måtte velge bort noe" også blir det en lang diskusjon.

Eller at jeg var med å møtte familien i selskap i juni. De var vel 20-25 stk og jeg synes det var litt vanskelig, fordi han var mye rundt å pratet, leket med barna og hjalp. Jeg var mye overlatt til meg selv. Så siden vi nå i august skal i bryllup så spurte jeg på forhånd om han kunne være litt mer ved min side og ta meg med litt mer, fordi jeg synes det var vanskelig sist. "Har jeg ikke lov til å prate med familien min?" "Var det feil av meg å leke med barna" "Jeg gjorde jo ingenting feil" "du overreagerer" "så fordi du er med må jeg holde seg i handa hele kvelden" "er det ulovlig å hjelpe til uten at du må være med" og lignende utsagn kom.

Og jeg mener ikke at han gjorde noe feil, eller at det ikke er lov å prate med familien. Men, jeg opplevde det som vanskelig å være så alene og synes det var tungt å småprate med folk jeg ikke kjente og som mye var opptatt med sitt og i andre samtaler. Så jeg ville bare ha forståelse for at det var kjipt for meg, det betyr ikke at jeg kritiserer han, men likevel blir det en situasjon hvor jeg klager og hvor han da går i forsvar.

Hvordan evner du å formidle til din kjære uten at han går i forsvar og tolker dine kjipe følelser som kritikk og angrep? 

Anonymkode: 7afdb...8a8

[AnonymBruker]

En annen ting var også at han 

"Jeg gjemte meg jo ikke. Du kunne jo alltid bare komme å finne meg å delta du også"

Og joda det kunne jeg. Men jeg er ikke vandt med barn og det var ikke så lett for meg å skulle kaste meg i lek med ukjente barn.

Jeg vet det er mine følelser og reaksjoner som gjør at min opplevelse er vanskelig. Men jeg skulle ønske at han møtte meg på en god måte og ikke anså det som at jeg klaget på han.

Anonymkode: 7afdb...8a8

[AnonymBruker]

Kan du si akkurat det til ham? "Når jeg lufter mine følelser så er det ikke automatisk kritkk av deg. Jeg skulle ønske at du kunne anerkjenne det jeg føler fremfor å gå i forsvar."

Anonymkode: 2a1c4...c53

[AnonymBruker]

Jeg prøver å kommunisere en kjip opplevelse men han virker å høre en anklage fra meg. Jeg forsøker å bli forstått mens han prøver å fordele skyld. Han er opptatt av å finne løsninger, fordele skuld og å forsvare seg.

Ubehagelige følelser må fikses, forklares eller motbevises iflg han (eller slik jeg opplever han). Han konsekvent avviser eller argumenterer imot mine følelser, og prøver å motbevise meg fra å føle slik.

 

Ts.

 

Anonymkode: 7afdb...8a8

[AnonymBruker]

Hadde klokka han som autistisk helt ærlig. Kansje dere ikke passer så godt sammen om du synes hans måte å se på ting på er feil? Du blir jo litt "utslettet" i dette. 

Anonymkode: 5e2a0...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver å kommunisere en kjip opplevelse men han virker å høre en anklage fra meg. Jeg forsøker å bli forstått mens han prøver å fordele skyld. Han er opptatt av å finne løsninger, fordele skuld og å forsvare seg.

Ubehagelige følelser må fikses, forklares eller motbevises iflg han (eller slik jeg opplever han). Han konsekvent avviser eller argumenterer imot mine følelser, og prøver å motbevise meg fra å føle slik.

 

Ts.

 

Anonymkode: 7afdb...8a8

Men si det til ham, da! Det jeg skrev i innlegget over. Ikke i selve situasjonen, men i "fredstid". 

Si til ham at du ikke er på jakt etter løsninger eller forsvar, og at det ikke er ment som kritikk. Men at dette er hva du føler og du ønsker at han aksepterer og anerkjenner at du føler det slik. 

Anonymkode: 2a1c4...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver å kommunisere en kjip opplevelse men han virker å høre en anklage fra meg. Jeg forsøker å bli forstått mens han prøver å fordele skyld. Han er opptatt av å finne løsninger, fordele skuld og å forsvare seg.

Ubehagelige følelser må fikses, forklares eller motbevises iflg han (eller slik jeg opplever han). Han konsekvent avviser eller argumenterer imot mine følelser, og prøver å motbevise meg fra å føle slik.

 

Ts.

 

Anonymkode: 7afdb...8a8

Dette tror jeg lener seg litt mer mot usunne måter å være på.Han har et veldig behov på å forsvare seg og har sannsynligvis vokst opp med å følt seg anklaget for ting. Antageligvis har han foreldre som aldri har sett han i følelser. Lov meg at du bruker dagen på å tenke godt over om du vil bli gammel med denne mannen eller ikke. For det er veldig mulig at han kan skade deg mentalt om han ikke vil endre seg og prøve å forstå deg.

Anonymkode: 5e2a0...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men si det til ham, da! Det jeg skrev i innlegget over. Ikke i selve situasjonen, men i "fredstid". 

Si til ham at du ikke er på jakt etter løsninger eller forsvar, og at det ikke er ment som kritikk. Men at dette er hva du føler og du ønsker at han aksepterer og anerkjenner at du føler det slik. 

Anonymkode: 2a1c4...c53

Tingen er at det er ikke sikkert det fungerer. Man kan ikke bare "endre" noen heller. Dette er en mann som føler at han MÅ forsvare seg eller føler seg anklaget når noen er lei seg. Det vanlige er å føle empati. Men han synes jo bare synd på seg selv.

Anonymkode: 5e2a0...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tingen er at det er ikke sikkert det fungerer. Man kan ikke bare "endre" noen heller. Dette er en mann som føler at han MÅ forsvare seg eller føler seg anklaget når noen er lei seg. Det vanlige er å føle empati. Men han synes jo bare synd på seg selv.

Anonymkode: 5e2a0...7f4

Så du vil bare anta og dermed ikke prøve å kommunisere en gang? Det er ditt valg. I mitt forhold så kommuniserer vi når ting er vanskelig.

Anonymkode: 2a1c4...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du vil bare anta og dermed ikke prøve å kommunisere en gang? Det er ditt valg. I mitt forhold så kommuniserer vi når ting er vanskelig.

Anonymkode: 2a1c4...c53

Jeg er ikke TS.

Anonymkode: 5e2a0...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke TS.

Anonymkode: 5e2a0...7f4

Jeg vet det. Men det var deg jeg svarte siden du skrev det du skrev.

Anonymkode: 2a1c4...c53

[AnonymBruker]

Jeg tenker, ts, at mye av det du beskriver fra han er normal adferd.

Ta selskapet, feks. Du er et voksent menneske. Du finner likevel selskaper vanskelige. Det er ditt problem. Dersom du ikke trives med at det er slik så må du ta ansvar for å endre ting. Du kan ikke forvente at din partner fungerer som en støttekontakt og «er ved din side». I selskaper er kutymen at partnere tilbringer lite tid sammen (dere ser jo hverandre ellers). Hele poenget med selskap er å sosialisere med de andre. Mestrer du det ikke? Ok. Ta ansvar for å øve på mestring. Det du ikke kan gjøre er å forvente at en likeverdig partner behandler deg som et barn eller som hjelpeløs.

Jeg er også usikker på hva der tenker er hensikten bak samtalen om ferien? Hva var motivet for den dialogen? Hva søkte du få ut av den samtalen? Hva søkte han få ut av den samtalen?

For du beskriver han som noe ubehjelpelig når det kommer til følelser. Men det kan forklares av at du ikke regulerer deg selv. Noe det kan fremstå som om du velger å la være. For han har rett i at følelser må og skal faktasjekkes. Følelser er ekte, men de er ikke sanne. Før du agerer på en følelse må du holde den opp mot lyset, faktasjekke den og, om den er ukontrollert, regulere den. Først da kan du, som voksent ansvarlig menneske, tillate deg å agere. (Enhver tenåring, feks, har jo følt seg som «verdens styggeste». Som voksen vet vi og forventes handle ut fra at den følelsen er ekte og usann - samtidig.)

Oppsummert: ta ansvar for å regulere egne følelser. Ta ansvar for å mestre sosialisering. Og se om relasjonen ikke bedrer seg. Gjør den ikke det? Da har du velregulerte følelser til enste partner (for du får ikke et fungerende forhold så lenge du ikke regulerer).

Anonymkode: faa43...352

[AnonymBruker]

Jeg tenker at uansett om han er slik eller sånn, så virker det ikke som om dere er noen god match? Det virker ikke som om det er tilstrekkelig vilje og evne til å komme hverandre i møte og dere har ulik stil for samvær og kommunikasjon? Det kommer sannsynligvis ikke til å forandre seg. Det er nå dere burde mest motivert for å bidra for at den andre skal ha det bra og føle seg vel. 
 

Min personlige holdning er at noen som tar med en ny partner i familieselskap har et ansvar for at den han tar med har det hyggelig, og som minimum sjekke innom av og til. Det kan man mene hva man vil om, egentlig - spørsmålet er vel at han viser deg hvem du er og vice versa, og slik vil livet deres være. Så får dere avgjøre om det er det dere ønsker.

Anonymkode: 6b7e7...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker, ts, at mye av det du beskriver fra han er normal adferd.

Ta selskapet, feks. Du er et voksent menneske. Du finner likevel selskaper vanskelige. Det er ditt problem. Dersom du ikke trives med at det er slik så må du ta ansvar for å endre ting. Du kan ikke forvente at din partner fungerer som en støttekontakt og «er ved din side». I selskaper er kutymen at partnere tilbringer lite tid sammen (dere ser jo hverandre ellers). Hele poenget med selskap er å sosialisere med de andre. Mestrer du det ikke? Ok. Ta ansvar for å øve på mestring. Det du ikke kan gjøre er å forvente at en likeverdig partner behandler deg som et barn eller som hjelpeløs.

Jeg er også usikker på hva der tenker er hensikten bak samtalen om ferien? Hva var motivet for den dialogen? Hva søkte du få ut av den samtalen? Hva søkte han få ut av den samtalen?

For du beskriver han som noe ubehjelpelig når det kommer til følelser. Men det kan forklares av at du ikke regulerer deg selv. Noe det kan fremstå som om du velger å la være. For han har rett i at følelser må og skal faktasjekkes. Følelser er ekte, men de er ikke sanne. Før du agerer på en følelse må du holde den opp mot lyset, faktasjekke den og, om den er ukontrollert, regulere den. Først da kan du, som voksent ansvarlig menneske, tillate deg å agere. (Enhver tenåring, feks, har jo følt seg som «verdens styggeste». Som voksen vet vi og forventes handle ut fra at den følelsen er ekte og usann - samtidig.)

Oppsummert: ta ansvar for å regulere egne følelser. Ta ansvar for å mestre sosialisering. Og se om relasjonen ikke bedrer seg. Gjør den ikke det? Da har du velregulerte følelser til enste partner (for du får ikke et fungerende forhold så lenge du ikke regulerer).

Anonymkode: faa43...352

Følger deg et stykke på vei, men det må samtidig være lov å ha følelser og den er vel like ekte og sann selv om man skjønner hvorfor det ble sånn.

Tenker at man må ha lov til å synes at det ble kjipt i ferien selv om man sier at man skjønner at det ble slik. Det er mange ting i livet jeg synes er kjipt selv om jeg vet hvorfor de skjedde.  Å fortelle noen at det er «feil» å bli skuffet er bare rart.

Anonymkode: 6b7e7...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så du vil bare anta og dermed ikke prøve å kommunisere en gang? Det er ditt valg. I mitt forhold så kommuniserer vi når ting er vanskelig.

Anonymkode: 2a1c4...c53

Hun har vel prøvd å kommunisere. Det kom det ikke mye ut av. Kommunikasjon krever en avsender - men også en mottaker.

Anonymkode: 6b7e7...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hun har vel prøvd å kommunisere. Det kom det ikke mye ut av. Kommunikasjon krever en avsender - men også en mottaker.

Anonymkode: 6b7e7...909

Nå antar du masse som vi ikke vet. 

Anonymkode: 2a1c4...c53

[AnonymBruker]

Ts, les svar # 7 og # 13 et par ganger til, Ts!

Slik jeg ser det er dette en umoden og ganske så egoistisk mann. 

Han forsøker stadig å gjøre deg til syndebukk, og at han gjør det så konsekvent som han gjør det (nærmest gaslighting, han manipulerer deg, psyker deg ned), samt at han ikke møter deg på noen av dine følelser, det viser en mann som faktisk ikke er i stand til å være en god partner.

Dette handler på ingen måte "bare" om kommunikasjonsproblemer! Det er kommunikasjonsproblemer også, helt klart. Men dette er langt mer alvorlig, siden han går rett i skyttergropen for å skyte på deg, fortelle deg at du føler feil, at du er urimelig som føler som du gjør.

Om du blir i dette forholdet, så tror jeg dessverre du vil bli ødelagt psykisk, for denne mannen her kommer aldri til å gi deg normal støtte, kjærlighet og omsorg. Han viser også med flere av kommentarer han slenger til deg at han ikke respekterer deg.

Hvorfor han er som han er, det spiller ingen rolle! Han har såpass lite empati og omtanke for deg, og han har såpass sterke tegn på narsissisme, og han psyker deg så mye ned med disse kommentarene som skal få deg til å tvile på deg selv og det du opplever - at han er skadelig for deg!

 

Du bør sterkt vurdere å gå fra denne mannen, og det bør du gjøre raskt før du blir mer skadet av ham!

For jo lenger du er sammen med ham, jo mindre vil du stole på deg selv, jo mindre vil du føle du er verdt. Og dermed vil du etterhvert begynne å tro på alt han sier for å psyke deg ned, måten han viser han ikke har respekt eller omtanke for deg. 

Begynn i dag, fortell deg selv at du har rett, du kan stole på det du selv opplever - "kjæresten" er ikke bra for deg, han psyker deg ned, han møter deg ikke følelsesmessig, han har ingen respekt eller omtanke for deg. Stol på deg selv!

Og når du har avsluttet forholdet - jobb mer med din egen selvfølelse og selvtillit. Du vil finne ut at når du fjerner slike giftige personer, som "kjæresten er, fra livet ditt, så vil du lettere kunne stole på deg selv. Da kan du utfordre deg litt mer, utvid nettverket ditt, begynn med frivillig arbeid hvor du møter mange gode mennesker som vil andre vel, skaff deg en ny hobby. 

Livet er for kort til å kaste det bort på en mann som selv i begynnelsen av forholdet behandler deg så dårlig!

Anonymkode: 48f7d...b0e

[AnonymBruker]

Dere høres litt umodne og egoistiske ut begge to. Sorry

Anonymkode: b6aae...0ba