Har du fordommer mot psykisk syke?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om rusavhengighet? 

Om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

Unnvikende PF?

Bipolar? 

Shizoaffektiv lidelse/schizofreni? 

Hvilke fordommer har du, og ser du selv at det kan være fordommer? 

Hvis jeg kom til deg og vi ble kjent, og etter hvert sa jeg at jeg hadde Shizoaffektiv lidelse og rusavhengighet hva ville du tenkt/gjort med den informasjonen?

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

Jeg ville håpet at du slutter med rus, og tenkt det er en liten sjanse du er heldig og at det kan fjerne diagnosen også.

Sliter selv mentalt å vil ha et normalt liv.m å bli bedre. Føler at når noen sliter fordi de begynte med rus så er det så trist. Pappaen min er narkoman. Syns ikke noe om at folk skal få ødelagt livene sine.

Har lovet meg selv å aldri aldri aldri havne i et rus miljø. Så hadde selv om jeg syns synd på deg sikkert trekt meg unna og tenkt på hvor brutalt mye i livet er. Når noen trenger noen så går jeg.
Bruker mye tid på å snakke imot at rus er ufarlig eller kult, for det er kun noe dritt som bryter ned kropp og sinn. Og skaper sinnsyke mengder med vold. 

Anonymkode: e3116...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg ville håpet at du slutter med rus, og tenkt det er en liten sjanse du er heldig og at det kan fjerne diagnosen også.

Sliter selv mentalt å vil ha et normalt liv.m å bli bedre. Føler at når noen sliter fordi de begynte med rus så er det så trist. Pappaen min er narkoman. Syns ikke noe om at folk skal få ødelagt livene sine.

Har lovet meg selv å aldri aldri aldri havne i et rus miljø. Så hadde selv om jeg syns synd på deg sikkert trekt meg unna og tenkt på hvor brutalt mye i livet er. Når noen trenger noen så går jeg.
Bruker mye tid på å snakke imot at rus er ufarlig eller kult, for det er kun noe dritt som bryter ned kropp og sinn. Og skaper sinnsyke mengder med vold. 

Anonymkode: e3116...022

Narkoman er en vanlig, men nedsettende betegnelse om mennesker med rusmiddelavhengighet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet anbefaler å bruke uttrykk som «person med rusmiddelproblem» eller «person som er rusmiddelavhengig». I dagligtale blir dette ofte forkortet til «rusavhengig» eller helst «rusmiddelavhengig» (det er ikke rus som brukes, men rusmidler).

https://sml.snl.no/narkoman

Anonymkode: 98f27...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ville håpet at du slutter med rus, og tenkt det er en liten sjanse du er heldig og at det kan fjerne diagnosen også.

Sliter selv mentalt å vil ha et normalt liv.m å bli bedre. Føler at når noen sliter fordi de begynte med rus så er det så trist. Pappaen min er narkoman. Syns ikke noe om at folk skal få ødelagt livene sine.

Har lovet meg selv å aldri aldri aldri havne i et rus miljø. Så hadde selv om jeg syns synd på deg sikkert trekt meg unna og tenkt på hvor brutalt mye i livet er. Når noen trenger noen så går jeg.
Bruker mye tid på å snakke imot at rus er ufarlig eller kult, for det er kun noe dritt som bryter ned kropp og sinn. Og skaper sinnsyke mengder med vold. 

Anonymkode: e3116...022

Så selv om jeg hadde vært nykter så hadde du trekt deg unna? 

For øvrig enig i at det ikke er rett å bruke ordet narkoman. Det er nedsettende. Bedre å si rusavhengig/person med ruslidelse. Akkurat som at vi ikke lenger sier soper. Vi sier homofil/homo/lesbisk etc. 

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

Psykisk lidelse sammen med rus orker jeg ikke. Rus i seg selv er god nok grunn for meg å holde meg unna så jeg utelukker automatisk et bekjentskap med en som er avhengig  av slikt.

Ellers så spørs det på hvordan en eventuell psykisk sykdom påvirker deg ellers,  hvis den og påvirker de rundt deg så orker jeg ikke noe bekjentskap.

Kan være noe annet om man er venner fra før men det spør på situasjon.

Anonymkode: c311f...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Psykisk lidelse sammen med rus orker jeg ikke. Rus i seg selv er god nok grunn for meg å holde meg unna så jeg utelukker automatisk et bekjentskap med en som er avhengig  av slikt.

Ellers så spørs det på hvordan en eventuell psykisk sykdom påvirker deg ellers,  hvis den og påvirker de rundt deg så orker jeg ikke noe bekjentskap.

Kan være noe annet om man er venner fra før men det spør på situasjon.

Anonymkode: c311f...69d

Vil du ikke si dette er litt fordomsfullt? Bare fordi at en person sliter med rus og psykiatri så betyr ikke det at det ville gått sånn ut over deg. 

Jeg er stabil i mine relasjoner og bortsett fra at jeg kan fortelle hvordan det går med rusen og det psykiske, hvis jeg blir spurt direkte om det, så blander jeg ikke det med relasjonen min. Jeg holder meg for meg selv hvis jeg ruser meg og jeg sitter ikke og bare prater sykdom eller er svingende i væremåte mot mine venner. En rusavhengig kan være en like god venn som alle andre. 

Noe annet ville det vært hvis personen sugde deg inn i hens verden preget av rus og psykiatri. Hvor personen ikke evnet å gi noe særlig tilbake og hvor det opplevdes ustabilt for deg. I slike tilfeller tenker jeg man kan trekke seg unna, men det er altså ikke slik at alle psykisk syke og rusavhengige lar sine problemer gå ut over omgivelsene sine. 

Så jeg vil oppfordre til å ha et mer åpent sinn hvor diagnoser ikke definerer om du vil ha kontakt med en person, men heller definerer det ut fra hvordan personen er i kontakten akkurat med deg. For du kan gå glipp av et fantastisk menneske. Til tross for sykdom og rus.

Husk at rusavhengighet er så mangt. Ikke alle er sørpe rusa til enhver tid, og mange søker rusfrie venner for å komme seg ut av rusavhengigheten. De trenger at noen gir dem en sjanse. ❤️

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

Hadde du vært nær familie hadde jeg støttet og hjulpet fullt ut. Ingen av mine venner holder på med rus eller er tungt psykisk syk. Hadde jeg møtt en person for første gang som sa dette hadde jeg rygget unna, fordi jeg orker ikke ustabilitet rundt meg. Hadde jeg kjent personen godt over tid hadde det vært annerledes. Jeg skyr folk som presenterer seg med diagnoser og elendighet førte timen etter jeg har møtt en person første gang. 

Anonymkode: b8f0a...c91

[AnonymBruker]

Masse fordommer og holder meg langt unna. Sånne folk fører bare problemer med seg. Plager andre med sine villfarelser og manipulerer. Absolutt ingen grunn til å bli kjent med deg. Sorry. 
Og ruslidelde… Spar meg. Du har valgt det selv. 

Anonymkode: 5da76...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde du vært nær familie hadde jeg støttet og hjulpet fullt ut. Ingen av mine venner holder på med rus eller er tungt psykisk syk. Hadde jeg møtt en person for første gang som sa dette hadde jeg rygget unna, fordi jeg orker ikke ustabilitet rundt meg. Hadde jeg kjent personen godt over tid hadde det vært annerledes. Jeg skyr folk som presenterer seg med diagnoser og elendighet førte timen etter jeg har møtt en person første gang. 

Anonymkode: b8f0a...c91

Nei det er jo ikke noe man burde dele som en del av å presentere seg. Det er privat informasjon og noe jeg ville holdt for meg selv i starten. Samtidig er jeg uføretrygdet så når spørsmålet om hva jeg jobber med kommer opp så vil jeg svare "jeg er utdannet sykepleier, men er for tiden uføretrygdet". Da ligger det jo i kortene at det er noe sykdom der, men ville ikke delt mer enn det i første omgang. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg før jeg åpner opp om rus og psykisk sykdom. Hvis jeg i det hele tatt velger å ta en samtale om det. Men armene mine er fulle av store arr og albuene mine har arr etter sprøyter, så er det sommer og varmt ute så vil det jo vises uten at jeg har tatt det opp på noen måte. 

Selv om jeg er syk så velger jeg å ikke identifisere meg selv som syk og rusavhengig. Jeg drar feks ikke på treff for rusavhengige fordi jeg ikke vil bygge identiteten min på at jeg er rusavhengig. På samme måte vil jeg ikke presentere meg som rusavhengig når jeg møter noen nye. Men jeg er en åpen person, så hvis noen jeg møter stiller meg spørsmål så kan jeg godt svare. Det bare er ikke noe jeg kringkaster for jeg vil ikke at folk skal dømme meg og tenke at jeg vil bli en ustabil relasjon bare fordi jeg er psykisk syk, og derfor trekker seg unna meg før de i det hele tatt har prøvd å bli kjent med MEG. 

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Masse fordommer og holder meg langt unna. Sånne folk fører bare problemer med seg. Plager andre med sine villfarelser og manipulerer. Absolutt ingen grunn til å bli kjent med deg. Sorry. 
Og ruslidelde… Spar meg. Du har valgt det selv. 

Anonymkode: 5da76...03f

Ja, det er per definisjon en lidelse. Uansett hva du måtte mene. Det har sin egen diagnosekode i ICD-10 vet du.

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

Har absolutt mange fordommer mot folk som er bipolare og har PF. Etter å ha vært bort 6 stk med de dianosene på forskjellige måter og tider gjennom livet så ønsker jeg de fordommene velkommen. Jeg vil heller ha fordommer enn å risikere noe mer dritt fra disse diagnosene.

Rusbruk/rusmisbruk er jeg mer nysgjerrig på enn fordomsfull. Rusbruken til folk er ofte et symptom på underliggende problemer og vansker. Derfor gir det liten mening for meg å automatisk snu ryggen til de.

Tenker man må skille mellom de som har fordommer bssert på erfaring og de som har erfaring basert på informasjon fra andre. At jeg kjenner/har kjent 6 stk bipolare betyr ikke at jeg kjenner alle, men jeg kjenner nok til at jeg ikke er villig til å bli kjent med flere. 

Anonymkode: 00afa...7a3

[AnonymBruker]

Jeg møter ofte på sånne folk. Veldig slitsomt. Jeg savner å være sammen med oppegående og likesinnede folk. 

Anonymkode: 48603...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har absolutt mange fordommer mot folk som er bipolare og har PF. Etter å ha vært bort 6 stk med de dianosene på forskjellige måter og tider gjennom livet så ønsker jeg de fordommene velkommen. Jeg vil heller ha fordommer enn å risikere noe mer dritt fra disse diagnosene.

Rusbruk/rusmisbruk er jeg mer nysgjerrig på enn fordomsfull. Rusbruken til folk er ofte et symptom på underliggende problemer og vansker. Derfor gir det liten mening for meg å automatisk snu ryggen til de.

Tenker man må skille mellom de som har fordommer bssert på erfaring og de som har erfaring basert på informasjon fra andre. At jeg kjenner/har kjent 6 stk bipolare betyr ikke at jeg kjenner alle, men jeg kjenner nok til at jeg ikke er villig til å bli kjent med flere. 

Anonymkode: 00afa...7a3

Det er greit nok å ha fordommer, bare man er villig til å innrømme at det er fordommer og med det ikke kan se vekk fra at alle med diagnoser ikke er like. Hvis man er klar over at man har fordommer så vet man jo at virkeligheten er ikke nødvendigvis slik en tror når det gjelder folk og hva slags mennesker de er og om de er verdt å bruke tid på.

Det stemmer det du sier om at rusmisbrukere ofte ruser seg pga traumer eller andre vanskelige ting i livet, men det gjelder både personlighetsforstyrrelser og bipolar også. De fleste med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har opplevd mye vondt som igjen har skapt en skjevutvikling i personligheten, og de fleste blir frisk fra lidelsen ved hjelp av behandling og aldring. EUPF brenner ofte ut i slutten av 20-årene-starten av 30-årene. Det gjelder ikke alle, men de fleste. Så om noen kjenner ei på 45 med EUPF i full blomst av verste manipulerende sort, så husk at det er den personen og kun den. Andre med diagnosen er mest til plage for seg selv og verken manipulerer, truer eller skaper masse drama. 

Jeg har selv hatt EUPF, som jeg nå er bra fra, men jeg har shizoaffektiv lidelse (blanding av bipolar og schizofreni) og ruslidelse. Hadde autisme som diagnose også på et tidspunkt, men den ble tatt vekk. Om jeg ikke har diagnosen så har jeg i hvertfall mange trekk. I grenseland. Uansett. Jeg har ikke mange venner, men de vennene jeg har er jeg aldri i konflikt med. Da mener jeg aldri. Ikke siden barneskolen. Så jeg vil påstå at selv om jeg har min bagasje så er jeg en god og stabil venn som stiller opp og er der så mye jeg kan. 

Men klart, det ER mye fordommer der ute, så det er ikke så lett å utvide nettverket mitt. Ikke at jeg prøver så hardt. Holder meg mest for meg selv. Men pga fordommer så holder jeg kortene tett til brystet i alle fall så lenge at jeg kan ha gitt et godt inntrykk. 

Men man tenker jo så klart på at det er sårt at man blir valgt bort av noen/mange (?) kun fordi man har diagnoser, framfor at man får sjansen til å vise hvem man er og at man kan være en fin venn, kjæreste, kollega etc. 

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg møter ofte på sånne folk. Veldig slitsomt. Jeg savner å være sammen med oppegående og likesinnede folk. 

Anonymkode: 48603...d8b

Man kan være oppegående selv om man har en eller flere diagnoser.

Men ja, det er slitsomt hvis det bare er sykdomprat, ustabilitet og drama. Da gjør man rett i å trekke seg unna.

Men psykisk syke er ulike de som alle andre. Det finnes mange flotte og innsiktsfulle folk som også har psykisk sykdom. Som er både glad og humoristisk, støttende og omsorgsfull. Som kan være en ressursperson bare den ikke blir snudd ryggen til kun basert på at man har en diagnose. 

 

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

Derfor sier jeg ikke til folk at jeg har en pf. Bestevennene mine som jeg har hatt i 20 år, vet fremdeles ikke at jeg har en pf. 

Anonymkode: a2b78...727

[AnonymBruker]

Folk som velger å ruse seg holder jeg meg langt unna. Om jeg blir kjent med en person med en psykisk lidelse så kommer det veldig an på hva diagnosen er, blir det et ustabilt vennskap så takker jeg nei. Men er helt klart mer åpen for et vennskap med en person som har en psykisk lidelse de ikke kan noe for enn en person som velger å ruse seg. Har ingenting å si om personen ruser seg pga traumer. Det er fortsatt et valg de tar om å begynne med rus. 

Anonymkode: 1fd42...40c

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil du ikke si dette er litt fordomsfullt? Bare fordi at en person sliter med rus og psykiatri så betyr ikke det at det ville gått sånn ut over deg. 

Jeg er stabil i mine relasjoner og bortsett fra at jeg kan fortelle hvordan det går med rusen og det psykiske, hvis jeg blir spurt direkte om det, så blander jeg ikke det med relasjonen min. Jeg holder meg for meg selv hvis jeg ruser meg og jeg sitter ikke og bare prater sykdom eller er svingende i væremåte mot mine venner. En rusavhengig kan være en like god venn som alle andre. 

Noe annet ville det vært hvis personen sugde deg inn i hens verden preget av rus og psykiatri. Hvor personen ikke evnet å gi noe særlig tilbake og hvor det opplevdes ustabilt for deg. I slike tilfeller tenker jeg man kan trekke seg unna, men det er altså ikke slik at alle psykisk syke og rusavhengige lar sine problemer gå ut over omgivelsene sine. 

Så jeg vil oppfordre til å ha et mer åpent sinn hvor diagnoser ikke definerer om du vil ha kontakt med en person, men heller definerer det ut fra hvordan personen er i kontakten akkurat med deg. For du kan gå glipp av et fantastisk menneske. Til tross for sykdom og rus.

Husk at rusavhengighet er så mangt. Ikke alle er sørpe rusa til enhver tid, og mange søker rusfrie venner for å komme seg ut av rusavhengigheten. De trenger at noen gir dem en sjanse. ❤️

Anonymkode: d94e1...37b

Om du aldri ruser deg slik at noen ser det, så ville jo ingen vite at du var rus avhengig og ingen kune treke seg unna....

 

Jeg har ikke noe særlig fordumer mot mental sykdom tror jeg. Det er så vanlig (er det ikke 1/4 av befolkningen eller noe) så går ikke an å ungå alle liksom. Jeg hadde heller ikke ønsket å skyve noen ut av den grun heller, har mange venner som er flote folk samtidig som de sliter.

Untaket er russ kansje, jeg har nok litt "fordomer" mot russ avhengige. Eller jeg vet ikke om jeg egentlig tror det er fordomer, men jeg tror russ er veldig synlig og merkbart for pårørende. Selv om nesten alle russ avhengige jeg vet om selv sier de ikke har et problem, og om de inrømer det er et peoblem så tror de ikke det er synlig for andre. Jeg har rusavhengige i live mit altså og jeg behandler dem ikke dårlig eller noe, men jeg er skeptisk til akurat den diagnosen og prøver vel å holde lit distanse! For jeg tror det er ufatelig slitsomt å ha rusavhengige man er veldig glad i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Derfor sier jeg ikke til folk at jeg har en pf. Bestevennene mine som jeg har hatt i 20 år, vet fremdeles ikke at jeg har en pf. 

Anonymkode: a2b78...727

Det kan jeg godt forstå. 

Pippi Lotta skrev (3 minutter siden):

Om du aldri ruser deg slik at noen ser det, så ville jo ingen vite at du var rus avhengig og ingen kune treke seg unna....

 

Jeg har ikke noe særlig fordumer mot mental sykdom tror jeg. Det er så vanlig (er det ikke 1/4 av befolkningen eller noe) så går ikke an å ungå alle liksom. Jeg hadde heller ikke ønsket å skyve noen ut av den grun heller, har mange venner som er flote folk samtidig som de sliter.

Untaket er russ kansje, jeg har nok litt "fordomer" mot russ avhengige. Eller jeg vet ikke om jeg egentlig tror det er fordomer, men jeg tror russ er veldig synlig og merkbart for pårørende. Selv om nesten alle russ avhengige jeg vet om selv sier de ikke har et problem, og om de inrømer det er et peoblem så tror de ikke det er synlig for andre. Jeg har rusavhengige i live mit altså og jeg behandler dem ikke dårlig eller noe, men jeg er skeptisk til akurat den diagnosen og prøver vel å holde lit distanse! For jeg tror det er ufatelig slitsomt å ha rusavhengige man er veldig glad i.

Selv om jeg trekker meg for meg selv hvis jeg skal ruse meg så vet jo venner og familien at det er noe jeg sliter med. Men jeg oppsøker de ikke i ruset tilstand. Prøver å skåne både de og meg fra det. Nå er det lenge siden jeg har ruset meg da, bortsett fra alkohol. Men det har jeg også kuttet ned på i det siste. Ingen har trekt seg vekk fra meg på grunn av dette. 

Ja sant veldig mange har psykisk lidelse. Det er ikke noe spesielt ved det. De fleste med psykisk lidelse kan å oppføre seg mot de rundt seg. Så er det noen som er idioter, men idioter finner man blant de som ikke har psykisk lidelse også. 

Det er nok vondt å bekymre seg for en nær venn eller et familiemedlem som man er glad i ja. Jeg er selv veldig redd for at barna mine skal begynne å ruse seg. Han på 15 har ikke begynt å drikke enda og jeg håper han venter noen år med det. 

Anonymkode: d94e1...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er greit nok å ha fordommer, bare man er villig til å innrømme at det er fordommer og med det ikke kan se vekk fra at alle med diagnoser ikke er like. Hvis man er klar over at man har fordommer så vet man jo at virkeligheten er ikke nødvendigvis slik en tror når det gjelder folk og hva slags mennesker de er og om de er verdt å bruke tid på.

Det stemmer det du sier om at rusmisbrukere ofte ruser seg pga traumer eller andre vanskelige ting i livet, men det gjelder både personlighetsforstyrrelser og bipolar også. De fleste med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har opplevd mye vondt som igjen har skapt en skjevutvikling i personligheten, og de fleste blir frisk fra lidelsen ved hjelp av behandling og aldring. EUPF brenner ofte ut i slutten av 20-årene-starten av 30-årene. Det gjelder ikke alle, men de fleste. Så om noen kjenner ei på 45 med EUPF i full blomst av verste manipulerende sort, så husk at det er den personen og kun den. Andre med diagnosen er mest til plage for seg selv og verken manipulerer, truer eller skaper masse drama. 

Jeg har selv hatt EUPF, som jeg nå er bra fra, men jeg har shizoaffektiv lidelse (blanding av bipolar og schizofreni) og ruslidelse. Hadde autisme som diagnose også på et tidspunkt, men den ble tatt vekk. Om jeg ikke har diagnosen så har jeg i hvertfall mange trekk. I grenseland. Uansett. Jeg har ikke mange venner, men de vennene jeg har er jeg aldri i konflikt med. Da mener jeg aldri. Ikke siden barneskolen. Så jeg vil påstå at selv om jeg har min bagasje så er jeg en god og stabil venn som stiller opp og er der så mye jeg kan. 

Men klart, det ER mye fordommer der ute, så det er ikke så lett å utvide nettverket mitt. Ikke at jeg prøver så hardt. Holder meg mest for meg selv. Men pga fordommer så holder jeg kortene tett til brystet i alle fall så lenge at jeg kan ha gitt et godt inntrykk. 

Men man tenker jo så klart på at det er sårt at man blir valgt bort av noen/mange (?) kun fordi man har diagnoser, framfor at man får sjansen til å vise hvem man er og at man kan være en fin venn, kjæreste, kollega etc. 

Anonymkode: d94e1...37b

Ja, men etter MIN erfaring er ikke de fleste rusmisbrukere i nærheten av like ødeleggende gor de rundt som de med bipolar/PF er. Derfor skiller jeg litt😊 alle slags typer folk ruser seg, og det er ikke rusmisbruken som gjør at jeg får forutinntatte tanker. 

Det synd på alle som sliter med helsa. Absolutt. Kjenner ei som nekter å ha noe med kreftsyke å gjøre. Det er jo ikke fordi hun har noe i mot kraftsyke, men hun er så metta på det. Det har fulgt henne hele livet og hun klarer ikke ta stilling til mer kreft. Det er jo ikke fordi hun skylder de syke eller tror alle med kreft er like og har like forløp.

Anonymkode: 00afa...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men etter MIN erfaring er ikke de fleste rusmisbrukere i nærheten av like ødeleggende gor de rundt som de med bipolar/PF er. Derfor skiller jeg litt😊 alle slags typer folk ruser seg, og det er ikke rusmisbruken som gjør at jeg får forutinntatte tanker. 

Det synd på alle som sliter med helsa. Absolutt. Kjenner ei som nekter å ha noe med kreftsyke å gjøre. Det er jo ikke fordi hun har noe i mot kraftsyke, men hun er så metta på det. Det har fulgt henne hele livet og hun klarer ikke ta stilling til mer kreft. Det er jo ikke fordi hun skylder de syke eller tror alle med kreft er like og har like forløp.

Anonymkode: 00afa...7a3

Ja og du må gjøre det som er rett for deg. Men du kan ende med å gå glipp av en god og nær relasjon.

Anonymkode: d94e1...37b