Kjenner meg lei av ekteskapet

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 25 år, har 2 barn som straks er voksne. Han er 13 år eldre enn meg - og snart pensjonist.

Vi har et godt vennskap, men ikke hatt sex på mange år. Min lyst forsvant, og kom aldri tilbake. Dette tror jeg i stor grad skyldes dette:

Jeg har tatt store deler av det 3. skiftet. Hans bidrag har primært vært kjøring av ungene (der har han bidratt mye). Han har også tatt noe oppvask og deltatt med litt matlaging - men lager ALDRI en middag på eget initiativ. Han liker å få spise god mat, men andre skal lage den.

Jeg savner kanskje aller mest en mann som lager et godt måltid og Innimellom handler inn en flaske vin til helga. Han er 65 år og foreslår gjerne Mc Donalds om vi skal ut og spise. 

Det har vært mange år med harde tak, pga at et av barna har spesielle behov. Barnet har det bedre nå, og vi er over kneika, men også her har det meste falt på meg. Jeg har fulgt opp skole, fylt ut søknader og hatt oversikten i mange år. Kjenner meg sliten etter alt som har vært og det har vært ensomt å være så alene om ansvaret. Skulle han gjøre noe, måtte han få det delegert. Det likte han egentlig ikke. 

Jeg ser at hans helse nå svekkes, han er blitt overvektig og det kommer sykdom som følge av dette. I det siste har det sunket inn hos meg at jeg sannsynligvis vil måtte bidra langt mer enn han i årene fremover også, pga at han blir eldre, mer syk og sliten. 

JEG HAR IKKE LYST Å FØLGE OPP OPP EN MANN SOM ALDRI VAR BEKYMRET FOR BELASTNINGEN PÅ MEG - OG ALDRI LAGDE ET GODT MÅLTID, TOK HUSVASKEN ELLER BESTILTE EN FAMILIEFERIE. 

Problemet er at han ikke eier eget nettverk, han har kun meg og ungene. Han jobber også i et lavtlønnsyrke og vil nok slite økonomisk om han blir alene. Jeg ønsker han ingenting vondt, tvert imot - vil bare ikke ha en omsorgsrolle for han som jeg ser komme i overskuelig fremtid.

Når jeg blir eldre og har behov for hjelp, vil han være gammel, syk eller borte. Han er uansett ikke god i en omsorgsrolle nå heller, og hater å bli bedt om noe. Selv gjør jeg ting uten å bli bedt om det, det er jeg vant til.

Vurderer å prate med han om hvordan vi kan løse det, jeg vil jo egentlig ut av dette ekteskapet, uten dramatikk eller at han kommer dårlig ut av det. Han kan gjerne få huset. Jeg er glad i mannen som en venn, og ønsker han som sagt ingenting vondt. Det gjør ikke han mot meg heller, men han har store begrensninger når det kommer til ansvar og omsorgsevne. Slik har det som sagt vært i mange år, og det har nok såret meg at han har overlatt så mye til meg.

Råd videre? 

Anonymkode: 23a1e...e8c

[AnonymBruker]

Gå før du blir bitter tenker jeg. Det ekteskapet er jo ikke et ekteskap. Dere bor jo bare sammen av gammel vane. Nå er det din tid. 

Jeg tror du rett og slett bare må prate med ham. Fortelle ham at du vil flytte ut, men at du ønsker å bevare vennskapet. Spesielt siden dere har barn sammen. Greit at dere kan være venner selv om ungene er nesten voksne. 

Jeg ønsker deg lykke til! Nå må du leve for deg ❤️

Anonymkode: de0be...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gå før du blir bitter tenker jeg. Det ekteskapet er jo ikke et ekteskap. Dere bor jo bare sammen av gammel vane. Nå er det din tid. 

Jeg tror du rett og slett bare må prate med ham. Fortelle ham at du vil flytte ut, men at du ønsker å bevare vennskapet. Spesielt siden dere har barn sammen. Greit at dere kan være venner selv om ungene er nesten voksne. 

Jeg ønsker deg lykke til! Nå må du leve for deg ❤️

Anonymkode: de0be...694

Jeg føler bare så veldig på at jeg svikter en mann som begynner å bli såpass oppi åra at det er vanskelig å starte på nytt. Han ønsker neppe å leve alene, det er han ikke typen til. 

Føler et ansvar for å legge til rette for at han skal ha det bra. Samtidig så vet jeg med meg selv at jeg har tjent bedre enn han, mottatt pengegaver av foreldre og generelt bidratt mer økonomisk enn han gjennom en rekke år. Jeg må jo sikre min fremtid også. 

Anonymkode: 23a1e...e8c

[AnonymBruker]

Hva var det du falt for han for i utgangspunktet da? 

Anonymkode: 4182d...615

[AnonymBruker]

Selv om det virker kaldt, så er det faktisk ikke ditt ansvar at han jobber i ett lavtlønnsyrke eller ikke har noe nettverk! Du kan ikke sette livet ditt på vent pga han, eller la vær å gjøre det du egentlig vil. 

Jeg sto i ett brudd, men alt ansvaret for han gjorde det vanskelig å gå. Men det er faktisk ikke mitt ansvar at han ikke har noe nettverk, eller ville ha kontakt med familien sin. Men det tok tid og hjelp fra psykolog før jeg forsto at ikke alt er mitt ansvar. 

Anonymkode: d21e9...b39

[Gratis]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gå før du blir bitter tenker jeg. Det ekteskapet er jo ikke et ekteskap. Dere bor jo bare sammen av gammel vane. Nå er det din tid. 

Jeg tror du rett og slett bare må prate med ham. Fortelle ham at du vil flytte ut, men at du ønsker å bevare vennskapet. Spesielt siden dere har barn sammen. Greit at dere kan være venner selv om ungene er nesten voksne. 

Jeg ønsker deg lykke til! Nå må du leve for deg ❤️

Anonymkode: de0be...694

Enig i denne, når barna er store nok så bør du reise.
Da er det lov å tenke på seg selv og kun seg selv!
Du har bare dette ene livet.

Endret fredag kl. 05:47 av Gratis

[Tvist]

Det er vanskelig, men du kan ikke kaste bort ditt liv for å ta vare på ham. 

[AnonymBruker]

Jeg ville begynt med en skikkelig samtale med han. 

Jeg hadde det som deg, tok hele det tredje skiftet helt alene med barn med utfordringer, jeg tok alt av husarbeid alene, samtidig som jeg jobbet 100%, han viste ingen forståelse for belastningen jeg sto i, selv ikke når jeg etterhvert ble ufør av belastningen. Men det er ikke noe vondt i mannen, men han forstår bare ikke, og ser ikke. 

Det ble brudd hos oss. Jeg ble værende alt for lenge, og mistet meg selv fullstendig. Nå går jeg inn i en alderdom med en kropp som ikke fungerer og en følelse av at jeg ikke vet hvem jeg er lenger. Jeg la meg selv til side for å ta vare på mann og barn. 

Enten må din mann begynne å bidra på lik linje, og faktisk se deg, eller du må sette deg selv foran før du lander der jeg er..😞 Jeg er fortsatt uendelig glad i han, men jeg kunne ikke klare mer. Og skulle gått minst 10 år før..

Anonymkode: 19f55...c2c

[Brunello]

Dette innlegget burde man tatt med i alle «aldersforskjell-trådene».

Tragisk nok passer profilen ts beskriver på mannen til menn som også får dårlig helse relativt tidlig og trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Skill deg. Bli lykkelig!!! Men ikke gi ham noe han ikke har krav på, fordel midler og boet rettferdig.

(Plutselig flytter det inn en golddigger og så forsvinner arven til barna.)

Anonymkode: bd60c...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler bare så veldig på at jeg svikter en mann som begynner å bli såpass oppi åra at det er vanskelig å starte på nytt. Han ønsker neppe å leve alene, det er han ikke typen til. 

Føler et ansvar for å legge til rette for at han skal ha det bra. Samtidig så vet jeg med meg selv at jeg har tjent bedre enn han, mottatt pengegaver av foreldre og generelt bidratt mer økonomisk enn han gjennom en rekke år. Jeg må jo sikre min fremtid også. 

Anonymkode: 23a1e...e8c

Det er ikke sikkert han blir alene. Går du nå, så gir du ham jo også større mulighet til å finne noen, enn om du drøyer det noen år. For det er kanskje det som kommer til å skje, at du ender opp med å forlate han til slutt uansett. Bedre nå enn senere.

Han er et voksent menneske og må ta ansvar for seg selv. Kanskje vil det gå bedre enn du tror. Du må ikke la samvittigheten velge for deg. Det er det som fører til bitterhet og anger.

Anonymkode: de0be...694

[AprilLudgate]

Det å kjøre unger land og strand på cuper osv er også omsorg/ansvar.

Du kunne og satt ned foten lenge før.

Det jeg leser her er at du fikk omsorgstretthet ifbm barn - og nå ser med gru på hans alderdom uten å skulle få noe tilbake. 
 

Det blir litt underlig å komme med «vil skilles for disse tingene jeg ikke tok skikkelig tak i før - nå er jeg bitter/ferdig». 
 

Og aldersforskjellen visste du jo alltid om.

Kanskje du ikke skal gi noen grunn, du vil ikke mer 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Du har tatt det meste av ansvaret med barna husarbeid planlegging matlaging osv og nå som barna er store og det egentlig skal bli lettere så skal du ta vare på en aldrende mann som ikke tok sitt ansvar når barna var små. Det er bedre å gå nå før han blir for gammel og du for bitter.  Han kan bo alene og lære seg å lage ordentlig mat selv og gjøre husarbeid osv. Så får han skaffe seg et nettverk. Du er ikke en støttekontakt eller hjemmehjelp for han. Trenger han f.eks. hjemmehjelp så får han ansette en.

Anonymkode: 90fe5...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg føler bare så veldig på at jeg svikter en mann som begynner å bli såpass oppi åra at det er vanskelig å starte på nytt. Han ønsker neppe å leve alene, det er han ikke typen til. 

Føler et ansvar for å legge til rette for at han skal ha det bra. Samtidig så vet jeg med meg selv at jeg har tjent bedre enn han, mottatt pengegaver av foreldre og generelt bidratt mer økonomisk enn han gjennom en rekke år. Jeg må jo sikre min fremtid også. 

Anonymkode: 23a1e...e8c

Han svikta deg har svikta deg gjennom mange år. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er ikke ditt ansvar å skal legge til rette for hans alderdom. Han er selv ansvarlig for sitt eget liv. Han har hatt det som plommen i egget ved å ha deg som kone gjennom alle disse årene. De kunne han ha brukt til å skaffe seg en godt betalt jobb, et nettverk, en god helse osv osv. Det har han valgt å ikke gjøre. Det er ikke din feil. 

Anonymkode: 25483...bc6

[AnonymBruker]

Du elsker ham ikke lenger. Han elsker ikke deg slik du trenger det, han har ikke gjort det på lenge, hvis noengang. 
 

Brett opp ermene og gå. 

Anonymkode: bd60c...bcc

[AnonymBruker]

Han var god nok i 25 år, men ikke nå lengre siden han blir gammel.

Perfekt eksempel på hvorfor man aldri må finne på å gifte seg med en norsk kvinne.

Det er din tid nå.

Sædbøtter.

Anonymkode: c22c9...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han var god nok i 25 år, men ikke nå lengre siden han blir gammel.

Perfekt eksempel på hvorfor man aldri må finne på å gifte seg med en norsk kvinne.

Det er din tid nå.

Sædbøtter.

Anonymkode: c22c9...faf

Skriver hun noe sted at han var god nok ? Nei, tvert imot. Han har overlatt alt ansvar til henne i alle år. 
Hun burde gå nå og ta vare på selv. Hun skylder han Ingenting! 

Anonymkode: c879d...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han var god nok i 25 år, men ikke nå lengre siden han blir gammel.

Perfekt eksempel på hvorfor man aldri må finne på å gifte seg med en norsk kvinne.

Det er din tid nå.

Sædbøtter.

Anonymkode: c22c9...faf

Herregud

Anonymkode: 9f72e...f10

[AnonymBruker]

Nesten lik situasjon og jeg gikk. Hele ekteskapet var enveiskjørt og jeg lot det skje. Han spilte på at han ikke hadde familie, ingen kompiser og jobben var ræva og viss jeg gikk ville han ikke takle det. Han ville ikke klare å ta seg av huset og barna alene. Han ville bli ensom og forlatt og ville jeg skulle få dårlig samvittighet viss jeg gikk. Bullshit. Sa at jeg var ikke moren hans og at skulle ekteskapet fungere måtte han steppe opp, legge inn en innsats og skjerpe seg. Ta tak i livet sitt på alle plan. Ta ansvar for det vi sammen hadde skapt, jeg gadd ikke å ta det ansvaret lenger. Nei, det ansvaret ville han ikke. Ikke hans oppgave. Ting hadde jo fungert fint for han, plommen i egget. Hvorfor endre på ting ? For en tosk. Hva skjedde ? Joda, han klarer seg fint han. Huset blir vasket hver fredag, middag hver dag, følger opp barna til punkt og prikke, kompiser har han plutselig, familien hans er god nok igjen (hadde null kontakt mens vi var gift, det hadde han sørget for selv), og jobben er midt i blinken. Alt i alt har ting ordnet seg for fyren. Hadde heller ikke dårlig samvittighet for å gå, han var jo en voksen mann når jeg gikk (46 år). Hvorfor skulle ikke han klare seg, når jeg klarte det ? Bitter og sur er han dog, men det er heldigvis ikke mitt problem lenger. Det må han nesten jobbe med selv. Ikke bare min feil at ting gikk adundas. 

Anonymkode: ce317...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han var god nok i 25 år, men ikke nå lengre siden han blir gammel.

Perfekt eksempel på hvorfor man aldri må finne på å gifte seg med en norsk kvinne.

Det er din tid nå.

Sædbøtter.

Anonymkode: c22c9...faf

Djeesus 

Gjelder ikke bare kvinnfolk dette. Ei heller om de er norske eller utenlandske. 

Hva med mannfolka i 40-50 åra som ikke lenger tenner på kona og vil heller knulle ei på 25 ? Lei av den surnet melken ?  Hun var jo god nok til å føde barna deres og lage mat, til hun plutselig ikke var det lenger. 

Folk bør ta mer vare på det de har skapt sammen, være sitt ansvar bevisst og være takknemlig. Og det fokuset bør være hele veien og begge bør være innstilt på det. Et forhold skal gå begge veier og endrer ting seg, så vær ærlig om det før det er forseint. 

Anonymkode: ce317...366