Kreftsyk far som bor alene

[AnonymBruker]

Min far begynner å bli gammel og har fått kreft. Han har lite nettverk, er alene og har dessverre lite kontakt med meg og mine søsken. Jeg ønsker å stille opp for han i tiden fremover, selv om relasjonen vår er vanskelig og komplisert. 
 

Det jeg lurer på: dere som har vært pårørende for enslige som er alvorlig syke med f eks kreft. Hvordan klarer de seg, når de bor alene? Hvordan stiller dere opp?
 

Jeg har vurdert om jeg bør forslå at han bor hos min familie, men er usikker pga historikken og relasjonen vår. Men han er jo uansett familie. Jeg vet at dersom han flytter inn hos oss, kommer han sannsynligvis aldri til å flytte ut igjen (basert på erfaring vet jeg at han kommer til å bli boende). Jeg er i småbarnsfasen, så det er heller ikke sikkert det er ideelt for han å være hos oss mtp bråk og alt livet med barn innebærer.

Setter pris på alle erfaringer fra dere med foreldre som er alvorlig syke, og hvordan man kan stille opp.

Anonymkode: 93840...0a9

[AnonymBruker]

Hjemmesykepleie?

Besøksvenn?

Anonymkode: 9cdf3...c6c

[AnonymBruker]

Hjemmesykepleien, kreftkoordinator og oppfølging av sykehus. Kan han ikke kjøre selv, kan han søke TT-kort.

Anonymkode: 54afb...450

[AnonymBruker]

Ikke la han flytte inn. Det kan bli en alt for stor belastning på familien din. 

Still heller opp for din far på andre måter.  Bli med på sykehuset en gang iblant, dra på besøk, inviter på middag eller lag middag til han hjemme hos seg. 

 

Anonymkode: 7e143...e50

[Gidavmeg]

Pappa har parkinson og bor alene. Han har hjemmesykepleier fire ganger til dagen, trygghetsalarm, vasking annen hver uke, dagsenter to ganger i uka og lokal kjøpmann kommer hjem med mat en gang i uka og setter på plass i kjøleskapet. 

[AnonymBruker]

Min far bodde alene når han fikk kreft vi hadde også en litt vanskelig relasjon men hadde kontakt. han fortalte meg det ikke, det var en bekjent som ringte og sa at hun syntes han hadde mistet så mye vekt og da kom det frem.

for pappa gikk det velig fort. Fikk vite at han hadde svulst i januar(da hadde han vært inne til undersøkelser før jul)  og i slutten av mars døde han. Han ble lagt inn på sykehus for å bli stabilisert for å få i gang behandling men de klarte ikke det og han ble kun dårligere. Så ble han lagt inn på lindrende enhet og da ble det sagt at når han ble bedre så kunne han kanskje reise hjem men han døde der etter to uker.

Ofte trenger de noen som ringer og maser for dem, helsevesenet er basert på at du må ta vare på rettigheter og en alvorlig syk klarer ikke bestandig det.

jeg brukte mye tid med ham siste tiden, kjørte han og var på besøk og det vil jeg anbefale deg også. snakk om det som bør snakkes om nå, er det ting du lurer på om familien eller ting som har skjedd så spør nå.

kanskje kan din pappa bli bedre og få mange år til, det kan godt hende. masse lykke til.

Anonymkode: 10f0c...957

[AnonymBruker]

Ikke la ham flytte inn når dere har et komplisert forhold. Det kan være svært tungt å ha en døende person boende hos seg, ikke minst for barna.

Min kreftsyke svigermor bor alene, 5 timer unna oss med bil. Hun følges opp av hjemmesykepleie x flere per dag samt palliativt team. Hun har smertepumpe og har fått sykehusseng installert hjemme.

Anonymkode: 12b6a...246

[AnonymBruker]

Har han hjemmesykepleie? 

Anonymkode: f4847...ed8

[AnonymBruker]

Ikke la han flytte inn, da blir du stående med så mye mer ansvar enn du ønsker. Politikere ønsker at pårørende må gjøre mer for eldre syke familiemedlemmer, og da jo mer du gjør, jo mer forventes av deg. 

Anonymkode: 52b47...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke la ham flytte inn når dere har et komplisert forhold. Det kan være svært tungt å ha en døende person boende hos seg, ikke minst for barna.

Min kreftsyke svigermor bor alene, 5 timer unna oss med bil. Hun følges opp av hjemmesykepleie x flere per dag samt palliativt team. Hun har smertepumpe og har fått sykehusseng installert hjemme.

Anonymkode: 12b6a...246

Her er forresten forholdet mellom svigermor og min mann noe komplisert, samme som med deg og din far TS.

Vi trodde at det ville ta max 6 mnd mellom diagnose og død (dessverre en svært hissig kreftform), men hittil så har det gått halvannet år. 

Anonymkode: 12b6a...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ikke la han flytte inn. Det kan bli en alt for stor belastning på familien din. 

Still heller opp for din far på andre måter.  Bli med på sykehuset en gang iblant, dra på besøk, inviter på middag eller lag middag til han hjemme hos seg. 

 

Anonymkode: 7e143...e50

Denne 👍

Anonymkode: 3fc7b...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke la han flytte inn, da blir du stående med så mye mer ansvar enn du ønsker. Politikere ønsker at pårørende må gjøre mer for eldre syke familiemedlemmer, og da jo mer du gjør, jo mer forventes av deg. 

Anonymkode: 52b47...3d1

Jeg hadde selvsagt latt familiemedlemmer jeg og mannen min hadde god kontakt med flytte inn, for i det lengste å unngå sykehus. Men det er ekstremt krevende å være en så tett pårørende, så hadde det da vært en jeg hadde et komplisert forhold til, ville jeg latt vær. Min egen biologiske far hadde for eksempel aldri fått flyttet inn, om han hadde vært aldri så dårlig. 

Anonymkode: 54afb...450

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle, ville jeg gått for omsorgsbolig. Alle kommuner har vel det?

Tok meg av min slagrammede mor i mange år, og det var veldig slitsomt, selv om vi hadde verdens beste forhold, og bodde nært. Stadig vekk fall og andre akutte kriser. Hadde hjemmesykepleie, hjemmehjelp, støttekontakt og leide inn folk til storrengjøring og rydding i hage. Når man tar seg sv en gammel og syk, så er man liksom alltid på vakt, pluss at man selvfølgelig føler at man må holde personen med selskap.

Det kommer litt an på hvor gammel og syk faren din er, men omsorgsbolig er tryggere enn å bo alene i hjemmet sitt. Disse leilighetene ligger ofte i tilknytning til sykehjemmet i kommunen, og de kan få tilsyn og mat derfra.

Anonymkode: 288cd...566

[AnonymBruker]

Er han skrøpelig ellers? Jeg var i ganske god form under kreftbehandling, og hvis noen kunne handlet for meg (eller, kunne jo fått det levert) hadde jeg klart meg fint. Det er krevende både å være syk og å være pårørende, så jeg ville selv ikke ha flyttet til annen familie enn min partner. Jeg ville helst være alene, og selv om det var koselig når mine foreldre kom på besøk, var det fryktelig slitsomt å gå oppå enda flere folk.

Kreftbehandling er ikke det det engang var. Ikke sikkert han trenger så mye hjelp, avhengig av krefttype, helsen ellers, hvor dere bor/avstand til behandlingsstedet og hvilken behandling han skal ha.

Anonymkode: a98ee...2ca

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kreft men kronisk sykdom som gjør meg pleietrengende. Jeg bor alene fordi mine foreldre og søsken er døde.  
 
Det er tungt fordi kommunen legger opp til at pårørende skal stille opp mye.  
Alle vedtak er minimum, og egentlig litt mindre enn hva man absolutt trenger. F.eks. får man vedtak på kun én tannpuss per dag, og kun én tur på do per dag.  
 Så lenge det ikke er uforsvarlig så er kommunen fornøyd. 

Kommunen legger opp til at pårørende skal gjøre alt som ikke er strengt nødvendig. Hente inn post, rengjøre ikke-nødvendige rom (f.eks. kontor, vaskerom, entre), kjøpe inn ting, hente på posten, bytte lyspære, snømåking, følge til optiker osv.  

Anonymkode: b1c6c...d6e

[AnonymBruker]

Min gamle far, nå 95, flyttet inn hos oss da både han og jeg gjennomgikk kreftbehandling. Jeg tålte cellegiften dårligere enn hva han gjorde, men vi var begge slappe og uvele. Mannen min laget mat. Hjemmesykepleien kom to ganger om dagen for å gi oss blodfortynnende, og etter operasjoner mm kom de på daglig tilsyn inntil det ikke lenger var behov. Vi fikk hjelp til ukentlig dusj, men klarte vanlig stell selv.

Fordelen mef å bo sammen var mest tryggheten, og at vi kunne sette oss til dekket bord. 

Min nevø bor sammen med noen kamerater i fars leilighet. For oss har det å bo sammen gått bra, og jeg tror ikke han kommer til å flytte hjem.

Hjemmetjenesten, og sykehuset, har hele tiden vært på tilbudssiden. Jeg har også benyttet meg av frivillige tilbud, som kreftforeningens følgetilbud, hvor en frivillig har fulgt meg til apotek, butikker osv da jeg synes det var skummelt å gå ut.

Vi har valgt å ha vaskehjelp, men klarer fint å få gjort annet husarbeid. 

Anonymkode: eca82...0b3