Svigermor vil heller ha eks'en som svigerdatter

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at man blir glad i sine barn's kjærester opp gjennom årene. Det har jeg selv blitt, så jeg skjønner det blir vanskelig når det kommer noen nye inn.

Og, enda verre når det blir glidene overganger i forholdene. Som i mitt tilfelle. Han og jeg har kjent hverandre hele livet og hatt et godt øye til hverandre. Han hadde vært sammen med "Anne" 7 år da han kontaktet meg. Det gikk som det gikk, og tok ikke lang tid før han gikk fra henne og vi ble sammen.

Klart det gjør vondt for mange, så har altså full forståelse for at det ikke blir "godtatt" med en gang. Likevel må jeg få undre meg over hvor lenge skal svigermor se på meg med forakt? Nå er det jeg som har vært sammen med sønnen hennes i 7 år (snart 8). Vi giftet oss for 5 år siden, og vi er fantastisk lykkelige sammen. Og, det ser hun - men, jeg ser at hun likevel ikke godtar meg, eller godtar oss sammen.

Noen ganger kan jeg føle meg velkommen, vi kan tilmed ha hatt en prat om det - hvor hun har sagt at "ja, vet det ikke har vært lett for deg - men, det er over nå. Nå kan du slappe av..." Og, så kan jeg kjenne på kulden allerede neste gang vi sees.

Jeg er kommet dit at jeg synes det er vanskelig å dra på besøk til henne nå, for jeg vet ikke om jeg egentlig er velkommen. Jeg vet hun har kontakt med "Anne" - og, det er selvsagt helt greit. Men, jeg har en følelse av at svigermors følelser for meg kommer an på hvor "Anne" er i livet. Om hun har det fint med ny kjæreste, eller om hun er lei seg for at det ble slutt den gangen. Jeg mistenker det fordi svigermor har nevnt det noen ganger, at "ja, nå går det bedre for "Anne" har funnet seg en fin mann!"

Jaja, har jeg tenkt - så, det er viktigere at hun har det fint, enn at sønnen din har det fint? Jeg vet jo det sårer ham at mamma'n hans behandler kona si slik hun gjør. Vi er i 40' åra - bare så du vet sånn ca hvor vi er i livet aldersmessig.

Er vel bare å innse at hun ikke kommer seg videre, da - eller...? Har du noen tanker, eller erfaringer du vil dele?

Anonymkode: 8d069...bb0

[AnonymBruker]

hun har kontakt med Anne. Hun forteller henne sikkert om deg. Og så blir hun påvirket av all dritten som Anne slenger om deg 

Anonymkode: 4f741...f05

[AnonymBruker]

Ingenting er mer patetisk enn "glidende overganger" mellom forhold og helgardere seg med ny kjæreste før man er ferdig med tidligere partner er så trashy som du kan få det.

Han kontaktet deg mens han var sammen med "Anne"? Høres ut som en ordentlig kjernekar du har funnet deg.

Svigermor er jo ikke pålagt å like deg, så det er egentlig ikke så mye du kan gjøre, men når gubben er lei og "tar kontakt" med neste kvinne, så kan du kanskje satse på en som er singel i stedet?

Anonymkode: 586b5...ae5

[AnonymBruker]

Det her er konsekvensen av utroskap. Deres forhold vil aldri være likeverdig andres i andresøyne når det startet med ondskap mot andre.

Selvfølgelig vil svigerforeldre tilbake til en tid hvor sønnen ikke var ett rashøl 

Anonymkode: b9b53...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg skjønner godt at man blir glad i sine barn's kjærester opp gjennom årene. Det har jeg selv blitt, så jeg skjønner det blir vanskelig når det kommer noen nye inn.

Og, enda verre når det blir glidene overganger i forholdene. Som i mitt tilfelle. Han og jeg har kjent hverandre hele livet og hatt et godt øye til hverandre. Han hadde vært sammen med "Anne" 7 år da han kontaktet meg. Det gikk som det gikk, og tok ikke lang tid før han gikk fra henne og vi ble sammen.

Klart det gjør vondt for mange, så har altså full forståelse for at det ikke blir "godtatt" med en gang. Likevel må jeg få undre meg over hvor lenge skal svigermor se på meg med forakt? Nå er det jeg som har vært sammen med sønnen hennes i 7 år (snart 8). Vi giftet oss for 5 år siden, og vi er fantastisk lykkelige sammen. Og, det ser hun - men, jeg ser at hun likevel ikke godtar meg, eller godtar oss sammen.

Noen ganger kan jeg føle meg velkommen, vi kan tilmed ha hatt en prat om det - hvor hun har sagt at "ja, vet det ikke har vært lett for deg - men, det er over nå. Nå kan du slappe av..." Og, så kan jeg kjenne på kulden allerede neste gang vi sees.

Jeg er kommet dit at jeg synes det er vanskelig å dra på besøk til henne nå, for jeg vet ikke om jeg egentlig er velkommen. Jeg vet hun har kontakt med "Anne" - og, det er selvsagt helt greit. Men, jeg har en følelse av at svigermors følelser for meg kommer an på hvor "Anne" er i livet. Om hun har det fint med ny kjæreste, eller om hun er lei seg for at det ble slutt den gangen. Jeg mistenker det fordi svigermor har nevnt det noen ganger, at "ja, nå går det bedre for "Anne" har funnet seg en fin mann!"

Jaja, har jeg tenkt - så, det er viktigere at hun har det fint, enn at sønnen din har det fint? Jeg vet jo det sårer ham at mamma'n hans behandler kona si slik hun gjør. Vi er i 40' åra - bare så du vet sånn ca hvor vi er i livet aldersmessig.

Er vel bare å innse at hun ikke kommer seg videre, da - eller...? Har du noen tanker, eller erfaringer du vil dele?

Anonymkode: 8d069...bb0

Så dere var utro og Anne ble sveket? Handlinger har konsekvenser. Tipper jeg rett vil jeg tro svigermor ser ned på både deg og sin egen sønn. Men hun må late som. 

Anonymkode: 65e3a...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

hun har kontakt med Anne. Hun forteller henne sikkert om deg. Og så blir hun påvirket av all dritten som Anne slenger om deg 

Anonymkode: 4f741...f05

Selv om Anne og svigermor har kontakt, betyr det ikke at Anne «slenger dritt» om  ts. Det er ikke sikkert Anne noen sinne har snakket stygt om ts til svigermor, men vil påstå de aller fleste har kommet videre fra dette stadiet etter at det har gått mange år.

 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jaja, har jeg tenkt - så, det er viktigere at hun har det fint, enn at sønnen din har det fint? Jeg vet jo det sårer ham at mamma'n hans behandler kona si slik hun gjør.

Dette betyr ikke at svigermor synes det er viktigere, men hun liker Anne og det kan hende at hun føler for å kompensere for sin sønns dårlige behandling av Anne. Du kjente vel også til at han var i et forhold, så du må kunne tåle at andre kan tenke at dette ikke stiller deg i et spesielt heldig lys, selv etter mange år. Du og han tok et valg og må tåle at andre ikke synes det var spesielt fint gjort.

Anonymkode: beed6...bd3

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye du får gjort med det. Du blir nok aldri fullt ut akseptert av svigermor, fordi du er årsaken til bruddet deres. Hvordan du vil håndtere det og hvor mye plass det skal ta i ditt liv, er helt og holdent opp til deg. 

Anonymkode: bb0f9...39a

[AnonymBruker]

Min svigermor er også mest glad i de første kjærestene til sine sønner. Jeg kan forsåvidt forstå henne, for siden de hadde god kjemi så skjønner jeg at det var trist for henne også at det ble slutt. Samtidig så vil hun jo se mindre til sine sønner når hun ikke godtar de nye kjærestene helt, for det merkes og man trekker seg tilbake.

Anonymkode: d0444...bed

[AnonymBruker]

Eller så liker hun deg bare ikke.

Anonymkode: 37200...5ed

[AnonymBruker]

Det får du ikke gjort noe med. Så lenge dere klarer å omgås på en ok måte som voksne mennesker, så får det holde.

Du sier at du har voksne barn med kjærester, så da regner jeg med at svigermor er gammel? Det er også en faktor som spiller inn.

Anonymkode: bc8d5...e8f

[AnonymBruker]

Ja, kan skjønne at dere tenker som dere gjør. Det var faktisk "Anne" som var utro. Noe som fikk ham til å miste følelsene for henne, og han kontaktet meg. Vi traff hverandre ikke før det var slutt mellom dem. De bodde aldri sammen, og ingen barn. Så, jeg føler nok ikke at jeg har bidratt med så mye annet, enn å gjøre mannen min lykkelig og trygg❤️ Jeg var altså ikke årsaken til at det ble slutt, det var hennes utroskap - noe svigermor ikke vet noe om. Føler ikke det er min business å fortelle henne det heller.

Ts

Anonymkode: 8d069...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kan skjønne at dere tenker som dere gjør. Det var faktisk "Anne" som var utro. Noe som fikk ham til å miste følelsene for henne, og han kontaktet meg. Vi traff hverandre ikke før det var slutt mellom dem. De bodde aldri sammen, og ingen barn. Så, jeg føler nok ikke at jeg har bidratt med så mye annet, enn å gjøre mannen min lykkelig og trygg❤️ Jeg var altså ikke årsaken til at det ble slutt, det var hennes utroskap - noe svigermor ikke vet noe om. Føler ikke det er min business å fortelle henne det heller.

Ts

Anonymkode: 8d069...bb0

Men det er faktisk mannen din sin oppgave å fortelle det til henne, særlig hvis de fleste som har svart deg i denne tråden har rett: svigermor tror du ødela sønnen og Annes forhold. Da bør mannen din gro en ryggrad og. stille opp for deg og fortelle mora si at det faktisk var Anne som ødela forholdet. 

Anonymkode: 532a2...935

[AnonymBruker]

Alltid ekkelt med ekser som har tentaklene sine inne i familien.

Anonymkode: 61332...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner godt at man blir glad i sine barn's kjærester opp gjennom årene. Det har jeg selv blitt, så jeg skjønner det blir vanskelig når det kommer noen nye inn.

Og, enda verre når det blir glidene overganger i forholdene. Som i mitt tilfelle. Han og jeg har kjent hverandre hele livet og hatt et godt øye til hverandre. Han hadde vært sammen med "Anne" 7 år da han kontaktet meg. Det gikk som det gikk, og tok ikke lang tid før han gikk fra henne og vi ble sammen.

Klart det gjør vondt for mange, så har altså full forståelse for at det ikke blir "godtatt" med en gang. Likevel må jeg få undre meg over hvor lenge skal svigermor se på meg med forakt? Nå er det jeg som har vært sammen med sønnen hennes i 7 år (snart 8). Vi giftet oss for 5 år siden, og vi er fantastisk lykkelige sammen. Og, det ser hun - men, jeg ser at hun likevel ikke godtar meg, eller godtar oss sammen.

Noen ganger kan jeg føle meg velkommen, vi kan tilmed ha hatt en prat om det - hvor hun har sagt at "ja, vet det ikke har vært lett for deg - men, det er over nå. Nå kan du slappe av..." Og, så kan jeg kjenne på kulden allerede neste gang vi sees.

Jeg er kommet dit at jeg synes det er vanskelig å dra på besøk til henne nå, for jeg vet ikke om jeg egentlig er velkommen. Jeg vet hun har kontakt med "Anne" - og, det er selvsagt helt greit. Men, jeg har en følelse av at svigermors følelser for meg kommer an på hvor "Anne" er i livet. Om hun har det fint med ny kjæreste, eller om hun er lei seg for at det ble slutt den gangen. Jeg mistenker det fordi svigermor har nevnt det noen ganger, at "ja, nå går det bedre for "Anne" har funnet seg en fin mann!"

Jaja, har jeg tenkt - så, det er viktigere at hun har det fint, enn at sønnen din har det fint? Jeg vet jo det sårer ham at mamma'n hans behandler kona si slik hun gjør. Vi er i 40' åra - bare så du vet sånn ca hvor vi er i livet aldersmessig.

Er vel bare å innse at hun ikke kommer seg videre, da - eller...? Har du noen tanker, eller erfaringer du vil dele?

Anonymkode: 8d069...bb0

Når forhold blir til ved utroskap, tar man en sjanse forst det aldri vil bli godkjent av dem rundt. 

Får håpe Anne har funnet en fyr som ikke går bak ryggen hennes. 

Anonymkode: 0f2ee...a08

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når forhold blir til ved utroskap, tar man en sjanse forst det aldri vil bli godkjent av dem rundt. 

Får håpe Anne har funnet en fyr som ikke går bak ryggen hennes. 

Anonymkode: 0f2ee...a08

Det er også rundt 85% sjanse for at forholdet ikke vil holde. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, kan skjønne at dere tenker som dere gjør. Det var faktisk "Anne" som var utro. Noe som fikk ham til å miste følelsene for henne, og han kontaktet meg. Vi traff hverandre ikke før det var slutt mellom dem. De bodde aldri sammen, og ingen barn. Så, jeg føler nok ikke at jeg har bidratt med så mye annet, enn å gjøre mannen min lykkelig og trygg❤️ Jeg var altså ikke årsaken til at det ble slutt, det var hennes utroskap - noe svigermor ikke vet noe om. Føler ikke det er min business å fortelle henne det heller.

Ts

Anonymkode: 8d069...bb0

Det var veldig trist å høre❤️ Dere burde være ærlige med svigermor, for nå blir jo dere behandlet som den utro part. Hilsen jeg som kommenterte istad

Anonymkode: 65e3a...549

[PM75]

Mannen din bør fortelle at Anne var utro og at det var årsaken til at det ble slutt. Rett ut og ferdig med det. Og så må enten svigermora di skjerpe seg og faktisk kunne være normalt høflig, eller så besøker du henne ikke. Livet er for kort til å dille med slike folk. 

[AnonymBruker]

Ja, kanskje vi skal si det, vet dog ikke om det hadde gjort noen forskjell egentlig. Jeg har nemlig aldri tenkt at svigermor har trodd at vi var utroe før bruddet deres. Hun er bare veldig glad i "Anne" og vil at hun skal være svigerdatteren. Mannen min har bare fortalt at han ikke var lykkelig med "Anne", og at det ikke funket med dem. Noe mer trenger hun vel strengt talt ikke vite? Jeg kom bare inn i bildet litt for fort etter bruddet. "Man kan vel kjempe litt mer i et forhold?!? Skal man gå videre med én gang?!?"

Vel, vel - jeg finner nok veien videre. Takk til dere som kom med råd og ikke dømte altfor fort❤️ Det satte jeg stor pris på!

Ts
 

Anonymkode: 8d069...bb0

[AnonymBruker]

Liker også eksen til broren min mye bedre enn den han ble sammen med etterpå. Hele familien liker eksen bedre og vi er fortsatt, etter mange år, mye sammen med henne  Vi er heldigvis voksne og velger våre egne venner

Anonymkode: 46612...000

[AnonymBruker]

Jeg er en «Anne», jeg og min eks hadde 10 år sammen og to små barn før han plutselig valgte en «glidende overgang». Mine ekssvigerforeldre var som et sett med ekstra foreldre for meg, og jeg en datter for dem. Det å akseptere at jeg ikke skulle få beholde dem; og de meg som før var ekstremt vondt og begge parter går gjennom en stor sorgprosess. Man må lære seg å akseptere at livet tok en annen vending for det som var en felles familie, som blir helt annerledes en hvordan man hadde sett for seg livet. Å være en Anne er ubeskrivelig vondt når det kommer en deg inn ts, kan kun beskrives for de som har vært gjennom det. Jeg var aldri utro mot min eks vel og merke, tenker uansett det ikke er en unnskyldning for din partner å gjengjelde med samme mynt.

Konmunikasjon og åpenhet er det viktigste for å forbedre relasjonen mellom deg/dere og svigers, dersom de er åpne for det. Lykke til

Anonymkode: ed736...b67