Ringte pårørende- ødela ferien deres?

[AnonymBruker]

En veldig dårlig person i passe høy alder ligger på sykehus. Sykepleier ser at vitalia, blodprøver og klinikk tilsier at dette menneske kan dø innen kort tid, men muligens stabilieres for en periode. Personen har fått en behandlingsbegrensing slik at vedkommende ikke skal ha noe intensivbehandling( respirator eller hjerte/lungeredning). 
 

Sykepleier ringer familie og familie kommer. Men pasienten stabiliserer seg noe og ingen dødsfall denne dagen. 
 

Familien blir derfor sint på sykepleier fordi de måtte styre mye med avbrytelse av ferie.. 

Hvordan håndtere en slik situasjon i ettertid?
 

Overlegene tar ikke ansvar for å gi informasjon, de overlater det meste til annet personell. 
 

Jeg bor i en relativt liten by og må møte denne sinte familien av og til.. 

 

 

Anonymkode: eb8f5...9d8

[Daria]

Folk sier mye rart og irrasjonell i stressende situasjoner. Man forbereder seg mentalt på et dødsfall som ikke skjer likevel, da er det mye følelser i omløp og å klage til nærværende sykepleier over avbrutt ferie kan være en "trygg" måte å få utløp for dem. De vil neppe nære nag til deg, eller i det hele tatt tenke over episoden etterpå.

[AnonymBruker]

Man kan ikke noe for at man følger magefølelsen og det blir feil for noen.

❤️

Anonymkode: 09e3b...b9c

[AnonymBruker]

Så istedenfor å bli glade for at de får flere dager med sitt syke familiemedlem, blir de sure på at de måtte avbryte ferien sin? 
 

Jeg hadde bare gitt dem et høyt øyenbryn og gått videre i livet jeg altså.

Anonymkode: d0b7e...dde

[skeiv-ostepop]

Du bør snakke med kollegaene dine om dette så du kan få litt kollegastøtte. Sannsynligvis har flere av de opplevd lignende.

Samtidig kan det være verdt å huske på at disse menneskene går igjennom noe ganske tøft nå, og det er mange følelser i sving og mye å tenke på.

[AnonymBruker]

Jeg har en slektning som jobber på sykehjem. Hun beskriver ofte slike situasjoner. Stakkars de eldre.  Vet ikke hvordan de håndterer dette vanligvis, men det går vel ann å si noe greier så de fatter poenget? Du må sette deg i respekt. Men ikke foran pasienten.

Anonymkode: 4aeaa...246

[AnonymBruker]

De var irriterte der og da, men når de får sovet en natt og tenkt seg om så er de jo ikke sinte lenger. Det er ikke farlig for deg å gå på butikken! Du har bare gjort jobben din!

Anonymkode: c67b5...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man kan ikke noe for at man følger magefølelsen og det blir feil for noen.

❤️

Anonymkode: 09e3b...b9c

Nå fulgte vel ikke sykepleieren «magefølelsen», men gjorde en helsefaglig vurdering av situasjonen.

Anonymkode: 9f7e5...a8d

[Ibot]

Litt av en familie… Regner med de er mer frampå når arven skal fordeles. Gå med heva hode, hadde vel blitt feil om du ikke ga beskjed også. 

[AnonymBruker]

Dersom vedkommende hadde død og du ikke sa fra hadde de garantert klikket. Du gjorde det rette, hev hodet og gå videre. 

Anonymkode: a5b70...16d

[Gaia]

Hvis protokoll tilsier at det du har gjort er riktig, så skal du ikke tenke mer på det. Bedre at de kom en tur nå, enn at det går så raskt på slutten at de ikke rekker det. 

[AnonymBruker]

Huff, håper de skammer seg for evig 

Anonymkode: e4f50...6c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

En veldig dårlig person i passe høy alder ligger på sykehus. Sykepleier ser at vitalia, blodprøver og klinikk tilsier at dette menneske kan dø innen kort tid, men muligens stabilieres for en periode. Personen har fått en behandlingsbegrensing slik at vedkommende ikke skal ha noe intensivbehandling (respirator eller hjerte/lungeredning). 
 

Sykepleier ringer familie og familie kommer. Men pasienten stabiliserer seg noe og ingen dødsfall denne dagen. 

Familien blir derfor sint på sykepleier fordi de måtte styre mye med avbrytelse av ferie.. 

Hvordan håndtere en slik situasjon i ettertid?

Overlegene tar ikke ansvar for å gi informasjon, de overlater det meste til annet personell. 

Jeg bor i en relativt liten by og må møte denne sinte familien av og til.. 

Anonymkode: eb8f5...9d8

Det er ikke noe å håndtere i ettertid.

Men hva slags rolle hadde du i alt dette? Hva har du med dette å gjøre?

Anonymkode: f59d4...cf5

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanlig dessverre. Vi avklarer alltid hva som skal ringes om i forkant, også ved reiser, og de gangene vi må ringe så er vi tydelige på at ingen vet sikkert og ingen kan garantere noe som helst. Iblant går det ikke så ille som vi har trodd og jeg har sett raserianfall og blomstervaser gå i veggen pga det. Du må bare prøve å tenke at du har gjort så godt du kan og at følelsene til pårørende har vært igjennom en karusell. Først stresser de for å rekke å ta farvel, så sitter de å venter på døden og plutselig kvikner den syke til igjen. Det er tøft og da blir det mye for mange.

 

Anonymkode: 08115...8ef

[AnonymBruker]

Du gjorde det rette. 
 

til sammenligning opplevde jeg nøyaktig det samme for fire år siden. Vi ble kaldt hjem fra ferie pga akutt forverring hos mannen min sin syke mormor (som var på sykehjem). Da vi kom til sykehjemmet var hun stabil igjen, og det gikk to døgn til før hun døde. I disse to døgnene satt vi med henne konstant, og det var godt for vår familie å være der med henne, og absolutt riktig prioritering

Anonymkode: 7d87c...9de

[AnonymBruker]

Hev deg over det ts. Hadde familien brydd seg om den gamle ville de uansett vært mye tilstede i siste fase fremfor å tenke på ferie. Det er slett ikke slik at de trenger p stå i en vanskelig sorgsituasjon som noen over hevder, realiteten er at mange driter i sine gamle foreldre/andre gamle slektninger, og bare vil leve sitt liv frem til arven kommer. Neste gang det er en situasjon der du/dere er usikker på familieforholdene og relasjon, avtal på forhånd om og når de ønsker beskjed ved forverring, og hvem som evt skal kontaktes først. 

Anonymkode: c02a0...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er ikke noe å håndtere i ettertid.

Men hva slags rolle hadde du i alt dette? Hva har du med dette å gjøre?

Anonymkode: f59d4...cf5

Jeg er pleieren. 

Anonymkode: eb8f5...9d8

[AnonymBruker]

Jeg elsker å høre om sånne tilfeller (og at de er så vanlig) fordi da blir jeg minnet på at gjennomsnittsmennesket er et egoistisk, ustabilt og usosialt nek. Det går helt fint at jeg ikke har verdens best betalte jobb eller den lengste utdanningen så lenge jeg aldri blir et så ufyselig menneske som blir beskrevet her❤️

Anonymkode: 310f4...4ad

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg elsker å høre om sånne tilfeller (og at de er så vanlig) fordi da blir jeg minnet på at gjennomsnittsmennesket er et egoistisk, ustabilt og usosialt nek. Det går helt fint at jeg ikke har verdens best betalte jobb eller den lengste utdanningen så lenge jeg aldri blir et så ufyselig menneske som blir beskrevet her❤️

Anonymkode: 310f4...4ad

Så kan du jo sammen med glorifiseringen av deg selv minne deg selv på at mennesker som står i krevende situasjoner reagerer ulikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er pleieren. 

Anonymkode: eb8f5...9d8

Da burde du vite bedre enn å skrive om situasjonen på nettet… du har kollegaer og ledere å snakke med om sånt.

Men ellers kan du jo kanskje vurdere om de ble sinte fordi de bar redde, engstelige eller lignende, de er jo i en ventesorg og det kan være j*vlig tøft å stå i, og dermed ikke ta dette personlig?

Anonymkode: e19e8...e6a