AnonymBruker Skrevet 24. juli #21 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har samme diagnose som deg - og det er vel 2 stk som vet om diagnosen utenom behandler. Jeg har tatt det valget fordi jeg ikke er diagnosen min..diagnosen bruker jeg kun som et verktøy for å forstå meg selv, og reaksjonene mine. Jeg ønsker ikke at verden skal tilrettelegges rundt meg - jeg ønsker å klare meg i verden, som den er, med diagnosen min. Jeg har aldri fått en anbefaling om å være åpen om diagnosen min (fra min psykolog)..jeg er ikke en sirkusattraksjon - jeg velger selv hva jeg vil dele om meg og livet mitt. Anonymkode: 32e62...12d * De to som vet om diagnosen min er min ektemann og min mor.. Anonymkode: 32e62...12d
AnonymBruker Skrevet 24. juli #22 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Problemet er jo at dine kollegaer er noen kjattrefolk som forteller din historie for deg. Det blir ubehagelig for din del, når de nye tror de kjenner deg uten å ha snakket med deg, samme hva den historien er. Visse folk elsker å snakke om andre og sette de i båser, nå står du i en annen bås enn du ville gjort før, men du ville nok fått en bås uten å ha vært åpen om dette også. Anonymkode: c4c90...1b5 Ja, det er dårlig arbeidsmiljø. Og du har sannsynligvis rett. Anonymkode: ce191...0ce 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli #23 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hvordan kan det være positivt? Anonymkode: ce191...0ce Må da være bedre å ha en grunn til «oppførselen» sin enn å bare være rar/merkelig uten en grunn. Anonymkode: f0fec...bfd
AnonymBruker Skrevet 24. juli #24 Skrevet 24. juli Ingen vet at jeg har PTSD. Hvorfor skal jeg informere folk om at jeg i perioder får mareritt og flashbacks, eller problemer med å spise visse typer matvarer. Eller at jeg trenger tilrettelegging ved gynekologiske undersøkelser. Du vil aldri merke det på meg. Om jeg fortalte det, så kunne også folk tillegge ting til atferden min som ikke har noe med PTSD å gjøre. Anonymkode: d0dbe...3cf 2
AnonymBruker Skrevet 24. juli #25 Skrevet 24. juli Veldig få vet at jeg har alvorlig kPTSD, men ser det ikke på meg. Utad fremstår jeg nok helt vanlig, men jeg er bare et råttent skall av et menneske. Jeg gjør (og har gjort) sykt mye rare ting fordi jeg aldri har lært hjemmefra hvordan verden fungerer eller sosiale koder. Har brukt store deler av voksenlivet mitt på å lære meg alle tingene normale barn lærer hjemme fra kjærlige og omsorgsfulle foreldre. Det verste med oppveksten min er egentlig ikke alt jeg ble utsatt for (og ikke utsatt for), men at jeg i møtet med verden innså hvor fucka jeg har blitt på grunn av det. Det er mammas skyld, jeg var et barn! Men jeg er klokkeklar på at det er mitt ansvar som voksen å forandre meg og lære meg selv opp. Problemet er at veldig få ser krigen jeg kjemper med indre demoner (aka mammas ekstremt kontrollere de stemme) og utfordringene jeg har. Det blir derfor noen ganger kræsj, for "min" oppfatning er helt annerledes enn hvordan andre ser meg. Jeg har prøvd forklare mine nærmeste, men de lukker ørene selvfølgelig, så jeg har lært meg å være stille. Og så får jeg kjeft for det og, men ja hva skal man gjøre. Damned if you do, damned if you dont, si. Jeg har vært gjennom hele diagnosespekteret. eupf, angst, depresjon, ocd, adhd, autisme-utredning. Fått alt. Voldsutøveren fikk ingenting……. Men alle reaksjonene mine har vært helt normale reaksjoner på helt sykt unormale hendelser. Det er klart du sliter psykisk etter å ha vokst opp i mobbing fra de som skal passe på deg. Det setter spor. Anonymkode: 7bf69...a65 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli #26 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Om jeg fortalte det, så kunne også folk tillegge ting til atferden min som ikke har noe med PTSD å gjøre. Ja! Helt sant. Det er akkurat det jeg mener. Ts. Anonymkode: ce191...0ce
AnonymBruker Skrevet 24. juli #27 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg svarte på ts sitt spørsmål. Ikke interessert i woke folk som deg. Lykke til videre. Anonymkode: 310e4...716 Det er stor forskjell på woke/politisk korrekthet, og enorme kunnskapshull. Du faller i siste kategori, og har tilsynelatende heller ikke evnen til å se det selv. Det blir for enkelt å peke på woke. Simpelt, liksom? TS: Jeg jobber med personer med alvorlige psykiske lidelser, og har på ingen måte fordommer. Jeg tenker også at en kommentar som "det forklarer jo en del" kan være godt ment. Det er likevel en skikkelig uting at kollegers hvisking og prating gjør at din historie blir andres beskrivelser, og at historien din liksom går foran deg. Anonymkode: aa5b8...91b 5
AnonymBruker Skrevet 24. juli #28 Skrevet 24. juli Her har du nok dessverre gått på en blemme ( fortalt det åpent). Det vil alltid henge ved deg ved denne arbeidsplassen ( og hvis du bor på et mindre sted så vil det ikke hjelpe å bytte jobb, fordi sladderet er ute allerede). Eneste som kan hjelpe er å flytte et stykke unna, hvor ingen kjenner deg fra før. Angående fordommer . Jeg er skeptisk til å inngå i nære relasjoner med folk som er så syke at de blir uføre pga psykisk sykdom, (typisk en partner),fordi det ville vært så mentalt utmattende for egen del. Det ville vært for utmattende i hverdagen. Men at det hadde vært en kollega på jobb som hadde sine ting å slite med hadde vært enklere. At disse kollegaene forteller din historie slik at du ikke får eie den selv er virkelig ikke greit, så jeg skjønner veldig godt at du angrer på åpenheten. 💌 Anonymkode: bdaba...034
AnonymBruker Skrevet 24. juli #29 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Ingen vet at jeg har PTSD. Hvorfor skal jeg informere folk om at jeg i perioder får mareritt og flashbacks, eller problemer med å spise visse typer matvarer. Eller at jeg trenger tilrettelegging ved gynekologiske undersøkelser. Du vil aldri merke det på meg. Om jeg fortalte det, så kunne også folk tillegge ting til atferden min som ikke har noe med PTSD å gjøre. Anonymkode: d0dbe...3cf Jepp, som i kommentar 10 side 1, vil mange tenke at du er ustabil og ikke har kontroll på egen adferd. Anonymkode: 55142...578
AnonymBruker Skrevet 24. juli #30 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): At disse kollegaene forteller din historie slik at du ikke får eie den selv er virkelig ikke greit, så jeg skjønner veldig godt at du angrer på åpenheten. Tusen takk ♥️ Ja, også det at oppførselen min forklares med diagnosen min. Hun er sint fordi hun har ptsd. Ikke: hun er sint fordi jeg baksnakket henne og hun hørte det. Anonymkode: ce191...0ce 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli #31 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jepp, som i kommentar 10 side 1, vil mange tenke at du er ustabil og ikke har kontroll på egen adferd. Anonymkode: 55142...578 Ja. Og jeg er ikke ustabil i det hele tatt. 😂 Anonymkode: d0dbe...3cf
AnonymBruker Skrevet 24. juli #32 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja, det påvirker væremåte og alt mulig, men samtidig er jo ikke folk like med den samme diagnosen. Og det er litt det jeg tenker at folk bruker båser, snevre definisjoner av andre ut i fra hva de tror eller har hørt og lest. Og da ender folk ofte med å forklare oppførselen til noen ut i fra det. Hvis man feks hører at en person har en diagnose som man tror kjennetegnes av å være ustabil, vil den personen kanskje miste muligheten til å bli sint eller irritert på noe på samme måte som andre. For da er det ikke omgivelsene som er problemet, men personen. Når jeg har kptsd, for eksempel, vil folk tenke at jeg har problemer med relasjoner. Og det har jeg jo. Men de vet ikke på hvilken måte. Så hvis jeg er sint på noen fordi de feks har tråkket over grensene mine eller behandlet meg dårlig, så er det reaksjonen min som får fokus og ikke det de andre har gjort. Selv om jeg sier fra helt rolig og saklig, vil folk skylde på ptsd. Anonymkode: ce191...0ce Joa. Det vil alltid være mange med meninger og lite kunnskap. Det gjelder jo det meste. Jeg har samme diagnose som deg, og autisme. Ville ikke falle meg inn å fortelle det åpent på arbeidsplassen, like lite som jeg deler inngående om somatisk sykdom. Men jeg opplever ingen fordommer fra de jeg har fortalt om diagnoser. Det er vel noe med å se an sitt publikum, kanskje. Dersom du opplever at dette blir veldig dominerende på jobb, ville jeg vurdert et jobbytte. Man lykkes sjelden med å endre en underlig kultur på arbeidssted. Å gå rundt og slarve om kollegers diagnoser til nyansatte, er definitivt en ukultur. Anonymkode: 639bf...842
AnonymBruker Skrevet 24. juli #33 Skrevet 24. juli Jeg har en veldig traumatisk barndom. Og det vet bare mine nærmeste. Har aldri fortalt det til kollegaer. Og jeg fungerer veldig bra. De ytterst få tingene som er vanskelig for meg, er jo aldri noe jeg må gjøre i jobbsammenheng, eller med venner. Og jeg ser i alle mine forhold, var og gift og sammen med samme mann i 10 år, så er det jeg som er den mentalt stabile, den som er flinkest til å kommunisere. Og de har alle hatt gode barndommer. Anonymkode: c2dc1...bf5
AnonymBruker Skrevet 24. juli #34 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Ja. Og jeg er ikke ustabil i det hele tatt. 😂 Anonymkode: d0dbe...3cf Ikke sant. Det finnes ingen som har mer kontroll, enn de med angst. Anonymkode: 55142...578
AnonymBruker Skrevet 24. juli #35 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Tusen takk ♥️ Ja, også det at oppførselen min forklares med diagnosen min. Hun er sint fordi hun har ptsd. Ikke: hun er sint fordi jeg baksnakket henne og hun hørte det. Anonymkode: ce191...0ce Ah, okay. Det kan være vanskelig for folk å se forbi diagnosen noen ganger. Men vit at det handler om dem, ikke om deg. Anonymkode: bdaba...034
AnonymBruker Skrevet 24. juli #36 Skrevet 24. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Må da være bedre å ha en grunn til «oppførselen» sin enn å bare være rar/merkelig uten en grunn. Anonymkode: f0fec...bfd De fleste har vel en grunn? Om det så bare er at man har sovet dårlig, har kjærlighetssorg, vondt i magen, strøk på eksamen eller har kranglet med kjæresten. Men når man forklares ut i fra diagnose mister man alle de mulighetene andre folk har, fordi «hun er sånn pga ptsd» ikke «hva skjer med henne i dag?» Nysgjerrigheten blir borte, på en måte, for man har allerede fasiten. Anonymkode: ce191...0ce 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli #37 Skrevet 24. juli Mine fordommer: Folk med psykisk sykdom og de med bokstavdiagnoser må tas veldig mye hensyn til i hverdagen. Det kan i mange tilfeller være utfordrende. Anonymkode: f67d9...e1b
AnonymBruker Skrevet 24. juli #38 Skrevet 24. juli Selvsagt har folk "fordommer" mot psykiske lidelser og diagnoser, det ligger jo i sakens natur at folk med en bestemt diagnose har typiske trekk ved seg. Er du en psykopat så er det en diagnose f.eks. Men diagnosen gjør ikke at jeg plutselig får mer lyst til å være med vedkommende Anonymkode: d3ac5...9bf
AnonymBruker Skrevet 24. juli #39 Skrevet 24. juli Jeg har ikke den diagnosen, men har psykisk diagnoser. Jeg er delvis åpen og aldri om diagnoser, men mer hva jeg har vansker med og som jeg trenger at andre vet og har forståelse for. Anonymkode: 961f5...0fb
AnonymBruker Skrevet 24. juli #40 Skrevet 24. juli Jeg har en slektning som er svært åpen om alle sine psykiske diagnoser, forsåvidt også de somatiske. Utfordringen er at hun kun snakker om sykdom, og alt som skjer eller ikke skjer i livet hennes er enten pga sykdom, eller fordi hun (alltid) er et offer. Det gjør det veldig utfordrende for min del å forholde meg normalt til henne, og jeg tenker at det absolutt ikke er til verken hennes eller familiens fordel at hun er så åpen om dette. Anonymkode: a31ad...9f1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå