Hevngjerrighet overfor tidligere kollega

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega i flere år som tråkket på meg, gaslightet og mobbet meg for å hevde seg selv og klatre oppover selv. Hun var i starten mislikt av vår leder som sa til meg at hun angret på ansettelsen, og mange reagerte på atferden hennes. Veldig ubehagelig opptreden, direkte og krass og mente alle måtte innrette seg etter hennes regler, lite tålmodig og ble svært ubehagelig dersom du ikke forsto ting hun hadde forklart med en gang selv om hun forventet at folk skulle spørre henne om hjelp. Hun forventet at alle respekterte henne, men i realiteten var folk redd henne.

Dersom noen ansatte ikke fungerte 100% optimalt var hun veldig raskt ute med å starte svertekampanjer mot folk og siden det var enklere for folk på teamet å følge henne enn å gjøre motstand, klarte hun sakte men sikkert som regel å få med seg folk på det.

Hun tålte absolutt nada kritikk rettet mot seg selv og hvis noen påpekte at hun var skummel eller lignende så gikk det i svart for henne, på et sånt lukket og ekstremt ubehagelig vis. 

Hun satte meg opp i et hjørne ved et par anledninger der hun konfronterte meg med saker og ting som hun mente jeg skulle ha sagt og gjort. Jeg sa jeg ikke var helt enig i oppfatningen hennes da jeg hadde opplevd henne som ubehagelig i situasjonen hun henviste til. Etter dette la hun meg for hat og gradvis begynte hun å gjøre det stadig vanskeligere for meg på jobb ved å sakte men sikkert manipulere vår leder til å tro at «den vanskelige ansatte» var meg. Eller kanskje det bare var enklere for lederen å føye seg etter dette og bli med på å presse meg ut, hvem vet. God ledelse var det iallefall ikke.

Og gjett hvem av oss som fikk fremforhandlet svært mye høyere lønn mens jeg aldri økte noe i lønn ila de årene jeg jobbet der… Vi var nokså likestilte på type stilling, arbeidsmengde og fagansvar!

Så kom jeg i en svært krevende periode på privaten hvor jeg til slutt skjønte at jeg ikke var i stand til å jobbe, og det høye arbeidspresset var dråpen som gjorde at legen sykemeldte meg 100%. Dette ble møtt med sterkt press fra leder og svært ubehagelig sykefraværsoppfølging som gjorde meg mye dårligere. 

På et tidspunkt i sykemeldingen bestemte jeg meg for å bite tennene sammen, fake it til you make it og ikke gi noe mer skyts til situasjonen, for så å bare løpe for livet så fort jeg kunne vekk fra denne helseskadelige arbeidsplassen. 

Nå har jeg fått en ny super jobb i et fantastisk fint kollegie. Vibbene på det nye stedet er helt annerledes enn det jeg kjente fra dag 1 på den gamle arbeidsplassen. Og sakte men sikkert får jeg bearbeidet det som skjedde der. Jeg har også fått et helt utrolig flott liv på privaten med mer enn jeg kunne ønske meg både relasjonelt og materielt. Jeg har vært så utrolig heldig, den gode karmaen tilfalt meg til slutt.

Og jeg tenker på denne tidligere kollegaen som jeg vet ønsker seg mer eller mindre det jeg har, men ikke har det og jeg tviler sterkt på at hun noen gang vil få det da det for hennes del vil kreve svært mange år med arbeid og refleksjon innover, som krever ti tonn selvinnsikt. Og med tanke på alderen vi er i skal det godt gjøres da å få til det jeg har. Det gjør litt godt å tenke på at hevnen ble søt til slutt. Jeg trakk egentlig det lengste strået, og det er ikke meg det er synd i lengre. Jeg føler også at jeg har trukket et lengre strå enn de som var feige og føyde seg etter henne som en annen diktator, i stedet for å våge å stå imot og si fra, og ikke minst bry seg om en kollega som slet. De er jo fortsatt stuck der med dette mennesket. 

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget egentlig. Jeg er hevngjerrig. Sakte men sikkert fader denne gamle dritten ut av livet mitt og jeg bruker mindre og mindre tid på å tenke på det, men dette er vel en del av bearbeidelsen I guess. 

Flere med lignende opplevelser av hevngjerrighet / søt hevn? 
 

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde en kollega i flere år som tråkket på meg, gaslightet og mobbet meg for å hevde seg selv og klatre oppover selv. Hun var i starten mislikt av vår leder som sa til meg at hun angret på ansettelsen, og mange reagerte på atferden hennes. Veldig ubehagelig opptreden, direkte og krass og mente alle måtte innrette seg etter hennes regler, lite tålmodig og ble svært ubehagelig dersom du ikke forsto ting hun hadde forklart med en gang selv om hun forventet at folk skulle spørre henne om hjelp. Hun forventet at alle respekterte henne, men i realiteten var folk redd henne.

Dersom noen ansatte ikke fungerte 100% optimalt var hun veldig raskt ute med å starte svertekampanjer mot folk og siden det var enklere for folk på teamet å følge henne enn å gjøre motstand, klarte hun sakte men sikkert som regel å få med seg folk på det.

Hun tålte absolutt nada kritikk rettet mot seg selv og hvis noen påpekte at hun var skummel eller lignende så gikk det i svart for henne, på et sånt lukket og ekstremt ubehagelig vis. 

Hun satte meg opp i et hjørne ved et par anledninger der hun konfronterte meg med saker og ting som hun mente jeg skulle ha sagt og gjort. Jeg sa jeg ikke var helt enig i oppfatningen hennes da jeg hadde opplevd henne som ubehagelig i situasjonen hun henviste til. Etter dette la hun meg for hat og gradvis begynte hun å gjøre det stadig vanskeligere for meg på jobb ved å sakte men sikkert manipulere vår leder til å tro at «den vanskelige ansatte» var meg. Eller kanskje det bare var enklere for lederen å føye seg etter dette og bli med på å presse meg ut, hvem vet. God ledelse var det iallefall ikke.

Og gjett hvem av oss som fikk fremforhandlet svært mye høyere lønn mens jeg aldri økte noe i lønn ila de årene jeg jobbet der… Vi var nokså likestilte på type stilling, arbeidsmengde og fagansvar!

Så kom jeg i en svært krevende periode på privaten hvor jeg til slutt skjønte at jeg ikke var i stand til å jobbe, og det høye arbeidspresset var dråpen som gjorde at legen sykemeldte meg 100%. Dette ble møtt med sterkt press fra leder og svært ubehagelig sykefraværsoppfølging som gjorde meg mye dårligere. 

På et tidspunkt i sykemeldingen bestemte jeg meg for å bite tennene sammen, fake it til you make it og ikke gi noe mer skyts til situasjonen, for så å bare løpe for livet så fort jeg kunne vekk fra denne helseskadelige arbeidsplassen. 

Nå har jeg fått en ny super jobb i et fantastisk fint kollegie. Vibbene på det nye stedet er helt annerledes enn det jeg kjente fra dag 1 på den gamle arbeidsplassen. Og sakte men sikkert får jeg bearbeidet det som skjedde der. Jeg har også fått et helt utrolig flott liv på privaten med mer enn jeg kunne ønske meg både relasjonelt og materielt. Jeg har vært så utrolig heldig, den gode karmaen tilfalt meg til slutt.

Og jeg tenker på denne tidligere kollegaen som jeg vet ønsker seg mer eller mindre det jeg har, men ikke har det og jeg tviler sterkt på at hun noen gang vil få det da det for hennes del vil kreve svært mange år med arbeid og refleksjon innover, som krever ti tonn selvinnsikt. Og med tanke på alderen vi er i skal det godt gjøres da å få til det jeg har. Det gjør litt godt å tenke på at hevnen ble søt til slutt. Jeg trakk egentlig det lengste strået, og det er ikke meg det er synd i lengre. Jeg føler også at jeg har trukket et lengre strå enn de som var feige og føyde seg etter henne som en annen diktator, i stedet for å våge å stå imot og si fra, og ikke minst bry seg om en kollega som slet. De er jo fortsatt stuck der med dette mennesket. 

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget egentlig. Jeg er hevngjerrig. Sakte men sikkert fader denne gamle dritten ut av livet mitt og jeg bruker mindre og mindre tid på å tenke på det, men dette er vel en del av bearbeidelsen I guess. 

Flere med lignende opplevelser av hevngjerrighet / søt hevn? 
 

Anonymkode: a9c8d...22e

Jeg ble litt inspirert av denne. Har alltid kommet godt ut av det med å være ryddig og grei mot alle, men havnet i en veldig kjip situasjon i fjor. Er nå veldig usikker på om jeg burde bytte jobb. 80% er veldig bra, og praktisk med kort vei til jobb. Men så har ledelse og enkeltpersoner ødelagt mye av arbeidsgleden for meg.

Det startet med en person som var veldig giftig i miljøet. Veldig hyggelig og varm en til en, men alltid et stikk til enkelte der andre fikk ros. Ekstremt mye baksnakking. Jeg var ikke ufin, men orket ikke være med på dette. Og ga motstand i situasjoner der andre ble stygt behandlet. Så rykket plutselig denne personen opp som mellomleder. Og hun jobber periodevis bra med leder, men så blir det mye styr fordi de ikke er så gode på f.eks taushetsplikt.

Har blitt konfrontert av en stresset og nesten ropende mellomleder foran kunder og kollegaer. Så har hun ikke tid, når jeg ber om en prat. Bak lukkede dører. Det virker også som leder nå har gjort seg opp en mening om meg, som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Men så er jeg så glad i samarbeidet i det tetteste teamet mitt. Og redd jeg angrer om jeg bytter beite.

Anonymkode: a73fd...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble litt inspirert av denne. Har alltid kommet godt ut av det med å være ryddig og grei mot alle, men havnet i en veldig kjip situasjon i fjor. Er nå veldig usikker på om jeg burde bytte jobb. 80% er veldig bra, og praktisk med kort vei til jobb. Men så har ledelse og enkeltpersoner ødelagt mye av arbeidsgleden for meg.

Det startet med en person som var veldig giftig i miljøet. Veldig hyggelig og varm en til en, men alltid et stikk til enkelte der andre fikk ros. Ekstremt mye baksnakking. Jeg var ikke ufin, men orket ikke være med på dette. Og ga motstand i situasjoner der andre ble stygt behandlet. Så rykket plutselig denne personen opp som mellomleder. Og hun jobber periodevis bra med leder, men så blir det mye styr fordi de ikke er så gode på f.eks taushetsplikt.

Har blitt konfrontert av en stresset og nesten ropende mellomleder foran kunder og kollegaer. Så har hun ikke tid, når jeg ber om en prat. Bak lukkede dører. Det virker også som leder nå har gjort seg opp en mening om meg, som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Men så er jeg så glad i samarbeidet i det tetteste teamet mitt. Og redd jeg angrer om jeg bytter beite.

Anonymkode: a73fd...ca0

Og kanskje er jeg for gammel til å bytte beite? Over 50.

Anonymkode: a73fd...ca0

[AnonymBruker]

Vel, jeg står i slike situasjoner selv om jeg også kan bytte jobb, det er egentlig en stolthetsgreie. Og jeg gir vedkommende som har vært aggressiv et helvete etter hvert  Fight fire with more fire...

Anonymkode: 55ef4...6ca

[AnonymBruker]

Jeg tror din tidligere kollega vant denne kampen siden du ikke slutter å tenke på det. 

Anonymkode: bd697...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror din tidligere kollega vant denne kampen siden du ikke slutter å tenke på det. 

Anonymkode: bd697...ba0

Er det ikke lov å bearbeide det som har skjedd før man slutter å tenke på det? 

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tror din tidligere kollega vant denne kampen siden du ikke slutter å tenke på det. 

Anonymkode: bd697...ba0

Hersketeknikk som ofte brukes av dem som håper på å slippe unna med dritt

Anonymkode: 080a2...031

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste har en iboende tro på at det gode, rettferdighet osv. vinner til slutt og finner det vanskelig å møte dyssosiale karakterer som tar seg frem i verden som din tidligere kollega.. 

Jeg tror egentlig ikke det går an å "vinne" en kamp mot slike personer: i alle fall ikke alene. De får det alltid som de vil, til slutt, da de er så ekkel og skremmende å forholde seg til at ingen orker å stå i ubehaget de skaper over tid. Jeg tror fort den beste skadebegrensningen er å gjøre akkurat det du har gjort: rømme fra vedkommende for å verne om ditt liv og din helse.

 

Anonymkode: f5eb2...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror de aller fleste har en iboende tro på at det gode, rettferdighet osv. vinner til slutt og finner det vanskelig å møte dyssosiale karakterer som tar seg frem i verden som din tidligere kollega.. 

Jeg tror egentlig ikke det går an å "vinne" en kamp mot slike personer: i alle fall ikke alene. De får det alltid som de vil, til slutt, da de er så ekkel og skremmende å forholde seg til at ingen orker å stå i ubehaget de skaper over tid. Jeg tror fort den beste skadebegrensningen er å gjøre akkurat det du har gjort: rømme fra vedkommende for å verne om ditt liv og din helse.

 

Anonymkode: f5eb2...15d

Ja, du har nok rett i det. Jeg kan bare ikke tenke meg at det er bedre å leve et slikt liv, og denne situasjonen har jo preget og traumatisert meg, så da er det godt å tenke akkurat den tanken i bearbeidelsen av hva som har skjedd - jeg kan ikke tenke meg at mennesker som har gjort meg så urett har et bedre liv enn det jeg nå er så utrolig glad for at jeg har fått. 

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

Hva med å vise deg på steder hun er, vifte med hvor fremgangsrik og lykkelig du er? Vink til henne med et hjertelig smil om munnen og gå videre. En sånn type hevn er den søteste hevnen du kan ta, synes jeg. Hev deg over henne, og gjør det så hun ser det.

Anonymkode: 3398e...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å vise deg på steder hun er, vifte med hvor fremgangsrik og lykkelig du er? Vink til henne med et hjertelig smil om munnen og gå videre. En sånn type hevn er den søteste hevnen du kan ta, synes jeg. Hev deg over henne, og gjør det så hun ser det.

Anonymkode: 3398e...e06

Det kunne vært noe, samtidig trigger det noe i meg å se henne også. Og vet ikke helt om vi har noen felles arenaer lengre. Men vi har felles bekjente og jeg vet at noen av dem forteller at det går bra med meg, og jeg har vel egentlig slått meg til ro med at det er nok. 

Anonymkode: a9c8d...22e

[Lorieen]

Det virker litt som du fortsatt sitter fast i din tidligere jobb, ettersom ditt fokus ligger der og ikke på alt det gode du nå har. Jeg har vært i en lignende situasjon som deg, og har i likhet med deg kommet meg vekk derfra, men i motsetning til deg ligger mitt fokus på det nåværende og framtida, og ikke på mine gyselige eks-kollegaer/tidligere leder. 

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (1 minutt siden):

Det virker litt som du fortsatt sitter fast i din tidligere jobb, ettersom ditt fokus ligger der og ikke på alt det gode du nå har. Jeg har vært i en lignende situasjon som deg, og har i likhet med deg kommet meg vekk derfra, men i motsetning til deg ligger mitt fokus på det nåværende og framtida, og ikke på mine gyselige eks-kollegaer/tidligere leder. 

Ja jeg vet, samtidig har jeg forstått at jeg må bearbeide det som skjedde sånn at jeg kan være trygg i meg selv som partner og mamma. Det å poste tråder her på forumet er jo selvsagt ikke profesjonell bearbeiding, men det er noe med å «rope ut» følelsene sine i offentligheten som gjør litt godt også, all den tid jeg undertrykte så vanvittig mye da jeg jobbet der.
Takk for at du deler din opplevelse  

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det ikke lov å bearbeide det som har skjedd før man slutter å tenke på det? 

Anonymkode: a9c8d...22e

Jo men i motsetning til mange andre har du vært dyktig og klart å gjøre grep for å komme deg videre. Jeg hadde fokusert på det. 

Anonymkode: bd697...ba0

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg opplevd. 
 

Mitt tilfelle var det leder/eier av bedriften. Dette mennesket har behandlet andre så dårlig, mye løgner og falske beskyldninger. Velartikulert, kan lyve mens h*n ser deg rett i øynene uten å blunke, kan derfor holde på ganske lenge før noen avslører det. 
 

Jeg startet opp som konkurrent. Du kan tro jeg ble lagt for hat. Mye som er sagt og gjort fra den kanten som er helt uakseptabel oppførsel. Det er vanskelig å legge det fra seg. Har over en lengre tid tråkket svært forsiktig, alltid sett meg over skulderen, vært på vakt. Ikke minst alle angrepene hvor du må trekke pusten og kun svare opp det som må adresseres, ellers være tilbakeholden og ikke bite på agnet. Det tar tid, vi mennesker kan ha to motstridende følelser samtidig. Den ene er gleden over å være fri fra det hele, takknemlig over å komme seg helskinnet ut av det. Ikke minst over at livet fikk en endring som viste seg på sikt å være en god endring. Den ville kanskje ikke tvunget seg gjennom hvis vedkommende bare var litt dust, ikke tvers gjennom rasshøl. 
 

Jeg får også høy puls, fysisk reaksjon, når jeg f eks passerer vedkommende på butikken. Selv om andre litt etter litt oppdager hvilken svindler og løgner vedkommende er, stikker det virkelig i rettferdighetssansen. For det tar tid før det blir avslørt, alltid et nytt offer. Når du har avslørt det, er vanskelig å se det fra utsiden uten å bli påvirket. Jeg skjermer meg nå ved å unngå så langt det er mulig å tråkke i samme terrenget. Det er heldigvis mer og mer sjelden den følelsen kommer opp. Det tar vel bare tid kanskje? I startet opptok det mye tid og tanker, nå kommer det kun små blaff. Men ja, jeg kjenner på skadefryd når noen tar igjen med denne personen. Det er så mye som er sagt og gjort som aldri ble adressert, når først noen gjør motstand, gleder deg meg litt. 

Anonymkode: b8904...b2a

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner ikke hvorfor du mener hevnen er søt? Du skriver at du vet at hun vil ha det du har, men det kan like gjerne være et narrativ du selv har laget deg. Eller har noen fortalt deg at hun er misunnelig på deg? Jeg tror rett og slett at hun har det sikkert bra der hun er, med en god tone med sjefen og god lønn, og du har det flott der du er. De aller fleste har nok med seg selv, og tenker ikke veldig mye på andre som ikke kan påvirke en selv lengre. Jeg leser som du har et behov for å «du vinner til slutt», men det tror jeg ikke du gjør. Hun vinner og du vinner. Det du ser er ut i fra ditt eget perspektiv. På seg selv kjenner man ingen andre.

Du har vært kjempe flink til å ta tak i egen situasjon, og det kan du være stolt av. Legg fokus der, du vil aldri få de bekreftelsene du er egentlig ute etter. Helt innafor å bearbeide egne følelser og opplevelser, men gjør det uten å involvere henne eller ditt eget narrativ i dette.

Anonymkode: d3f45...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men jeg skjønner ikke hvorfor du mener hevnen er søt? Du skriver at du vet at hun vil ha det du har, men det kan like gjerne være et narrativ du selv har laget deg. Eller har noen fortalt deg at hun er misunnelig på deg? Jeg tror rett og slett at hun har det sikkert bra der hun er, med en god tone med sjefen og god lønn, og du har det flott der du er. De aller fleste har nok med seg selv, og tenker ikke veldig mye på andre som ikke kan påvirke en selv lengre. Jeg leser som du har et behov for å «du vinner til slutt», men det tror jeg ikke du gjør. Hun vinner og du vinner. Det du ser er ut i fra ditt eget perspektiv. På seg selv kjenner man ingen andre.

Du har vært kjempe flink til å ta tak i egen situasjon, og det kan du være stolt av. Legg fokus der, du vil aldri få de bekreftelsene du er egentlig ute etter. Helt innafor å bearbeide egne følelser og opplevelser, men gjør det uten å involvere henne eller ditt eget narrativ i dette.

Anonymkode: d3f45...61d

Nei. Faktisk så tror jeg at nærmest ingen er i stand til å være så storsinnet som det du beskriver at man bør være. Det med å «vende det andre kinnet til» er jo flott i seg selv, men mobbing på arbeidsplassen, over år, med alt av søvnløshet, forvirring, skam og andre traumer dette medfører kan lage så dype sår i sjelen at en form for hevntanker på et vis er nødvendig for å få ut dritten. Hilsen en som har måttet slutte i jobben hun trivdes i på grunn av en giftig person som nesten klarte å ødelegge meg og familien min mentalt. År med oppfølging av psykolog, samt tid, har lagt et lokk over det hele, og jeg vet at jeg kun skader meg selv å dvele ved dette, men å lese innlegg som det av TS ripper opp og får pulsen til å stige igjen. Neppe godt for egen helse, men jeg velger å være ærlig: jeg håper hun som forårsaket det hele ikke har det helt optimalt med seg selv etter dette, om hun i det hele tatt har noen medmenneskelige trekk

Anonymkode: 4514c...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 9.17):

Ja, det har jeg opplevd. 
 

Mitt tilfelle var det leder/eier av bedriften. Dette mennesket har behandlet andre så dårlig, mye løgner og falske beskyldninger. Velartikulert, kan lyve mens h*n ser deg rett i øynene uten å blunke, kan derfor holde på ganske lenge før noen avslører det. 
 

Jeg startet opp som konkurrent. Du kan tro jeg ble lagt for hat. Mye som er sagt og gjort fra den kanten som er helt uakseptabel oppførsel. Det er vanskelig å legge det fra seg. Har over en lengre tid tråkket svært forsiktig, alltid sett meg over skulderen, vært på vakt. Ikke minst alle angrepene hvor du må trekke pusten og kun svare opp det som må adresseres, ellers være tilbakeholden og ikke bite på agnet. Det tar tid, vi mennesker kan ha to motstridende følelser samtidig. Den ene er gleden over å være fri fra det hele, takknemlig over å komme seg helskinnet ut av det. Ikke minst over at livet fikk en endring som viste seg på sikt å være en god endring. Den ville kanskje ikke tvunget seg gjennom hvis vedkommende bare var litt dust, ikke tvers gjennom rasshøl. 
 

Jeg får også høy puls, fysisk reaksjon, når jeg f eks passerer vedkommende på butikken. Selv om andre litt etter litt oppdager hvilken svindler og løgner vedkommende er, stikker det virkelig i rettferdighetssansen. For det tar tid før det blir avslørt, alltid et nytt offer. Når du har avslørt det, er vanskelig å se det fra utsiden uten å bli påvirket. Jeg skjermer meg nå ved å unngå så langt det er mulig å tråkke i samme terrenget. Det er heldigvis mer og mer sjelden den følelsen kommer opp. Det tar vel bare tid kanskje? I startet opptok det mye tid og tanker, nå kommer det kun små blaff. Men ja, jeg kjenner på skadefryd når noen tar igjen med denne personen. Det er så mye som er sagt og gjort som aldri ble adressert, når først noen gjør motstand, gleder deg meg litt. 

Anonymkode: b8904...b2a

Uff så ubehagelig, kjipt du har måttet erfare en sånn person. Men ja, det tar nok tid å komme videre og etterhvert blir det mindre blaff. Og jeg tenker det samme, de vil møte seg selv i døra en dag uansett, bare spørsmål om når. 

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2026 den 11.42):

Nei. Faktisk så tror jeg at nærmest ingen er i stand til å være så storsinnet som det du beskriver at man bør være. Det med å «vende det andre kinnet til» er jo flott i seg selv, men mobbing på arbeidsplassen, over år, med alt av søvnløshet, forvirring, skam og andre traumer dette medfører kan lage så dype sår i sjelen at en form for hevntanker på et vis er nødvendig for å få ut dritten. Hilsen en som har måttet slutte i jobben hun trivdes i på grunn av en giftig person som nesten klarte å ødelegge meg og familien min mentalt. År med oppfølging av psykolog, samt tid, har lagt et lokk over det hele, og jeg vet at jeg kun skader meg selv å dvele ved dette, men å lese innlegg som det av TS ripper opp og får pulsen til å stige igjen. Neppe godt for egen helse, men jeg velger å være ærlig: jeg håper hun som forårsaket det hele ikke har det helt optimalt med seg selv etter dette, om hun i det hele tatt har noen medmenneskelige trekk

Anonymkode: 4514c...c16

Vondt å høre at du måtte slutte i en jobb du trivdes i på grunn av en sånn jævlig person! Skremmende å høre at det er flere som holder på sånn, empatiløst og uten medmenneskelighet, alt gjøres av ren egosentrisk vinning. Til og med faking av å være bestevenn med andre når man vet at vedkommende egentlig ikke liker den hen faker å være bestis med, dette gjøres kun som en kalkulert måte å fryse ut utvalgte på. Helt sinnssykt! 

Beklager at innlegget mitt ripper opp igjen i gamle sår. For min del er det på et vis godt å vite at jeg ikke er helt alene om dette ❤️

Anonymkode: a9c8d...22e

[AnonymBruker]

Folk kan være ganske klin kokos. Jeg tipper noen andre fikk hennes vrede etter du sluttet, og din tidligere leder har det sikkert like vanskelig som før.

Bra du kom deg ut, og godt å høre du har det bra nå!

Anonymkode: 28d20...ab4