AnonymBruker Skrevet 51 minutter siden #1 Skrevet 51 minutter siden Fra jeg var 13 år gammel, så har det alltid føltes som min mor har hatt noe i mot meg. Jeg var 13 år første gang jeg prøvde å ta livet mitt. Men viste seg at i medisinskapet jeg stjal tablettene så var det røde magerensings tabletter. Jeg holdt også på med selvskading. Han min mor var gift med slapp mine yngre søsken inn på soverommet og hadde det gøy i sengen, men så fort jeg kom å ville være med så fikk jeg kjeft.. jeg begynte i ettertid å bli fingernem å stjele penger fra både min mor og søsken. Mamma årdnet en liten barnevakt jobb til meg.. jeg gikk i min lillebrors pengebok å tok 100 kr for å kjøpe røyk da jeg var blakk.. da jeg kom hjem fra jobben sto mamma å påstår jeg har tømt hele pengeboken som hadde 600kr og jeg nektet, for det stemte ikke. Hun ble så sinna at hun brukte mynt siden å slo kinnet mitt og jeg fikk blåveis uten at det ble blåmerke, bare hevelse.. jeg har ALLTID vert problem barnet… når jeg var 20 år så fødte jeg ei lita jente og hun ble fratatt meg etter 3 mnd. jeg har etter det vert glad i alkohol og stoff.. i 2021 traff jeg en perfekt mann som ga meg en familie og en sønn. Når sønnen var 2 år så begynte problemene med sønnen. Alt for mye energi, og rigid. Mamma sa til meg indirekte… håper guten blir vanskelig, for det fortjener du. Mine to brødre har 3 barn hver. Ene broren bor oppi Bø i Vesterålen men min andre bor 30min unda her i Trondheim. Jeg har endelig tatt til meg mot å samlet opp og tatt min mor skriftlig, for det er alt jeg tør.. men min bror i nærheten har hatt barnefri hos min mor flere helger for at han og fruen skal få kjerestetur på hotell. Og han oppi nord har min mor avlyst en middag hos meg å mannen for å dra dit å passe barna… i ettertid når jeg kommenterer dette så får jeg bare anonyme mld tilbake at avlastning fantes ikke på 80 tallet, og da var jeg på besøk hos mine besteforeldre i ferier.. og svigerinnen kommenterte med bilder hun la frem av broren min at dem som aldri har barnevakt ville ha flere barn… men når jeg kritiserer dette så er det JEG som har feil!! Jeg er skuffet, lei meg og i tvil… føler jeg ikke har en familie …. Beklager alle skrivefeil, men jeg har dysleksi .. Anonymkode: 71322...4e9 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå