Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart to år. Jeg er 33 og han er 39 år. Forholdet er stabilt og fint på alle måter, og jeg er sikker på at dette er mannen jeg ønsker å tilbringe livet med. Da vi møttes var han helt tydelig på at han ønsket seg barn. De siste månedene har han derimot begynt å tvile mer på om han ønsker seg barn. Han sier han er bekymret for alt stresset og arbeidet det medfører, og at han skulle ønske han fikk barn for ti år siden. At han føler seg for gammel.  Jeg ønsker jo heller ikke å få barn med noen som ikke vet at han ønsker seg barn. 

Men jeg synes dette er skikkelig vanskelig. Jeg vet at jeg ønsker meg barn, og jeg er jo ikke noen ungdom lenger. Jeg er usikker på hvor lenge jeg kan gå og vente på at han finner ut om han vil ha barn eller ikke. Men jeg har virkelig ikke lyst til å gå fra denne mannen heller, da han er SÅ bra for meg på alle andre måter. 

Så det jeg lurer på er om det er noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte dere opp med å gjøre? 

Anonymkode: bf917...d56

  • Hjerte 10
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er lov å endre mening, har han ikke lyst på barn lenger må du respektere det.

Men du må finne ut om livet med han da er bra nok for deg, eller om du skal gå. Men husn gresset er ikke alltid grønnere på andre siden..

Anonymkode: 1f7f4...c8f

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Prioriter mannen hvis du elsker ham, prioriter barn hvis du elsker tanken på det mer.

Anonymkode: 1acd0...981

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes han høres fornuftig ut. Å sette uskyldige barn til verden slik samfunnsutviklingen er nå hadde jeg aldri gjort.

Anonymkode: 7f49c...141

  • Liker 9
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Faren min var 40 da han fikk meg, jeg synes alltid han var gammel. Jeg skjønner samboeren din godt.

Anonymkode: 9c28c...f75

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ikke spør om dette på dette forumet. Det domineres av individer som ønsker å hindre kvinner i å få barn. 

Anonymkode: b9b86...07b

  • Liker 10
  • Nyttig 15
AnonymBruker
Skrevet

Bra han er ærlig og ikke later som han vil da hvertfall. Vanskelig å rådgi.

Et viktig moment her er jo om du har lett for å finne menn du matcher med? Om du matcher med få ( f eks pga utseende, livsstil, personlighet mm), vil det vel være dumt å oppgi forholdet du ellers er fornøyd med og så forbli singel livet ut. Er du en sånn easygoing dame som passer med mange, bør du kanskje vurdere å søke etter en ny partner. 

Anonymkode: 98084...1c9

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Faren min var 40 da han fikk meg, jeg synes alltid han var gammel. Jeg skjønner samboeren din godt.

Anonymkode: 9c28c...f75

Foreldrene mine var begge rett under 40, plaget meg aldri. Gode, fine foreldre :) 

Anonymkode: 98084...1c9

  • Liker 13
  • Hjerte 6
  • Nyttig 5
Skrevet

Ikke lur deg selv hvis du ønsker barn. Du er bare 33. Er vel nesten snittalderen for å få barn det nå. Damer opp til 40 får barn nå til dags. Helt vanlig og fint. Vær glad for at han er ærlig. Men du må være ærlig med deg selv. Kjente et par der mannen hadde to ungdommer fra tidligere forhold. De var kanskje rundt 35-37 på det tidspunktet. Dama hadde ingen. Hun satt og løy for seg selv om at hun ikke trengte eget barn. Det gikk som det måtte. Hun ble gravid, og noen år senere var forholdet over.

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Ditt ønske om barn er ALLTID viktigere enn en mann. Han kan fint gå fra deg om noen år, og fortsatt få barn med en yngre kvinne. Du bør få dine barn nå. Du kommer til å hate ham om han ødelegget din mulighet til å få barn. Jeg ville ha satt et ultimatum. Hvis han ikke er klar til å prøve innen et halvt år, må du dessverre gå fra han. Lykke til ♥️

Anonymkode: b9b86...07b

  • Liker 18
  • Nyttig 12
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville bedt han velge, barn eller ikke. Hadde han sagt nei hadde jeg funnet meg en ny mann eller fått barn alene. 

Anonymkode: 5985a...42c

  • Liker 9
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Hadde sagt takk for meg. Hvis en mann på 39 - med partner som også nørmer seg 40- ikke vet om han vim ha barn, så vil han ikke ha. Ihvertfall ikke med deg. 

Anonymkode: 991c3...d2a

  • Liker 15
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde ikke fått barn med en 39-åring. Han har rett i at det burde ha skjedd for 10 år siden.

Du må dessverre bare veie opp hva som er viktigst for deg, denne mannen eller barn? Jeg er glad i mine barn, men hadde de ikke eksistert hadde jeg valgt barnløst liv med mannen. For andre er de potensielle barna viktigere enn livsparter/barnefar, så folk er ulike.

Anonymkode: 29142...f06

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Takk for alle svar, både konstruktive og kanskje litt mindre konstruktive. 

Jeg er også takknemlig for at han har lufta temaet med én gang han ble usikker. Vi har en åpen og ærlig dialog, og han er tydelig på at han ikke ønsker å frarøve meg muligheten til barn. 
 

Angående muligheter for å finne ny partner så har det aldri vært vanskelig for meg å få dates. Men det skal mye til for at jeg blir forelsket i en mann, så jeg ønsker virkelig aller helst denne mannen. Men jeg ønsker meg familielivet mer. Dessverre. 
 

Tror «løsningen» som skisseres med å gi det noen måneder høres ut som det mest fornuftige her. Og håper av hele mitt hjerte at han lander på at han ønsker barn. 

 

Anonymkode: bf917...d56

  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke fått barn med en 39-åring. Han har rett i at det burde ha skjedd for 10 år siden...

Anonymkode: 29142...f06

Det der er 100 % bullshit sagt av ham. Hvis hans holdning er at han er alt for gammel til barn etter 29, så innleder han ikke et forhold med ei fruktbar dame som vil ha barn, årevis etterpå. 

Anonymkode: 991c3...d2a

  • Liker 13
  • Nyttig 10
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde ikke fått barn med en 39-åring. Han har rett i at det burde ha skjedd for 10 år siden.

Du må dessverre bare veie opp hva som er viktigst for deg, denne mannen eller barn? Jeg er glad i mine barn, men hadde de ikke eksistert hadde jeg valgt barnløst liv med mannen. For andre er de potensielle barna viktigere enn livsparter/barnefar, så folk er ulike.

Anonymkode: 29142...f06

39 år er en svært vanlig alder å bli far i. Mange unge fedre er dårligere egnet. Alder på far er bare en dårlig unnskyldning her.

Anonymkode: b9b86...07b

  • Liker 15
  • Nyttig 3
Skrevet

Hvis du har veldig lyst på barn kommer du muligens til å angre hvis du ikke prøver. Man skal ikke skimse av et sterkt barneønske.

Jeg hadde gitt ham valget: enten går man fra hverandre, eller så fortsetter man sammen og får barn. 

Jeg forstår det er vanskelig, men for min del hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg hadde valgt barn, eller prøve å få barn. Jeg hadde aldri klart å tilgi meg selv hvis jeg ikke hadde prøvd å få barn.

  • Liker 2
  • Nyttig 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ditt ønske om barn er ALLTID viktigere enn en mann. Han kan fint gå fra deg om noen år, og fortsatt få barn med en yngre kvinne. Du bør få dine barn nå. Du kommer til å hate ham om han ødelegget din mulighet til å få barn. Jeg ville ha satt et ultimatum. Hvis han ikke er klar til å prøve innen et halvt år, må du dessverre gå fra han. Lykke til ♥️

Anonymkode: b9b86...07b

Høres ut som en dårlig løsning å presse det gjennom, slik at det er han som ender opp med å være uærlig med seg selv. Hans ønsker er like mye verdt som hennes. Hun bør heller få klarhet i hva som er hans ønske, uten å presse, og så ta et valg basert på det. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke spør om dette på dette forumet. Det domineres av individer som ønsker å hindre kvinner i å få barn. 

Anonymkode: b9b86...07b

Vil man ha barn så lar man seg ikke påvirke av randoms på internett. Vil man ikke ha barn så er jo det beste å la vær.

Anonymkode: 7f49c...141

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
Kygos skrev (Akkurat nå):

Høres ut som en dårlig løsning å presse det gjennom, slik at det er han som ender opp med å være uærlig med seg selv. Hans ønsker er like mye verdt som hennes. Hun bør heller få klarhet i hva som er hans ønske, uten å presse, og så ta et valg basert på det. 

Det er ikke press å være like klar på hva hun ønsker som han er. Et sted må man faktisk sette en grense. 

Han må klare å stå i sitt valg, slik som hun må. Klart det er kjipt å møte et slikt valg, men man må stå for sine valg. Sånn er livet.

Ts har ikke tid til å vente dette mye lenger enn noen måneder.

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...